Vegar Dahl har vært i studio og sunget duett med selveste Ole Paus. Sangen om de glemte heter sangen, der Vegar Dahl har laget melodien, og Ole Paus har skrevet teksten. Dette samarbeidet ble et naturlig tema i Rørosnytts Intervju med Vegar Dahl under julesendingen på Radio Trøndelag 11. desember. Her kan du se intervjuet.
Vegar Dahl Intervjuet av Tore Østby. Video og redigering: Iver Waldahl Lillegjære.
Vegar Dahl har etablert seg som visekunstner lokalt, og de vakre visene har kommet tett i samarbeid med blant andre Kirsti Sæter, Jo Ryen og Arnfinn Strømmevold. Han har også markert seg i band som Sønvis og Save me Barry. Nå entrer han den nasjonale visescenen sammen med Ole Paus.
Få har skapt bølger i vise-Norge som Ole Paus. Han har vært både rebell og omstridt. Viser som Jeg er så glad i dyr, Sofa fra Ikea, Ikke gjør som morra de sier og En myk manns sang. Senere kom nye sider frem i samarbeid med Jonas Fjeld med sanger som Engler i sneen. Etter 22. juli var Ole Paus sin «Mitt lille land» med å samle et land i sorgen.
«Sangen om de glemte» ble lansert som første singel fra Vegar Dahls første soloalbum som kom høsten 2020.
Julen er tid for gode leseopplevelser, både av julebøker og andre bøker. Ett av biblioteksjef ved Røros Bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten, sitt julebok-tips er «Fortellingen om Josef» av Ole Paus. Boka er ikke ny i år, og det er ikke ei vanlig julebok. Ole Paus skrev boka for ganske mange år siden. Boken handler om Josef sett utenfra som mann. Han nevnes ikke så mye, han var med i stallen og så forsvinner han. Hva synes han om dette?
– Dette er litt finurlig, og det er litt ettertanke. Litt morsomt og litt alvorlig. Det er ei bok man leser på 20 minutter, sier Ellen Vibeke. Hun har også lest forkortet versjon av boka på julesamlinger.
Et julekvad
En annen bok Ellen Vibeke anbefaler er «Et julekvad» av Charles Dickens. Dette er en gammel klassiker med et tema som er evigvarende, det handler om grådighet. Om Scrooge som ikke hjelper andre folk.
Film
Røros Bibliotek leier også ut filmer. Ellen Vibeke sin anbefaling til julefilm er «Tre nøtter til Askepott».
– Det blir ikke jul uten Tre nøtter til Askepott. Den har fulgt meg fra barndommen, sier hun. Det er et juleminne for biblioteksjefen.
Tollak til Ingeborg
En annen bok som Ellen Vibeke anbefaler i julen er «Tollak til Ingeborg» av Tore Renberg. Boka handler om Tollak som sier at han er en kjærlighetens mann. Men er han det? Han er en mann som ikke prater mye. Han har fått beskjed om at han har kreft og at han skal dø. Han tilkaller barna sine fordi han vil fortelle om ting som har skjedd i fortiden. Datteren har ikke vært hjemme siden hun flyttet hjemmefra. For mange år siden ble kona til Tollak borte. Ingen som vet hva som skjedde med henne. Hun het Ingeborg og var sin manns rake motsetning. Hun var sosial, blid og glad. Han var en grinebiter. Men likevel om hun er borte går han hver dag og snakker med henne. Kanskje mer nå enn da de var sammen. Når handlingen går fremover går ting bakover i tid for å finne ut hva som egentlig skjedde. Det er ei bok om familiehemmeligheter, og hva som skjer når man ikke snakker sammen.
– Språklig er boka meget, meget god. Den er litt fæl, men også veldig fin, sier Ellen Vibeke.
Boka markerer Tore Renberg sitt 25-årsjubileum som forfatter. Tollak til Ingeborg ble trillet til terningkast seks på flere steder. Liten bok stort innhold.
Jul i Mumidalen
Til barna anbefaler Ellen Vibeke en god gammel historie, «Jul i Mumidalen». Det er litt skråblikk på julen. Mumitrollene ligger og sover om vinteren. De blir vekket av dunring på døren. Det kommer besøk som forteller at julen er her. Mumitrollene lurer på hva det er? Er det farlig? Hva gjør de for noe? Mumitrollene oppserverer hva andre gjør uten å forstå hva det er for noe. De har ikke julepynt så juletreet blir pyntet med blant annet gafler. I tillegg er mumitrollene litt redde.
– Det blir et skråblikk fra utsiden på juletradisjoner. Hva julen er for noe, sier Ellen Vibeke.
Desember er en aktiv måned for Røros Janitsjarorkester. Julespillingen starter ofte med spilling under julegrantenningen i Bergmannsgata. I tillegg har orkesteret vært med på kirkekonserten som Røros Menighetsråd arrangerer i Røros kirke, og sist men ikke minst så har janitsjarene nissespilling under Julemarkedet. Tradisjonen tro så spilles det fredags ettermiddag og lørdag på dagen under julemarkedet. Ettersom julemarkedet i år er erstattet med Jul på Røros, vil janitsjarene kunne sees og høres på litt flere dager i desember, i sine nissekostymer.
Røros Janitsjarorkester har vært en del av førjulstiden på Røros i mange, mange år. De har spilt på alle julemarkedene og før det ble julemarked spilte janitsjaren på Nissekveldene.
Øving
I midten av november begynner janitsjarorkesteret å spille julesanger på øvingene. Det er ikke alt som er preget av jul av det som spilles på kirkekonserten, derfor begynner øvingene til kirkekonserten tidligere på høsten. De setter veldig stor pris på å bli forespurt om spilling på ulike arrangementer, derfor sørger de for å alltid øve inn et allsidig reportoar.
Trivelig
Mona Waldahl Slettum i Røros Janitsjarorkester, synes det er trivelig å spille julelåter på Røros før jul.
– Julemarkedet på Røros er blitt veldig bra. Jeg tror det at vi er med der er bra både for arrangementets sin del, men også janitsjaren selv. Vi får en annen vri på spillingen vår, og vi får vist oss frem på en litt annen måte, sier Mona.
– Man får litt julestemning av å gå rundt i julegatene på Røros som er pyntet til jul, og spille julesanger, sier Hild Mari Kvikne, som er leder for Røros Janitsjarorkester.
Hild Mari og Mona, sammen med alle medlemmene i janitsjaren er opptatt av rekruttering, og tror det at janitsjaren viser seg frem på en annen måte enn tradisjonell janitsjarmusikk, er med på å bidra til å få med nye.
Nisselue
Når Røros Janitsjar orkester spiller på Julemarkedet og julegrantenningen, er ofte nisselua og ullgenseren på. Det er litt mindre høytidelig. Janitsjarorkesteret er allsidig, og spiller blant annet på 17. mai, korpstreff, uformell spilling på Plattingen og under julemarkedet som nisseorkester. Mona og Hild Mari er enige om at allsidigheten gjør at det er artig å være med i Røros Janitsjarorkester.
Mona Slettum og Hild Mari Kvikne i Røros Janitsjarorkester. Foto: Tove Østby
Kulturminnefondet har lyst ut midler til kulturminner i 2021. 120 millioner kroner skal fordeles, og det er et vidt spekter av kulturminner som kan utløse tilskudd. Nytt av året er at det også kan søkes om tilskudd til bevegelige kulturmidler.
Covidrestriksjoner har gjort at det ikke er så mange på jobb i kontorene i Bergmannsgata nå, men produksjonen har ikke stoppet opp. Direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, rapporterer om mange fine prosjekter som har fått støtte også i pandemitiden.
Arnfinn Strømmevold tok på seg oppdraget om å skrive en ny julesang, da julegudstjenesten skulle foregår utendørs, fordi Bregstadens Ziir var under oppussing. Sangen har satt seg som en av to lokalskrevne julesanger som kjemper om å være den vakreste i klassen.
Arnfinn Strømmevold fremførte «Mot lysere daga» under Rørosnytts direktesending på Radio Trøndelag 11. desember. Her kan du se hele intervjuet med Arnfinn, og nyte Mot lysere daga, slik radiolytterne opplevde det fredag. Omstendighetene har forandret hverdagen for den glade trubadur, som nå har slått seg på studier av fortiden.
https://youtu.be/DsCMR5uqZ-s
Programleder: Tore Østby, Regi: Tove Østby, Teknisk ansvarlig: Eirik Dalseg og video Iver Waldahl Lillegjære.
Kulturminnefondet lanserer flere muligheter til å søke støtte i 2021. Søknadssenteret er nå åpnet for deg som planlegger å søke om tilskudd.
Eier Benedicte Emilie Soma foran Jens Zetlitz’ gate 20 i Stavanger. Bygningen er et gammelt butikklokale, og prosjektet har fått tilsagn om 1 million kroner. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet
Kulturminnefondet har totalt seks forskjellige tilskuddsordninger. Nytt i 2021 er at rullende og bevegelige kulturminner samt formidling er egne tilskuddsordninger. Dermed vil det være mulig å søke om støtte til:
Hus og anlegg
Kulturminnefondet støtter faste kulturminner. Dette kan være alle typer bygninger, hager og parker, historiske veier og andre fysiske anlegg som for eksempel steingjerder. Kulturminner kan være fra både fjern og nær fortid.
Rullende og bevegelige kulturminner
Du kan søke om støtte til alle typer rullende og bevegelige kulturminner. Dette kan være både motoriserte og ikkemotoriserte farkoster, som personbiler, busser, traktorer, sleder, karjoler og fly. I våre vurderinger vektlegger vi opprinnelig, norsk brukshistorie, tilhørighet til kulturmiljø og fremtidig bruk.
Fartøy og båter
Kulturminnefondet satser på kystkulturen og støtter fartøy og åpne båter. Fartøy kan ha status som vernet skip, men Kulturminnefondet støtter også fartøyer og åpne båter som ikke har vernestatus.
Sikringstiltak
Du kan søke om støtte til kulturminner som har skader og umiddelbart behov for sikring mot videre forfall. Noen eksempler er midlertidig tetting av tak med plater eller presenning, eller hindre at vann trenger inn i og under bygninger ved å senke terrenget og foreta drenering.
Fagseminar
Kulturminnefondet støtter kurs, konferanser og fagseminar. Vi prioriterer innhold om bærekraft, gjenbruk, ny bruk og tradisjonshåndverk.
Formidling
Du kan søke om støtte til formidling av prosjekter som allerede har fått tilskudd fra Kulturminnefondet. For eksempel kan dette være produksjon av filmer, bøker og utstillinger eller andre formidlingstiltak.
Alle søknader sendes på www.kulturminnefondet.no.
Søk når det passer deg!
Eiere forteller at det er avgjørende å få støtte fra Kulturminnefondet for at deres kulturminne kan reddes. Støtten har også stor samfunnsnytte, ved at vanlige eiere av kulturminner får midler raskt og effektivt, og disse midlene blir brukt på lokale håndverkere og kjøp av materialer. En analyse fra Menon Economics viser at én krone i tilskudd fra Kulturminnefondet fører til at det brukes hele 3,50 kroner på bevaringsprosjektet.
Kulturminnefondet har ingen søknadsfrist, behandler søknader fortløpende og du søker på kulturminnefondet.no. Tilskuddsordningen er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Også frivillige lag og organisasjoner, enten de eier kulturminnene selv eller forvalter dem på vegne av andre, kan søke.
I dag var en stor dag for Røros Janitsjarorkester. I høst har janitsjarorkesteret arbeidet med et CD-prosjekt, der de har spilt inn noen av K.E.S. Lunds mest kjente komposisjoner. Produktet er nå ferdig, og i ettermiddag startet salget av CDen. I forbindelse med CD-utgivelsen spilte Røros Janitsjarorkester flere steder i Røros sentrum i ettermiddag, blant annet utenfor Domus kjøpesenter.
Leder for Røros Janitsjarorkester, Hild Mari Kvikne var gjest i Rørosnytt sin julesending på Radio Trøndelag i ettermiddag.
Prosjektet startet i fjor, da det var jubileumsår for K.E.S. Lund. Det var da 120 år siden Karl Eugen Sundt Lund (1899-1981) ble født. Janitsjarorkesteret hadde en jubileumskonsert på Storstuggu i oktober 2019.
I forbindelse med jubileet ble flere låter plukket frem og restaurert. Noen låter som janitsjarorkesteret ikke hadde spilt før og noen låter som de har i arkivet, og har spilt tidligere. I forlengelsen av det fant Røros Janitsjarorkester ut at dette bør foreviges, noe som ikke er gjort før dem. Høstens store prosjekt, når alt annet ble avlyst, var å spille inn flere av låtene som gis ut på på CD, Spotify og Itunes osv.
Janitsjarorkesteret har blant annet spilt inn marsjer som «Hammermarsj», «Svoboda», «Marsjen til Verksfolket», «Festpolonese» og «Rørossangen». K.E.S. Lund var den første som fikk Røros kommunes kulturpris. Innspillingen har foregått i Glåmos Samfunnshus sammen med lydmann Øystein Vangen. Nå håper Røros Janitsjarorkester at CDen kommer til å ligge under mange juletre i år.
8. trinn ved Røros skole er i full gang med å øve til årets juleforestilling. De siste årene har skolen satt opp «En julefortelling», men i år lar de Ebenezer Scrooge få hvile. I stedet lager skolen en helt egen historie og forestilling som aldi har vært vist før. Årets juleforestilling har fått navnet» Fra Tøffe Tøflus til Støveldans», og handler om julekalenderne som har gått på Barne-TV, fra 1979 da «Jul i Skomakergata» begynte og frem til 2019 med «Snøfall».
Elev på 8. trinn, Leah Randine Frøseth Johansen synes det er artig å jobbe med dette prosjektet. Juleforestillingen er et prosjekt som hele klassen samarbeider om. Elevene har ulike oppgaver i prosjektet, som å lage rekvisitter, synge eller si replikker, lage billetter, kontakt med media og scenearbeidere.
Den kommende uken skal forestillingen vises på Storstuggu. Det er lov å ha 50 publikummere i salen. Det blir to kveldsforestillinger, først og fremst for foreldrene til elever på trinnet. Det pleier å være ei skoleforestilling den siste skoledagen før juleferien. I år blir det tre skoleforestillinger, men kun for ungdomsskolen, og ikke på den siste dagen før jul.
– Det blir til sammen fem forestillinger, det har vi aldri hatt før, sier Unni Ryen som er musikklærer ved Røros skole og regissør for forestillingen. Hun legger til at forestillingen er på ca en time, så de sliter seg ikke helt ut.
Jobben med juleforestillingen begynner litt smått på høsten, og planlegging hva de skal ha. Musikkfaget er et lite fag. Elevene på 8. trinn har to timer i uken, så det er begrenset hvor mye de får gjort før desember. Denne uken har trinnet hatt prosjektuke der de kun har jobbet med juleforestillingen. Neste uke blir det tre dager i Storstuggu.
Leah Randine er medieansvarlig. Hennes oppgaver er å få informasjon om forestillingen ut i media, slik at folk vet at skolen skal ha juleforestilling.
Bandet består av musikklærer Håvard Dahl, far til elev på 8.trinn, Vegar Dahl, lærer ved Røros skole Tron Westberg og tidligere lærerkollega, Terje Forsberg.
Frem til premieren blir det mye øving.
– Øvelse gjør mester så vi regner med at vi har en fantastisk, fin forestilling å vise frem når vi kommer på Storstuggu, sier Unni Ryen.
Førstkommende mandag, 14. desember blir det arrangert musikalsk juleverksted for ungdom på Ungdommens Hus Røros. Kurset er et samarbeid mellom Ungdommens Hus og Røros kulturskole. Kurset som er gratis har plass til maks 10 personer. Ingen forhåndskunnskaper er nødvendig. De som ønsker å delta på kurset sender påmelding til Ove Testad på e-post med navn, alder og mobilnummer.
-Lær å lage musikk i en fei! Vi ser på kule måter å lage beats, grooves og loops på + litt tracking og miksing. Vi i krydrer musikken med “juleinspirerte» lyder og instrumenter. Svein Arne Aspås fra Røros kulturskole viser frem noen tøffe triks, sier Ove Testad som er leder for Ungdommens Hus Røros. Han legger til at kurset er fra kl. 19.00 til 21.00.
I kommmunestyret i kveld ble kommunenes nye kulturminneplan vedtatt. Endringsforslag fra Arbeiderpartiet tok 35/4 Rørosgårdut fra planen etter innsigelser i høringsrunden.
– Kulturminneplanen er et solid og sterkt dokument. Men verneinteresser harmonerer ikke nødvendigvis med andre interesser. Vi må sørge for at planen er slik at den blir forstått av mannen i gata. Det er ikke kommunens intensjon å påtvinge bevaring av kulturminner. Forslår derfor å ta ut gid 35/4 Rørosgård ut av kulturminneplanen, sa ordfører Isak Busch som lanserte et endringsforslag på vegne av Arbeiderpartiet.
Senterpartiet støttet også endringsforslaget fra AP fra talestolen med Atle Fæmundshytten.
Målet med planarbeidet:
Gi en helhetlig og strukturert oversikt over kulturminner og kulturmiljøer i kommunen.
Avklare kommunens strategi for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer og bidra til samarbeid og felles forståelse.
Handlingsplanen skal foreslå tiltak for videre registrering, forvaltning og formidling av kulturarven.
Forslaget til kulturminneplan omfatter over 90 lokaliteter av ulike typer kulturminner fordelt på enkeltobjekter og større områder. Kulturminner og kulturmiljøer som er prioritert i planen medfører ikke automatisk at disse er underlagt noen form for vern. De er derimot tillagt en verdi som skal synliggjøres og tas hensyn til ved utbygging og planlegging. Enkelte av kulturminnene er underlagt fredningsvedtak etter kulturminneloven, andre er ikke underlagt formelt vern, men vil gjennom bruk av hensynssoner etter plan- og bygningsloven få rammer for bevaring.
Utvalg for kultur- og samfunnsutvikling sin innstilling:
Røros kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 11-15 kulturminneplan for Røros kommune 2020-2024.
Følgende bestemmelse innlemmes i kommuneplanens arealdel:
– Bygninger innenfor hensynssone H570, jf. liste i vedlegg xx, tillates ikke revet eller vesentlig endret.
Endringsforslaget og resten av innstillingen ble vedtatt mot 8 stemmer.
