I dag startet forberedelsene til restaurering av nedre maskinhus ved Rørosmuseet. Huset står helt ute på elvekanten, med en spektakulær grunnmur mot elva. Det er stokkene nærmest grunnmuren, som er tatt av tidens tann.
Restaureringarbeidet starter naturlig nok med å få på plass stillasjer. Det er bygningsantikvar ved Bygningsvernsenteret Martin Herrmann som leder restaureringen
Fem karer i sin beste alder er i ferd med å rydde skog i Hyttelva. Oppdragsgiver er Bergstaden Vel, og målet er å fjerne trær og busker i elveløpet, slik at det blir seende ut slik det gjord før. De fem karene som er i sving er Jon Nilsen (leder pensjonistforeningen), Jostein Økdal, Ola Sandnes, Olav Storlli og Ola Vassli.
De fem spreke karene tar opp store mengder trær og busker. De klatrer ned til elva i stiger.
Hanna og Odd Slettmoen driver Brennerismia på Løten. De to nærmeste ukene har de salgsutstilling i den gamle smia i Tufta. Rørosnytt møtte de to knivmakerne under Nattåpent i går kveld.
Denne sommeren jobber Bygningsvernsenteret med å sette i stand tre stikkrenner på
en av gruveveiene nord for gamle Storwartz. Dette arbeidet pågår i et kulturlandskap, med et enormt antall spor etter gruvedriften.
Noe av det mest imponerende er alle vassrennene i området. Det er Bygningsvernsenteret som står bak restaureringen i kulturlandskapet i området, og arbeidet ledes av Sophie Gjesdahl Noach. Arbeidet utføres av Frode Holten og Øydis Husby.
Det er tre stikkrenner som er murt opp igjen med naturstein og heller fra området nå. Langs veien videre er det flere stikkrenner, men de ligger på Statsskog og ikke Statsbyggs eiendom. Den eldste av de oppbygde vassrennene, går fra Vedtjønna og ligger på Statsskogs eiendom. Sophie Gjesdahl Noach håper på å få restaurere den også etter hvert.
Sametingsrådet har fordelt 2 millioner kroner til samisk litteratur. I år har de prioritert lule- og sørsamisk barnelitteratur, og Trøndelag fylkesbibliotek får 230 000 kroner til å oversette barnebøker til sørsamisk.
Trøndelag fylkesbibliotek får ros av Sametinget for sin satsing på sørsamiske barnebøker.
– Dette tiltaket har lyktes utrolig godt i sørsameområdet, hvor det har blitt gitt ut mange barnebøker på sørsamisk de siste årene, sier sametingsråd Henrik Olsen.
Sametinget hadde fått et titalls søknader fra mindre forlag og andre litteraturaktører. Det søkerbaserte litteraturbudsjettet for 2020 er på 2,85 mill.
– Når sametingsrådet velger å bevilge nesten 2 millioner kroner til litteratur i denne omgang, så forteller det at det var høyt nivå på litteratursøknadene, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).
Søknadene var varierte og omfavner bredt i skjønnlitteraturen, og det var søknader til litteratur både for barn, ungdom og voksne. Også faglitteratur er dekket i denne søknadsrunden, når duodjebøker fra Varanger-området har fått tilskudd.
Fylkesbiblioteket i Trøndelag og Árran lulesamiske senter får tilskudd via rammeavtale til å fremme barnebøker på sør- og lulesamisk. Dette er første gang at Árran lulesamiske senter får rammeavtale til å sørge for barnebøker på lulesamisk språk. Via rammeavtalen oversettes mange bøker på både sør- og lulesamisk, og slik utgis det skjønnlitteratur til både sør- og lulesamiske barn.
Det er også stort behov for ungdomslitteratur, og i denne søknadsrunden har mange prosjekter som prioriterer ungdom fått støtte. Thomas Hansen får tilskudd til å oversette den tredje og siste boka i Jápmingilvu/The Hunger Games-trilogien.
Kaitlin Annette Davis er en ung illustratør fra Røros som lager animetegninger på et høyt nivå.
– Det startet med at jeg så en youtube video av folk som tegnet og jeg fikk lyst til å prøve det også. Når jeg fant ut at det var noe som het anime ble jeg enda mer inspirert til å tegne det, sier hun.
– Husker du hvilken YT kanal som inspirerte deg?
– Baylee Jae, hun tegner ikke direkte anime men hun tegner folk og da fikk jeg også lyst til å gjøre det. Jeg var 12-13 år når jeg startet med tegning, sier Kaitlin.
Baylee Jae har en populær kanal på YT som har 1,16 millioner følgere.
Favorittserien til Kaitlin er Attack on Titan, en serie satt til en verden hvor menneskeheten bor i byer beskyttet av enorme vegger. Veggene beskytter mot titanene, som er menneskeetende kjemper. Serien er veldig populær og har solgt over 100 millioner eksemplarer på verdensbasis og har vunnet flere priser.
-Hva er det med anime som gjør at du syns det er så fascinerende?
– Det er vel mest kunsten, måten de er tegnet på og animert. Jeg føler at amerikanske og norske tegneserier er mer tullete mens japanske tegneserier er mer søte eller seriøse. Med tullete så mener jeg at de er rare eller er komedier og ikke tar opp seriøse temaer som anime gjør, sier hun.
Siden Røros ennå ikke har en butikk som selger anime tegneserier må hun bestille de på nett eller dra til Trondheim der Outland selger dem.
– Hvor mange tegninger produserer du i måneden?
– Vanligvis lager jeg to til tre tegninger i uka, det er ganske mange. Det spørs litt på hvor god tid jeg har, sier hun.
Kaitlin bruker mest tusjer når hun tegner og er målbevisst i forhold til hva hun trenger å øve mer på
– Det hender jeg bruker blyanter for ekstra detaljer men stort sett bruker jeg Copic tusjer i tegningene mine. Jeg har ikke øvd så mye på bakgrunner slik at jeg ikke er helt komfortabel med det ennå. Det er noe jeg har tenkt å jobbe mer med i fremtiden, jeg vil jo tegne bakgrunner også, sier hun.
Kaitlin drømmer om å bli illustratør og den 10. juli får hun vite om hun har kommet inn på kunst, design og arkitektur-linjen på Thora Storm i Trondheim.
– Jeg har søkt på kunst design og arkitektur i Trondheim på Thora Storm videregående skole men vi får se om jeg kommer inn da. Det å bli illustratør er jo drømmen, sier Kaitlin som allerede har kommet langt på vei mot å nå det målet.
Du kan følge Kaitlin på IG under navnet yunofangirl og på Facebook Kate´s manga drawings.
Restaureringen av Hyttstuggu har allerede tatt over et år. I sommer skulle egentlig den hvite kalkmuren avdekkes nyrestaurert og fin, men slik gikk det ikke.
– Mureren Staffan Andersson stod og skulle egentlig ferdigstille det hele, og plutselig en dag ser han at det renner brunt vann ned langs veggene. Det er skitt i laftet som rett og slett renner ned langs veggen, sier bygningsantikvar Gjesdahl Noach.
Det som gjør det hele ekstra bittert er at det ikke nytter å kalke over de brune stripene. Man må av med øverste lag puss for å få det vekk sier hun.
– Det nytter ikke å kalke over dette her, man må av med øverste lag med puss før man setter i gang igjen, og det er jo litt deprimerende når veggen er så hvit og fin. Så vi er nødt til å gjøre noe med taket før vi ferdigstiller kalkingen av veggen, sier Gjesdahl Noach.
Så avdekkingen av kalkmuren som Gjesdahl Noach hadde sett frem til må vente.
– Vi hadde håpet at vi skulle ha vekk stillaset og vise den fantastiske fine eggeskallfargede hvite kalkmuren men sånn er det altså ikke blitt på grunn av vannlekkasjen, sier hun.
Det som imidlertid går fremover er arbeidet innendørs. Jørn Solli og Ole Bekkos har jobbet i den gamle arresten i Hyttstuggu og fant ut at Hyttstuggu først hadde vært et bygg med kun en etasje. Det vil si at når Bergverket trengte mer plass til administrasjonen sin så satte de en kasse på toppen av første etasjen, og fikk dermed et bygg med to etasjer.
Ordfører Isak Busch er flittig i sin brevskriveriver til ministre fra Venstre før sin velfortjente sommerferie.
Tidligere har han bedt næringsminister Iselin Nybø om drahjelp til å etablere folkehøgskole på Røros i et brev datert 12. juni, og den siste ministeren som har fått en epistel fra skrivebordet i Direktørgården er kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.
– Vi vil gjerne invitere kulturministeren til et Rørosbesøk i sommer, både for å få et innblikk i hvordan kulturinstitusjonene våre driver, bli bedre kjent med verdensarvstedet, og se hvordan kulturliv og næringsliv samarbeider med fokus på museets rolle, sier Busch i brevet til kulturministeren.
Bakgrunnen for invitasjonen er den fremtidige finansieringen av Doktortjønna som vil avgjøres i statsbudsjettet til høsten.
– Nå foreligger det planer for å utvikle Doktortjønna-området som den tredje viktig pålen i historefortellinga på Røros, med et innhold som setter søkelys på naturmangfold, ressursbruk og klima, sørsamisk naturbruk og hvordan menneskenes påvirkning på natur har stor betydning for både oss og våre etterkommere. Denne søknaden har fått førsteprioritet i Museene i Sør-Trøndelags tiltaksliste, og er omsøkt i museets søknad for statsbudsjettet 2021, sier Busch som bakgrunn for invitasjonen.
Hvis Raja takker ja til invitasjonen vil det nok være en god del rørosinger som kan tenke seg et møte med kultur- og likestillingsministeren.
Da Amneus Boghandel flyttet til Domussenteret for 20 år siden, mistet de 90 % av suvenirsalget sitt. Men etter at Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold åpnet butikk i Amneusgården i Kjerkgata i fjor sommer, går suvenirsalget unna igjen. Det er i gata turistene leter etter suvenir. I tillegg til vanlige suvenirer som troll og kjøleskapsmagneter, ønsker Mona og Knut å tilby lokale suvenirer.
Postkort
I løpet av en sommer blir det sendt mange postkort med motiv fra Røros. Kortsnurren i Amneusgården har fulgt med bokhandelen siden 1800-tallet. Her er prospektkort med Rørosmotiv samlet, kort både av eldre og nyere dato. Her står folk og snurrer og plukker kort.
– Det er mange som har gode minner med denne, sier Mona Mobæk Strømmevold.
Postkortet «Dører på Røros» er veldig populært, motivet finnes også som plakat. Bergstadens Ziir er et annet motiv som mange ønsker. Butikken har også en del eldre farvepostkort fra Røros. Et av de mest populære, er et kort fra 1970-tallet med motiv fra nederst i Bergmannsgata. Det viser Finnegården i en annen farge enn den har i dag.
– Vi har Røros både sommer og vinter. Det har vi hele året, for det kommer gjerne folk her på sommeren, som ønsker kort med Hyttelva og Flanderborg, der det står Røros minus 40 grader. Det er en kuriositet å ha for mange, sier Mona. Hun legger til at turistene kjøper kort for å sende. Det ser hun i forhold til frimerker som blir solgt i tillegg. Postkort er også suvenir. Amneusgården har bøker og kort av nissetegner Kjell Midthun. Det er en helårssuvenir.
Kladdebok
Ei ulinjert kladdebok som har tittelen «Dagbok om Røros», blir mye brukt av turister til å skrive om sin opplevelse på Røros. Mens andre bruker den som kladdebok på jobben eller i skolesekken. Boka blir ofte brukt som et minne fra Røros.
Dialekttempen
Dialekttempen har Amneus solgt veldig mange av de siste årene. Tempen henger på mange hyttevegger. Dialekttempen blir ofte brukt som gave. Den henger ikke bare utendørs, men også på innervegger.
– Uansett hvilket vær det er, så må man trekke på smilebåndet når man ser på den. For når det står åtte grader og sommervær, kan man ikke gjøre annet enn smile litt. Linnvær når det er fem grader, sier Mona. Hun får mest spørsmål om underste håttå, som betyr at det nesten er et under at det kan bli så varmt. Det har man nesten aldri opplevd oppå her, kun i solveggen.
Mat
Mat er også suvenir. Reinspølsa fra Rørosrein selges det mye av. Rørosbakern sin Knekks er populær å ta med seg som en smak av Røros. Tradisjonelle suvenir som kjøleskapsmagneter er fortsatt etterspurt. Det er noe som «alle» skal ha. Amneus Boghandel er de eneste som selger en miniutgave av Røros kirka, som er en tro kopi av kirka. Den blir det solgt mange av i løpet av en sommer.
Samisk
Første juli i 2018 ble Røros kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Samiske suvenir er populært, blant annet samiske flagg og fat med sørsamisk motiv. Mona tror de samiske suvenirene ofte blir solgt til personer som har samiske aner.
Garn
Garn fra Evavollen er populært hos strikkeglade damer som er innom. Garnet er laget av ull fra grå trøndersau. Det er en kjempesuvenir for de som er glad i å strikke, og som har god greie på garn. De strikker seg et minne om Røros.
Troll
Hver dag står trollet på trappa til Amneusgården, og følger med på livet i Kjerkgata. Trollet kom til butikken på 1960-tallet, og har stått på trappa i alle år det har vært butikk i gården. Mona bruker trollet aktivt. For eksempel før jul. holder trollet ei kurv med gaver i. På Samefolkets dag står det med det samiske flagget i hånden.
– Vi er veldig glad i trollet. Vi er redd for det. Trollet er gammelt, og begynner å bli litt skjørt. Det har holdt ut i 60 år i alt slags vær og vind, sier Mona. Troll er veldig populært hos utenlandske turister. De forbinder Norge med troll. I tillegg har de utenlandske turistene stor interesse for elg.
Mange kjøper med seg bøker som suvenir, blant annet om lokalhistorie, bøker om og av Johan Falkberget, og kokebøker med tradisjonelle retter fra Rørosområdet. Jon Østeng Hov sin serie «Skal hilse fra fjellet», kjøper turistene med seg som suvenir, og sommerkrusene er også populære.
Barneskoleelever fra Røros som deltar i Sommerles har på en måned lest 288 000 sider med litteratur. Det er et stort hopp sammenlignet med fjoråret.
– Vi har statistikk på hvor mange sider hver enkelt har lest og til nå er det lest 288 000 sider tilsammen av de brukerne som er registrert på Røros. I år har vi registrert 253 brukere og rundt 30 har ikke lest noe ennå, men det er jo to måneder igjen av Sommerles sier biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
Hun sier at så langt i årets Sommerles er det et gigantisk hopp i deltagere og i antall leste bøker sammenlignet med fjoråret.
– I løpet av den første måneden har vi allerede nå 79 prosent flere deltagere, og 19 prosent flere leste bøker. Vi var jo veldig spent i år på grunn av Korona, ting måtte gjøres annerledes. Vi pleier jo å ha en kickoff der vi spleiser på en forfatter i regionen som vi sender rundt for å skape blest rundt Sommerles, og det kunne vi ikke gjøre. Så vi lagde en digital versjon som har vært tilgjengelig for skolene i en kort periode, sier hun.
Deltakerne i Sommerles vinner digitale troféer og små premier de kan hente på biblioteket. Det er mange forskjellige premier å velge mellom, og deltakerne får beskjed når de har samlet nok XP til å hente en premie. Blant de populære premiene er fossiler av haitenner og smykkestener sier bibliotekar Mari Snortheim.
– Vi har valgt å dele premiene inn i leveler, ungene må opp til level 10, 20 og 30 for å få premier. På level 10 får du en spå som du kan brette, så får du armbånd på level 20, så kan du velge fra skattekista med stener på level 30. Det som er det flotte med stenene er at når man blir med på Sommerles så får man tilgang på en eksklusiv sommerlesfortelling som er skrevet kun for Sommerles hvor det kommer et nytt kapittel hver mandag. I den fortellingen følger vi Astrid og Asbjørn på dypt vann hvor de dykker for å finne slike smykkestener som ungene får som premier. Det er 12 stener, en for hvert kapittel, slik at alt henger sammen, sier hun.
Lest men ikke “lest”
Sommerles er bibliotekenes lesekampanje for barneskoleelever i sommerferien, og det handler om å få unger til å bli flinkere til å lese gjennom gode leseopplevelser sier Solli Nygjelten.
– Unger som ikke leser i løpet av sommerferien, når de begynner igjen på skolen, så har leseevnen gått ned. Unger som leser gjennom sommerferien vedlikeholder leseevnen og noen blir mye flinkere til å lese bare over sommeren. Lærerne merker forskjell mellom unger som har deltatt og unger som ikke har deltatt. Jeg vet av unger som har blitt flinke til å lese over sommeren og når læreren spør “Har du lest mye?” Så svarer de nei, men når læreren spør om de har vært med i Sommerles så sier de, “ja jeg har vært med i sommerles og lest mye”, sier Solli Nygjelten.