Søndag 6. oktober settes konsertversjonen av An-Magritt opp i Røros kirke. Dette blir høstens store begivenhet i forbindelse med Falkberget-jubileet og ArtUt-festivalen. På scenen står blant andre Karianna Sommero som An-Magritt.
Karianna beskriver rollen sin slik: An-Magritt vokser opp i et mannsdominert samfunn rundt Cornelia smeltehytte på 1600-tallet. Allerede som 15-åring kjører hun kull og malm. Hun er vant til kjempe alene blant menn, og får gjennom all motgang en ekstrem overlevelsesevne. I Johannes møter An-Magritt kjærligheten, og gjennom den får hun en varme i sjelen.
Karianna har helt siden hun så An-Magritt på Trøndelag Teater i 2004 hatt en helt egen forkjærlighet for dette musikkspillet.
-Det å få muligheten til å tolke An-Magritt blir utrolig spennende! Jeg vet at svært mange på Røros har et nært forhold til Johan Falkberget og romansyklusen «Nattens brød», så jeg trer inn i rollen med ærefrykt, sier Karianna, som er godt i gang med å forberede seg til forestillingen.
-Jeg er i gang med å lese «Nattens brød» og dypdykke ned i Falbergets skildringer av miljø og karakterer. Det er viktig for meg å finne nyansene i rollen; fra den viljesterke og harde til den vare og usikre An-Magritt. Mye blir også til når vi kommer i gang med øvinger i samspill med medspillerne, sier hun.
På scenen får Karianna følge av Snorre Ryen Tøndel i rollen som Johannes Konstknekt, og de øvrige rollene bekles av fremragende musikere og formidlere, både lokale og tilreisende. Konsertforestillingen er et samarbeid mellom Henning Sommerro, Nils Graftås, Bergstadkoret, Falkberget-Ringen og Litteraturfest Røros.
Bygd over Johan Falkbergets firebindsverk Nattens brød, ble musikkspillet An-Magritt til. Komponert av Henning Sommerro og skrevet av Edvard Normann Rønning. Premieren var i 1988 på Trøndelag teater, og stykket har senere blitt satt opp i 2004 på Trøndelag teater og 2007 på Det Norske Teater. Komponisten ble for musikken nominert til Nordisk Råds musikkpris i 2008.
Etter Henning Sommerros initiativ, settes konsertforestillingen opp i Røros kirke. Det skjer søndag 6. oktober, som ei markering av Johan Falkberget 140 år og som avslutning på Artut med jubileum 2019.
Det var mange som tok turen til Småsetran i går ettermiddag, da det ble markert at det er 30 år siden reguleringsplanen for Småsetran ble vedtatt. Småsetran var den første statlige reguleringsplan i Norge.
Arrangementet som var åpent for alle startet på Grytbaksetra, som er ett av to gårdsbruk i Småsetran-området. Det ble servert kaffe, kake og saft. Publikum fikk høre historien om hvordan reguleringsplanen kom på plass og arbeidet med dette.
Ordfører Hans Vintervold ønsket velkommen. I tillegg var det taler ved riksantikvar Hanna Geiran, representanter fra Trøndelag Fylkeskommune, Landbruksdepartementet og Småsetranaksjonen. Ove Grytbak fortalte om gården sin i Småsetran.
– Nå er vi midt oppi idyllen. Vi er midt oppi både natur, kultur og landbruksarealet som ligger så tett innpå bergstaden Røros og verdensarven, sa ordfører Hans Vintervold.
Riksantikvar Hanna Geiran benyttet anledningen til å hylle de to gårdbrukerne i Småsetran, Rolf Petter Tørres og Ove Grytbak.
Rolf Petter Tørres og Ove Grytbak ble hyllet av Riksantikvar Hanna Geiran. Foto: Tove Østby
– Dere gjør et uvurderlig arbeid med aktivt jordbruk og beitedyr. Dere sikrer at dette fortsatt er et levende landskap, og dere skal vite at innsatsen deres blir verdsatt. Husdyr og husdyrraser er en viktig del av vår kulturhistorie, og de bevaringsverdige husdyrrasene kan betraktes som levende kulturminner. Det er spesielt gledelig at en av gårdbrukerne i Småsetran har en ren besetning av Rørosku, sa Hanna Geiran.
I løpet av det tre timer lange arrangementet var det også en rundtur i Småsetran. Guider var byantikvar Magnus Borgos og fagkonsulent ved Rørosmuseet Randi Borgos. På turen fikk publikum høre om Røroskua, og hilse på Rolf Petter Tørres sine kyr. Magnus og Randi fortalte om istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturlandskap med dyrkamark og bygninger.
Turen ble avsluttet på Jo-Moavollen, et seteranlegg der bygningene er under istandsetting.
Arrangør av jubileumsmarkeringen var Røros kommune, Rørosmuseet og Røros Museums- og historielag.
«Finsmedens smiteknikker» var ett av kursene under årets Handverksdager. Kurset ga innføring i bruk av ulike smiteknikker for å utforme bruksformål som også var med å pryde skrinet, døra eller huset. Deltakerne fikk møte en konsoll antatt fra Peder Hiorts barokkhageanlegg fra 1770-tallet og andre eldre smidde arbeider med tanke på bruk av smiteknikker og overflatebehandling. Kurset var praktisk rettet, og deltakerne fikk innføring i verktøy- bruk, materialkunnskap og smiteknikker sett i historisk perspektiv.
Instruktør på kurset var smed Mattias Helje fra Lima i Sverige.
https://vimeo.com/355746630
Avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten og smed Mattias Helje ble intervjuet av Tove Østby.
Mattias har vært smed hele sitt yrkesaktive liv, og er mye brukt som instruktør både på svensk og norsk side av grensen. Han har hatt fast tilholdssted med essa si i Lang-Knutgården og Kurantgården under Martnan. I år var det niende året at han var instruktør på smikurs under Handverksdagene.
-De fleste på kurset er nybegynnere, så vi begynner fra grunnen, sier Mattias.
Mattias og deltakerne på kurset studerer og diskuterer konsollen som et forbilde. Det er et viktig smiarbeid som de jobber med og fører videre.
Berit og Mattias tror at konsollen har vært plassert på en vegg med ei lykt på toppen.
-Det var nok staselig uti Hjort-Engan, sier Berit.
Mattias har vært instruktør på Handverksdagene i 9 år, og han trives på Røros disse dagene i august.
-Det er alltid trivelig. Fantastisk miljø. Man treffer likesinnede, sier Mattias.
Under årets Handverkdager har Hyttklokka fått et løft. I dag ble Hyttklokka tjærebredd. Det er kurset » Tjære og tjærebreding» som har jobbet med Hyttklokka.
Morten Leer som er byggningsvernhåndverker hos Rørosmuseet og Byggningsvernsenteret, sier at de også har tjærebredd sakristiet på Røros kirke.
https://vimeo.com/355542917
Kurset gir innføring i fremstillingsmåter og kvaliteter av tjære, og tradisjonell bruk av tjære på tak og vegger. Kursdeltakerne får innføring i tradisjonell bearbeiding, innkoking og påføring av ren milebrent tretjære. Historiske bruk av tilsatsmaterialer som kull og sand som på Røros kirka, og pigmentering av tjære er også tema. Deltakerne får prøve ut påføring av tjære på overflater med ulike teksturer og overflater. Den praktiske delen av kurset har vært på taket til sakristiet på Røros kirka og på Hyttklokka.
Instruktør på kurset er Ole Jørgen Schreiner som er snekker ved Norsk Folkemuseum og Riksantikvarens rådgiver når det gjelder tjære.
Handverksdagene pågår for fullt både utenfor og inne i Kurantgården. I år blir Handverksdagene arrangert for 20. gang på Røros. Over 70 håndverkere fra hele Norge er samlet til kursdager til og med søndag. Alle instruktørene er nestorer innen sine håndverksdisipliner, og alle kursene er fulltegnet.
Avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten sier at det blir markering av 20-årsjubileet i dag.
https://vimeo.com/355539340
Berit Bakosgjelten
Jubileumsmiddagen blir servert i Raugarasjen i Kurantgården. I alle år har lunsj og middag under Handverksdagene blitt servert på Kaffestuggu. Til jubileumsmiddagen i kveld flytter Kaffestuggu til Kurantgården og serverer jubileumsmiddagen der.
Bygningen som Raugarasjen er i ble satt opp mellom 1948 og 1954 som garasje, bilverksted og lager for Røros Kobberverk.
Styremedlemmar: • Knut Aastad Braathen • Elisabeth Sjo Jespersen • Kjetil Reinskou
Det nye styret er utnemnt med verknad frå 27.juli 2019. Styret har fire års funksjonstid.
Kulturminnefondet er ei reindyrka tilskotsordning og eit lågterskeltilbod for private eigarar av verneverdige kulturminne. Sidan starten i 2002 er det gjeve støtte til 5500 restaureringsprosjekt over heile landet.
– Vi gler oss til å ta fatt på oppgåvene som ventar i Kulturminnefondet, seier styreleiar Tine Sundtoft. Ho er opptatt av å utvikla eit godt samarbeid med dei private eigarane av kulturminna, der «vern gjennom bruk» vil vere ein viktig strategi for arbeidet framover.
Kulturminnefondet er direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondets administrasjon er lokalisert til Røros.
I formiddag startet Handverksdagene 2019. Over 70 handverkere fra hele Norge samles til kursdager pa Bygningsvernsenteret i Kurantgarden 21. – 25. august.
I år arrangeres Handverksdagene for 20. gang på Bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet. Alle instruktører er nestorer innen sine handverksdisipliner. Alle kursene er fulltegnet.
Fire unge håndverkere med Fortidsminneforeningens stipend til Handverksdagene
Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNBs prosjekt ‘Kulturminner for alle’ lanserte i 2017 en ny stipendordning for unge tradisjonshåndverkere. Målet er å bidra til å styrke vår immaterielle kulturarv gjennom kompetanseoverføring innen tradisjonelle håndverksteknikker.
De fire håndverkerne som mottok 2019-stipend på 25 000 kr hver, var i april samlet på TREseminaret på Hjerleid, Dovre. De samles nå for andre gang for å delta på kurset om taktekking med emne frå skog og mark, som ledes av instruktør Jon Bojer Godal.
Leire – et byggemateriale med lange tradisjoner
Kurset gir innføring i leire som byggemateriale gjennom muring, fuging, puss og rapping. Kurset tar for seg hvilke egenskaper som gjør leire til et egnet byggemateriale, og hvordan en kan finne egnet leire i naturen. Kursdeltakerne vil få innføring i vurdering og valg av leirekvaliteter, hensiktsmessige måter å lage mørtler på, og utprøving av ulike tilslag som halm og møkk brukt i mørtler av jord og leire. Det praktiske arbeidet vil fåregå på både eksisterende bygninger og på modeller.
Instruktør er murer og ingeniør Espen Martinsen fra Nittedal. Han er rådgiver i Forsvarsbygg sin kulturminneseksjon. 15 år med eget murerfirma. Håndverksstipendiat fra 2003-2006. Kurssted er Kurantgården på Malmplassen og Murhytta.
Tjære og tjærebreding
Kurset gir innføring i fremstillingsmåter og kvaliteter av tjære, og tradisjonell bruk av tjære på tak og vegger. Kursdeltakerne får innføring i tradisjonell bearbeiding, innkoking og påføring av ren milebrent tretjære. Historiske bruk av tilsatsmaterialer som kull og sand som på Røros-kjerka, og pigmentering av tjære er også tema. Deltakerne får prøve ut påføring av tjære på overflater med ulike teksturer og overflater. Den praktiske delen av kurset vil foregå på taket til sakristiet på kjerka og på Hyttklokka.
Instruktør erOle Jørgen Schreiner, snekker ved Norsk Folkemuseum og Riksantikvarens rådgiver når det gjelder tjære.
Taktekking med emne frå skog og mark
Kurset gir en innføring i hvordan tilgang på materialer, konstruksjonsvarianter, dimensjoner på hus, kategorier hus, klima og takfall har vært utgangspunkt for hvordan bygninger er blitt tekket. Kursdeltakerne får være med på hele prosessen fra materialuttak i skogen til å lage modeller og gjøre utprøvinger med noen av de tradisjonelle tekkemåtene. De vil også få innsikt i endringene og forskjellene som har oppstått gjennom tida.
Instruktør Jon Bojer Godal, Geitbåtmuseet / Husasnotra, Valsøyfjorden Jon er kjent for sitt utrettelige arbeid med vern, dokumentasjon og formidling av tradisjonshandverk gjennom et langt yrkesliv, og er forfatter av flere bøker om emnet. Han er en av våre nasjonale spydspisser på arbeid med konstruksjoner i tre, og har mottatt Kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid. Handverkerne Kolbjørn Vegar Os, Jostein Utstumo, Ove Grytbak, Karin Sjögren og Martin Herrmann fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret er Jon’s lokalemedhjelpere for 25 kursdeltakere. Kurssted er ute i Kurantgården.
Finsmedens smi-teknikker
Kurset gir innføring i bruk av ulike smi-teknikker for å utforme bruksformål som også var med å pryde skrinet, døra eller huset. Deltakerne får møte en konsoll antatt fra Peder Hiorts barokkhageanlegg fra 1770-tallet og andre eldre smidde arbeider med tanke på bruk av smi- teknikker og overflatebehandling. Kurset er praktisk rettet, og deltakerne vil få innføring i verktøy- bruk, materialkunnskap og smi-teknikker sett i historisk perspektiv.
Instruktør er smed Mattias Helje fra Lima i Sverige. Mattias har vært smed hele sitt yrkesaktive liv, og er mye brukt som instruktør både på svensk og norsk side av grensen. Han har hatt fast tilholdssted med essa si i Lang-Knutgården og Kurantgården under Martnan. Det er niende året at han er instruktør på smikurs under Handverksdagene.
Lørdag 24. august er det Åpen visning av Tradisjonshandverk for publikum i og rundt Kurantgården. Det vil også være mulig å følge med på det som foregår i Kurantgården og på Malmplassen fra torsdag til søndag.
Rørosmuseet Bygningsvernsenteret holder til i Kurantgården på Malmplassen. Senteret utfører bygningsvernarbeid på museets antikvariske bygninger, statens bygninger etter Røros Kobberverk og driver istandsettingsarbeid på oppdrag fra andre. Senteret setter fokus på bygningsvern, byggeskikk og tradisjonelt bygningshåndverk gjennom rådgiving, kurs og informasjonsvirksomhet. Handverksdagene som arrangeres hvert år i august er en av bygningsvernsenterets viktigste arenaer for formidling av kunnskap om tradisjonshåndverk. Samtidig er det en viktig møteplass for handverkere som igjen kan dele erfaringer og utveksle kunnskap med hverandre.
Ett kulturminne i Røros er Hestkletten gruve. Etter igansettelsen av Gamle Storwartz gruve i 1646 begynte verket å skjerpe etter nye malmforekomster i Storwartzområdet. Hestkletten gruve blir nevnt første gang rundt 1660.
De første driftsårene hadde Hestkletten gode resultater. Hestkletten og Christianus Quintus gruve ble drevet på samme malmforekomst.
I 1756 ble Hestkletten nedlagt. Gruva kom i drift igjen noen år tidlig på 1900-tallet, og i 1905 ble den slått sammen med Quintusgruva ved et gjennomslag.
Det har blitt fortalt at arbeidere som ved Nye Storwartz noen ganger gikk via Quintusgruva og Hestekletten for å slippe å gå over Quintushøgda når det var dårlig vær.
I sommer er Hestkletten gruve ett av stedene som deltakerne i Stolpejakten kan besøke. Der er stolpe nummer 35 plassert.
I løpet av høsten kommer det seks forskjellige teaterforestillinger til Storstuggu. Riksteateret kommer med tre forestillinger. Bergstaden teaterlag, Turneteateret og Teater innlandet kommer med en hver.
Atle Auran klar med stor teaterhøst på Storstuggu.
Foto: Tore Østby
I løpet av høsten kommer det seks forskjellige teaterforestillinger til Storstuggu. Riksteateret kommer med tre forestillinger. Bergstaden teaterlag, Turneteateret og Teater innlandet kommer med en hver.
Storstuggusjef Atle Auran lover mange gode teateropplevelser. Først i rekken er «En midtsommernatts drøm» med Bergstaden teaterlag.
Ved nye Røros Videregående skole er det både ny og gammel kunst. Veggen på skolen er pyntet med lysende kunst som lyser både natt og dag, både ute og inne. På uteområdet fremfor skolen er kunstverket «Energi» tilbake.
Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes forteller her om den nye kunsten som er laget av en kvinnelig kunstner.
https://vimeo.com/354188203
Øyvind Sirnes
Energi
Kunstverket Energi er tilbake utenfor Røros Videregående skole. Kunstverket har ei lang historie på Røros. For femti år siden var det høytidelig åpning for det nye Gymbygget. I inngangspartiet, foran et stort vindu, sto Jørleif Uthaugs kunstverk Energi.
Det var ikke akkurat samstemt jubel som møtte det nye kunstverket i Gymbygget i 1968. Ganske raskt fikk skulpturen kallenavnet skraphaugen. Men årene gikk, og Rørosbefolkningen passerte kunstverket på vei til og fra teateroppsetninger, fest, trening og svømming. For de fleste måtte hatet etter hvert vike for kjærlighet.
Rørosnytt kjenner ikke tidspunktet, men «Energi» ble en gang flyttet fra Gymbygget, til Røros videregående skole. Der fikk kunstverket plass foran inngangen til lærernes kontorer og spiserom. Trolig har Energi vært med på russebilder med alle kullene som har gått på skolen siden det kom dit.
I forbindelse med flyttingen fra Gymbygget, ble det gjort arbeid på kunstverket for at det skulle tåle å stå utendørs. Den ble lakkert, og satt på sokkel. Etter det Rørosnytt kjenner til, var Ola Sandnes og Sigurd Samuelsen sentrale i dette arbeidet.
Mens nye Røros Videregående skole ble bygd har Energi stått på lager hos Johan Kjellmarks i Sundveien.
Her er noen glimt av både ny og gammel kunst ved Røros Videregående skole:
