Nye ting på gang i UKM

Pressemelding fra Røros kommune

UKM (Ung Kultur Møtes) er i endring! I UKM 2.0 får ungdommene en enda større rolle i utviklingen og gjennomføringen, deler av UKM blir heldigital, og det blir mer aktivitet gjennom året. 

Ungdommen i sentrum

Som et ledd i utviklingen er hovedansvaret for UKM flyttet til Ungdommens Hus Røros. Tidligere var det kulturkontoret som hadde ansvar for gjennomføring av UKM. I tillegg har Ungdomsrådet i Røros kommune fått en viktig rolle i UKM-arbeidet, og skal være kjernen i arrangørgruppa for UKM.

Alle avdelingene i virksomhet for kultur og fritid (Røros kulturskole, Røros folkebibliotek, Storstuggu, Røros Kino og Røros frivilligsentral) vil også være med å skape mer ungdomsaktivitet i UKM 2.0.

Digital vår, fysisk høst

Det blir ikke noe “vanlig” UKM-arrangement denne våren, av ganske naturlige årsaker. I stedet kan ungdom mellom 13 og 20 år vise frem sine interesser på film eller foto og sende dette inn til den lokale UKM-gjengen. Dette skal vises på digitale flater som feks Youtube. Det vil også gå an å gjøre opptak av sanger, låter, drama eller andre ting på Ungdommens Hus. Deler av dette vil sendes som et “reisebrev” til UKM Trøndelag, som en digital presentasjon av ung kultur i Røros kommune. Mer info om dette kommer!

I løpet av året og spesielt i høst vil det bli mange muligheter for å være med på forskjellige kurs/workshoper. Det er ungdom selv som bestemmer innholdet i disse. Ta kontakt med UKM-kontakt eller ungdomsrådet hvis du savner noe tilbud, feks hvis du vil ha kurs i dans, gitarspilling, foto, teater, redigering av film, illustrasjon eller noe helt annet.

Flere arrangører søkes!

Ungdomsrådet vil gjerne ha med seg flere i arrangørgjengen, og leter spesielt etter folk som har interesse for filming, teknikk, redigering, sosiale medier og lignende.

+ Utvikler Øra som aktivitetssentrum

Røros Idrettslag la i kveld fram sine planer for Øra. Området skal utvikles som et sentrum for aktiviteter. Det skal skje mye på området, og mye vil komme på plass allerede i 2021. Prosjekteringa av et klubbhus, starter også i år. Mange av aktivitetene krever lave investeringer, og summen på alt som er skissert, er 21 millioner kroner. Den største kostnaden er klubbhuset.

Øra-prosjektet startet etter at et flertall i Røros Idrettslags årsmøte, sa nei til å inngå en leieavtale med Folkehøyskolen om salg av en del av området. Flere etterlyste en utredning av mulighetene for utvikling på Øra. Arbeidet startet 16. januar 2020. Et samarbeid med folkehøyskolen, når den kommer på plass, er del av planene.

Alle særgruppene i idrettslaget har deltatt i dette arbeidet. Flere mente at det hittil har vært en skjevfordeling i forhold til bruk av området. Det kom mange forslag til utvikling av området. Det ble spilt inn at Øra må utvikles som utgangspunkt for vinteraktiviteter. Det ble gjort en kartlegging av behov og ønsker i 2010, som også er sett til nå.

Øra har i dag tre sandvolleyballbaner. 7000 kvadratmeter er avsatt til camping. Det er tre store fotballbaner og en bane for 7-erfotball. Totoalt er området 71.000 kvadratmeter. 24.000 kvadratmeter er ubenyttet i dag. I dette ligger det store utvikingsmuligheter. Bobilområdet kan drives på en dispans i to år til, før det må komme en omregulering for fortsatt drift. Landskapsarkiteter fra Uniqa har vært på befaring i området. Øraprosjektet ble lagt fram for gruppelederne og kommunen i oktober i fjor. Planene ble presentert for Folkehøyskolen 20. november. Planene er også presentert for de nærmeste naboene i Øra Vel.

Det første nye på Øra ble åpnet 3. februar. Det er ski-lekløype. 13. februar åpnes isflate, som kanskje bli curlingbane. Her er Røros idrettslag sine skisser, som ble presentert digitalt for medlemmer og andre interesserte i kveld.

+ Feiret Trøndelag, mattradisjoner og matproduksjon

I dag har Røros skole feiret 10-årsjubileet til Trøndersk Matmanifest, sammen med 55 andre ungdomsskoler i Trøndelag. Som første region i verden fikk Trøndelag et eget matmanifest i 2011. I dag feiret skolene Trøndelag, mattradisjoner og matproduksjon.

Elevene på 9.trinn ved Røros skole feiret med å dekket opp til et toretters måltid i Verket Røros. Måltidet som ble servert kl 10.30 besto av hovedrett og dessert.

– Her skal vi kose oss, sa avdelingsleder for ungdomstrinnet ved Røros skole, Bodil Moseng, før måltidet.

Et av fagene som 9.trinn har, er mat og helsefag. I dag koste elevene seg med god mat og drikke, sammen med lærere og inviterte gjester. En av de inviterte gjestene var varaordfører Christian Galaaen. I tillegg var representant fra Trøndersk Matmanifest tilstede.

– Her er det god plass, og alle smittevernregler er ivaretatt, sier Bodil.

Lokal mat

Det var lokal mat som ble servert. Skolen hadde fått bratwurst fra Røroskjøtt, som ble servert med mandelpotetstappe, flatbrød og grønnsaker. Til dessert ble det servert pannacotta med blåbær, som klassen selv hadde plukket i Mølmannsdalen. Skolen har fått flatbrød fra Rørosbakern, og tyttebær- og blåbærdrikk fra Røros Bryggeri. Rørosmeieriet har sponset med fløte og smør.

Bodil synes det er viktig å bevisstgjøre elevene på at vi bor i et matmekka, og hva som finnes av lokal matproduksjon på Røros. Og kanskje inspirere til at noen kan velge det som karrierevei siden. Rekruttere ungdommer inn i det som er en stor og viktig bransje på Røros.

Spennende og artig

Emilie og Sigurd er to av elevene i 9.trinn ved Røros skole. De forteller at de har vært med på å forberede mat til dagens feiring.

– Det er spennende og artig å gjøre noe annet enn vanlig skole, sier Emilie.

Guttene har satt frem bord og stoler, og jentene har pyntet bordene. Lars – Eric Granquist har vært med på prosjektet som kokk og inspirator. Han har også medvirket til menyen. Maten er blitt laget på skolekjøkkenet ved Røros Videregående skole.

Lærer på mat og helsefag, Bjørg Galåen synes det har vært veldig spennende å være med på dette prosjektet.

– Det er veldig bra med alle slike prosjekt, der man kan få med en kokk uten ifra. Det er lærerikt for både meg og elevene dette, sier Bjørg.

Lars – Eric setter også pris på å være med på prosjektet.

– Fantastisk ungdom. Artig å få sette fokus på lokale produsenter. Et godt initiativ. Hele matmanifestet synes jeg er en bra ting, sier Lars-Eric.

Bjørg tror at elevene synes det er ok å jobbe med lokalmat. Det er blitt snakket mye om hvilke matprodusenter det er i Rørosregionen, og at det er veldig mye lokalmat her. Mange elever viste om mange produsenter fra før.

Varaordfører Christian Elgaaen var en av gjestene. Avdelingsleder for ungdomstrinnet, Bodil Moseng ønsket velkommen. Foto: Tove Østby

+ Åtte vil bli barnevernkonsulent

Åtte søkere har søkt på stillingen som barnevernkonsulent i Røros kommune. Stillingen er en 100 prosent fast stilling. Alle søkerne er kvinner.

Barneverntjenesten i Røros, Os og Holtålen kommuner er en interkommunal barneverntjeneste. Røros kommune er vertskommune, og tjenesten er lokalisert i Bergmannsgata 23.

+ Ungdom feirer 10 år med matglede

Oi! Trøndersk Mat og Drikke feirer 10 år med Trøndersk Matmanifest. Som første region i verden fikk Trøndelag et eget matmanifest i 2011. 10. februar skal ungdom på rundt 50 av fylkets ungdomsskoler i 30 kommuner feire matglede med å lage en to-retters lunsj av trønderske råvarer i verdensklasse.  

Over 50 ungdomsskoler i Trøndelag skal lage en 2-retters lunsj av trønderske råvarer i faget Mat og Helse på 9. trinn. Over 30 av fylkets 38 kommuner er involvert. De får veiledning og hjelp fra elever og kokker fra restaurant- og matfag på videregående skole.
9.trinn ved Røros skole deltar med et storslått opplegg i Verket Røros.

-Vi er glade for å ha fått med oss så mange ungdommer fra hele fylket til å feire trøndersk matglede sammen med oss. Dette skaper kjennskap til vår matregion og bidrar til å styrke både identitet og stolthet. Vi skulle gjerne invitert til stor fest, men på grunn av korona kan vi ikke det. Vi har et godt samarbeid med restaurant- og matfag på ti av fylkets videregående skoler. De skal veilede og inspirere 9.klassinger til å lage en to-retters lunsj med trønderske råvarer. I tillegg er det ni ulike virksomheter som skal signere Trøndersk Matmanifest denne dagen. Nesten alle kommunene har tilsluttet seg det trønderske matmanifestet nå, sier prosjektleder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som er selskapet som står bak Trøndersk Matmanifest.  

-Matmanifestet har hatt en utrolig stor betydning. Før matmanifestet var det enkelte miljø som engasjerte seg for matregionen vår. Det var behov for å skape et tettere samarbeid mellom forvaltning og næring for å styrke arbeidet med å bygge Trøndelag som matregion. Det var årsaken til at Oi! Trøndersk Mat og Drikke ble etablert i 2005. Deretter kom matmanifestet. Dette arbeidet har ført til at vi har blitt en nasjonalt viktig matregion og nå har vi også fått internasjonal anerkjennelse med å få status som European Region of Gastronomy i 2022, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.   

Trøndelag går foran som nasjonalt eksempel 

Oi! Trøndersk Mat og Drikke (Oi!) drifter i dag to av de største mat- og drikkefestivalene i Europa. I tillegg har Oi! virksomhetsområder innen rekruttering, rådgivning og forskning og utvikling.  

 – Trøndersk Matmanifest er en bærebjelke for alle våre aktiviteter og prosjekter. Nå ser vi at vår virksomhet har skapt mønsterpraksis på flere områder, som blant annet Trøndersk Matmanifest. Det kan vi være stolte av. Flere fylker og landsdeler har nå etablert egne matmanifest inspirert av Trøndelag for å synliggjøre lokal mat og drikke, sier daglig leder Aslaug Rustad. 

 -Oi! Trøndersk Mat og Drikker er det som klarer å binde sammen alle de ulike aktørene i en felles merkevare, og som har økt matbevisstheten gjennom matmanifestet og forankra dette I bedrifter, institusjoner, myndighetsorganer og hos produsentene. Vi har blitt et lag. I Trøndelag har vi en felles oppfatning av at maten er viktig for oss og vi klarer å formidle den identiteten ut til de som gjester Trøndelag og til hverandre. Og dermed sikrer vi ikke bare store opplevelser med maten, men også at det er mulig å tjene penger på den. Fylkesordfører Tore O. Sandvik   

Fakta om Oi! Trøndersk Mat og Drikke 
Oi! Trøndersk Mat og Drikke er et non-profitselskap med 102 eiere fordelt på 460 aksjer. Selskapet ble etablert i 2005, som også var det første året Trøndersk Matfestival ble gjennomført. De største eierne er Trøndelag fylkeskommune, deretter følger NTNU, Tine SA, Nortura SA, Trondheim kommune, Grilstad AS, Stiftelsen Sparebank 1 SMN Utvikling, Sør-Trøndelag landbruksselskap og Felleskjøpet Agri. I tillegg eies Oi! av mange små aksjonærer, som representerer lokale matprodusenter, serveringssted, hoteller, organisasjoner med tilknytning til trøndersk mat- og drikkeproduksjon.    

Disse skal signere Trøndersk Matmanifest 10.februar 2021 
Skaun kommune v/ordfører Gunn Iversen Stokke, Ole Vig vgs, Hitra kommune v/ ordfører Ole Haugen, Frøya kommune v/ ordfører Kristin Furunes Strømskag, Tydal kommune v/ ordfører Jens Arne Kvello, Midtre Gauldal kommune v/ ordfører Sivert Moen, Rindal kommune v/ ordfører Vibeke Langli og Visit Namdalen v/ Bente Snildal  

+ Takker ja til å bli vikar ved kulturskolen

Tollef Østvang fra Os i Østerdalen har takket ja til vikariat som kulturskolelærer ved Røros kulturskole. Østvang skal jobbe som musikk-/kulturskolelærer i 28 % stilling frem til 3. mars 2021. Det var en søker til stillingen.

Kulturskolen på Røros har en rekke spennende tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.

Undervisningen varierer i lengde på time, gruppestørrelser og varighet. Normalt følger de kommunens skolerute, med noen unntak.

Samenes nasjonaldag i skoler og barnehager

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

6. februar er samenes nasjonaldag. Alle elever og barnehagebarn skal gjennom hele året få lære om samisk språk, kultur og tradisjoner. Markeringen av nasjonaldagen kan være en fin anledning til å tilrettelegge for et møte med den samiske kulturen.

6. februar er samenes nasjonaldag. Alle elever og barnehagebarn skal gjennom hele året få lære om samisk språk, kultur og tradisjoner. Markeringen av nasjonaldagen kan være en fin anledning til å tilrettelegge for et møte med den samiske kulturen.

Samisk i barnehagen

Samiske barn i barnehagen skal oppleve at det blir tatt hensyn til deres språk og kultur.
– Alle kommuner skal legge til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. I Snåsa, Røros og Røyrvik har kommunen ansvar for at barnehagetilbudet bygger på samisk språk og kultur, forteller Liv Ingegerd Seljord, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver utdyper hvordan dette skal gjøres. I Snåsa, Røros og i Trondheim er det egne barnehagetilbud til samiske barn.  Og til sist skal alle barnehagebarn i Trøndelag skal få lære om samisk språk, kultur og tradisjon.

Samisk i skolen

Alle elever skal lære om samer og samiske forhold i skolen Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. Vår felles kulturarv har utviklet seg gjennom historien og skal forvaltes av nålevende og kommende generasjoner. Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv.

– Alle skoler i Norge skal gi opplæring om samer og samiske forhold. Det framgår både av overordnet del og i de ulike fagene, sier Margareth Halle seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Elevene skal blant annet lære om samenes historie og kamp for likeverd, om det samiske urfolkets rettigheter, og om mangfold og variasjon i samisk kultur og samfunnsliv.

I læreplanene er det samisk innhold både i tekstene i «Om faget» og i kompetansemål. I noen av kompetansemålene er det samiske innholdet nevnt eksplisitt. I andre kompetansemål er det samiske innholdet implisitt, og skolene kan vurdere når og på hvilke måter opplæringen skal inngå. Du finner mer om samiske forhold i tekstene «Hvordan ta i bruk læreplanene» i de ulike fagene.

Tips til inspirasjon og faglig kunnskap i skoler og barnehager

Utdanningsdirektoratet – nye læreplaner

Utdanningsdirektoratet – samisk i skolen

Gaavnoes her er det samlet noen læringsressurser som for det meste legger vekt på sørsamisk kultur. 

Ottvas.no

Ottvas – temahefte om samisk kultur i barnehagen 

Kultursenteret samisk kulturforståeles i barnehage og skole

Kultursenteret – inspirasjonshefte samisk

Sametinget – veileder for barnehager med samiske barn 

Vil lære barna hjertespråket

Trondheim kommune – samiskopplæring

Sametinget har også flere tips samlet her. 

Appen Join skal gi flere barn muligheten til å delta på kulturaktiviteter

Pressemelding fra Røros kommune

Røros og Holtålen kommuner har siden 2014 samarbeidet om Opplevelseskortet, en ordning hvor ulike tilbydere har gitt bort et selvvalgt antall billetter eller aktiviteter til barn og ungdom fra lavinntektsfamilier. Tilbudene har vært samlet på et fysisk kort, som har blitt tildelt barn og ungdom fra lavinntektsfamilier gjennom NAV. De som står bak Opplevelseskortet har nå utviklet appen Join, som både vil gjøre det enklere for aktivitetstilbydere å bidra, samt at aktivitetene blir mer tilgjengelige for brukerne av ordningen. Røros og Holtålen skal teste ut ordningen i 2021, og vil gjerne ha med bedrifter og foreninger på inkluderingsarbeidet!

Hvordan fungerer Join for tilbydere?

Hvis du har en bedrift eller forening som har aktiviteter for barn/ungdom mellom 2 og 16 år, og ønsker å bidra til at alle barn får delta i aktivitet uavhengig av familiens inntekt, kan du gi beskjed om dette til din kommunes kulturkontor. Da får du tilgang til en egen side på Joinapp.no hvor du selv kan legge ut for eksempel gratisbilletter til aktiviteter din bedrift eller forening tilbyr. Tidligere har ordningen vært tidsbestemt til å gjelde et helt år, men med den nye løsningen kan tilbyderne selv definere tidsrammer. Tilbyderne kan også selv bestemme hvor mange billetter eller aktiviteter de vil gi bort.

Hvordan fungerer Join for brukerne?

Det er NAV som bestemmer hvem som får tilbud gjennom Joinappen, og hvilke tilbud som skal gis til hvem. Tilbudene dukker opp som en digital billett eller kupong i Joinappen på telefon, på lik linje med andre digitale billetter.

Hva kan en tilbyder bidra med?

Her er noen eksempler:

  1. Konsertarrangører kan velge å gi bort billetter til en bestemt konsert eller en festival
  2. Skitrekk kan velge å gi bort dagskort, sesongkort eller gratis leie av utstyr
  3. Aktivitetsparker, bowling, svømmehaller, klatrejungel ol kan velge å gi bort inngangsbilletter
  4. Museum kan velge å gi bort inngangsbilletter, guiding eller andre aktiviteter
  5. Kino kan velge å gi bort billetter, og kanskje popcorn?
  6. Organisasjoner kan velge å gi bort gratis medlemskap, der det ikke er hinder for dette.

Eller noe helt annet, her er det bare fantasien som setter grenser!

Se mer om appen her: Appen Join 

Har du lyst til å bidra? Ta kontakt!

Hvis du og din bedrift eller organisasjon har lyst til å være med å gi flere barn og ungdommer mulighet til å delta uavhengig av familiens inntekt, ta kontakt med din kommunes kulturkontor:

Holtålen kommune: Siri Hegseth: siri.hegseth@holtalen.kommune.no, T: 95 89 47 84
Røros kommune: Ane Linn Haagaas: ane.linn.haagaas@roros.kommune.no, T: 92 43 12 07

+ Skal lage verdens beste arbeidsplass på Røros

Torbjørn Maaø, datteren Nina Maaø-Ruden som er sjubarnsmor og kjent blogger, mannen hennes Jan Anders Maaø-Ruden og Marianne Myhre Andersen har planer om å lage verdens beste arbeidsplass på Røros. Nettbutikken til familiebedriften Rørosbarn snikåpner denne uka.

–  Jeg har bestandig jobbet med ledelse og gleder meg til å få sette rammene selv. Tidligere har jeg jobbet i relativt store konsern men her får jeg være med å sette mitt preg på hvordan vi driver. I mitt hode er det så enkelt at det er bare å bestemme at vi skal lage verdens beste arbeidsplass her på Røros, sier Torbjørn Maaø som er far til den kjente bloggeren og syvbarnsmoren Nina Maaø-Ruden som sammen med mannen Jan Anders er med på å starte butikk i Leigh-gården i Bergmannsgata på Røros.

Nina og mannen Jan Anders flyttet til Røros men tenkte egentlig ikke å starte en fysisk butikk. Det var egentlig meningen at de bare skulle ha en nettbutikk med distribusjonen av varer ut fra Flisa. Nå kommer alle varene til Røros og lageret vil ligge i butikken i Bergmannsgata. Det betyr også at lokale kunder som bestiller på nett kan komme innom å hente varene i butikken. Også før butikken offisielt åpner. 

-Vi åpner nettbutikken denne uka, sier Maaø. Han hadde egentlig ikke tenkt seg å være med på prosjektet til datteren og hennes mann men det var før de begynte å snakke om å åpne en butikk på Røros. 

– Når de begynte å snakke om å åpne butikk så ble jeg gira og ville være med, sier Maaø som har bakgrunn som leder for kundeservice på Royal Garden og Adresseavisen i Trondheim og fra Flokk på Røros der han har jobbet de siste fire årene.

Ansatt nummer én

Marianne Myhre Andersen er den første ansatte i bedriften som ikke er i familien. Hun har også bakgrunnen fra serviceyrket og har jobbet på forskjellige restauranter i Oslo samtidig som hun utdannet seg til å bli lærer. 

– Jeg ble kontaktet like før jul med forespørsel om jeg var interessert i å komme på intervju. Dette er jo et kjempespennende prosjekt og jeg ville gjerne være med på det. Bakgrunnen min tar jeg med meg inn i butikken med serviceinnstilling og ansvar for opplæring av andre ansatte etter hvert. Akkurat nå er jeg den store organisatoren her på lageret, sier hun og peker på radene med hyller med diverse varer som har kommet inn de siste dagene.

Maaø forteller at kundeservice er noe de er opptatt av. Både kundene og de som jobber der skal ha det bra når de er innom butikken. 

– Vi er nye butikkfolk men vi tar med oss bakgrunnen vår fra kundeservice inn i det vi gjør her. God service fungerer overalt og det fungerer både internt så vel som eksternt. Vi skal ha det kjempeartig når vi er på jobb her, sier han.

– God service og ja-mentalitet er det vi skal gi kundene våre, legger Marianne Myhre Andersen til. 

Maaø kan fortelle at Rørosbarn har satt seg et mål om å ansette flere etter hvert dette året. 

– Vi har som mål å rekruttere flere folk i år og håper etter hvert at omsetningen kan forsvare enda flere arbeidsplasser i butikken enn det vi har i dag, sier han. 

Kreative ting til unger

Rørosbarn kommer til å selge klær til barn og unge, hobbyaktiviteter og kvalitetsleker. De har allerede sikret seg flere avtaler på gode merkevarer. Til å begynne med er det derimot varer i en nisje som ikke er så vanlig i Norge. 

– Til å begynne med nå så satser vi mye på kreative leker for barn. Hobbyvarer for unger kan du si. Det kan være ting man pusler med på hytta når man har besøk av barnebarn eller noe man kan gjøre som familieaktivitet sammen med barna.  I tillegg selger vi selvfølgelig klær og kvalitetsleker, sier Maaø.

Rørosbarn holder til i Leigh-gården der tidligere Jernia og  J. Engzelius & Søn holdt til i mange år. Det er en gledelig hendelse at nye butikker åpner på Røros men spesielt i Bergmannsgata som har vært preget av butikknedleggelser de siste årene. Etter et år med tøffe tider for mange småbedrifter i regionen håper vi at denne etableringen signaliserer starten på en ny trend.

+ Årets første kommunale møte på nett

Etter å ha gjennomført de siste kommunale møtene i 2020 på vanlig møte, tyr Utvalg for oppvekst til Internett i det første kommunale møtet, som avholdes i dag. Mens ungdomsskolen drives på rødt nivå, skal medlemmene i utvalget utrede trygt skolemiljø og trygt barnehagemiljø. Dette skal munne ut i en innstilling til kommunestyret, som vedtar planer for hvordan en skal oppnå trygg hverdag for barn og unge i kommunen.

Kommunestyret vedtok i april 2018 en plan for godt skolemiljø og en plan for godt barnehagemiljø i Røros kommune. Det er disse planene som nå skal gjennomgås på nytt, basert på erfaringer fra de to årene som har gått etter at planene ble vedtatt.

Alle elever har rett til et godt skolemiljø. Rørosskolene skal være fri for alle former for krenkende atferd, og skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring. I tillegg skal Rørosskolene lære barn og unge å mestre sitt eget liv og sin egen psykiske helse, ta sosialt ansvar og vise medborgerskap.

I planen fra 20 18 står det at elevene i Røros kommune skal være:
• trygge på at voksne vil dem vel, ser dem og passer på
• rause ved å inkludere alle, ta vare på hverandre og skolemiljøet
• modige ved å stå opp for seg selv, hjelpe en venn og tørre å heve sin røst

Planen skal gi føringer for hvordan Rørosbarnehagene skal arbeide for å skape et godt
barnehagemiljø, og håndtere krenkelser og mobbing. I dette arbeidet er det tre viktige
forutsetninger:

Barnehagene driver et aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt barnehagemiljø.
Alle voksne i barnehagen har plikt til å følge med, undersøke, gripe inn, varsle og sette inn
tiltak når de får mistanke om eller kjennskap til krenkelser.
Barnehagen og hjemmet har god kommunikasjon Alle barn og foreldre i
Rørosbarnehagene skal møte voksne som har vilje, kompetanse og mot til å gjøre sitt
ytterste for å skape et trygt barnehagemiljø. De skal også oppleve å bli tatt på alvor når de
har en bekymring.

Møtet er åpent for publikum, og kan følges på nett.