I helga arrangerer Røros Amcarklubb Late Summer Meet 2020. Dette er blitt et årlig arrangement for amcarklubben. I dag er det amcarutstilling i Bergmannsgata. Utstillingen avsluttes med cruising opp Bergmannsgata og videre ned Kjerkgata. Så kjører de til høyre bortover Johan Falkbergets vei og setter kursen mot Glåmos hvor de skal besøke Dantown.
Leder for Røros Amcarklubb, Gunn Irene Smistad er glad for at de fikk til å arrangere Late Summer Meet også i år.
Gunn Irene Smistad ble intervjuet av Tore ØstbyFoto: Tore ØstbyFoto: Tore ØstbyFoto: Tore Østby
I gårkveld var det Drive in kino ved Verket Røros. Kinoen var åpen for alle typer biler.
Torsdag 27. august starter årets Litteraturfest Røros – Falkbergets rike. I løpet av fire dager skal det være skolebesøk, forfattersamtaler, foredrag, årsmøte i Falkberget-ringen, eventyrlig lørdag, Falkberget-vandring i Røros sentrum, bokbad, konsert og møte med lokale forfattere.
Kirsti Sæter i Litteraturfest Røros – Falkbergets rike, sier at de som før også i år har veldig mange gode forfattere. På grunn av korona er festivalen på Storstuggu hele helgen i stedet for å bruke de små lokalene rundt i sentrum. Publikum oppfordres til å kjøpe billetter på forhånd.
– Det er for at folk skal føle seg trygge rett og slett på at dette blir gjennomført med riktig avstand og smittevernsreglene intakt. Det prøver vi å gjøre så godt vi kan. Det er klart at Storstuggu er et kjempegodt lokale for denne typen arrangement. Det er ikke noe tap å få lov til å være der. Det gleder vi oss til, sier Kirsti.
I Storstuggu skal det skapes et godt miljø med bord, litt servering, drikke og gode arrangement, både musikalsk og littelaturmessig.
I løpet av litteraturfesten får folk mulighet til å bli kjent med både kjent og ukjent litteratur. Kirsti håper at publikum har lyst til å oppleve noe nytt. Det er lett å bli inspirert til å lese nye ting når man får høre forfatterne på denne måten.
– Jeg håper folk går dit og nyter de gode arrangementene, sier Sæter.
Simon Stranger. Foto: André Løyning
En av de som deltar på årets litteraturfest er Simon Stranger, men sin prisbelønte bok om Henry Rinnan.
– Den er blitt veldig mye lest og er virkelig ei god bok, sier Kirsti.
Simon Stranger (f. 1976) er fra Oslo. Han har siden debuten i 2003 utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og voksne, og ble i 2014 nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for ungdomsromanen De som ikke finnes. Bøkene har høstet svært gode kritikker og er oversatt til femten språk. Leksikon om lys og mørke (2018) er hans femte roman for voksne, og ble tildelt Bokhandlerprisen i 2018.
Nytt under årets litteraturfest er bok-loppemarked.
– Bøkene selges billig, så det er mulighet til å få seg noen gode klassikere, sier Kirsti.
De som deltar på litteraturfesten 2020 er: Bjørn F. Rørvik, Harald Hauge, Marianne Moseng Breigutu, Amal Aden, Simon Stranger, Hanne Ørstavik, Sigmund Løvåsen , Ingrid Tørresvold, Anne Nyheim , Asbjørn Ryen, Simen Bjørgen, Ine Hoem og Gard Erik Sandbakken .
Litteraturfest Røros – Falkbergets rike er blitt en tradisjon på Røros om høsten. Den første litteraturfesten ble arrangert i 2007.
Artisten Christina Undhjem har flyttet tilbake til Røros etter mange år i København og i Bergen. Nå fortsetter hun karrieren med studio og base på Røros.
-Jeg gav ut en ny singel for et par måneder siden som heter “Hold On 2 Hope”. Den ble skrevet under koronatiden i perioden februar/mars. Da satt jeg innelåst i min egen leilighet i Bergen og bare skrev og skrev. Vi må beholde håpet og tro på at det blir bedre og sangen handler om nettopp det, sier Undhjem som har vokst opp på Røros og betrakter seg selv som Rørosing.
– Jeg vokste opp på Røros og har bare gode minner fra den tiden. Vi flyttet herfra når jeg var åtte år, og senere hadde jeg et år på Røros i 2008 og 2009 sier hun.
Undhjem dro til København i 1995 og ble der i 13 år. Flesteparten av årene i Danmark var hun en kjent artist og popstjerne først med bandet You Know Who og senere som soloartist under navnet Christina. Hun solgte til gull i Danmark både sammen med bandet og på egen hånd.
– You Know Who ble jo et av de store bandene i Danmark på 90-tallet i den samme perioden som Aqua var aktiv. Vi var på samme plateselskap Universal, sier hun.
Stormoen Studio Suite?
Etter opphold i New York, København og Bergen er det nå Stormoen som er hjemmeadressen til Undhjem. På grunn av tøffe tider i musikkbransjen har hun begynt å undervise ganske mye ved siden av låtskrivingen og karrieren som artist. Hun har et hjemmestudio som heter Studio Towersuite og tar i mot håpefulle sangere der.
– Det er jo veldig mange unger som drømmer om å bli popstjerne. I stedet for at det blir sånne vanlige sangtimer så blir det sånn at vi kaster oss ut i det. Jeg gir deg mikrofonen så kan jeg guide deg i hvordan man skal synge i studio. Det blir “learning by doing” og det jeg jobber mest med er å gi dem selvtillit. De får rett og slett en utfordring med en gang, og jeg finner gode versjoner av sanger de liker slik at det blir artig å synge for dem, sier hun.
Peder Angel
Undhjem har tidligere coachet Kari Høgh som kom ganske langt i Norske Talenter, artisten Dina, gitaristen Simen Walle og sangeren Sofie Haugland Sleire. Nå blir Peder Angel den neste artisten som får nyte godt av hennes erfaring.
– Peder Angel har jeg visst om lenge, fordi jeg har hørt han synge når jeg har vært på Røros. Plutselig en dag var faren hans på chatten og spurte om Peder kunne begynne hos meg. Det er veldig artig fordi Peder kan masse fra før, men kanskje kan jeg guide litt likevel da, sier hun.
Drømmer videre
Når Undhjem får flyttet studioet fra Bergen til Stormoen så kommer den nye singelen til å bli tilgjengelig på de forskjellige strømmetjenestene.
– Videoen ligger ute på Facebok og Youtube, men siden jeg holder på å flytte har jeg ikke tilgang på studioet mitt og da får jeg ikke lagt ut sangen på de forskjellige strømmetjenestene, sier hun.
Selv om det er tøffe tider i musikkbransjen og Undhjem har smakt på livet som popstjerne har hun drømmen fortsatt i behold.
– Jeg gir ikke opp. Selv om jeg har vært den der popstjerna i Danmark og gått på rød løper og delt ut priser på Grammy awards i New York og hilst på stjerner som Chaka Khan så stopper ikke historien om Christina Undhjem der. Jeg tar de erfaringene med meg videre og fortsetter å drømme. Ikke om det å bli en verdensstjerne, men om å fortsette med musikken og kunne leve av det. Å lage musikk er det samme som å puste for meg. Hvis ikke jeg kan holde på med det så dauer jeg, ler hun.
Radioprogrammet Floka i Nea Radio der Per Magne Moan er programleder og Tore Østby er fast gjest har blitt nominert til årets lokalradioprogram av Prix Radio.
– Det er en ære i seg selv å bli nominert. Vi prøver jo å la det være litt sånn laid back det her programmet. Jeg har med meg dyktige folk i studio, allviter Tore Østby for eksempel, som vet alt om absolutt alt. Han har vært med på mange program og jeg håper at han blir med videre fremover. Så alternerer vi litt noen ganger med et tredje og også noen ganger et fjerde medlem i panelet, sier Moan.
Floka har ikke deltatt i noen prisutdeling før men Nea Radio har vunnet mange priser tidligere. I år er Nea Radio nominert til i alt seks priser under Prix Radio hvor radiokanaler fra hele landet kjemper om heder og ære.
– Floka handler om å se på uka som har gått med et skråblikk, og synse og si det vi ikke får si i andre sammenhenger i media. Vi kommer med kommentarer og egne meninger, innenfor rimelighetens grenser, sier Moan.
Navnet Floka kom fra den gangen da daværende medarbeider i Nea Radio Johanne Stensaas så et bilde av tekniker Eilif Uthus som satt på gulvet og koblet ledninger i studioet I Tollef Bredals Vei og det var ei stor floke av ledninger rundt han på gulvet.
– Vi hadde tatt et bilde av Elilif som satt der med lednigene rundt seg og Johanne kom opp med navnet Fredagsfloka som var et seriøst ukesluttprogram på den tiden. Så fant vi ut at vi kanskje skal ha et lite panel med gjester og snakke live om uka som har gått, så etter hvert har det har blitt et litt annerledes program, avslutter Moan.
Prisutdelingen skjer 30. oktober under Radiodagene i Oslo.
27. – 30. august blir årets Litteraturfest Røros – Falkbergets rike arrangert. En av de som kommer til festivalen er forfatter Bjørn Rørvik. Han har nærmere 500 000 trykte Bukkene Bruse-bøker på samvittigheten, bare i Norge. Sammen med illustratør Gry Moursund står han bak en eventyrlig eventyrsuksess med de tre bøkene Bukkene Bruse på Badeland, Bukkene Bruse vender tilbake og Bukkene Bruse begynner på skolen.
Nå foreligger fjerde bok, Bukkene Bruse drar til Syden, der førsteopplaget på 25 000 bøker har sust ut fra lager på vel en uke.
27. og 28. august skal Bjørn på skolebesøk, og på lørdagen 29. er det eventyrstund med nok en ny, leken vri på det kjente og kjære folkeeventyret om Bukkene Bruse, medbragt den rykende ferske boka: Bukkene Bruse drar til Syden.
Det er mange av byggene ved gruvene i Røros som er ødelagt. De senere årene er det gjennomført restaurering av smia på Mugg, stallen på Christianus Sextus og nå maskinhuset på Rødalen gruve. Det er Arild Bjarkø som utfører arbeidet på maskinhuset. Han er håndverker med godkjenning for arbeid på bevaringsverdige byggverk.
https://vimeo.com/448986336
Arild Bjarkø og Ståle Lund intervjuet av Tore Østby
Mens første verdenskrig gikk mot slutten i 1918, ble det funnet kobber ved Rødsjøen ei drøy mil fra Rørosgård. Funnet ble gjort ved bruk av relativt moderne metoder, Diamantborring gjorde at man slapp å slå hull på fjellet i blinde.
Nå var det ikke en formidabel forekomst man hadde kommet over, og etterspørselen etter kobber var heller ikke så stor i mellomkrigsårene, med det ble tatt en beslutning og satt i gang gruvedrift i 1930. For å bearbeide malmen, ble det bygd en taubane fra Rødalen til Kongens gruve. Slik var den nye gruva med å styrke grunnlaget for drift av et flotasjonsverk der. Flotasjonsverket kom i drift i 1932.
Historien om gruvedrift ved Rødsjøen startet ved slutten av første verdenskrig, og endte ved slutten av andre verdenskrig. Freden kom også til Rødalen i 1945, men der var det nok ingen feiring.
Ser på planene for oppusing av maskinhuset. Foto: Tore ØstbySlegghaugene er det første man møter når man kommerr fra Rørosgård opp mot Rødalen gruve.
Foto: Tore ØstbySmia raste sammen vinteren 2018. Foto: Tore Østby
Museet og verdensarvsenteret i Smelthytta har hatt det beste besøket på 20 år i sommer. På det meste var 619 besøkende innom i løpet av en dag, totalt har drøyt 13000 personer vært innom Smelthytta i løpet av juni og juli, en økning på nesten 60 % fra 2019.
Travel sesong
-Det har vært travle dager, og besøket har overgått alle forventninger, sier museumsdirektør Odd Sletten. -Gjestene er gjennomgående svært fornøyde, noe som ikke minst skyldes en dyktig gjeng med verter som har tatt utfordringene med både innsats og humør, og de har håndtert kombinasjonen av strenge koronatiltak og høyt besøkstrykk på en svært god måte.
Også Doktortjønna og Olavsgruva har gått bra, selv om kapasiteten i gruva har vært noe mindre enn normalt. -Vi har redusert gruppestørrelsen nokså kraftig for å kunne overholde avstandsreglene. I den mest hektiske sommersesongen var dermed alle omvisninger fullbooket opp til to dager framover i tid, sier Sletten. Samtidig har forhåndsbestillinger bidratt til å spre besøket ut i tid, så totalt sett har Olavsgruva hatt flere besøkende i år enn i fjor gjennom juni og juli.
Tydelig profil
På mange måter har sommeren bekreftet konklusjonene i profilundersøkelsen som Destinasjon Røros med samarbeidspartnere gjennomførte i 2019. Regionen har en sterk og tydelig profil i det norske markedet, og det er mange som ønsker å ta turen innom Røros.
Profilen knyttet til gruver, historie, trehus og kulturarv er tydelig, og sammen med et godt markedsarbeid har nok profilen gitt regionen markedsmessige fordeler i et ellers vanskelig år.
Regionalt samarbeid
Sommersesongen viser godt hvor viktig det regionale samarbeidet er. –Som verdensarvsenter er vi opptatt av at vi får positive effekter i hele verdensarvområdet, og vi ser at i sommer har det svært mange bedrifter som har gode tall knyttet til at regionen som helhet har gått bra. For å få dette til er vi avhengige av å være synlige på Norgeskartet, og jobbe tett sammen regionalt, sier Sletten. Både markedsmessig og kompetansemessig er vi avhengige av hele regionen jobber godt sammen. Vi trenger ikke å se lenger enn til Rørosmuseets egen stab – vi har ansatte fra samtlige kommuner fra Holtålen i nord til Alvdal i sør, avslutter Sletten.
Musikkteateret Elden hadde per 30.04 et driftsresultat på minus nesten 800 000 kroner. Nå håper daglig leder i Elden Siri Gellein på at midlene fra kompensasjonsordningen skal dekke så mye som mulig av underskuddet.
– Jeg har sendt avgårde en bekreftelse til Historiske spel som vi får 150 000 fra, så har vi jo søkt kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører i kultursektoren når krisepakke tre kom. Den søknadsfristen går ikke ut før den 15. september. Styreleder Terje Svendsen og meg tok en beslutning på det i slutten av ferien hans, sier Gellein til Rørosnytt.
Når man har en inntektsgivende periode i året og den ikke gjennomføres som normalt er det vanskelig å drive med overskudd. Årets Elden ble kansellert den 27. april og nå begynner man å se de økonomiske konsekvensene av de manglende billettinntektene.
– Hvor mye blir det totalt søkt på fra dere da?
– Vi kommer inn under krisepakke tre og da får vi dekket 70% av underskuddet vårt. Så er det jo fullt mulig at søknaden blir avkortet eller endret på, men det vet vi ikke før etter 15. september, sier Gellein.
Formålet med denne ordningen er å kompensere tap og merutgifter i forbindelse med utsettelse, hel eller delvis stenging eller avlysning av arrangementer i kultursektoren som følge av pålegg gitt av statlige myndigheter i forbindelse med COVID-19-utbruddet.
Både produksjonsleder Lise Kverneng og daglig leder Gellein er for tiden permittert, produksjonsleder i 100% mens Gellein er permittert i 50%. Hun sier at de har en kapitalreserve som de kan flyte på men at den ikke er kjempestor.
– Vi har en liten buffer, men i og med at vi er billettfinansiert så har ikke vi en kjempestor buffer som vi kan flyte på nei, sier Gellein.
– Hva slags konsekvenser kan denne sommeren få for Elden?
– Vi vet jo ingenting om hvor mye vi får i støtte gjennom kompensasjonsordningen, men har redusert driftskostnadene i Elden. Jeg håper at smittesituasjonen i 2021 tilsier at vi kan sette opp et ordinært utendørsteater på Slegghaugan med 12 000 publikummere, sier Gellein.
Daglig leder Lars Inge Sevatdal innkaller til ekstraordinær generalforsamling i Røros Kultur og Konferansesenter for å endre vedtektene i selskapet.
Røros kommune kom med forslag til endringer av vedtektene i selskapet før den ordinære generalforsamlingen men ikke tidsnok til at disse kunne bli behandlet i møtet. Derfor ble det besluttet å avholde en ekstraordinær generalforsamling.
Forslaget til vedtektsendring fra Røros kommune går på å innføre en valgkomite for valg av styremedlemmer. Dette er i tråd med Røros kommune sin eierskapspolitikk og profesjonaliseringen av styrevirksomheten i selskapene der kommunen har eierinteresser.
Forslaget til vedtektsendringer fra Røros kommune. Skjermdump fra innkallingen.
Den ekstraordinære generalforsamlingen avholdes den 25. august på Storstuggu.
Stortingsrepresentanten Åslaug Sem-Jacobsen sier at Kulturminnefondet er kjempeviktig for Senterpartiet.
– Vi er her fordi Kulturminnefondet er kjempeviktig for Senterpartiet. Det er et fond som klarer å motivere og hjelpe private eiere til å sette i stand kulturminner, sier Sem-Jacobsen.
Sem-Jacobsen sier at for hver krone som går til fondet så generer det 3,5 kroner i ytterligere aktivitet.
– Vi i Senterpartiet pleier å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet enn regjeringen, og det kan jo være greit for oss å komme opp for å sjekke om det er gode bevilgninger vi gjør da og det har det vist seg i dag. Vi har fått presentert en rapport i dag som viser at en krone til fondet generer 3,5 kroner til i aktivitet, så det har stor samfunnsnytte, sier hun.
https://vimeo.com/446418971
Åslaug Sem-Jacobsen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
Senterpartiet har et ønske om å bevilge opp til 300 millioner i året til Kulturminnefondet og har foreslått en opptrappingsplan for å få det til.
– Vi har fremmet forslag om en opptrappingsplan slik at vi går opp til 300 millioner kroner i året til Kulturminnefondet. Det mener vi er helt respektable tall i forhold til hva som er behovet. Så hører vi i dag at de sikkert kunne trengt både 400 og 500 millioner kroner, men 300 millioner vil være over en fordobling. I år fikk Kulturminnefondet 127 millioner kroner fra regjeringa, vi i vårt alternative budsjett gav 20 millioner mer, men vi mener at vi må opp på 300 millioner og at det er på det nivået det bør være. Vi har foreslått en opptrappingsplan fordi det er lettere å få gjennomslag for, sier hun.
Sem-Jacobsen har vært på Røros en gang før, men hun skulle gjerne hatt bedre tid under besøket.
– Dette er andre gangen jeg er på Røros. Som den første gangen når jeg var her med jobben så er det for lite tid. Det er så mye å se her, og jeg er fra verdensarvkommunen Notodden, og alle reiser til Røros for å lære hvordan vi skal forvalte verdensarven godt. Jeg skjønner at jeg må tilbake å lære mer om akkurat det, sier hun.
