Kronikk

Om barnehageplasser

av

Kronikk av ordfører Isak V. Busch

Gjennom de siste ukene har jeg fått mange henvendelser fra både innbyggere, foreldre, ansatte og andre som er opptatt av barnehagene i kommunen vår. I kommunestyremøtet 23/1.20 ble det orientert om bakgrunnen for at barn nå har fått plass på venteliste og hva det vil koste å kunne tilby disse plass utenfor barnehagenes hovedopptak.

Etter at kommunestyret nå har sagt sitt, vil jeg gjerne komme med mine synspunkter og kommentarer til saken om barnehageplasser som har versert de siste ukene. 

Å regne på barnehageplasser er mer komplisert enn man skulle tro.  Man regner i ekvivalenter. For enkelhets skyld kaller jeg det plasser i resten av innlegget. Småbarn (barn opp til tre år) opptar to plasser. Storbarn (barn fra tre år) opptar en plass.  Tidligere ble man definert som storbarn fra 1. januar det året man fylte tre år, noe som frigjorde en god del plasser 1. januar hvert år. Nå er imidlertid barnehageloven endret, og man regnes som storbarn fra 1. august det året man fyller tre år. Dette medfører at der man tidligere kunne tilby en god del plasser gjennom supplerende inntak fra januar, ikke lengre kan gjøre det. For Røros vedkommende er konsekvensen av denne endringen totalt 40 plasser (eller 20 småbarnsplasser) færre i januar 2020, enn vi hadde før denne endringen.  Situasjonen vi nå har skyldes altså ikke at kommunen har kuttet i de økonomiske rammene for barnehagene – tvert imot har den økt gjennom de siste årene. Denne økningen i overføringene mener jeg er helt riktig. 

Situasjonen vi nå har på Røros der vi ikke kan tilbybarnehageplasser til de som ønsker det utenfor hovedopptak er ikke unik for Røros. De nyeste tallene jeg har fra utdanningsdirektoratet viser at dette er tilfelle for 84% av landets kommuner. Dette gjør selvsagt ikke situasjonen enklere for de som gjerne skulle hatt barnehageplass nå, men jeg synes det er viktig å få frem at Røros slett ikke er noen «versting» på dette. Alle som har rett på barnehageplass, får det på Røros. 

Når folk spør meg om det virkelig kan være så vanskelig å «putte inn» noen ekstra unger synes jeg det viser liten forståelse og respekt for den jobben som faktisk gjøres i barnehagene. En barnehage er ikke bare en oppbevaringsplass for barn. Barna skal leke, lære og utvikle seg. Til det trenger man egnede arealer og nok voksne (pedagoger, fagarbeidere og assistenter) på jobb. Å putte inn flere barn i en barnehage uten i tillegg ha hverken bemanning eller arealer nok vil øke presset på de ansatte og arealene som er der, og vil i sum kunne gå ut over kvaliteten på barnehagene. Det ønsker ingen. 

Pedagognorm, bemanningsnorm og arealnorm er innført som statlige direktiver i løpet av de siste årene. Dette tror jeg vil gi bedre barnehager! Utfordringen med dette er at det koster. De økte utgiftene kommunene har fått med dette har ikke blitt hensyntatt i statsbudsjett, og kommunene får økte utgifter. I våre politisk vedtatte vedtekter for barnehagene står det at vi skal følge disse normene. Det gjør vi fordi vi mener det er til det beste for barna. 

Det er også nedfelt i våre barnehagevedtekter at Røros kommune fortløpende skal foreta opptak når det blir ledige plasser i løpet av året.  Alle politikere og relevante administrativt ansatte i Røros kommune er enige om at vi ønsker å kunne tilby løpende opptak i våre barnehager. Likevel må vi forholde oss til en knallhard realitet om en kommuneøkonomi som balanserer på en knivsegg. Vi har fått tall på at det vil koste oss nærmere 7 millioner ekstra i året å få til dette. Har vi råd til å tilby det samme som et fåtall av landets kommuner gjør, eller må vi legge oss på det samme nivået som 84% av landets kommuner? Under kommunestyremøtet fikk vi høre i klare ord fra KS konsulent Håvard Moe at det måtte vi gjerne gjøre, men da kunne han nærmest garantere oss en plass på ROBEK-lista og konsekvensen av det hadde vært at vi ikke fikk bygget de nye barnehagene vi sårt trenger. Da hadde vi kommet inn i en selvforsterkende spiral som hadde gjort barnehagesituajsonen enda mer prekær. Kommunestyret har enstemmig vedtatt at vi skal ha et hovedopptak med Søknadsfrist 1. mars. Hovedopptaket gjelder barn som har lovfestet rett til barnehageplass og som står uten barnehageplass, og barn som søker endring av oppholdstid. I tillegg skal det fortløpende bli foretatt opptak når det blir ledige plasser i løpet av året. Dette opptaket gjelder for barn med og uten barnehageplass som søker utenom fristen for hovedopptak.

Jeg mener vi bør ha et langsiktig mål om å få til løpende barnehageopptak. Likevel vil det være uredelig av meg å love ut at vi får til dette i år, og jeg kan heller ikke si noe om når eller om vi i det hele tatt kommer dit vi ønsker. Men vi kan jobbe for å komme oss dit! Dette er til syvende og sist et nasjonalt problem, og jeg tror det koster storsamfunnet adskillige millioner at foreldre må ta ut ulønnet permisjon når de ikke får barnehageplass når permisjonstiden er utløpt. Alle barn bør ha lovfestet rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år, og jeg opplever at det er stor vilje blant de politiske partiene på Røros til å løfte dette opp på et nasjonalt nivå i sine respektive partier. 

Full strid om full dekning?

av

Leder av Redaktør Tore Østby

Full barnehagedekning er og blir et politisk favorittord. Det er veldig viktig for en kommune som ønsker tilflytting av barnefamilier, at det order seg også for de små i familien. Da er det en forutsetning at det er tilgjengelig skoleplass for barn mellom 5 og 16 år, og tilgjengelig barnehageplass for de som er yngre enn det. Alle kommuner har «full skoledekning» og alle kommuner sier de har full barnehagedekning. Begge deler er lovbestemt, men bare det ene er sant.

Full skoledekning tar alle som en selvfølge. Det har vel så langt ikke skjedd noe sted, at ikke alle barne har fått begynne i førsteklasse, når alder og modenhet tilsier det. Da kan det se litt merkelig ut at det så og si aldri lykkes å gi alle barnehageplass, når alder og modenhet tilsier det. Forklaringen er imidlertid nokså enkel. Løsningen er svært kostbar.

Når det gjelder skolen, starter den til en bestemt tid, i midten av august hvert år. Når det gjelder barnehage, kommer retten til barnehageplass når barnet fyller ett år. Barn blir født hele tiden. En klok jordmor sa en gang at ingen barn blir født for tidlig, eller for sent. De kommer når de kommer, ferdig med det. Barnefødslene skaper det dilemmaet, som Røros kommune og andre kommuner er inne i nå.

I det øyeblikk et årskull forsvinner fra barnehage til skole, har man behov for lavest antall barnehageplasser året sett under ett. Deretter øker behovet for hver fødsel året før, frem til en ny årgang skal inn i skolen. Behovet for barnehageplasser svinger derfor med omtrent like mange barn som fødes i løpet av ett år.

Det betyr at dersom det skal være full barnehagedekning for alle det ønskes plass for i juli, vil det være et overskudd i barnehageplasser på nesten et årskullsantall måneden etter. Så snart fødslene året før fyller opp barnehagen igjen, forsvinner et nytt årskull inn i skolen, og etterlater seg ledige plasser.

Kommunene velger alle som en, å legge seg på nivå, der det er full barnehagedekning den dagen skolen starter, for det er det som er smartest økonomisk. For de som ikke får plass, er dette et betydelig problem.

Det er sånn sett på sin plass at problemet er påpekt av mange politikere på Røros de siste ukene. Det er imidlertid også på sin plass å påpeke at situasjonen kommer som en direkte konsekvens av politiske vedtak. Politikerne har nemlig vedtatt budsjettet for barnehagene, som legger 100% dekning ved skolestart til grunn.

De dette rammer, er det lett å glemme i alt dette. Det er familiene, som ikke får hverdagen til å gå opp, når fødselspermisjonene er brukt opp. Her er det slik at de som kommer tidlig i køen, blir lenge i køen. Mellom skoleopptakene er det bare når noen slutter i barnehagen, det åpner seg nye plasser. For disse familiene finnes det ingen rettferdighet, bare tålmodighet.

Både forklaringen på hvorfor mange mangler barnhegeplass, og løsningen er enkel, men det koster. Overdekning på barnehageplasser store deler av året vil, som økonomisjef Roger Mikkelsen sa i Formannskapet i dag, dytte Røros kommune tilbake mot Robeklista. Merkostnadene med å ha full barnehagedekning hele året, er omlag et halvt Reiselivets hus i året.

Om alle fikk sine barn i begynnelsen av august, ville dette ikke vært et problem, men når det gjelder fødsler, er det nok mer «visse behov» enn kommunens behov som er rådende.

Ideen om en samestat lever bare hos EDL

av

Kronikk av Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund (NSR):

I min kronikk i Rørosnytt fredag 13. desember dokumenterte jeg hvordan EDL og Jarl Hellesvik systematisk sprer den absurde konspirasjonsteorien om at det finnes en samelandsbevegelse som jobber for opprettelsen av en egen samestat og lignende konstruksjoner. Jeg observerer at Hellesvik i sitt svarinnlegg helt åpent fortsetter å spre mistanke om at det finnes en plan om å opprette en samestat i NSR. 

La meg på ny avklare det åpenbare. Verken NSR eller andre kjente samepolitiske organisasjoner arbeider for opprettelsen av en samisk stat. Punktum. Gjennom den tiden jeg har vært aktiv i NSR siden 2002 har jeg ikke møtt på noen som mener at det skal jobbes for en samisk stat. Seriøst ikke en eneste person. Samestaten og lignende konstruksjoner er altså ideer en idé som stort sett bare lever i EDL-kretser.  

Noe det derimot er bred enighet om i de samepolitiske miljøene, er at vi trenger en stat i Norge som ivaretar det samiske folkets interesser også. «Vi ville at det skulle være gode vilkår for å være same i Norge» uttalte Asta Balto til NRKs dokumentar Vendepunktet – miljøkampen som ble en urfolkssak om motivasjonen bak den samiske mobiliseringen rundt striden om Alta/Kautokeino-vassdraget. 

Og dypest sett handler det om å få rom til å være samisk, innenfor statens rammer. Dette er også et ønske samer i Norge deler med samer i statene Sverige, Finland og Russland. Om å få bruke samiske språk i det daglige og om å lære dem til barna våre. Om å ha gode vilkår for å ta vare på den samiske kulturen. I den samiske kulturen inngår blant annet håndverk (duodji), joik, reindrift, fiske, høsting fra naturen, jordbruk, kulturminner og mattradisjoner. Det vi i NSR alltid jobber for er at det skal bygges gode rammer med lovverk, institusjoner og tilbud som sikrer vilkår for at alt dette skal overleve og videreføres. 

En sentral del av de gode vilkårene for å være same i Norge, er det at vi som folk selv må få lov å bestemme hvordan språket og kulturen vår skal videreutvikles. Samenes rett til selvbestemmelse handler om at samene selv skal bestemme hvordan samiske språk utvikler seg. Det gjøres for eksempel gjennom at Sametinget har ansvar for samiske læreplaner, og at det er det samiske folket som selv vedtar hvilke ord som skal brukes i de samiske språkene. 

Samenes selvbestemmelsesrett handler om å ha eierskap over felles samiske symboler, slik som det tradisjonelle solsymbolet. Det er samene som skal kunne avgjøre rammene for bruken for de felles symbolene våre, og ikke andre. Det samme gjelder for en lang rekke saker om interne samiske spørsmål som språk, kulturskatter, duodji, musikk, opplæring, barnehageinnhold, intern organisering i reindriften. Hvorfor i alle dager skal noen andre bestemme over spørsmål som gjelder interne samiske anliggender?

Det er altså ingen grunner til å la seg skremme av Hellesvik sin skremselsretorikk rundt selvbestemmelsesretten. Det ligger ikke noe i selvbestemmelsesbegrepet knyttet til for eksempel forsvar, utenrikspolitikk, politimyndighet eller annen direkte maktutøvelse.  Samenes selvbestemmelsesrett skal altså utøves innenfor statens territorielle integritet.

Heller ikke i deklarasjonene i forbindelse med Samerådets arbeid som EDL trekker frem i bevisførselen rundt sine konspirasjonsteorier, finnes det spor om ønsker av slik makt. Tråante-deklarasjonen slår fast vår selvbestemmelsesrett som folk (nasjon) over saker som angår samene. Videre anerkjenner selvfølgelig Samerådets deklarasjoner at også samer har bruks- og eiendomsrettigheter til områder som de alltid har brukt, på lik linje med alle andre folk. En annen rettsforståelse ville være svært oppsiktsvekkende og diskriminerende. 

Verken NSR, Samerådet, Sametinget eller det samiske folket ønsker altså å styre en stat eller bestemme over noen andre. Det vi ønsker er gode vilkår for å få være samer i Norge. Etnisk og demokratisk likeverd, med andre ord.

Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund

EDL – Organisasjonen som lever på å spre konspirasjonsteorier om samer

av

Kronikk av Runar Myrnes Balto, leder i Norske Samers Riksforbund (NSR):

Tidligere snakket de om at samene arbeider for en samestat. Nå har organisasjonen med navnet Etnisk Demokratisk Likeverd (EDL) byttet ut begrepet «samestat» med den mer polerte «samelandsbevegelsen», men teorien er langt på vei den samme. Det er snakk om farlig konspirasjonsteori som er egnet til å skape redsel og frykt for at samene er en farlig minoritet. At EDLs lederduo Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka sprer konspirasjonsteorier blant annet gjennom leserinnlegg er vel dokumentert, og jeg skal vise frem noen eksempler i dette innlegget.

La oss starte med samelandsbevegelsen, begrepet som brukes av EDL for å stemple sine meningsmotstandere. Hvem er angivelig med i denne bevegelsen? 20.11.2019 kan vi lese at bevegelsen har organisasjonstilknytning. «Samelandsbevegelsen sin ledestjerne er Samerådet og er en del av denne bevegelsen. I Norge er NSR, NRL og SFF medlemmer i denne organisasjonen» skriver EDL-leder Hellesvik i Nordnorsk debatt og impliserer ikke bare NSR, men så godt som alle samiske organisasjoner som en del av denne bevegelsen. 15.11.2019 kan vi lese at Hellesvik og nestleder Karl-Wilhelm Sirkka sier at forskerne Mikkel Berg-Nordlie og Torjer Olsen opptrer som aktivister i bevegelsen. Oppsummert består altså bevegelsen angivelig av samiske politikere, organisasjoner og forskere som argumenterer for samiske rettigheter.

Hva gjør angivelig samelandsbevegelsen? Jo ifølge EDL så har samelandsbevegelsen blant annet stor påvirkning på byråkrater og politikere i kommunaldepartementet: «Forslaget om konsultasjonsplikt er utviklet i lukket rom av KMD i samråd og forståelse med samelandsideologene/NSR» skriver Sirkka i Fremover 5.9. 2019. Allerede på 80-tallet skal samelandsbevegelsen, gjennom Samerådet og NSR, sammen med fraksjoner i regjeringen Brundtland ha bidratt til å villede både Stortinget og den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO til å godkjenne samene som urfolk, skriver Hellesvik i blant annet avisa Ságat 2.12.2019.

Her tegnes et bilde av en skummel og mektig bevegelse. Når vi dykker litt i materien kan vi lese hva EDL mener at samelandsbevegelsens formål er. Sirkka og Kjell B. Mortensen skriver 5.1. 2018 i Nordnorsk debatt at «Mens de politiske miljøene i nord fortsatt krangler om det meste, har samelandsideologene jobbet målrettet med å gjennomføre sin bit-for-bit strategi i deres lange linjers politikk.». Og hva er deres lange linjers politikk? Jo, 6.2 2019 skriver Sirkka blant annet i iTromsø at: «Samelandsbevegelsen har aldri lagt skjul på at den vil arbeide for å ta tilbake det landet som samene mistet til norske inntrengere, okkupanter og kolonister.»

Samelands-teorien fremstår som en avlegger av den gamle samestat-teorien som tidligere ble forfektet av EDL. I 2011 uttalte daværende EDL-leder Turid Bjørnstrøm seg om en samestat i et intervju til NRK Sápmi. Planene går angivelig tilbake til 1945. «Samene vil ha styringen over hele Finnmark og deler av Troms og Nordland. Dette er noe som de færreste i Finnmark vet om.» uttalte hun, og uttrykte videre frykt for etnisk rensning: «Ja. Hvis man skal legge til grunn planene som er blitt laget, så kan du jo sjøl lese hva som står der. Det betyr jo bare en ting; og det er etnisk rensing.» sa EDL-lederen. Dette er jo en spinnvill konspirasjonsteori som man skulle tro at andre assosierte medlemmer ville ta avstand fra, men nåværende leder Jarl Hellesvik uttalte derimot på EDL sin nettside at NSR kan skylle seg selv for at det finnes en slik teori. Denne holdningen gjentok Hellesvik i en debatt på Universitet i Tromsø 28.11.2019.

EDL-lederskapet har nok skjønt at de ikke blir tatt seriøst blant folk når de sprer så spinnville teorier direkte, men budskapet er jo stort sett det samme når de snakker om den polerte og mer diffuse samelandsbevegelsen. For meg blir det tydelig at det er snakk om den samme farlige pakken av en konspirasjonsteori, bare med et nytt omslagspapir. Det er direkte skummelt at det sprer seg en frykt blant folk i Nord-Norge om at samene er en farlig minoritet som jobber for å ta kontroll og underlegge seg ikke-samer. Vi vet alle hvilken kraft konspirasjonsteorier om minoriteter kan ha. Og det gjør vondt å se hvordan eksistensen av en slik skummel teori igjen kan bidra til å sette frykt i samer for hva andre kan finne på å gjøre og si mot en.

At EDL sprer konspirasjonsteorier bør alle være bevisste på. Spesielt akademikere som tar EDL i forsvar i debatten om samiske rettigheter, slik som Tove Bull 10.12.2019 i Nordnorsk debatt, som oppfatter at EDL fører «en slags nøytral demokratipolitikk» og uttrykker sympati for at de blir tillagt standpunkt de ikke har gitt uttrykk for. Og Einar Niemi som skrev i Nordnorsk debatt12.11.2019 at EDL forholder seg til «språkbruk og debattkultur på en anstendig måte». Men EDL er, som beskrevet i dette innlegget, ikke uskyldige ofre for en uredelig svertekampanje. De sprer derimot konspirasjonsteorier, som akademikere dessverre er med på å legitimere når de tar EDL i forsvar i debatten.  

Og det ikke bare snakk om samelandsbevegelsen, som det for ordens skyld er godt tilbakevist at eksisterer. EDL sprer blant annet en absurd konspirasjonsteori om at sametingspresident Aili Keskitalo ikke er samisk, og de mener at samene angivelig driver en samifisering av geografien i Sápmi gjennom å fabrikere samiske stedsnavn (Sirkka i iTromsø 6.2.2019). Dette er ikke nøytral demokratipolitikk eller anstedig debattkultur. Det er spredning av løgn og farlige konspirasjonsteorier som bør bli slått ned på av seriøse samfunnsaktører og forskere, og ikke legitimeres av akademikere.

Runar Myrnes Balto, leder i Norske Samers Riksforbund (NSR)

EDLs svar på denne kronikken.

Noen ganger må fylkesmannen «gripe inn». Det er fordi vi bryr oss

av

Leserinnlegg av fylkesmann Frank Jenssen 

«Trøndelag skal være et godt sted å bo, vokse og virke – for alle.» Det er dette Fylkesmannens ansatte går på jobb hver dag for å bidra til. 

Du hører kanskje om oss når vi har ført tilsyn med eldreomsorg eller barnevern. Når vi har stanset et bygningsrådsvedtak som en nabo var uenig i, eller når det er diskusjon om rovdyr skal skytes. Fellesnevneren for disse og mange andre saker fylkesmannen jobber med, er at vi bidrar til at vedtakene fra Storting og regjering blir gjennomført lokalt. Fylkesmannen blir titt og ofte omtalt i media, derfor håper jeg at dette innlegget kan oppklare litt om hvem vi er og hvilken jobb vi har. 

Som statens forlengede arm i Trøndelag har vi i oppgave å bry oss om saker som er viktig for folk, for lokalmiljøet og vårt felles livsgrunnlag. 

Noe gjør vi selv, men vel så mye bidrar vi til at de 48 kommunene i fylket (38 fra årsskiftet) kan gjøre jobben sin. Det er kommunene som er den viktigste leverandøren av tjenester og velferd til oss alle i hverdagen. Vi veileder og informerer kommunene, vi gir støtte og bidrar til kunnskap og kompetanse blant kommunens fagfolk. Da er gjerne stemningen god.  

Men vi skal også føre tilsyn, og vi kan kontrollere lovligheten av kommunale vedtak. I tillegg kan vi avgjøre om klagen fra «fru Hansen» skal tas til følge. Andre ganger kan vi varsle innsigelse (si nei til) kommunens forslag om planer for bygging – for eksempel om det skal bygges på dyrkamark eller hvis viktige miljøinteresser rammes. I slike tilfeller er det ikke alltid god stemning som formidles. 

La oss holde oss til kommunene og Fylkesmannen: Hovedregelen er at kommunene bestemmer i eget hus. Trønderske kommuner gjør i all hovedsak en veldig god jobb, og de får egentlig for lite skryt! 

Men fra tid til annen fatter kommunen vedtak som, etter vår mening, ikke er i tråd med nasjonale føringer. Hvis det er arealplanlegging kan fylkesmannen fremme innsigelse, og da prøver vi å løse saken gjennom dialog eller mekling. Og de fleste saker løser seg! I andre tilfeller kan fylkesmannen sende saken tilbake til for ny behandling, men i ytterste konsekvens også oppheve kommunens vedtak. Sett opp mot summen av kommunale vedtak er det en svært liten andel saker fylkesmannen er «inne i» og – for å si det litt folkelig – overprøver. På den andre side kan det gi glede og lettelse for den bedriften eller familien som kanskje fikk gjennomslag for ‘sin sak’ på grunn av vår behandling, eller at vi som allmenhet kan glede oss over at miljø- eller naturverdier blir ivaretatt i tråd med nasjonal politikk. 

Ikke alle saker er like opplagte, og det finnes grensetilfeller. I saker hvor det er mulig å utøve det som kalles ‘fritt skjønn’, har Stortinget sagt at fylkesmannen skal legge stor vekt på hva kommunen mener. Det er et godt tegn på levende lokaldemokrati at kommunen bruker handlingsrommet som finnes. 

Men nasjonal lovgivning setter noen rammer, så hvis fylkesmannen stanser eller omgjør et kommunalt vedtak så skjer ikke dette ut fra eget forgodtbefinnende. Det er fordi det er vår jobb å se til at innbyggerne får ivaretatt sine rettigheter og at nasjonal politikk blir fulgt opp i Trøndelag. 

Vi liker best å være i forkant. Det er derfor vi er tett på kommunene. Vi kan sikkert bli bedre, men kommunene skal vite at vi er levende opptatt av å bistå dem i deres arbeid. 

Så neste gang du leser at fylkesmannen «griper inn» skal du vite at det er fordi vi bryr oss om Trøndelag og innbyggerne her – ikke for å være til bry.

Vi må legge til rette for alternative måter å bo og leve på

av

Leserinnlegg av Olav Sæter

I Røros kommune arbeides det nå med vår arealplan. Altså hvordan vi ønsker at kommunens landområder skal benyttes. I denne planen ønsker Røros Høyre at det settes av ett eller flere områder hvor det legges til rette for en alternativ måte å bo på, sammenlignet med et tradisjonelt boligfelt. 

Vi ønsker at det etableres hus i flere størrelser, både for enslige og barnefamilier. Rundt om i landet ser vi at minihus og småhus er populære. Det er både miljøvennlig og økonomisk fornuftig å ikke bygge større enn man har behov for. Vi tror at dette kan være en gunstig måte å bo på for flere. Fellesnevneren for husene er at de skal ha løsninger som er svært miljøvennlige. Videre bør det være mulig å dyrke grønnsaker til eget forbruk. Selv om noen av husene blir små, så er det viktig å opprettholde et samlet areal hvor slik dyrking er mulig.

Hvor en slik «landsby» skal plasseres på kartet må vi se nærmere på. Røros har som vi alle vet et kaldt klima, men ikke alle steder er like kalde. Derfor er det viktig å vite hvor det er mest gunstig klimatisk. Sola gir lys og produserer energi. Samtidig må området være gunstig for planteproduksjon, slik at vær og vind må tas med i betraktningen.

En slik satsing vil være gunstig for Rørossamfunnet fordi den vil gi oss en større variasjon i måter å bo på. Det i seg selv er en verdi som gjør oss mer attraktive for mennesker som ønsker å flytte hit. Høyre er opptatt av at folk i så stor grad som mulig skal få bo slik de selv ønsker. Derfor er dette et tiltak etter vårt hjerte!

Godt valg!

Olav Sæter

3. kandidat for Røros Høyre 

Stem SV for miljø og rettferdighet

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Danielsen og Marianne Moseng Breigutu

SV er et rødt og grønt parti. Sentralt i vår politikk ligger å ivareta miljø og natur, bekjempe klimaendringer, og å bygge et samfunn med små forskjeller, sterke fellesskap og gode offentlige velferdstjenester.

Skal vi få ned klimagassutslippene, spiller kommunene en sentral rolle. Røros SV vil ta kampen for klima og miljø i alle saker. Røros kommune er på god vei, men det er fortsatt veldig mye vi kan og må gjøre. Vi må blant annet elektrifisere kommunens bilpark, bruke solcelleteknologi, si nei til snøskuterløyper, legge mer til rette for gange og sykling og redusere bruken av plast.

SV ønsker at Røros skal være et godt samfunn for alle. Vi vil redusere maksprisen på barnehage og sørge for nok plasser hele året, ansette flere innenfor helse og etablere en heltidskultur, øke ressursene til skolehelsetjenesten og styrke kulturen og frivilligheten. Vi må legge til rette for etablering av flere arbeidsplasser. Røros må utvikles videre som et flott sted å drive næring. Vi må ikke minst ivareta og forvalte de unike verdensarvverdiene våre.

Vi trenger rødt flertall for å bekjempe høyrepolitikken. I vår politikk skal vi avvise og jobbe mot privatisering, sentralisering, klimafornektere og høyrepopulisme.

SV ønsker fortsatt å være med og styre Røros på en framtidsretta og økonomisk forsvarlig måte. Vi vil sikre god velferd til alle og en ambisiøs klima- og miljøpolitikk. Vi ønsker at Røros kommune skal være en flott kommune å bo, arbeide og leve i.

Vi håper at du benytter stemmeretten din. Godt valg!

Christian Elgaaen

ordførerkandidat Røros SV

Hanne Hauge

andrekandidat Røros SV

Hilde Danielsen

tredjekandidat Røros SV

Marianne Moseng Breigutu

fjerdekandidat Røros SV

Tilsvar Roar Aksdal ‘Feil om leiepriser i Verket’ og om det det egentlig handler om

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Det Roar Aksdal skriver i sitt innlegg fra 5/9 på Rørosnytt om leieprisene handler i så fall om netto leiepriser (bl.a. fratrukket tilsynsvakter på dugnad) og informasjon jeg har tilsier at leieprisene i hvert fall var kr. 25,-/time høyere for sesongen 2018/2019 enn Aksdal oppgir. Slik jeg tolker det Roar Aksdal skriver, er leieprisene lavere for inneværende sesong.
Nå forstår jeg godt at han forsvarer selskapet, det skulle bare mangle i sin rolle som daglig leder i Verket Røros AS.

Men poenget er at den totale treningsavgiften er for høyt for barnefamilier og dette er Høyres listekandidat, Anette Trønnes, ønsket å få fram. Det er primært foreldre som vurderer å flytte ungene sin til nabokommunene der treningsavgiften er mye lavere. Jeg kan tenke meg at det er en dilemma for mange fordi de ønsker at ungene sine kan være sammen med vennene sine…   

Én av grunnene at treningsavgiften er så høy er at leieprisene stadig har økt mens kommunens tilskudd til Idrettsrådet har stått stille i mange, mange år. Før var det slik at en lavere leiepris kompenserte på en måte for lite kommunalstøtte. Men da Verket Røros AS måtte gjøre noen grep for å snu det negative driftsresultatet, gikk leie opp.
Kostnader for idrettslagene gikk altså opp uten at Idrettsrådet fikk tilsvarende mer tilskudd fra kommunen. Det førte til at samlede treningsavgift gikk opp for barnefamilier!

Siden kommunen ikke har muligheten til å pålegge Verket Røros AS å fakturere en lavere leiepris, mener Røros Høyre at kommunen må tå andre grep for å faktisk gjøre noe med de alt for høye treningsavgifter. I et kommunestyremøte tidligere i år fremmed Røros Høyre derfor et forslag til å øke tilskuddet til Idrettsrådet slik at akkurat treningsavgiften til barnefamilier kunne senkes. Dessverre fikk vi da ikke gjennomslag for forslaget.

Røros Høyre vil jobbe videre for å få økt tilskuddet til Idrettsrådet og for å få ned leiepriser slik at treningsavgifter kan gå ned for barnefamilier!

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre

Feragens´ Fake News

av

Leserinnlegg av Guri Heggem

Jeg hadde tidlig i valgkampen bestemt meg for å prøve å ikke kommentere de andre partienes politikk og utspill, men heller prøve å få fram Senterpartiets politikk og de verdiene jeg står for. MDG på Røros har tydeligvis lagt seg på en annen linje og Hanne Feragens innlegg om skolevalg kan ikke stå uimotsagt. Først og fremst fordi uttalelsen inneholder feil, men også på grunn av måten dette er formulert på. 

MDG´s Hanne Feragen skriver i et leserinnlegg at det bare er Arbeiderpartiet som har ungdomsparti på Røros. Tidligere denne uka ble så godt som alle partier, Ap og SV i særdeleshet, uthengt.  Enkeltpersoner ble kalt hyklere og løgnere og beskyldt for å drive med fjolleri i en åpen debatt arrangert av Rørosnytt. En retorikk og en debatteknikk langt under det nivået jeg ønsker å diskutere politikk på. 

Her er fakta til Feragen: Senterungdommen er stiftet og eksisterer i alle høyeste grad på Røros. Det er feil at Røros bare har ett ungdomsparti. Senterungdommen var forøvrig det eneste partiet som stilte med en lokal representant i skoledebatten, noe som vi i lokallaget her er svært stolt av. Hele Røros trenger engasjerte ungdommer. Hele Røros trenger AUF og hele Røros trenger Senterungdommen. Blir det enda et ungdomsparti stiftet her skal jeg være den første til å applaudere. 

Feragen henger videre ut Ap sin elendige klimapolitikk. Andre enn meg kan få svare på det, jeg er mest opptatt av å få fram Senterpartiet sin klimapolitikk (for det har vi faktisk, enten du tror det eller ikke Feragen), Røros Sp har bl.a. i sitt program mange gode lokale tiltak. Vi vil bl.a.: 

  • Bruke tiltakene i klima- og miljøplanen aktivt
  • Redusere bruk av engangsplast
  • Utnytte hele kommunens energipotensiale, spesielt når det gjelder kommunens ressursgrunnlag på bioenergi

Lista vår er lengre enn dette, jeg har til gode å se at MDG på Røros har noen lokale konkrete tiltak i sitt valgprogram. Jeg anbefaler Hanne Feragen om å lese seg opp på lokale forhold i stedet for å lese opp ferdigskrevet dommedagspropaganda fra Ring 3. I stedet for å henge ut folk og skape splid bør du heller prøve å juble litt mer, prøv å heie på de som engasjerer seg i lokalsamfunnet sitt i stedet for å gjøre narr. Prøv å gi honnør til de som faktisk gjennomfører gode lokale og konkrete tiltak, jeg tror det fungerer bedre. Godt valg! 

Guri Heggem

Ordførerkandidat

Røros Senterparti 

Flere fullfører, færre er borte fra skolen

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis, Anette Trønnes og Siri Holm Lønseth

Fraværsgrensa er en suksess. Nå er det på tide at SV blir med på å fokusere på hvordan skolen skal bli enda bedre. 

Etter at fraværsgrensa ble innført i 2016 har fraværet i videregående skole sunket med 20%, nedgangen er størst på yrkesfag og for elevene med høyest fravær har det sunket med 30%. Færre elever får «ikke vurdert» i et eller flere fag, færre elever slutter og flere elver fullfører og består. 

Etter to skoleår har ordningen gått seg godt til, det er rom for at kronisk syke elever bruker egenmelding og man trenger ikke dokumentere fraværet før man kommer til 10%. Det har hele veien blitt jobbet med å gjøre ordningen så god som mulig. Om den informasjonen ikke når ut til elevene må fylkeskommunen jobbe med å gi bedre informasjon. I stede for å prøve å reversere noe som funker må vi jobbe med hvordan vi kan gjøre skolen enda bedre for alle elever. 

Det finnes mange grunner til at noen har hatt høyt fravær, men skolen kan ikke hjelpe til med noen av disse uten at eleven er på skolen og i kontakt med skolen. Elever som står i fare for å falle fra må følges opp tettere, ikke være hjemme alene. Høyre vil styrke skolehelsetjenesten og oppfølgingen av elever som sliter på skolen. Mange elever har allerede et høyt fravær eller et dårlig utgangspunkt for å gjennomføre videregående når de kommer fra ungdomsskolen, derfor må vi styrke samarbeidet i overgangen til videregående. 

Flere fullfører videregående skole nå enn tidligere, men det er en vei igjen å gå. Høyre har et mål om at innen 2030 skal 9 av 10 gå ut med vitnemål eller fagbrev. Da må vi starte med tidlig innsats, gjøre skolen bedre tilpasset arbeidslivet og fortsette kompetansehevingen hos lærerne. 

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre

Anette Trønnes, 2. kandidat Røros Høyre

Siri Holm Lønseth, fylkestingskandidat Høyre

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.