Slider

Pårørendeskole i høst

av

For andre året på rad samarbeider Os kommune og Røros kommune med Os helselag og Demensforeningen i Røros og omegn om å tilby Pårørendeskole. Dette er et tilbud for personer som har et familiemedlem med en demenssykdom eller for andre som ønsker å vite mer om demenssykdommer. Pårørendeskolen går over fem kvelder, den første kvelden er onsdag 4. september.

Gjennom faglige forelesninger, plenums- og gruppesamtaler får man kunnskap om demens og innsikt i hvilke følger sykdommen kan ha for personen med demens, pårørende og øvrige familie. Man treffer andre pårørende i samme situasjon og fagpersoner med kompetanse på området.

-Det kan være følelsesmessig å være pårørende til en person med demens. Vanlige følelser er frustrasjon og irritasjon. Det er viktig å kunne dele med andre og møte andre i samme situasjon, sier arrangørene av Pårørendeskolen.

Tema

Tema for kveldene er «Hva er demens?» ved lege Åse Ingeborg Borgos. «Kommunikasjon med personer med demens» ved Roger Santokie. «En pårørende forteller» ved Astrid Nyvoll. «Hjelpeapparatet, hjelpemidler og kartlegging» ved representanter av den enkelte kommune. «Verge, framtidsfullmakt og økonomi» ved Fylkesmannen i Trøndelag. Pårørendeskolen skal være hos Lysstråle og Os Frivilligsentral. Det er ingen påmelding, og kurset er gratis og åpent for alle.

Målsetting

Målsettingen til pårørendeskolen er å gi pårørende økt kunnskap om demenssykdommen. Gi innsikt i metoder for kommunikasjon og samhandling med personer med demens. Bidra til at pårørende får bedre kjennskap til rettigheter og aktuelle lover og hvordan man får kontakt med hjelpeapparatet, og tilby støtte gjennom å møte andre pårørende som er i samme situasjon.

Hele familen er involvert når man får demens i familien. Arrangørene av Pårørendeskolen ønsker gjerne at barn, barnebarn og naboer til personer med demens deltar. De ønsker også at lag og foreninger som har eldre med seg deltar, slik at de med demens kan fortsette så lenge som mulig. På skolen kan deltakerne snakke sammen og dele erfaringer, og vite at man ikke står for seg selv.

i fjor var det 20 – 25 personer som deltok på Pårørendeskolen. Arrangørene håper på like mange i år. Pårørendeskolen er et lavterskeltilbud. De fleste kjenner noen som har demens.

-Vi håper at skolen skal være med på å bryte ned litt tabu rundt demens. Det berører mange. Skolen er for alle som vil ha litt mer kunnskap. Vi har en vei å gå i lag- og foreninger, der sosiale møteplasser ligger. Klarer vi å involvere lenger gir det mestring og tilhørighet. Man mister ofte venner når man blir dement. Vi ønsker å bidra med kunnskap og informasjon, sier arrangørene.

I mars i fjor signerte Røros kommune og Nasjonalforeningen for folkehelse samarbeidsavtalen om et mer demensvennlig samfunn. Avtalen ble signert av ordfører Hans Vintervold og lokallagsleder i Røros og Holtålen demensforening, Målfrid Kvarteig. Formålet med avtalen er å legge til rette for at Røros kommune skal arbeide for å bli mer demensvennlig, slik at mennesker med demens kan møte forståelse, respekt og støtte, ha mulighet til å være inkludert og delta i nødvendige hverdagsaktiviteter, som å handle, bruke offentlig transport, delta i kulturaktiviteter og lignende.

Lokallagsleder i Røros og Holtålen demensforening Målfrid Kvarteig, Frode Mo i Nasjonalforeningen for folkehelse og ordfører Hans Vintervold. Foto: Tove Østby

Søskenmoderasjonsordningen bør også gjelde på tvers av SFO og barnehage

av

Leserinnlegg av Isak V Busch, og Hilde Fjorden

Småbarnsfamilier er blant gruppene i befolkningen med travlest hverdag og trangest økonomi. Trangest økonomi siden de ofte er relativt ferske i arbeidslivet og er lavt på lønnsstigen, gjelden er ofte høy grunnet «fersk» etablering i egen bolig og mange har en del studielån hvis man er nystudert. I tillegg har man alle utgiftene som følger med barn som vokser ut av klær raskere enn andre folk rekker å snyte seg, bruker10-15 bleier om dagen og trenger alt tenkelig og utenkelig utstyr som produsentene av nyttig og unyttig barneutstyr vet å ta seg ukristelig godt betalt for. I tillegg betaler man en ikke ubetydelig egenandel for barnehageplass og/eller SFO-plass.  For mange er det nøye planlegging og stramme regnestykker som gjør at hverdagen går rundt, og utgiftene vokser ofte i takt med barneflokken.  

Heldigvis er det slik at det finnes moderasjonsordninger for barnehageplass og SFO-plass. Har du mer enn et barn i barnehagen får du rabatt for barn nummer 2, og enda litt for barn nummer 3. Hvordan det er om man har 4 vet vi ikke, men da forventer vi nesten både gratis plass og medalje! Har du flere barn på SFO er det også en moderasjonsordning som slår inn der. Disse moderasjonsordningene er bra, for de gjør det litt lettere for småbarnsforeldre å få ting til å gå i hop også med flere barn i samme alder. Men visste du at disse moderasjonsordningene ikke virker på tvers av hverandre? Hvis du for eksempel har et barn på SFO og et barn i barnehagen får du ikke et rødt øre i moderasjon. Svært mange småbarnsforeldre vil befinne seg i den situasjonen en eller annen gang. Dette vil Arbeiderpartiet gjøre noe med! Vi mener at man skal få søskenmoderasjon også når man har barn både i barnehage og SFO. Dette er sosial utjevning i praksis, og dersom Arbeiderpartiet får flertall ved årets valg er moderasjonsordningen en av de første sakene vi skal ta tak i, og vi skal sørge for at søskenmoderasjon også skal gjelde på tvers av barnehage/SFO! 

Isak V Busch, ordførerkandidat, Røros ArbeiderpartiHilde Fjorden, varaordførerkandidat, Røros Arbeiderparti

Suksessfull relansering

av

I vår tok Røros Food & Beverage Group en nødvendig omstrukturering av selskapsstrukturen for å kunne ha grunnlag for fortsatt eksistens.

Frank Norvik og de andre i selskapet måtte ta et dypdykk i hva kjernevirksomheten var og hva de skulle ha med videre. Noen produkter kunne de stå inne for mens andre forsvant fra sortimentet.

– Vi har på mange måter restartet firmaet, hvis du går tre år tilbake så var vi et konglomerat av fem forskjellige aksjeselskaper, Delikatesse, Smaken av Røros, Rørosvatn, Terroir Røros, og Røros bryggeriet. Totalt fem aksjeselskaper som lå under Røros Food & Beverage Group som en konsernmodell, sier Frank Norvik som er daglig leder i Røros Food & Beverage Group.

To Be or Not to Be

I fjor vinter måtte de bestemme seg om de skulle fortsette som før, legge ned driften eller omstrukturere.

– Det nye styret fant ut at det var mulig å drive videre, Dag Ådne Sandbakken gikk inn med ganske mye penger slik at firmaet per i dag er gjeldsfritt. Utfordringen er at når man jobber mot dagligvaren må man melde inn varer et halvt år i forveien, det tar ganske lang tid før man får volumsalg. I realiteten betydde det at vi ikke fikk relansert oss før i mai, når varene våre endelig nådde ut i butikkene, forteller Norvik.

Nå har Norvik og styret solgt unna og ryddet opp. Røros Food & Beverage Group tapte penger i alle ledd i den gamle modellen. De hadde verken økonomiske, eller menneskelige ressurser til å få driften av selskapene til å bli forsvarlig, selv om hvert enkelt selskap var en god ide, og hadde gode produkter.

Fokus på kvalitet

I det første fellesmøtet Norvik og de ansatte hadde etter omstruktureringen sa en av karene på bryggeriet at han hadde lyst til at de skulle bli kjent for kvalitet. Så den første setningen som kom ned på papiret når Røros Food & Beverage Group skulle finne kjerneverdiene sine spikret fast mantraet om at kvalitet i all aktivitet, skulle være ledetråden fremover.

– Det siste året har vi kastet mer øl enn vi har produsert. Det var ikke godt nok, lista vår lå høyere enn før. I tillegg gikk vi gjennom produktene våre, vi ble enige om hvilke produkter vi er virkelig stolt over, hvilke vi var medium stolt over, og hvilke vi ikke ville ha med oss videre. Lista over produktene vi var veldig stolt over ble ikke veldig lang, og med det innså vi at nå hadde vi muligheten til å restarte og tenke i nye baner, forteller Norvik.

Noe som gav dem friskt pust og ny entusiasme var kontakten med de tsjekkiske bryggerne. De kjøpte filtreringsutstyr av dem og da de kom til Røros viste det seg at hadde en mastergrad i ølbrygging og drev eget stort bryggeri i Tsjekkia.

– Vi har lært veldig mye av dem og de har vært en inspirasjonskilde til fokuset på kvalitet og fagkunnskap for oss. De har blitt våre mentorer, vi har blant annet vært nede og besøkt bryggeriet, og har fortsatt en veldig god dialog gående, understreker Norvik.

Etter den tsjekkiske inspirasjonen med den nye pilstypen har det tatt av helt for Norvik og kompani. Allerede etter tre uker var de fysisk utsolgt av den første bryggerunden. De tappet masse en gang til i runde to, men etter cirka en måned var alt utsolgt på nytt.

– I dagligvarehandelen kan man bli kastet ut hvis man ikke klarer å opprettholde leveransen, men vi holdt av en del til de største kundene våre og de har vært utsolgt en uke slik at det gikk bra. Vi mistet ikke noen posisjon i markedet og har nå gått til innleie av tappeanlegg slik at vi kan tappe oftere, slik at nå er vi mer leveringsdyktige, sier Norvik.

Så lanserte Røros Bryggeri Perlende Rabarbra i midten av juni og det tok 14 salgsdager, under tre uker, før 8500 flasker var fullstendig utsolgt.

– Det er morsomt fordi det er et produkt som ikke er markedsført eller som ligger i noen kjeder, kun ryktet som har spredt seg fra folk som har smakt den og forteller venner og kjente. Asko har kontaktet oss i forhold til Perlende drikkene våre og ønsker å ha oss inn fast i Norgesgruppen slik at alle butikkene i hele Norge har mulighet til å bestille, sier en entusiastisk Norvik.

Norvik og kompani er enda ikke i mål med snuoperasjonen, men de har snudd omsetningen, volumet og inntrykket av kvaliteten på produktene sine.

– Sommeren har vært bra, vi har en økning på 35% i omsetning i snitt i de tre siste månedene sammenlignet med i fjor som var en veldig varm sommer. I forhold til volum har vi en enda større økning, sier han.

Adresseavisen har hatt to dobbeltsideoppslag om Røros Bryggeriet i løpet av to måneder, Norvik har vært to ganger på NRK radio, og flere andre nyhetsmedia har vist sin interesse den siste tiden.

– Vi er virkelig i skuddet om dagen. Hittil har responsen etter vi relanserte i vår vært eventyrlig, avslutter en glad Norvik.

Om skylappene for Høyres øyne

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Høyres fylkesordførerkandidat sendte nylig inn et leserinnlegg til Rørosnytt hvor han hevder at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kuttet i buss til Røros.

Han lover bedre skoler, bedre veier, mer buss; ja, gull og grønne skoger.

Likevel så er realiteten den at skattepengene vi betaler til regjeringen ikke kommer tilbake til Trøndelag i stor nok grad til at vi kan drifte tjenestene vi ønsker. Høyre har aktivt prioritert et mindretall av befolkningen, og det mindretallet bor definitivt ikke på Bergstaden. 

Konsekvensen er da at når man skulle sette opp det første fylkesbudsjettet ble det ikke penger nok til å drifte buss i like stor grad, og samtidig berge alle videregåendeskolene i Trøndelag. De reduserte overføringene fra staten til fylket har den tvilsomme «æren» for det.  Arbeiderpartiet vet, og Senterpartiet er i ferd med å forstå, at det vil være dramatisk for plasser som Røros å miste videregående skoer. Så, Arbeiderpartiet lover å ikke kutte en krone fra noen videregående skole. Det lover ikke dere i Høyre. Uansett hvor hardt Høyre lokalt jobber og hvor dyktige de er, hjelper det rett og slett ikke når partiet deres sentralt aktivt undergraver hele fundamentet til distriktet.

Du skriver at du vil kjempe for bedre fylkesveier, og du skriver varmt om Røros Videregående som partiet ditt ikke engang gidder å «frede». Når du skriver at politikere skal ha ambisjoner, så må jeg som faktisk bor på Røros spørre: Hvor er ambisjonen til Høyre? Dere har statsministeren!

Om det er noen som har muligheten til å leve ut ambisjonene så er det dere. Det er langt mellom flertallsregjeringene i dette landet, så mulighetene deres har aldri vært bedre! Likevel forblir Trøndelag svekket, og vi i Arbeiderpartiet gjør det vi kan for å skåne våre kommuner og bygder. Dere satser ikke på mat til skolebarn, selger jernbanen vår til Sverige og tar ikke engang ansvar for at egen regjering svekker Trøndelags evne til å samarbeide på kryss av de enorme distansene. 

Hvis det er slik at Trøndelag Høyre vil kjempe for Røros, så kunne dere ha gjort det; dere kunne ha gitt Trøndelag penger til både buss og skole! Det hadde ikke oppgjort en brøkdel av deres skattekutt; skattekutt vi kjempet imot. Dere gjorde derimot ikke dette, og konsekvensen er enkel: Trøndelag Arbeiderparti tar grep for å verne videregående skolene mot distriktforakten til Høyre og klarer likevel gi Røros et busstilbud.

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Om splinten i Senterpartiets øye

av

Det er noe paradoksalt når Senterpartiets Stein Petter Haugen går til angrep på Røros Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis for en dyrere og «dårligere jernbane». Faktum er at staten vil spare minst fem milliarder på billigere jernbane i Trøndelag samtidig som det blir flere avganger på blant annet Rørosbanen.

Dette skjer samtidig som Senterpartiet i tospann med Arbeiderpartiet kutter i bussanbudet slik at busstilbudet på Røros blir dårligere. Dette er politikkk som vi styrer over i Trøndelag. Og det er det dette valget bør dreie seg om. Jeg mistenker at det er samarbeidet med Arbeiderpartiet som har ført Trøndelag Senterparti ut «i uløkka» og at et samarbeid med Høyre vil føre til mere distriktsvennlige beslutninger.

Det er også litt underlig å kritisere Høyre for dårlig kommuneøkonomi, når faktum er at kommunenes økonomi aldri har vært så bra som nå. Aldri har så få kommuner vært på den såkalte Robeklista for kommuner som ikke har kontroll på økonomien sin. Regnskapene viser at også Røros kommune har god driftsøkonomi.

Og man kan godt mene at fagfolkene i helseforetakene ikke burde legge ned fødeavdelinger (riktignok færre enn da Senterpartiet styrte), men vi skal også ha respekt for faglige vurderinger. Regjeringen har på sin side økt antall jordmorstillinger og satser sterkt på at helseforetakene og kommunene skal innføre følgeordninger som sikrer de fødende under transport.

Senterpartiet mener kanskje også at politiet blir bedre av ikke å gjøre noe. At enkelte lensmannskontorer med en åpningsdag i uka er bedre enn politi ute på veiene og en styrking av politiets innsats mot kriminalitet på nett og overgrep mot barn. Men noe måtte gjøres. Det viste 22/7. Så tar det tid å gjennomføre denne nødvendige reformen. Men ting blir ikke bedre av å gjøre alt som før.

Men viktigst i denne valgkampen er de sakene vi selv styrer over i kommunestyre og fylkesting. For egen del kan jeg love at jeg vil kjempe for bedre fylkesveier, å stoppe kuttene i busstilbudet og å styrke de videregående skolene. Røros vgs har fantastiske muligheter ved å satse særskilt på fag hvor de lokale behovene er store og kompetansen høy. Da er vi avhengige av lokale politikere med ambisjoner for kommunen sin. Høyres ordførerkandidat på Røros Rob Veldhuis er en slik politiker.

Pål Sæther Eiden

Trøndelag Høyres fylkesordførerkandidat

Gull og sølv i NM

av

HEG IL var den beste klubben i NM i bueskyting, og sikret seg gull for lag, og sølv i den individuelle konkurransen. To skyttere i semifinale ga sølv til Lars Erik Amundsen og fjerdeplass til Eskil Ødegård i dag. Amundsen var aller best i de innledende rundene, med gullvinner Rolf Inge Bryne fra Kristiansand på andre og Eskil Ødegård på tredje.

I går var skytterne fra HEG aller best i lagkonkurransen. I finalen var det Kristiansand som ble beseiret. Joakim Salvesen, Lars Erik Amundsen og Eskil Ødegård skjøt for HEG IL. NM foregikk i Sandefjord, som ikke hadde det aller beste samarbeidet med værgudene.

Gründerstaden Røros

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Røros SV vil skape Gründerstaden Røros. Det er et begrep vi fikk inn i næringsplanen. Personlig pågangsmot koblet opp mot kommunal tilrettelegging er ofte nøkkelen til å få flere til å etablere bedrifter. Samtidig må det naturligvis satses på utvikling og vekst i de eksisterende bedriftene. Vi blir ikke færre innbyggere i Røros kommune, men vi blir eldre, og det fødes færre barn. Det er den desidert største politiske utfordringen vi har. 

Det må derfor skapes flere arbeidsplasser for både å ta vare på de unge voksne vi allerede har i kommunen, samt å tiltrekke oss flere unge voksne tilflyttere. Røros har et svært mangfoldig næringsliv og mange strenger å spille på, sjansen for å lykkes er stor. Røros kommune ansatte i fjor egen næringssjef igjen, og Røroshagen Næringshage er en av de bedre i landet. Et godt virkemiddelapparat som kan veilede bedrifter i en oppstart- eller utviklingsfase er dermed allerede på plass.

Røros SV-vil:

• tilføre friske midler til det kommunale næringsfondet.

• markedsføre Havsjøveien Næringspark for ny industri og næringsvirksomhet.

• utvikle lokalmathovedstaden Røros, både råvareprodusentene og foredlingsbedriftene.

• sikre arealene for reindriftsnæringa.

• styrke Røros sentrum som handelsarena.   

• jobbe aktivt for å få offentlige virksomheter til Røros og regionen.

• etablere folkehøgskole på Røros.

• markedsføre Røros som en spennende bokommune. 

• tilrettelegge for et variert tilbud av boliger til leie og til å eie.

• styrke det desentraliserte tilbudet innen høyere utdanning.

Bjørn Salvesen, gründer & næringsdrivende

5.kandidat Røros SV

4.kandidat Trøndelag SV

Teaterhøst på Storstuggu

av

I løpet av høsten kommer det seks forskjellige teaterforestillinger til Storstuggu. Riksteateret kommer med tre forestillinger. Bergstaden teaterlag, Turneteateret og Teater innlandet kommer med en hver.

Atle Auran klar med stor teaterhøst på Storstuggu. Foto: Tore Østby

I løpet av høsten kommer det seks forskjellige teaterforestillinger til Storstuggu. Riksteateret kommer med tre forestillinger. Bergstaden teaterlag, Turneteateret og Teater innlandet kommer med en hver.

Storstuggusjef Atle Auran lover mange gode teateropplevelser. Først i rekken er «En midtsommernatts drøm» med Bergstaden teaterlag.

https://vimeo.com/354187557
Atle Auran intervjuet av Tore Østby

Ny og gammel kunst

av

Ved nye Røros Videregående skole er det både ny og gammel kunst. Veggen på skolen er pyntet med lysende kunst som lyser både natt og dag, både ute og inne. På uteområdet fremfor skolen er kunstverket «Energi» tilbake.

Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes forteller her om den nye kunsten som er laget av en kvinnelig kunstner.

https://vimeo.com/354188203
Øyvind Sirnes

Energi

Kunstverket Energi er tilbake utenfor Røros Videregående skole. Kunstverket har ei lang historie på Røros. For femti år siden var det høytidelig åpning for det nye Gymbygget. I inngangspartiet, foran et stort vindu, sto Jørleif Uthaugs kunstverk Energi.

Det var ikke akkurat samstemt jubel som møtte det nye kunstverket i Gymbygget i 1968. Ganske raskt fikk skulpturen kallenavnet skraphaugen. Men årene gikk, og Rørosbefolkningen passerte kunstverket på vei til og fra teateroppsetninger, fest, trening og svømming. For de fleste måtte hatet etter hvert vike for kjærlighet.

Rørosnytt kjenner ikke tidspunktet, men «Energi» ble en gang flyttet fra Gymbygget, til Røros videregående skole. Der fikk kunstverket plass foran inngangen til lærernes kontorer og spiserom. Trolig har Energi vært med på russebilder med alle kullene som har gått på skolen siden det kom dit.

I forbindelse med flyttingen fra Gymbygget, ble det gjort arbeid på kunstverket for at det skulle tåle å stå utendørs. Den ble lakkert, og satt på sokkel. Etter det Rørosnytt kjenner til, var Ola Sandnes og Sigurd Samuelsen sentrale i dette arbeidet.

Mens nye Røros Videregående skole ble bygd har Energi stått på lager hos Johan Kjellmarks i Sundveien.

Her er noen glimt av både ny og gammel kunst ved Røros Videregående skole:

Foto: Tove Østby
Energi. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.