Biltur på Glomma

I ettermiddag har det vært biltrafikk på Glomma. Fire karer la i vei fra Kvernengan nedover Glomma i en gummibilbåt og tre gummibåter.

Bakgrunnen for dette var et ønske om å få til en fast årlig gummibåtdag på Røros etter modell fra Ørje gummibåtfestival.

I Ørje har dette blitt et stort arrangement med hundrevis av gummibåter, og fest og konsert knyttet til dette. I tidenes første gummibåtfestival på Røros deltok fire gummibilbåter.

En gummibåtrytter rir inn i soloppgangen. Nester år håper Anders Skyvelstad å få med mange fler.

– Det gikk litt saktere enn ventet. Det ble en rolig tretimers tur på elva. Det var veldig god stemning. Ved godvær gjentas dette neste år, og da håper vi det blir med mange flere. Kanskje kan dette bli en tradisjon på Røros, sier initiativtaker Anders Skyvelstad til Rørosnytt.

Sommerkonsert på Elensetra

Førstkommende lørdag, 10. august blir det arrangert sommerkonsert på Elensetra ved Aursunden. Elensetra er en gammel setervoll. Det er tredje året på rad at det blir arrangert sommerkonsert på setra. Også i år som tidligere år er det Mac Haggis som spiller.

-Det bruker å bli god stemning med Mac Haggis. Hyttefolket er glad i dem, sier arrangør Jan Morten Sandnes.

Det blir transport med veteranbuss fra hovedveien og opp på setervollen. Bussen kjører så lenge det er behov.

-Bjørn Sandnes og Aursundgris er på plass med salg av koteletter og burgere, sier Jan Morten. Han legger til at det kanskje også blir en overraskelse på arrangementet.

Mac Haggis. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Valgdebatt på fredag

Med litt over en måned til kommunevalget dras valgkampen i gang for alvor her på Rørosnytt. Fredag 19.00 går startskuddet for den første debatten, på Bergstadens Hotell.

Deretter blir det nye debatter 21. august og 4. september. Alle debattene foregår på Bergstadens Hotel med oppstart klokken 19.00. Debattene foregår med publikum til stede, og publiseres på Rørosnytt.no dagen etter. Debattene legges ut åpent, og er ikke bak betalingsmur.

Frem mot valget blir alle saker og intervjuer knyttet til valgkampen kategorisert under Valg 2019. Hvert parti som stiller til valg har også sin egen kategori.

Rørosnytt vil komme med TV-intervjuer med listetoppene i alle partier. Valgnatta følger vi opptelling og rapporterer direkte fra valgnatta.

Tiltalt for promillekjøring

En mann er tiltalt for promillekjøring etter at han ble stoppet ved golfbanen på Røros lørdag 21. oktober i fjor. En blodprøve tatt av mannen 40 minutter etter at han ble stoppet, viste en alkoholkonsentrasjon på 3,17 promille.

En promille på over 3 kan gi helseskader, og være dødelig, fordi alkoholens virkning kan føre til en lammelse i pustesenteret i hjernen og at hjerterytmen forstyrres. En så høy promille fører ofte til tap av bevissthet, og gjør at man er totalt uegnet til å kjøre bil.

Rettspraksis i tilsvarende saker er at det idømmes ubetinget fengsel og bot basert på den dømtes inntekt. Saken er ikke berammet enda.

Hvorfor er sentrumspolitikk aller best?

Leserinnlegg fra Hanne Feragen:

At MDG har stemt med rød side flest ganger på Stortinget definerer ikke politikken vår. Hvor svever så De grønne? Midt i realiteten mellom de tradisjonelle blokkene, med både rød og blå støvel godt plantet i matjorda.



Hvorfor er det så attraktivt å være i midten? I Norge har vi stort sett gode liv, og Arbeiderpartiet og Høyre har alternert på å ha regjeringsmakten. Gjennom årene har rød og blå side gradvis nærmet seg hverandre, og forskjellen nå er liten. Så sentrum har utkrystallisert seg ved «naturlig utvalg».

Velgerne har blitt presentert det samme i alle år. Rød side terper på at blå side er egoistiske og bare ivaretar de rike, og blå side terper på at rød side bare vil dele ut penger uten å tilrettelegge for verdiskaping og å skaffe penger inn i statskassen. Velgerne har forlengst tatt poenget og er muligens en smule lei av repetisjonene?



Rød og blå side har imidlertid begge rett, og midt i denne loopen befinner De grønne seg. Den grønne politikken har solidaritet og rettferdig fordeling fra rød side, og liberal tankegang og tilrettelegging for innovativt næringsliv fra blå side. Men, i tillegg til å være sentrert rundt nullpunktet på x-aksen, er Grønn politikk skyhøyt på den grønne y-aksen, med miljø og klima som variabel.



Takk til arbeiderbevegelsen for å ha kjempet for arbeidernes rettigheter. Takk til kapitalistene som har vært nytenkende, tatt risiko og skapt næring i Norge. Det er faktisk det materalistiske – pengene – som bygger velferd, men pengene må fordeles rettferdig. Velkommen til Grønn politikk – sånn cirka i sentrum!



De grønne tilhører verken de blå «Skaffe-penger-partiene» eller de røde «Bruke-penger-partiene». Det er plasseringen på den grønne y-aksen som er utslagsgivende for fremtiden vår. Derfor vil De grønne samarbeide med de partiene som gir sammenlagt høyest utslag på y-aksen. Sentrumspolitikk med økologisk tenkning er sensorfasiten for verden.



Norge klarer ikke å gjennomføre verken skattelette, trygge arbeidsplasser eller økt velferd dersom vi ikke først sørger for å redde miljøet, klimaet og jordkloden. Og DET har du kanskje også hørt før?



Hanne Feragen

1.-kandidat MDG Røros

5.-kandidat MDG Trøndelag

14 vil bli bibliotekar

14 personer har søkt på stillingen som bibliotekar ved Røros folkebibliotek. Dette er en 70 % fast stilling ved biblioteket. Det er 6 menn og 8 kvinner som har søkt på stillingen. Stillingen hadde søknadsfrist 1.august og tiltredelsesdato er 2. september.

De som har søkt på stillingen er:

Steidel Birkeland (35) fra Nodeland – Litteraturviter

Karoline Nyang Granseth (26) fra Hamar – Selger

Jenny Guldal (26) fra Røros – Servitør

Peter Görcsi (31) fra Oslo – Lærer i litteraturvitenskap

Odd Einar Myrnes Hansen (28) fra Mo i Rana – Historiker

Kjell-Willi Jakobsen (34) fra Hasvik Sentraloperatør

Synne Jon Kløvstad (23) fra Hamar – Student

Christina Løkslett (31) fra Sogndal – Høgskolerektor i engelsk fagdidatikk

Alexander Orby (33) fra Oslo – Bibliotekar

Ane Marte Ousten (23) fra Røros – Medarbeider

Lenora Regine Gjerde Skrede (24) fra Valldal – Arkivar

Mari Snortheim (32) fra Røros – Biblioteksjef

Eskil Wendel (25) fra Trondheim – Vikarlærer

Mette Østgaard (51) fra Os i Østerdalen – Lærer u/godkjenning

Kultur for alle

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Kulturen har en uvurderlig egenverdi og gir engasjement, deltakelse og nyskaping i et lokalsamfunn. SV vil legge til rette for et rikt og mangfoldig kulturliv for de mange, uavhengig av adresse og lommebok. Når forskjellene øker, er det viktig å bygge opp den kulturelle grunnmuren i kommunene for at flest mulig skal få oppleve og delta i kulturlivet.

Bibliotekene, kulturskolen, Ungdommens hus, idrettslagene og hele frivilligheten er grunnmuren i kulturlivet. Nasjonalt jobber SV for et bibliotekløft, for lovfesting av fritidsklubber og for en mer inkluderende kulturskole.

Røros SV vil fortsatt prioritere kulturen og frivilligheten. For to år siden vedtok vi Røros’ første kulturplan, «Med kultur for kultur», som er et godt og viktig dokument for hele kulturlivet.

I Røros har den samiske kulturen en spesiell plass. Det er viktig at vi løfter fram denne mer, både språk, håndverk og tradisjoner. Det må vises i langt større grad at Røros er et sørsamisk område.

Den lokale kulturfrivilligheten i alt fra korps og kor til teater og spel er en motor i det lokale kulturlivet. Vi vil opprettholde og styrke den økonomiske støtten til arrangementer og frivillige organisasjoner innenfor kulturen og idretten. SV ønsker å opprette et kulturråd som vil være et organ bestående av alle lokale kulturaktører for å skape et enda bedre samarbeid. Vi har som mål fortsatt å være Norges beste kulturkommune!

Folkebibliotekene er blodårene i samfunnet vårt. De gjør kunnskap og kultur tilgjengelig for de mange uavhengig av lommebok og adresse. Skolebibliotekene gir barn en vei inn i lesing som er viktig for resten av livet, og sikrer innføring i informasjonssamfunnet.

Nytt folkebibliotek på Nilsenhjørnet må på plass. Her blir det også nye lokaler til frivilligsentralen. Blant annet ønsker vi meråpent bibliotek, der folk kan låse seg inn med lånekortet før og etter ordinær åpningstid. Dette er ivaretatt i bibliotekutredningen fra 2018, som vi ser fram til å få realisert.

Kulturskolen gir alle barn og unge mulighet til å utfolde seg og utvikle talentet sitt, og er et kraftsenter for det lokale kulturlivet. Dagens lokaler til kulturskolen er gode, og vi vil se på muligheten for å realisere neste byggetrinn, som blant annet består av rehabilitering av gymsalen. Et annet tiltak for å styrke deltakelsen i kulturskolen er å innføre en ordning med friplasser.

Ved å satse på kultur og frivillighet for alle bidrar vi til inkludering, opplevelser og tilhørighet. Det er viktig i et lokalsamfunn.

Christian Elgaaen, ordførerkandidat og leder Røros SV.

Premiere i ruinene

I dag, lørdag 3.august er det premiere på «Eli Sjursdotter» på Christianus Sextus. Også årets forestilling er laget av Lasse Kolsrud, som i år har med seg Mari Hauge Einbu, Gunnar Augland og Jon Lockert Rohde.

Eli Sjursdotter er Johan Falkbergets store ungdomsverk. Det foregår året etter Armfeldts dødstog over Tydalsfjellene. 18 år gamle Eli Sjursdotter går på en seter ved Ruglsjøen da en utsultet karolinersoldat kommer dit. Eli tar seg av ham og blir forelsket. Det skaper komplikasjoner i en tid da svensker hverken er svigerfar eller svigermors drøm.

Forestillingen foregår som vanlig i ruinene etter gruveanlegget Christianus Sextus.

Bollestad besøkte Rørosmat

Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad besøkte i dag Norges største lokalmatfestival og teltene til Røros, Namdalen, Orkland, Innherred og teltene med barne- og ungdomsaktiviteter. Hun fikk møte mange produsenter og høre om råvarer, trøndersk matproduksjon og samarbeid mellom aktører.

Rørosmat fyller 20 år i 2019, og daglig leder Kristin Bendixvold var glad for å få vise fram det unike samarbeidet på Røros til statsråden. – Vi har vist at det går an å skape arbeidsplasser gjennom å koble mat, kultur og historie, sier Bendixvold.

Namdalen stiller som egen region for første gang, og har slått til med festivalens største telt. Renate Strand fra Næring i Ytre Namdal, fortalte om arbeidet i regionen sammen med Kristin Floa fra Leka kommune. 

Orkland er også ny region, og Gunvor Lysholm bød statsråden på smaksprøver sammen med Merete Landrø fra Orkladal Ysteri, som er en av de erfarne i bransjen. 

På Innherred fikk statsråden høre om produktet Helgagrisen, som Vilteksperten og flere andre produsenter har utviklet sammen. Bollestad fikk også med smaksprøver fra Surf Kombucha, som hun delte ut pris til kvelden før, for Sparebank 1 SMN som har kåret dem til årets lokalmatprodusent.

-Det var utrolig kjekt å besøke Trøndersk Matfestival og få smake på mye fantastisk god lokalmat basert på lokale råvarer. Mat er både næringsliv, kultur, tradisjon, tilhørighet og fellesskap, og jeg er virkelig imponert av alt det Trøndelag har å by på og av den folkefesten som matfestivalen er, sier en fornøyd Landbruks- og matminister.

Foto: Wil Lee-Wright

Elektrifisering det beste svaret

Kronikk av Rune Jørgensen

Rørosbanen har fått en god del oppmerksomhet i sommer, og det er bra.

Selvsagt er det ikke moro å lese om badstulignende forhold i vognene, passasjerer som må stå over lengre strekninger og busser som kommer sent og kjører sakte – om de i det hele tatt dukker opp. Men det er gøy å registrere at lokale politikere fra mange partier engasjerer seg for at tilbudet må bli bedre!

Jernbaneforum Røros- og Solørbanen og Regionrådet for Fjellregionen, som jeg har det administrative ansvaret for, har i mange år arbeidet for flere togavganger både til og fra Trondheim og Hamar. Dette har ikke gitt nevneverdige resultater, og den viktigste forklaringen er mangelen på elektrifisering.

Sammen med NSB (nå Vy) er det mange år siden vi laget tidtabeller som ville gi et bedre tilbud. Dette har dessverre ikke vært mulig å gjennomføre. Hovedbegrunnelsen er at det ikke er materiell å sette inn for å løse denne utfordringen. Jeg tror det nå er om lag 10 år siden sentrale folk i NSB sa at det hastet med å skaffe flere nye togsett – fordi de dieseldrevne togene som fortsatt brukes burde vært skrotet. Ingenting har skjedd med skiftende regjeringer.

Det er ikke noe som tyder på at denne situasjonen endrer seg gjennom jernbanereformen og konkurranseutsettingen av persontransporten på Rørosbanen og andre dieseldrevne strekninger. Det svenske statsselskapet skal kjøre med akkurat de samme togene som i dag, og det blir ingen endringer i rutetilbudet før tidligst i 2021. Jeg har mine tvil om det i det hele tatt vil være mulig også da – om det ikke trylles fram flere gamle togsett med dieselmotorer.

Norske tog AS, som nå eier togene, har avtalt med den sveitsiske togprodusenten Stadler at 14 såkalte bimodale tog (som kan kjøre både med diesel og elektrisk strøm) skal leveres i 2021, mens det tidligere er lagt til grunn levering av to tog i 2021 og 10 senere. Jeg vil bli meget overrasket om vi vil se noen av disse på Rørosbanen, siden det er høyst uklart når Trønderbanen og Meråkerbanen vil bli elektrifisert. I hvert fall Trønderbanen vil bli prioritert når de nye togene skal tas i bruk . Derfor er det mest sannsynlig at det fortsatt er de gamle togsettene som skal frakte oss på Rørosbanen, om selskapet som vedlikeholder klarer å holde dem i drift med stor mangel på reservedeler.

Elektrifisering av både Røros- og Solørbanen er derfor det viktigste svaret på de utfordringene som er både i forhold til komfort, plass og rutetilbud på Rørosbanen. Det vil gi dobbeltspor mellom Oslo og Trondheim og gjøre det mulig både å gi et bedre passasjertilbud og frakte store mengder gods på bane i stedet for på vei – der RV3 gjennom Østerdalen er den viktigste strekningen for transporten mellom nord og sør. Med strøm kan tog som i dag står andre steder benyttes på disse banene, og man slipper å investere så mye i flere løsninger for å beholde tilbudene.

Mens noen av oss allerede hadde tatt sommerferie, fikk statssekretær Anders Werp i Samferdselsdepartementet overlevert en ny rapport om potensialet for å overføre gods fra vei til bane i den internasjonale godskorridoren mellom Europa og Nord-Norge. Røros- og Solørbanen kan benyttes til denne transporten med Kongsvinger som et sentralt nav.

Rapporten, som er laget av Flowchange på oppdrag fra Klosser Innovasjon og Jernbaneforum Røros- og Solørbanen med flere samarbeidspartnere, viser blant annet at transporten av gods kan fordobles med åtte nye godstog hver dag mellom nord og sør. 100.000 lastebiler i langtransport kan settes på toget og veiene spares for 400 lastebiler hver dag (og de fleste av disse benytter altså RV3). Dette forsvarer en investering på 30 milliarder kroner, viser regnestykkene. Dette er mye, mye mer enn hva det vil koste å elektrifisere Røros- og Solørbanen, som er en forutsetning for at dette skal være mulig.

Elektrifisering er derfor det beste svaret både for å flytte gods fra vei til bane og gi et bedre tilbud til passasjerene både på Rørosbanen og andre baner. Det er politikerne som bestemmer om dette skal skje!

Rune Jørgensen, daglig leder i Jernbaneforum Røros- og Solørbanen