Kronikk

Å sette mennesker ut på anbud

av

Leserinnlegg av Ann Elisabeth Hansvold

For fem år siden besluttet regjeringen å sette Nav – tiltakene ut på anbud. Det innebar at kommersielle selskap ( det motsatte av ideelle selskap), og som har profitt som formål, kunne konkurrere om kontrakter som tidligere var forbeholdt forhåndsgodkjente attføringsbedrifter. 

Dette anbudssystemet er politisk bestemt, og Nav stiller kriterier ved anbudskonkurransen. Er det nå på tide ( overtid ) å gå gjennom kriteriene Nav stiller? For hva skjer i dag? Nav`s anbudssystem presser veiledere hos private kursleverandører ut i en utrygg situasjon med korte arbeidskontrakter, dårlige lønnsvilkår og begrensede velferdsrettigheter! Det finnes ingen forutsigbarhet i systemet der alle jobber blir lagt på vektskåla hvert fjerde år. Det er et stort paradoks at anbud på Nav – tiltak skaper utrygge jobber for dem som har til oppgave å lose jobbsøkere inn i arbeidslivet. Det minste man da bør forvente er at det blir gjort grundige undersøkelser av holdbarheten i argumentet om at anbud gir billigere tjenester. FOR det store argumentet for å ha det slik er at anbud gir billigere og bedre tjenester til dem tiltaksarrangørene skal hjelpe ut i arbeidslivet. Med andre ord: Usikre jobber for ansatte i tiltaksbransjen er prisen som må betales for at de skal lykkes med å skaffe gode, varige jobber til andre.  Men størrelsen på transaksjonskostnadene knyttet til anbudsrundene for Nav – tiltak er ikke kjent. Man trenger imidlertid ingen grundig studie for å konkludere med at disse kostnadene må være betydelige. Hvordan kan kvaliteten på tjenestene bli bedre og billigere ved et slikt system? Det finnes heller ingen dokumentasjon som viser at dette blir billigere. 

Samfunnsøkonomisk kan det umulig bli billigere – fordi mennesker lever i en utrygg arbeidssituasjon og i et vedvarende stress hvor en ikke vet sin egen arbeidssituasjon fra hvert fjerde år. Og disse skal bistå andre mennesker, med forutsigbarhet, en god relasjon slik at endring i positiv forstand kan skapes i den enkeltes liv. Vi vet at jobbsøkere som får plass i et Nav –tiltak noen ganger har gått en lang vei. De har prøvd mye forskjellig for å få en jobb de evner og ha. For en del av disse er det å lykkes med det,  direkte  knyttet opp til å ha en trygg oppfølging med gode, faglige dyktige folk som forstår disse sammenhengene og som ikke trekker opp stigen etter seg. Tid er et stikkord her. En vei inn i arbeidslivet er for noen lang – da trenger man tid og stabile folk på veien – i Nav, i andre ulike instanser og også selvsagt om man er i tiltak. Når gode hjelpere blir herjet med på denne måten – som sittende regjering glatt har lagt til rette for, og som dessverre Nav nå er med på å underbygge blir det helt feil – SNU! Det går i gal retning. 

Så – anbudssystemet er politisk bestemt og regjeringen bør derfor ta initiativ til en evaluering av økonomien i slike Nav – tiltak ut på anbud. Dette regnestykket må inkludere alle transaksjonskostnader. Hvis regjeringen nøler, bør Nav selv engasjere uavhengige forskere til å regne på dette. Slik systemet er nå virker det som en langt mer fornuftig måte å bruke penger på. 

Ann Elisabeth Hansvold, leder Holtålen Arbeiderparti

Røros Venstre vil jobbe for en bedre skole

av

Leserinnlegg av Kari Kluge

Barn lærer mer når de har det bra. En god skole er en skole der barna trives. Alle barn fortjener lærere som gir dem mulighet til å skape sin egen framtid. Vi mener lærere skal bruke mer tid på barna og mindre på byråkrati. Dette kan gjøres ved å sørge for at sektor for oppvekst får flere ressurser for å styrke faglig kompetanse i skole og SFO Nasjonalt programfester Venstre at vi ønsker å legg til rette for mer videreutdanning for lærere.

Røros Venstre mener det skal settes krav til kompetanse for vikarer og assistenter i grunnskolen. Vi er opptatt av at barn som faller utenfor skal få hjelp på et tidlig tidspunkt. Dette forutsetter at skolen har ressurser og kompetanse til å fange opp signaler tidlig. Vi ønsker å gi alle elever de samme mulighetene i forhold til sosial og faglig utvikling.

Et virkemiddel vil være å legge til rette for at der serveres et varmt måltid til alle elever i 1 – 10 klasse hver dag. Røros Venstre er opptatt av å skape et skolemiljø med fokus på utvikling og kompetanser. Skolen må lytte til næringslivet behov for kompetanse, og ta dette med seg inn i undervisning på ungdomsskole og videregående. Vi vil jobbe for et nært samarbeid mellom skole og næringsliv. Røros Venstre støtter arbeidet med etablering av Folkehøyskole på Røros.

Kari Kluge 2 kandidat Røros Venstre. 

Et løft for jernbanen i Trøndelag

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach 

– Venstre har fått gjennomslag for en stor satsing på kollektivtilbudet, samtidig som vi sikrer at trafikken inn til byene ikke skal øke. Dette er en avtale som vil bidra til bedre byer og mer miljøvennlig transport over hele landet, som vi er veldig stolte av, sier Venstres leder Trine Skei Grande. Denne avtalen inneholder også 250 mill. kroner øremerket til kollektivtiltak i distriktene, blant annet for å sikre bedre busstilbud.

Det er også med glede jeg som Venstres 1. kandidat kan lese på adressa.no i dag at regjeringen har varslet et løft for jernbanen i Trøndelag i statsbudsjettet for neste år, og at de vil utløse opsjoner i trafikkavtalen som er inngått med SJ Norge. Det betyr ekstra avganger på Rørosbanen. En økning som gir totimersfrekvens hele driftsdøgnet og en økning fra 3 til 4 avganger på hverdager mellom Røros og Trondheim, kaldt lunsj til lunsj tilbudet.

I 2021 skal det komme 14 nye hybrid togsett som skal brukes både på Rørosbanen og Trønderbanen.  Det håper vi vil bety økt komfort som er tiltrengt på Rørosbanen. I følge Jernbaneverket vil SJ fortsette med å utvikle togtrafikken i Norge og SJ-direktøren sier de gjennom den norske konkurransen er blitt tvunget til å tenke nytt. «Det går på alt fra hva slags mat vi skal tilby til hvordan vi kan sikre bedre mobil- og internettdekning.»

I arbeidets rett den 19. august 2019 sto det også å lese at tog interessen har eksplodert, men at reisende klager over dårlig tilbud. Rekordmange nordmenn dro på togferie i sommer og Interrail-billetter økte med 35 % ifølge tall fra Entur. 

I tillegg til turisttrafikk må vi også markedsføre oss mot pendlere og sørge for en høyere standard for alle reisende. Jeg har selv pendlet mellom Røros og Trondheim i to år. Så lenge det var mulig, foretrakk jeg å ta toget fremfor bilen fordi jeg kunne slappe av, lese eller jobbe. Jeg behøvde heller ikke tenke på været eller dekkskifte. Toget har mange fordeler for en pendlere som kan benytte reisetiden effektivt. Hvis SJ Norge innfrir på økt komfort og bedre tilretteleggelse med mobil- og internettdekning er vi et stykke på vei.  

Vi må nå kjempe videre, og rådføre oss med lokalt nærings- og reiseliv, operatører og driftsledelse for å finne løsninger innenfor de rammene vi har. Vi må være kreative, og kan som en mulighet undersøke, om tre av de 14 nye togsettene, som skal hensettes på Støren over natten, kan ta kvelden på Røros istedenfor. 

Sophie Gjesdahl Noach, ordførerkandidat Røros Venstre 

Røros Høyre’s ordførerkandidat Rob Veldhuis

av

Leserinnlegg av Mona W Slettum

Ved årets kommunevalg i Røros Kommune står vi foran et stort skifte. Omtrent alle partier har nye ordførerkandidater og listene er fylt opp med noen kjente, erfarne politikere, noen mindre kjente men likevel erfarne politikere og noen kandidater er helt ny i politikken og dermed også ny på et parti’s liste. 

Rob Veldhuis.

Å gjøre et valg er ikke enkelt, og spesielt ikke når valget du skal gjøre innebærer endringer for Røros Kommune. Den og de som styrer kommunen vår har direkte innflytelse på hvordan jeg som innbygger får det i de kommende 4 årene, og da blir for noen ordførerkandidaten viktigere enn partipolitikken og valget kan blir vanskelig – iallefall om man ikke kjenner kandidatene godt. 

Å styre Røros Kommune bør sammenlignes med det å styre en stor, norsk bedrift mener jeg. Alle bedrifter, også kommunene må gjøre seg i stand til å være med på de endringer som skjer i verden idag. Endringer innenfor teknologi, klima og miljø skjer hurtigere og i mye større skala enn tidligere. Gjennomføringsevnen må økes og det må tenkes nytt.  

For å være med på disse endringene og møte kravene fra en verden i hurtig omstilling,  bør vi i Røros Kommune gjøre som enhver konkurranse dyktig bedrift ville gjort. Vi må tørre å gjøre et valg som gir oss andre forutsetninger for å styre kommunen og det gjør vi ved at vi endrer deler av den politiske topp ledelsen.  Nye krefter tenker nytt og vil bidra til et skifte som er sunt for lokalsamfunnet og innbyggerne i Røros Kommune.

Røros Høyre’s ordfører kandidat, Rob Veldhuis har bodd på Røros i snart 15 år. Han kommer fra Nederland og har familile her på Røros. Han er gift og hans kone jobber i privat næringsliv på Røros og deres 2 barn går på Røros Skole. Rob har internasjonal erfaring og  er åpen og lyttende til andres ideer. Han er målrettet, engasjert og har stor arbeidskapasitet. Gjennom sitt arbeid som gründer og selvstendig næringsdrivende har Rob et stort nettverk i ulike fagmiljøer innenfor både privat og offentlig sektor. 

Når Røros Høyre ønsket Rob som sin ordførerkandidat til kommunevalget iår er det fordi vi vet at han er særdeles dedikert og jobber målrettet, hardt og langsiktig overfor fylkes- og stortingspolitikere for å få gjennomført de saker som er til det beste for Røros Kommune. 

Rob sammen med Røros Høyre ser viktigheten av at vi endrer oss, tenker utenfor gitte rammer når det er nødvendig og at vi har innbyggernes interesser i fokus – ved å lytte til velgerne våre og gjøre de endringer som trengs. De viktigste endringen vi kan jobbe med, er å øke inntektene til Røros Kommune ved å jobber for et økt innbyggerantall og å redusere utgiftene til Røros Kommune ved å redusere lånegjeld og å kombinere privat og offentlig drift av lovpålagte tjenester for å holde driftskostnader på et så lavt nivå som mulig men likvel tilby gode, lovpålagte tjenester.

Røros Høyre og jeg er klar for et skifte! Er du også? – stem Røros Høyre 9.september!  

Leder Røros Høyre 

Mona W Slettum 

Ja til friske fjell og vidder

av

Leserinnlegg av Reidun Roland, Rune Kurås, Idar Bransfjell og Marit Ose.

 Natur og miljø har alltid vært en av de viktigste delene av grunnmuren til Røroslista. Vi fortsetter å kjempe for miljøet slik at bo- og oppvekstvilkårene blir trygge, at folk trives og folkehelsa ivaretas for innbyggerne i hele kommunen. Og vi snakker ikke lengre bare om «neste generasjon», det er allerede NÅ det gjelder. I går, i dag og i morgen. 

På verdsbasis bruker vi i dag den økologiske kapasiteten til 1,5 kloder. Om alle skulle brukt like mye som i den rike delen av verden ville vi trengt 3-4 kloder. Dette vil si at forbruket av jordas ressurser må bli kraftig redusert. Det er samtidig avgjørende at nye naturinngrep unngås og at vi er flinke til å bevare det vi har og gjøre det beste ut av den naturen vi allerede har erobret. 

Vindindustri

Røroslista vil aldri gå med på å stille areal til disposisjon for vindkraftindustrien. Vindturbiner krever enorme mengder areal og endrer naturen og landskapet til det ugjenkjennelige. Turbinenes infralyd har også med stor sannsynlighet en massiv negativ innvirkning på helsa til folk og dyr.

Gruvedrift

Vi må ta et ansvar for kommende generasjoners behov for metall og mineral.  Derfor kan ikke gruveindustriens behov for profitt og etterspørselen på verdensmarkedet diktere oppstart av ny gruvedrift. Da gruvedrift vil ha negative konsekvenser for naturmiljø, klima og naturbaserte næringer vil Røroslista gå imot forslag – som med all sannsynlighet vil komme – om å åpne opp fjella våre på ny. 

Snøskuterløyper

Røroslista er fremdeles like klar på dette området som vi alltid har vært. Vi vil bevare vinternaturen slik som den er, slik den blir brukt i dag, og med snøskuteren som et arbeidsredskap. En skuterled vil komme i stor konflikt med eksisterende friluftsliv, fugle- og dyreliv, reindriftsnæring, kommunal miljøfyrtårnsertifisering, mm. Vi vet fra andre kommuner at mange konflikter vil oppstå. I Røros kommune er motstanden stor, og dette må vi lytte til og ta på alvor. Ved å si nei til snøskuterled sier vi ja til stillhet, bevaring av biologisk mangfold og tradisjonell bruk av naturen. 

Vi kan velge å la være!

En skitur på Kongens eller molteplukking på Storfloen kan antagelig måles i penger. Bedre helse og trivsel for folk gir kommune og næringsliv færre utgifter. Naturinngrep splitter lokalsamfunn og fører til dårligere psykisk helse. Urørt landskap og stillhet er et fantastisk gode som etter hvert dessverre er blitt mangelvare i store deler av verden. Vi kan ikke velge å ikke ta vare på dette. Gi en stemme til friske fjell og vidder!

Røroslista ved Reidun Roland, 1. kandidat, Rune Kurås, 2. kandidat, Idar Bransfjell, 3. kandidat og Marit Ose, 6. kandidat.

Røros Venstre vil jobbe for en bedre skole

av

Leserinnlegg av Kari Kluge

Barn lærer mer når de har det bra. En god skole er en skole der barna trives. Alle barn fortjener lærere som gir dem mulighet til å skape sin egen framtid. Vi mener lærere skal bruke mer tid på barna og mindre på byråkrati. Dette kan gjøres ved å sørge for at sektor for oppvekst får flere ressurser for å styrke faglig kompetanse i skole og SFO. Nasjonalt programfester Venstre at vi ønsker å legg til rette for mer videreutdanning for lærere.

Røros Venstre mener det skal settes krav til kompetanse for vikarer og assistenter i grunnskolen. Vi er opptatt av at barn som faller utenfor skal få hjelp på et tidlig tidspunkt. Dette forutsetter at skolen har ressurser og kompetanse til å fange opp signaler tidlig. Vi ønsker å gi alle elever de samme mulighetene i forhold til sosial og faglig utvikling. Et virkemiddel vil være å legge til rette for at der serveres et varmt måltid til alle elever i 1 – 10 klasse hver dag.

Røros Venstre er opptatt av å skape et skolemiljø med fokus på utvikling og kompetanser. Skolen må lytte til næringslivet behov for kompetanse, og ta dette med seg inn i undervisning på ungdomsskole og videregående. Vi vil jobbe for et nært samarbeid mellom skole og næringsliv. Røros Venstre støtter arbeidet med etablering av Folkehøyskole på Røros. Kari Kluge 2 kandidat Røros Venstre.

Ja til båtflyktninger – lik og del!

av

Leserinnlegg av Hanne Hauge

Siste torsdagen i august klinte eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug til med teksten “Norge skal ikke ta imot båtmigranter” i store bokstaver på FrPs facebookside. “For en enklere hverdag”. “Lik og del”. Teksten var illustrert med båt i solnedgang på stille hav, og gjengav på ingen måte den fortvilelse eller dramatikk som nødvendigvis må prege en flukt over havet. 

Jeg klarer ikke å slippe tanken på det bildet. For meg ble det selve symbolet på hvilket valg vi må ta den 9. september. I stadig større grad bruker politikere, særlig gjennom nevnte facebookside, populistiske slagord for å spille på vår fremmedfrykt og vår iboende trang til egoisme. ”Norge skal ikke være Europas sosialkontor. Lik og del.” “Nikab og burka hører ikke hjemme i Norge. Lik og del.” Det ene mer populistiske slagordet etter det andre pøses ut, og banker gjennom et budskap om oss og de andre. De færreste vil vel åpent gi støtte til at båtflyktninger drukner på havet. På samme måte vil kanskje de fleste trykke liker på at alle mennesker er like mye verdt, om vi ble presset til å ta et standpunkt. Likevel har vi en regjering som støtter, direkte eller indirekte, opp om et menneskesyn som sier det motsatte. Dette valget handler om å ta et tydelig oppgjør mot en politikk som deler mennesker inn i mer verdt og mindre verdt, i kulturer som gode og dårlige, og liv som er verdt å beskytte eller liv som kan ofres. For å ta et tydelig oppgjør med denne politikken må stemmen gå til et parti som klart sier nei til et samarbeid med ytterste høyre. En stemme til SV i høstens valg er en stemme som tydelig går imot regjeringens politikk når det gjelder behandlingen av mennesker på flukt, og av mennesker med annen kultur, hudfarge, religion eller språk. 

Røros SV går til valg på at Røros kommune skal ta imot det antall flyktninger som IMDI anmoder om. Vi ser på et fargerikt fellesskap som en ressurs, ikke en trussel. Ja, den norske kulturen er truet. Men den trues ikke av at naboen snakker et fremmed språk, eller holder en annen dag enn søndagen hellig. Den trues av en egoisme som ikke er nordmenn verdig. Vår stolte kultur bygget på tillit og fellesskap er i ferd med å raseres innenfra av vår egen regjering. En stemme til SV er en tydelig protest mot det menneskesynet som har fått fotfeste innerst i maktens korridorer. For en god hverdag, for de mange, ikke for de få.

Det er på tide å velge side. Godt valg.

Hanne Hauge

2. kandidat Røros SV

Arbeiderpartiet bør si nei til snøscooterled

av

Leserinnlegg av Oskar Tørres Lindstad, Jens Ivar Tronshart og Henrik Grønn

Klimaspørsmål har i veldig liten grad stått på dagsorden i denne valgkampen, men i forbindelse med partidebatten på Storstuggu på onsdag ble temaet drøftet i forhold til snøscooterled fra Røros sentrum til svenskegrensa.

Arbeiderpartiet sentralt har signalisert – både av tidligere og nåværende partileder – at den viktigste saken for partiet de nærmeste åra er miljø. Dersom vi skal unngå en global miljøkatastrofe, må også vi her i landet bidra til å redusere CO2 utslipp, bl.a. ved å begrense bruken av motorkjøretøy. Tidligere statsminister og partileder Jens Stoltenberg har sagt at dette er helt nødvendig for å nå internasjonale klimamål. I den sammenheng virker det det helt meningsløst og totalt ulogisk å tillate motorferdsel i utmark – til fornøyelseskjøring.  Forslaget står også i skrikende motsetning til det regjeringen Brundtland sa i Ot.prp. nr. 45 (1976-77). Her blir det understreket hvor nødvendig det var å regulere motorferdsel i utmark av hensyn til natur og friluftsliv. Den gangen var det 6000 snøscootere i Norge; i dag er det ca 100.000. Behovet for regulering og begrensning av fornøyelseskjøring skulle derfor være mange ganger så stort i dag som for 40 år siden!  

Økt motorisert ferdsel i utmark er også å en trussel mot biologisk mangfold. Dette er tydeliggjort i en fersk FN-rapport, som slår fast at økt miljøforurensing vil redusere det biologiske mangfold, og dermed grunnlaget for alt liv på jorda. Å si ja til økt motorisert ferdsel i utmark av hensyn til kortsiktig økonomisk gevinst er enkelt sakt korttenkt.

Det er mange aktører, både private og offentlige, som de siste åra har gjort mye for at Røros skal framstå som en bærekraftig turistattraksjon, annerledes enn mange andre turiststeder i landet. Dette innebærer at turister som kommer til Røros skal kunne oppleve ren og stille natur, noe som ifl NHO Reiseliv vil bli et stadig viktigere konkurransefortrinn. NHO Reiseliv er derfor imot motorisert ferdsel i utmark. Å gi grønt lys til planene om snøscooterled i kommunen vil undergrave dette arbeidet. 

Mange bedrifter i Røros-regionen er også med å styrke inntrykket av Røros som miljøbevisst kommune, bl.a. Rørosmeieriet, Ren Røros og Rørosmat. Røros-navnet har blitt et kvalitetsstempel på ren, lokalprodusert mat. Dette bør vi ikke skusle bort!  

Motorisert ferdsel i utmark har aldri vært et «folkekrav», snarere tvert imot. Også tunge organisasjoner, som f.eks. Den norske Turistforening, landets største friluftsorganisasjon med nesten 300.000 medlemmer, har protestert mot økt motorisert ferdsel i utmark. At forslaget om fornøyelsestrafikk med snøscooter i utmark har kommet fra FrP kan neppe forbause noen, siden dette partiet jo har benektet at verdens miljøproblemer er menneskeskapt. Fornøyelseskjøring med snøscooter er en klassisk FrP-sak, på linje med vannscootertrafikk i Skjærgården.

Arbeiderpartiet må søke å begrense bruken av motorisert ferdsel i utmark til det som har en allmenn akseptert nytteverdi, og dermed sikre at kjøring som er tillatt skjer med minst mulig skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv.

Jens Ivar Tronshart, tidligere partileder

Oskar Tørres Lindstad, 5. kandidat på arbeiderpartiets liste

Henrik Grønn, 7. kandidat på arbeiderpartiets liste

Stopp industrialiseringa av fjellheimen

av


Leserinnlegg av Rakel S. Trondal, Torgeir Strøm, Åsa K. Moen, Bjørn Salvesen, og Siv Furunes

For SV er det viktig å ta kraftfulle klimagrep. Samtidig er det viktig å ta vare på naturmangfold, uberørt natur og den samiske reindrifta sine beitearealer. Trøndelag SV mener vi straks må stoppe den naturødeleggende vindkraftutbygginga i den trønderske fjellheimen. Vi må stoppe NVEs forslag til ny rammeplan for vindkraftutbygging, men også stoppe konsesjonsgitte anlegg som Frøya, Stokkfjellet, Sørmarkfjellet og Innvordfjellet. Norske og utenlandske kraftselskaper og kapitalinteresser skal ikke få lov til å tjene seg rike på å ødelegge de siste restene av uberørt natur i Norge.

Årsaken til økt CO2-innhold og varmere klima er forbrenninga av kull, olje og gass. Skal vi løse klimakrisa må vi gå til kilden for økte CO2-utslipp i atmosfæren. SV ønsker en nasjonal og internasjonal plan for utfasing av kull, olje og gass. 
Trøndelag SV ønsker å erstatte de fossile energikildene gjennom oppgradering av eksisterende vannkraftverk, energiøkonomisering, termisk varmeutveksling, flytende vindkraft ute i havet og en kraftig satsing på solenergi. I stedet for å subsidiere vindkraftutbygging i fjellheimen burde staten stimulere til bruk av solceller både på private og offentlige bygg.

Trøndelag SV mener dagens vindkraftutbygging og NVEs nye rammeplan for utbygging, er et overgrep mot den samiske urbefolkninga. I Grunnlovens paragraf 108 står det: «Det pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» Norge sluttet seg til FNs ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1990. På åpninga av Sametinget i Karasjok 07.10.1997 sa bla. Kong Harald: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer.» På åpninga av Tråante 2017 beklaget statsminister Erna Solberg, på vegne av Regjering og Storting, tidligere overgrep mot det samiske folket i Norge. Vi må ikke la det skje igjen!

FNs naturpanel la i vår fram sin rapport som viste at tap av naturmangfold er en like stor trussel som klimatrusselen. Panelet snakker om en mulig kollaps i naturens økosystem. SV mener derfor at det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Det er mulig å ta kraftfulle klimagrep, samtidig som vi tar vare på uberørt natur og naturmangfold. 
Skoleungdommene i Norge viser vei i klimakampen. SV er på ungdommens side når de krever at politikerne må ta kraftige klimagrep, nå! Trøndelag SV mener også at våre barnebarn har krav på å oppleve en trygg og fruktbar jordklode med uberørt natur, naturmangfold og rein som beiter i fjellheimen. 
Framtida er rød og grønn – stem SV!

Rakel S. Trondal, fylkesordførerkandidat for Trøndelag SV
Torgeir Strøm, 2. kandidat for Trøndelag SV
Åsa K. Moen, 3. Kandidat for Trøndelag SV
Bjørn Salvesen, 4. Kandidat og nestleder for Trøndelag SV
Siv Furunes, fylkesleder og 5. kandidat for Trøndelag SV

Kulturkommunen Røros

av

Leserinnlegg Kari Kluge

Kulturkommunen Røros Kultur fremmer livskvalitet og menneskelig vekst. Teater, museer, bibliotek og andre kunst- og kulturinstitusjoner er arenaer for dannelse og offentlig meningsutveksling. Ved å delta i kulturlivet får vi erfaringer og kunnskap som gir oss forståelse om samfunnet.

Røros Venstre vil arbeide for kulturkommunen fordi kultur har har stor egenverdi, verdi for alle innbyggere og en økonomisk verdi Vi ønsker å arbeide for et bredt og mangfoldig kulturtilbud i Røros Kommune. Tilbudet må være rettet mot barn, ungdom og voksne. Viktige brikker i dette vil være Kulturskolen for barn og Ungdommens hus.

Et bibliotek på Nilsenhjørnet med plass for Falkberget avdeling er viktig i forhold til kulturformidling. Røros Venstre vil ha fokus på verdsetting av frivillighet og dugnadsarbeid innen kultur og idrett. Det er en kjensgjerning at kulturarrangører er avheng av den store innsatsen som legges ned i frivillig arbeid. Dette arbeidet er en forutsetning for at Røros kommune fortsatt skal være en av ladets beste kulturkommuner.

Kari Kluge, 2. kandidat Røros Venstre

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.