I forbindelse med nattåpent fredag 12. juli er Bergmannsgata stengt fra klokken 15:00.
– Parkering kan skje på Tufta, jernbanen og turistkontoret, melder Røros Parkering.
https://rorosparkering.no/stegning-av-sentrumsgater-for-biltrafikk-i-sommer-2019/
Kommunene i Trøndelag har behov for minst 185 flere lærerårsverk fram mot 2030 sammenlignet med i dag. Det viser en kartlegging Fylkesmannen i Trøndelag har gjennomført.
Fylkesmannen har bedt kommunene i Trøndelag om å stipulere lærerbehovet i årene fremover. Undersøkelsen er gjennomført med bakgrunn i at flere kommuner har utrykt bekymring for lærerrekrutteringen fremover.
39 av fylkets 48 kommuner har avgitt svar. I undersøkelsen ble de bedt om å oppgi hvor mange lærerårsverk kommunene har i dag, og hvor mange lærerårsverk de ser for seg som framtidig behov. Alt i alt svarer kommunene som har deltatt at de har et samlet behov på 185 flere lærerårsverk i 2030 sammenlignet med i dag.
Noen ned andre opp
19 av kommunene som svarte melder om mindre lærerbehov i framtiden, mens 14 kommuner melder om større behov. Trondheim kommune alene anslår at de har behov for 130 flere lærerårsverk i 2030. Seks kommuner oppgir at det ikke vil bli noen endringer i behovet for lærere.
–Generelt kan vi si at kommunene i og rundt Trondheim melder om økt lærerbehov i årene som kommer, mens mindre sentralt beliggende kommuner melder om det motsatte. Men dette er likevel ikke gjennomgående, presiserer seksjonssjef Knut Olav Dypvik hos Fylkesmannen i Trøndelag.
Den kommunen som melder om størst nedgang i lærerbehovet er Verdal. Kommunen oppgir at de i dag har 178 lærerårsverk. Det framtidige behovet stipuleres til 150, noe som henger sammen med at kommunen planlegger å redusere antall skoler fra ti til sju.
Hvorfor endret behov?
Det er i hovedsak tre årsaker kommunene oppgir som forklaring på endret lærerbehov i framtiden. 71 prosent svarer endringer i elevtallet i skolen, elleve prosent oppgir alderen blant lærerne i kommunen og ni prosent oppgir de kommende kompetansekravene til lærere fra 2025. Flere av kommunene melder at det kan være en viss usikkerhet i tallmaterialet, blant annet som følge av kommende kommunesammenslåinger.
Rundt 60 prosent av kommunene som har gitt svar oppgir at de i noen eller i stor grad har problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere til yrket. Likevel er det få kommuner som tror blir problematisk å oppfylle kravene til den nye lærernormen i grunnskolen. Her skiller dog Trondheim kommune seg ut, og kommunen oppgir at det blir utfordrende å oppfylle kravene som er satt. Det økte behovet for nye lærerstillinger, sammen med de som skal erstattes på grunn av naturlig avgang, viser et betydelige rekrutteringsbehov i årene fremover.
Fakta:
Samtlige kommuner ble invitert til å delta i undersøkelsen
39 av fylkets 48 kommuner svarte innen fristen
Funnene bygger på det kommunene selv har svart
Dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse, mer en kartlegging
I fjor sommer møtte Nils Henning Øglænd en tysk familie på tur med Fæmund II. De fortalte at de gjerne skulle vandret i Femundsmarka, men at de opplevde det som litt utrygt. Mange moderne mennesker er vant til å ferdes gatelangs, og ukjent med villmark og natur. Nå satser han som Røros Guide for å hjelpe flere til flotte naturopplevelser her i området.
– Jeg synes det er litt trist at ikke flere kommer seg ut i den flotte naturen rundt Røros. En tur i naturen vil gi de besøkende til Røros noe mer, og så blir de kanskje litt lengre her på Røros, sier Røros Guide Nils Henning Øglænd til Rørosnytts sommermagasin.
Det er mange som forbinder Nils Henning Øglænd med sykkel, og gjennom Røros Guide tilbyr han også sykkelturer, og sykkelutleie. Rørosområdet har svært mange fine sykkelstier, og Nils Henning kjenner de fleste.
Nå satser han minst like mye på vandring. Det er tre faste turer å velge mellom; Tur fra Langen Gjestegård inn til Femundsåsen, Tur til ville Femundsmarka med innlagt cruise med Fæmund II og fottur til Fløtarbua i Møllmannsdalen.
– Dette er ikke ekstremturer, men turer alle kan ta. Vårt mål er at de som er med på tur skal få en trygg og god opplevelse ved å bli guidet av en kjentmann. Vi går til de fineste stedene vi har her på Røros. Vi har turer til alle nivå og ambisjoner, alt fra korte dagsturer til heldagsturer, sier Nils Henning Øglænd.
Førstkommende fredag arrangerer Røros Handelsstand nattåpent. Nattåpent er et populært arrangement for både lokalbefolkningen og turister.
Dette er et tradisjonelt sommerarrangement på Røros, der de fleste butikkene i gatene og på Domus kjøpesenter har åpent til klokken 24:00.
– Det er veldig mange grunner til at folk skal ta seg en tur, men hovedattraksjonene er Kaffestuggugården der man sitter ute og koser seg i godt selskap og hører Bergstaden Old Stars som spiller på plattingen, sier leder for Røros Handelsstand Rikke L. Norvik.
Det blir også levende musikk flere steder i sentrum. Polkagrisan og Vømmølknektan spiller på Domus kjøpesenter. I tillegg blir det grilling og levende musikk i bakgården ved Peder Hiort mathus.
– I utgangspunktet så er det en dag for hele familien med aktiviteter fra man åpner om morgenen til man avslutter ved midnatt. Nattåpent og slike dager er veldig viktig for Handelsstanden på Røros, det viktig for omsetningen at man har gode dager innimellom, forteller hun.
Norvik har fulgt spent med på værmeldingen i det siste, og ble glad for det fine været som er meldt på fredag. – Det ser ut til å bli kjempebra, det var et bra sammentreff at været skiftet denne uka her, sier hun.
Omsetningsmessig er dette vanligvis årets beste dag for bedriftene. Med glade kunder og levende musikk blir det en ekstra trivelig kveld å jobbe på.
– Det er en artig dag for ansatte, det skjer ting og er liv i gata. Kundene blir glade for gode tilbud og da blir jo vi glade også, avslutter Norvik.
Neste handelsdag på Røros er kveldsåpent den 2. august.
Fra Babylon i Irak til Vatnajökull nasjonalpark på Island. Nå er 29 nye områder av umistelig verdi for menneskeheten skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste.
Verdensarvkomitéen forvalter kultur- og naturarv på Unescos verdensarvliste. Norge er valgt inn i komitéen for perioden 2018-2021. Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet representerer Norge.
Årets møte i verdensarvkomitéen har forgått i Baku i Aserbajdsjan. Møtet har resultert i 29 nye verdensarvområder. Riksantikvar Hanna Geiran er Norges delegasjonsleder til komitéen.
– Verdensarvlisten består av områder med betydning for alle. Når vi nå er tilstede på verdensarvmøtet ser vi hvor mye verdensarvstatusen betyr, både for den nasjonen og for de lokalsamfunnene som får en ny innskriving, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Natur- og kulturarv
Fire naturområder, 24 kultursteder og et område med både kultur- og naturarv er nå skrevet inn på lista. Blant naturarvområdene finner vi Vatnajökull nasjonalpark på Island, som er et geologisk fenomen med isbre over et aktivt vulkansk område. På sørligere breddegrader finner vi De franske sørterritorier. Området består av en rekke subantartiske vulkanske øyer i den sørlige delen av Det indiske hav. Her finner vi verdens største marine verneområde med den største konsentrasjonen av kongepingviner i verden.
Blant kulturområdene som er skrevet inn finner vi Risco Caido og de hellige fjellene på Gran Canaria. Dette området består av hellige fjell og hulebosetninger fra den tidligere urbefolkningen på Gran Canaria. Babylon i Irak er også skrevet inn i år. Babylon var en av de eldste og største bosetningene i Midtøsten, med dateringer tilbake til 3000 før Kristus. Men verdensarven inneholder også langt nyere kulturarv. I USA er åtte av arkitekten Frank Lloyd Wrights verk skrevet inn på lista, blant annet det berømte verket Falling Water og Solomon R. Guggenheim Museum i New York.
Faktaboks:
Kulturarv
• Burkina Faso: Ancient ferrous metallurgy sites
• Kina: Archaeological Ruins of Liangzhu City
• Irak: Babylon
• Myanmar: Bagan
• Australia: Budj Bim Cultural Landscape
• Russland: Churches of the Pskov School of Architecture
• Bahrain: Dilmun Burial Mounds
• Tsjekkia og Tyskland: Erzgebirge/Krušnohoří Mining Region
• Tsjekkia: Landscape for Breeding and Training of Ceremonial Carriage Horses at Kladruby nad Labem
• Tyskland: Water Management System of Augsburg
• Aserbajdsjan: Historic Centre of Sheki with the Khan’s Palace
• India: Jaipur City
• Storbritannia: Jodrell Bank Observatory
• Polen: Krzemionki Prehistoric Striped Flint Mining Region
• Italia: Le Colline del Prosecco di Conegliano e Valdobbiadene
• Laos: Megalithic Jar Sites in Xiengkhuang – Plain of Jars
• Japan: Mozu-Furuichi Kofun Group: Mounded Tombs of Ancient Japan
• Indonesia: Ombilin Coal Mining Heritage of Sawahlunto
• Spania: Risco Caido and the Sacred Mountains of Gran Canaria Cultural Landscape
• Portugal: Royal Building of Mafra – Palace, Basilica, Convent, Cerco Garden and Hunting Park (Tapada)
• Portugal: Sanctuary of Bom Jesus do Monte in Braga
• Sør-Korea: Seowon, Korean Neo-Confucian Academies
• USA: The 20th-Century Architecture of Frank Lloyd Wright
• Canada: Writing-on-Stone / Áísínai’pi
Naturarv
• Frankrike: French Austral Lands and Seas
• Iran: Hyrcanian Forests
• Kina: Migratory Bird Sanctuaries along the Coast of Yellow Sea-Bohai Gulf of China (Phase I)
• Island: Vatnajökull National Park – dynamic nature of fire and ice
Kultur- og naturarv
• Brasil: Paraty and Ilha Grande – Culture and Biodiversity
Veien ved Tufta kan fortsatt være stengt i to dager til. Ola P. Skott ved Skotts maskin A.S. som utfører gravearbeidet forteller om mange ledninger i bakken som har gjort at arbeidet har tatt lengre tid enn planlagt.
– Vi kobler sammen rør og ledninger i natt og fyller igjen hullet etter det. Det kan ta et par dager før veien er åpen igjen, sier han.
Veien ved Tufta ble stengt på grunn av graving av nytt vann og avløp. Det var en vannlekkasje under Tufta kro som forårsaket arbeidet.
Med det gode tørre været som er meldt resten av uka har bøndene startet med årets førsteslått.
I fjor sommer slet bøndene med tørke og lite gress, men i år ser det bedre ut. Den kalde våte starten på sommeren har sørget for at gresset har hatt gode vekstforhold.
I følge Bård Aas på Påsken som er i full gang med førsteslåtten så ser det mye bedre ut så langt i år.
– I år så har det regnet ganske mye slik at det ser bra ut. Nå ser det ut til å bli noenlunde oppholdsvær slik at vi kan få det i hus. Vi følger jo med på Yr for å finne ut når det er greit å starte med slåtten.
Værmelderne melder om tørt og fint vær inn i neste uke så da ser det ut til at vi kan få den første smaken av sommer på en god stund.
I de gamle lokalene etter Brødrene Krogs Uldvarefabrik har Potteriet Røros verksted og butikkutsalg. Her lever den trønderske pottemakertradisjonen. Alle produktene til Potteriet Røros lages på huset.
Rørosserien
Potteriet Røros har flere serier i sitt sortiment. En av dem er Rørosserien som bygger på to gamle modeller som finnes på Rørosmuseet. Potteriet Røros lager en kopi som er stemplet med Rørosmuseet under; ei Rørosskål.
– Vi er ganske sikker på at dette er ei drikkeskål som gjerne hang over vannbøtta på kjøkkenet, før man hadde innlagt vann. Vi er nok i en periode etter 1870, for designet er veldig enkelt, sier daglig leder hos Potteriet Røros, Robin Schellenberg.
Rørosskålen er i kremfarget hvit i midten med en grønn bord rundt. Den grønne borden blir laget ved at det blandes inn kobberoksid i dekorleira. Trøndersk keramikktradisjon valgte veldig ofte å bruke grønt framfor f.eks. blått fordi det var enklere å få tilgang til. Nå bygger Potteriet opp Rørosserien med middagstallerkener, frokosttallerkener og flere kopper og kar. Den nyeste modellen, ei skillingsskål i dessertstørrelse, tar igjen opp litt av det gamle.
Skillingsboller
Skillingsboller, som kan finne hos bakern blir bakt og stekt i et helt stykke. Når bollene skal deles så skiller man dem. Fra dette kommer ordet skillingsbolle. Den samme ordstammen har man i skillingsskål som da står for overgangen fra felles matfat til endelig å få sin egen porsjonsskål. Skålen har en hank og den henges på veggen for å vise gjestene at her kan du få ordentlig traktering. Du slipper å spise av samme fatet som de som bor der.
– I ordet skillingsviser derimot kommer ordet av myntenheten skilling, men skillingsskål og skillingsbolle, der er det altså å dele og skille som ligger i bunnen, sier Robin.
Skillingsskåler er gjerne også et øre som er både godt å holde i når man skal få med seg siste rest fra suppen, men det er også dekorativt og ikke minst bumerket til pottemakeren. Det er ganske uvanlig i trøndersk keramikk at pottemakeren var opptatt av å signere. Trønderkeramikk i seg selv var gjengs stil, slik skulle det være, derfor var det ikke så viktig å sette signaturen sin under.
I Rørosserien har Potteriet Røros laget en skillingskopp. En kaffekopp som er litt uvanlig siden hanken er skrotet. Det er brukt et øre i stedet. Grønnfargen fremhever mønstringen i øret. Kobberet gjør at glasuren smelter litt før og grønnfargen forsterkes i fordypningene.
– Her kan man findrikke litt. Skillingskoppen er også gørrfin til å servere dip, saus eller godteri i, sier Robin.
Unikum-vegg
I butikkutsalget er det en unikum-vegg. Et unikum betyr at de lager et mønster bare én gang. Tradisjonelt går det mye fra veggen om sommeren. Potteriet har også noen klassikere som bakeboller og strikkeboller.
24 år med Potteriet Røros
Potteriet Røros startet i 1993. Bedriften har alltid vært i Brødrene Krogs Uldvarefabrik. Potteriet Røros ligger nære sentrum, men det er ikke alle som finner dem. Man kan gå inn i bakgården til Vertshuset Røros og finne den store ullvarefabrikken bak der. Man kan også gå inn i fra Kjerkgata og gå samme veien som inn til Trevarefabrikken. Robin har satt opp skilt, og håper at mange tar turen innom i sommer, både Rørosinger og turister.
De som jobber hos Potteriet Røros er et team som består av: Nina Westum keramisk dekor, Christer Dirfeldt – hånddreiing, Sissel Wathne – keramisk produktdesign og branding, Berit Skogås – butikkmedarbeider og Robin Schellenberg – daglig leder – glasering og brenning.
– I keramikkverkstedet her er vi spesialisert på hvert vårt steg i prosessen. En er best på hånddreiing, en er best på dekor osv. sier Robin.
Robin har drevet Potteriet Røros i 13 år. Han er like mye i produksjon som i driften.
– Det er en veldig mangfoldig jobb, som jeg er glad i, sier Robin.
Han synes det er artig å møte folk. Han jobber mye og har ikke tid til å reise bort, så det blir å se verden gjennom gjestene som kommer innom.
Ute Depot er ikke så kjent blant folk flest på Røros men er blant de beste i Norge på ekspedisjons- og turutstyr.
– Ute Depot AS ble startet i 1997. Søsteren til Gabriele Telwest som er daglig leder i dag, er tysk og opprinnelig syklist. Hun tok med seg merkevaren Ortlieb hit og begynte i det små. Gabi tok over som leder i 2000. Siden den gang har firmaet vokst jevnt og trutt hvert år, forteller Kristin Aasheim.
– Med den tilknytningen til Tyskland som Gabi har var det naturlig å velge europeiske merkevarer i første omgang. Firmaet begynte med Ortlieb og senere fikk vi ExPed som er sveitsisk, og så har vi et merke som heter Tubus, som er bagasjebærere og sykkelutstyr, som også er tysk. Det siste tilskuddet er Benno bikes som er transportsykler, og riktignok er det et amerikansk merke, men designeren og mannen bak merket er sveitser/tysker så det er en europeisk link der også, humrer hun.
Reell kompetanse
Aasheim sier de baserer sine kunnskaper på at de rett og slett er friluftsfolk alle sammen, med interesse for godt turutstyr.
– Det er vår styrke. Vi har fokusert på merkevarer som er av høy kvalitet og som har lang levetid, det er en av grunnpilarene våre. Fokuset vårt er på å kunne serve fagbutikker, det er viktig for oss at de som selger varene våre skal ha kunnskap om hva de selger. Følgen av det er at vi selger til spesialiserte sports- og outdoorbutikker over hele landet, forteller Aasheim.
Produktutvikling
– Vi jobber nært med de merkevarene vi distribuerer. Hos Ortlieb er vi på møter en gang i året og så besøker vi det ExPed kaller «innovation week». De er veldig opptatt av at distributørene skal være med på produktutviklingen, sier hun.
– De leverer blant annet et trekk for liggeunderlag som gjør at det kan brettes til en stol, som er et eksempel på noe som vi har vært med på å utvikle. Den selges nesten bare i Norge og det i enorme mengder. Det finnes mange stol-løsninger fra andre produsenter også, så klimaet kan være en forklaring på hvorfor akkurat den slår an her, sier Aasheim.
Plasseringen i Osloveien 30 er et resultat av at jevn vekst, og behov for et lokale med relativt mye lagerplass.
– Nå er det dessverre slik at vi holder på å vokse ut av dette lokalet også, slik at vi prøver å finne eksterne lagerlokaler å supplere det vi har her med. Det er jo litt utfordrende med plassen til tider for å si det slik, ler hun og gestikulerer mot gangen utenfor kontoret som er fylt opp med pappesker, sykler og annet turutstyr.
Perspektiv
– Vi har jo holdt til her siden 90-tallet og har ikke vært så synlig på Røros forsåvidt, men vi har fått til et utvidet samarbeid med Intersport Røros. Etter at de skiftet lokaler og fikk bedre plass, har de en egen vegg der våre produkter blir presentert. Det har blitt en vinn-vinn situasjon; vi får presentert varene våre enda bedre lokalt, og de selger mer av produktene våre. Veldig moro, fortsetter hun.
Kristin Aasheim forteller at de også ønsker å ha en svært bevisst holdning til forbrukersamfunnet og et klart perspektiv på hva som er viktig både i hverdagen og på lang sikt.
– Vi har aldri hatt mye fokus på vekst, fokuset har vært på å være solide slik at vi ikke tar noen store risikoer og heller har vokst jevnt og trutt. Vi har en veldig klar filosofi på at vi ikke ønsker å være i kjeder eller hos steder hvor man kan oppnå stort salgsvolum eller høy omsetning på kort tid. Det er ikke ønskelig å bare flytte varer. Målet vårt er å selge gode produkter og kunne leve av det samtidig.Vi er en litt spesiell bedrift, men det er også et spørsmål om livskvalitet og hva du ønsker å gjøre når du ikke er på jobb.
– Det ville kanskje vært mer effektivt og mindre utfordringer logistikkmessig hvis vi lå i Oslo, men så lenge vi sender over hele landet er det ikke så farlig hvor vi sender fra, og da vil vi gjerne være på Røros hvor det gode livet for oss er, avslutter Aasheim.
Leder i DN lørdag 6/7 slår fast:
– Senterpartiet er en bremsekloss i norsk politikk. Partiet er nær instinktivt mot enhver forandring som tvinges frem av teknologiske og demografiske endringer, enten det gjelder politi, helsevesen, undervisning eller kommunesammenslutninger for å sikre kvalitet på tjenester.
Senterpartiet har i dag svært mange ordførere, og blir ofte kalt ordførerpartiet. Så hvordan står det faktisk til da, i de kommunene der det er Sp-ordførere?
Jeg har lyst til å nevne to eksempler: Fellesnemnda for en av Norges største frivillige kommunesammenslåinger er godt i gang med arbeidet og fra 1/1-2020 er deler av Snillfjord, Meldal, Orkdal og Agdenes blitt til Orkland kommune. Kommunen er vert for en fremgangsrik og offensiv industriklynge. Thams Industrial Cluster er en styrke for det regionale næringslivet ved å distribuere og dele kunnskap, akkurat der næringslivet er. Ordfører i nåværende Orkdal kommune er – fra Senterpartiet.
Den nye kommunen strever nå med Regjeringas rigide tolkning av et av de viktigste virkemidlene vi har i distriktene når det gjelder tilrettelegging for næringslivet, nemlig differensiert arbeidsgiveravgift. I den nye kommunen vil, hvis Mæland får det som hun vil, næringslivet få en ekstraregning på 24 millioner kroner. Bare på grunn av at kommunegrenser er endret.
Det andre eksemplet jeg vil trekke fram er Steinkjer. Fra 1/1-2020 har Verran blitt en del av nye Steinkjer kommune. Et resultat av en frivillig sammenslåing. Senterpartiordfører (ja, du leste riktig) Bjørn Arild Gram med kommunestyret i ryggen tenker offensivt og legger nesten en halv milliard kroner på bordet i et felles spleiselag for å bygge InnoCamp, en innovasjonscampus med rom for å huse Nord Universitet, nesten førti bedrifter og ulike offentlige institusjoner. Et utrolig bra tiltak for å koble sammen næringsliv, forskning og utvikling samt offentlig forvaltning, og en utrolig stor investering for en kommune.
Etter siste styremøte i Nord Universitet ser det ut for at Steinkjer får beholde en stor del av studietilbudet, men samtidig er en god del av forutsetningene for byggingen av campuset er nå endret på grunn av usikkerhet om framtidig struktur hos Nord Universitet.
Poenget mitt med disse to eksemplene er at det faktisk finnes offensive og nytenkende kommuner som er ledet av Senterpartiet. Og dette er bare to av svært mange gode eksempler.
Næringslivet, og kommunene, i fylket vårt er svært variert og mangfoldig. Noen kommuner velger å slå seg sammen, frivillig, for å levere de tjenestene de skal gjøre til innbyggere og næringsliv. Andre kommuner velger å gjøre det uten å slå seg sammen. Det er vi som bor her vi bor, som kan se mulighetene i det vi har rundt oss. Og det er vi, som bor her vi bor, som best vet hvordan vi kan bruke og utnytte de ressursene vi ser muligheter i. Derfor er det så viktig at det er vi, som bor overalt i fylket, og som møter næringslivet omtrent daglig, også kan styre virkemidlene som gir muligheter for videre utvikling.
Senterpartiet i Trøndelag går til valg på å ha en offensiv, praktisk og løsningsorientert innrettet næringspolitikk. Senterpartiet er ingen bremsekloss, Senterpartiet er nyskapende og offensive – der folk bor!
Guri Heggem,
Ordførerkandidat Røros Senterparti
Fylkestingskandidat Trøndelag Senterparti