SV beskytter urørt natur

Leserinnlegg fra Christian Elgaaen:

Den 6. mai 2019 la det internasjonale naturpanelet (IPBES) frem sin rapport om utviklingen i verdens naturmangfold. Rapporten er den mest omfattende som er laget om tap av natur og arter noensinne.  

Den viste at vi mister urørt natur og biologisk mangfold i en dramatisk fart. Det er ingen tvil om at dette vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker og naturen over hele verden. Over én million arter er truet. Det er flere enn på noe tidspunkt i menneskets historie. Derfor er det viktig å ha en sterk miljøpolitikk på to felt samtidig: på nedbygging av natur, og på de alvorlige og menneskeskapte klimaendringene.  

Tapet av natur foregår i like stort tempo i Norge. Minst 114 arter dødd ut de siste 200 årene. Hver femte art i norsk natur står i større, eller mindre fare for å dø ut om man ikke gjør noe.  

Store deler av denne nedbyggingen skjer stykkevis og delt, uten at noen har overordnet oversikt over verdiene som går tapt. Det blir stadig mindre villmark. Et hyttefelt, en motorvei, et vindkraftanlegg eller småkraftanlegg. Kanskje ikke dramatisk hver for seg, men alvorlig når vi ser det i sammenheng. For å hindre tapet av naturen er det behov for flere tiltak og sterkere virkemidler. Den nye arealplanen for Røros kommune blir et viktig redskap lokalt.

SV vil ha en mer gjennomtenkt planlegging for hvordan vi skal benytte areal i kommunene og fylkene. SV går inn for et sterkere lovverk, og kommunene må i større grad ivareta klimahensyn, vern av landskap, utmarksressurser og kulturmiljøer og sikring av jordressurser. SV sier nei til snøskuterløyper i Røros kommune.

SV har i sitt alternative statsbudsjett for 2019 satt av 680 millioner kroner mer enn regjeringen for å ta vare på natur, truede arter og plastforsøpling. Vi vil ha arealregnskap i hver kommune og styrke innsigelsesretten til faglige instanser. Den konkrete jobben må vi gjøre lokalt når vi skal sette urørt natur opp mot andre og ofte gode formål. Derfor er en stemme til SV en stemme for framtid – ikke forurensing. 

Christian Elgaaen

ordførerkandidat Røros SV

Debatt på Bergstaden i kveld

I kveld klokka 19.00 møtes partiene som stiller liste til valget i år, til ny debatt på Bergstadens Hotell. I kveld er det tre tema som skal opp til debatt. Det er Fremtiden for grendene, med vekt på skole og barnehage, næringsutvikling og befolkningsutvikling og økonomi med vekt på eiendomsskatt, det grønne skiftet og helsesektoren.

I kveld vil også publikum slippe til med spørsmål, og intervjuer i salen er Iver Waldahl Lillegjære. Debattleder er Tore Østby. Debatten legges ut på Rørosnytt fredag. Velkommen til valgdebatt på Bergstaden Hotel!

Coop lanserer mobilbetaling

Pressemelding

Nå kan du la lommeboken ligge og betale med mobiltelefonen når du handler hos Cleo på Domussenteret eller i andre av Coop sine butikker. 

Hos Cleo på Domus er butikksjef Tomina Villenfeldt klar for å ta imot betaling i kassen med Coopay, som er Coops egen mobilbetalingsløsning. Dermed kan Coops 1,7 millioner medlemmer betale dagligvarene sine ved å bruke Coops medlemsapp.

– Vi gleder oss over endelig å kunne tilby mobilbetaling til medlemmene våre. Coop-appen benyttes allerede i dag for å registrere kjøpeutbytte og andre medlemsfordeler, og ved å legge inn muligheten for å betale vil handleturen forenkles ytterligere, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Coop er første dagligvareaktør med egen mobilbetalingsløsning. For å bruke Coopay må du aktivere tjenesten i Coops medlemsapp. Videre scanner du QR-koden i appen når du skal betale i kassen – på samme sted hvor medlemskortet scannes i dag. Med Coopay vil du registrere medlemsfordeler og betale i én enkelt handling, og alle kjøp registreres i fordelsregnskapet.

– Coop har alltid vært tidlig ute når det gjelder bruk av teknologi i dagligvarebransjen. Vi ser at løsningene gjør hverdagen enklere og mer effektiv for medlemmene våre, som også er våre eiere, sier Vik-Mo

Det har skjedd en stor utvikling i dagligvarebransjen den siste tiden når det gjelder apper, digitale handlelister og personlige rabattkuponger- og lojalitetsprogrammer. 

– Som medlemseid er det ekstra viktig for oss tilpasse oss utviklingen i samfunnet og være innovative. Coop har de siste årene sørget for enklere handleturer gjennom bruk av eksempelvis Shop Express, selvskanningskasser og tilpassede medlemskuponger på mobil, sier Bjørn Vik-Mo.

Svømmehall på Røros

Leserinnlegg av Anette Trønnes

På udir.no sine sider kan vi lese at det fra skoleåret 2017/2018 ble innført nye retningslinjer for svømmeopplæring I skolen.

«Ferdighetsprøven i svømming

Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn.

Ferdighetsprøven skal bidra til at

  • skolens svømmeopplæring er i tråd med læreplanen
  • elevene får god underveisvurdering som fremmer læring og mestring
  • lærerne kan kartlegge elevenes læringsutbytte, justere opplæringen underveis og sette inn nødvendige tiltak på et tidlig tidspunkt»

Dette er bare et lite utdrag av beskrivelsen av ferdighetsprøven som ble innført fra dette skoleåret, som Røros Høyre mener er meget viktig tiltak for hver enkelt sin sikkerhet.

På det tidspunktet dette kom hadde ikke Røros kommune et tilbud om svømming på skolen. Valgte ble da å kjøpe tjenesten ved å sende barn med buss til Os for å fylle kravet om svømmeundervisning, da bassenget på Røros ble stengt i 2015 da kvaliteten på bygget var for dårlig til å kunne holde det åpent. Likevel er det god nok kvalitet på bygget til at det senere er blitt til en fotballbinge, som fortsatt er i bruk.

Det ble gitt et tilbud om svømming for 4 og 7 trinn, men allerede i april 2017 kom en beskjed fra skolen at undervisningen for 7- trinn måtte vike for ekstra undervisning på 4-trinn for å nå kravene. Til tross for dette har vi fått tilbakemeldinger på at det er elever fra 5 trinn og oppover som fortsatt ikke er svømmedyktige. Dette synes vi er skummelt for vi har INGEN barn å miste.

Vi har 3 skoler med elever som har krav på svømmeundervisning i kommunen, men ingen svømmehall! (Med unntak av Brekken skole som har et lite svømmebasseng)

Røros Høyre står fast ved at lærere og elever fortjener bedre. Røros Høyre skal jobbe for at det etableres et nytt basseng i nærhet til skolene på Røros. 

En svømmehall i nærheten av skolene på Røros vil gjøre skolehverdagen lettere for både lærere og elever, og svømmeundervisningen vil være av en helt annen kvalitet. Løsningen vi har i dag tar tid fra annen undervisning og korter ned tiden til svømmeundervisning, da tid går med til å skysse elevene til og fra Os.

Ved å ha svømmeundervisning i nærhet til skolen sparer vi tid og ressurser brukt på buss. Ved å ha gangavstand til svømmehall sparer vi også miljøet.

Foreldre har også et ansvar for at barna lærer seg å svømme, men de må tilbys egnet basseng lett tilgjengelig og som foreldre og barn har råd til å besøke.

I en kommune med anstrengt økonomi er det ikke lett å gjøre de riktige prioriteringene, men når vi har investert nærmere 300 millioner i eldreomsorgen på Røros bør denne investeringen være så god at effekten av investeringen kan bidra til å få åpnet svømmebassenget igjen. Da prioriterer vi de viktigste innbyggerne i kommunen vår, de yngste og de eldre.

Røros Høyre skal jobbe for at det etableres av nytt basseng, om nødvendig sammen med annen aktør.

2.kandidat Røros Høyre


FIAS tildeles eneretten til 2042

Røros kommune må behandle saken med FIAS sin enerett på nytt for å sikre juridisk hold i videredelegeringen fra FIAS til SESAM Ressurs AS over en periode på 20 år.

Kommunestyret vedtok i sak 18/2076 den 25.10.18 følgende:

– Røros kommune gir FIAS fullmakt til å tildele SESAM Ressurs AS enerett på kommunens restavfall og plast fra husholdninger for en periode på 20 år, sitat fra saksdokument.

I forhold til SESAM prosjektet og Trondheim kommunes eierskap og rolle i samarbeidet,har Trondheim kommune vurdert vedtakene gjort i eierkommunene på et juridisk grunnlag. Med bakgrunn i dette er det konkludert med at det er behov for å fremme saken på nytt med justeringer av forslag til vedtak slik at dette har fremtidig juridisk hold. Saken legges frem slik at kommunestyret skal kunne ta stilling til tildeling av enerett fra Røros kommune til FIAS for sortering og behandling av husholdningsavfall.

SESAM prosjektet skal etablere et ettersorteringsanlegg i Midt-Norge for å gi maksimal gjenvinning av restavfallet og for å sortere ut matavfallet for de kommunene som ennå ikke gjør det. Anlegget blir et supplement til dagens kildesortering og skal ligge på Heggstadmoen i Trondheim. Det nye anlegget kan være i drift tidligst i 2020.

De samarbeidende partene er Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap AS, Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS, Steinkjer kommune, Innherred Renovasjon IKS, Envina IKS, Fosen Renovasjon IKS, Haos Forvaltning IKS og TRV Gruppen AS. Til sammen representerer partene hele 55 kommuner og over 400.000 innbyggere.

Innstillingen i saken:

  1. FIAS, org.nr. 974429500, tildeles enerett til å utføre kommunens forpliktelser når det gjelder behandling av husholdningsavfall, jfr. forurensningsloven §§29-30.2.
  2. Eneretten trer i kraft fra vedtakstidspunktet frem til 31.12.2042. 
  3. Enerettstildelingen kunngjøres på kommunens hjemmeside.

Saken behandles i formannskapet på torsdag.

Aavoebiejjie pijtesaemien gïelesiebriedahkese


Saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen sæjhta abpe pijtesaemien gïelesiebriedahkem dovne Sveerjesne jïh Nöörjesne læhkoehtidh gosse havketjh normeradamme tjaelemegïelem åådtjeme. Saemien gïelegellievoete veaksahkåbpoe sjædta jïh daate akte jaksoesmierie abpe saemien siebriedahkese.

–Daate akte aavoebiejjie. Saemien gïelh leah væhtine mijjen ektievoetese, mijjen aarpan jïh mijjen ektiedæmman mijjen maadtojde. Gïeli tjïrrh aktem identiteetem jïh ektiedimmiem åådtje, saaht maam saemien gïelide maam haalvoe jallh man vaenie jallh jïjnje gïelide haalvoe, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta.

Saemiedigkieraerie lea stïeresne bæjhkoehtimmesne pijtesaemien tjaelemegïeleste Silvermuseumisnie Aarjepluevesne, Sveerje, gusnie mïerhkesjimmie aalka ts. 15.00. Saemiedigkieh Sveerjesne jïh Nöörjesne leah vuajneme daerpies pijtesaemien tjaelemegïelem normeradidh. Saemien parlamentarihkeles raerie (SPR) normeradimmielaavenjassem Saemien Gïelegaaltijasse vedti, noerhtelaanti ektie faage- jïh vierhtiejarnge saemien gïelide.

–Nöörjen Saemiedigkien bieleste sïjhtem lïhtsegidie gijhtedh Saemien Gïelegaaltijen pijtesaemien moenehtsisnie, jïh abpe pijtesaemien gïelesiebriedahkem læhkohtem. Mov håhkoe lea gaajhkesh mah bidumsámegiella nuhtjieh dam orre ortografijem åtnose vaeltieh, Mikkelsen jeahta.

Goerehtalleme saemien gielijste

Saemiedigkien akte sjïere dïedte saemien gïelh eevtjedh jïh ulmine åtna saemien gïelh edtjieh govledh, åtnasovvedh jïh vååjnedh siebriedahkesne. Saemiedigkien stoerretjåanghkoe nænnoesti goeven 2018 Gïelelutnjeme/Giellalåpptim/Giellalokten – Saemiedigkien strategijh saemien gïelide, mij lea illedahke dehtie guhkiebasse barkoste NBS 2016:18 Vaajmoegïele.

Gïelelutnjemen tjïrrh Saemiedigkie lea dïedtem vaalteme daan beajjetje tsiehkiem goerehtalledh upmeje-, pijte- jïh skoltesaemien gïelide, jïh vuartasjidh mah vierhtieh mah maehtieh viehkiehtidh åtnoem daejstie gïelijste lissiehtidh.

–Akte goerehtalleme sæjhta mijjese buerebe våaromem vedtedh gïeleråajvarimmiejgujmie nïerhkedh dejnie sjyöhtehke byjresinie, jïh mij sæjhta bijjieguvviem vedtedh dan barkoen bijjelen mij lea dorjesovveme jïh ovmessie geajnoej bïjre dennie guhkiebasse barkosne  jieliehtimmesne
Upmeje-, pijte- jïh skoltesaemien gïelijste. Daan biejjien daejrebe pijtesaemien gïele lea (re)vitaliseradimmieprosessesne nöörjen bielesne, Mikkelsen jeahta.

Saemiedigkieraerie daam barkoem åvtese geasa goh akte hijven vuesiehtimmie mannasinie vihkeles jïh daerpies gïelenormeradimmien bïjre laavenjostedh laanteraastaj rastah.

–Juktie maehtedh saemien gïelh vaarjelidh jïh evtiedidh tjuara ihkuve råajvarimmieh utnedh. Akte vuesiehtimmie dagkeres råajvaræmman lea ihkuve normeradimmieårgaanem tseegkedh. Saemiedigkiej ulmie lea Saemien Gïelegaaltijem tseegkedh goh ektie ihkuve normeradimmieårgaane jaepien 2020, Mikkelsen minngemosth jeahta.

En gledelig dag for det pitesamiske språksamfunnet


Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen ønsker å gratulere hele det pitesamiske språksamfunnet både i Sverige og i Norge med å endelig ha fått et offentlig normert skriftspråk. Det samiske språkmangfoldet blir styrket og det er en milepæl for hele det samiske samfunnet.

– Dagen i dag er en gledens dag. Samiske språk er et symbol på vårt felleskap, vår arv og vårt bånd til våre forfedre. Gjennom språk vokser det frem en identitet og tilhørighet, uavhengig av hvilket samisk språk man behersker eller hvor lite eller hvor mye man behersker språkene, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.  

Sametingsråden er i dag tilstede under lanseringen av det pitesamiske skriftspråket på Silvermuseet i Arjeplog, Sverige, der markeringen starter kl. 15.00. Sametingene i Sverige og Norge har sett behov for normering av det pitesamiske skriftspråket. Samisk parlamentarisk råd (SPR) ga normeringsoppgaven til Sámi Giellagáldu, det felles nordiske fag- og ressurssenteret for samiske språk.

– På vegne av Sametinget i Norge ønsker jeg å takke medlemmene i Sámi Giellagáldus pitesamiske utvalg, og jeg ønsker hele det pitesamiske språksamfunnet til lykke. Jeg håper alle som anvender bidumsámegiella tar i bruk den nye ortografien, sier Mikkelsen.

Kartlegging av samiske språk

Sametinget har et særskilt ansvar til å fremme de samisk språkene og har som mål at samiske språk skal høres, brukes og synes i samfunnet. Sametingets plenum vedtok i desember 2018 Gïelelutnjeme/Giellalåpptim/Giellalokten – Sametingets strategier for samiske språk, som er et resultat av oppfølging av NOU 2016:18 Vájmogiella.

Gjennom Giellalåpptim har Sametinget forpliktet seg til å kartlegge dagens situasjon for ume-, pite- og skoltesamiske språk, og til å se på hvilke ressurser som kan bidra til å øke bruken av disse språkene. 

– En kartlegging vil gi oss bedre grunnlag for å sette i gang språktiltak i de aktuelle miljøene, og som vil gi en oversikt over arbeidet som er gjort og mulige veier videre i arbeidet med å vitalisere ume-, pite- og skoltesamiske språk. I dag vet vi at pitesamisk språk er i en (re)vitaliseringsprosess på norsk side, sier Mikkelsen.

Sametingsråden trekker frem dette arbeidet som en godt eksempel som viser hvorfor det er viktig og nødvendig å samarbeide om språknormering på tvers av landegrensene. 

– For å kunne bevare og utvikle de samiske språkene må man ha faste tiltak. Et eksempel på et slikt tiltak er etablering av et fast normeringsorgan. Sametingenes mål er å etablere Sámi Giellagáldu som felles fast normeringsorgan i løpet av 2020, avslutter Mikkelsen.

Klubbmester i golf

Bjørn Hellandsjø vant i helga klubbmesterskapet i golf arrangert av Røros golfklubb. Det var spenning helt til siste hull med svært varierende værforhold.

35 stilte til start i årets klubbmesterskap i golf på Røros. Det var et klubbmesterskap med all slags vær. Sterk vind og regn på lørdag, og med sol på søndag, kan Hellandsjø fortelle.

– Jeg gikk ut tidlig på lørdag så det var kaldt og rått, det ble bedre utover dagen men vinden var der hele tiden. På søndag var det annerledes med sol og shorts. Da trives vi vet du, ler Hellandsjø.

Klubbmester i golf, Bjørn Hellandsjø.

De som gjorde det best på lørdag fikk gå ut sist på søndag, i det som kalles lederball.

– Ledergruppa var Mattis, Endre, Øyvin og meg. De var jo bak meg dagen gjennom, så jeg følte at jeg hadde en flokk med ulver jagende bak meg hele veien. Det var skikkelig jevnt. Vi spilte god golf alle sammen, sier Hellandsjø.

Endre Sandbakken fulgte Bjørn Hellandsjø helt inn og det ble ikke avgjort før på siste hull.

– Jeg skalv i knærne på slutten det var fryktelig spennende, et feilslag kunne bli avgjørende, forteller han.

Det er det første seieren i klubbmesterskapet for Bjørn Hellandsjø som har trent jevnt og godt gjennom sommeren.

– Dette er jo ferskvare, og det er mengdetrening som gjelder. Gjennom sommeren har jeg trent to til tre timer hver dag. Jeg hadde satt meg å vinne klubbmesterskapet som et mål, og vi har vært samlet en gjeng gjennom sommeren som har trent mot det målet, veldig sosialt, understreker Hellandsjø.

Han håper å få tid til å satse på samme måte neste år, og pokalen i klubbhuset som allerede er sendt til gravering inneholder snart et nytt navn. Klubbmester i golf 2019, Bjørn Hellandsjø.

Resultater fra helgas klubbmesterskap:

SLAGKONKURRANSEN:

1: Bjørn Hellandsjø 165 slag ????

2: Endre Tamnes Sandbakken 168 slag

3: Øivin Rygvold Reppe 172 slag

POENGKONKURRANSEN:

1: Magnus Aarnes Krog 80 poeng

2: Bjørn Hellandsjø 75 poeng

3: Tommy Nyrud 74 poeng

SENIORKLASSEN:

1: Geir Lundh 67 poeng

2: Jon Anders Grytbakk 65 poeng

3: Roar Drøyvoll 62 poeng

JUNIORKLASSEN:

1: Iver Lundli 60 poeng

2: Øystein Dalbakk Myre 51 poeng

KORTHULLSMESTERSKAPET FREDAG:

1: Mattis Rønning

2: Rolf Magnus Engzelius

Ber om kløkt og samarbeidsvilje

Alle ordførerne i Regionrådet for Fjellregionen har kommet med en felles uttalelse om at Røros kanskje melder seg ut. I uttalelsen legges det vekt på behovet for samarbeid, men det stilles ikke krav til at Røros fortsetter i rådet. Ordførerne vil ikke ta stilling til hva som er riktig for Røros kommune å gjøre, men hinter ganske tydelig om dette. Ordførerne ber om at det vises politisk kløkt, vilje til samarbeid, raushet og en felles bevissthet om hva det er viktig å stå sammen om. 

Brevet er også signert av Rørosordfører Hans Vintervold.

Saken om mulig utmelding av Regionrådet for Fjellregionen skal opp i Formannskapet på Røros på torsdag. Rådmannen har innstilt på utmelding. Det er sju kommuner som er med i regionrådet for Fjellregionen, og det er Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Holtålen, Os og Røros.

Her er hele uttalelsen fra ordførerne:

MULIG UTMELDING AV RØROS KOMMUNE FRA REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN

Vi registrerer at Røros kommune skal ha medlemskapet i Regionrådet for Fjellregionen opp til behandling. Vi vil ikke ta stilling til hva som er riktig for Røros kommune å gjøre, men vi ønsker å påpeke viktigheten av at man diskuterer hvordan man kan skape gode samhandlingsarenaer og politisk verksted innenfor de kommunene som naturlig har tilhørt Fjellregionen.

Dagens organisering trenger ikke å være svaret slik de nye regionene nå er innrettet. For å bidra til en best mulig utvikling av regionsentrene og kommunene rundt, så må man ikke gi slipp på alt det gode og positive man i fellesskap har skapt og arbeidet sammen om. Det har blitt til gjennom politisk verksted og samhandling, og det er viktig at de nye kommunestyrene diskuterer løsninger for hvordan slike arenaer kan rigges. Vi har mange interesseområder som det er viktig å ivareta på tvers av fylkesgrensen, og som avhenger av at det er et politisk klima for diskusjon. 

Hva samarbeider vi om
Regionrådet for Fjellregionen har opp gjennom årene samarbeidet innen mange interessepolitiske områder,  noe som har ført til at Fjellregionen har flere samarbeid på tvers av fylkesgrensa. Vi kan imidlertid ikke ta disse samarbeidene for gitt, og tro at dette automatisk går videre av seg sjøl. 

Skolesamarbeidet på «videregående» er et eksempel på et langsiktig samarbeid på tvers av fylkesgrensen. De videregående skolene på Røros, Tynset og Alvdal har til sammen en god bredde i sine tilbud, noe som gir våre ungdommer et best og bredest mulig tilbud i regionen. Det skaper tilhørighet til regionen for ungdommene. Skolene er i mer eller mindre grad avhengig av elever på den andre siden av fylkesgrensa for å kunne opprettholde sine tilbud. Satsingen på entreprenørskap og SUM-messa er en enestående satsing på landsbasis hvor begge fylkeskommuner har stilt opp etter stort påtrykk gjennom mange år. Vi må ikke ta slike tilbud for gitt.

Regionrådet for Fjellregionen opprettet i sin tid Jernbaneforum Røros- og Solørbanen som har vært et viktig verktøy for å få frem utredninger om bl.a elektrifisering av banen, og for å opprettholde det tilbudet som er på jernbanestrekningen i dag. Noen vil kanskje spørre om hva man har lykkes med i jernbaneforum, men hva om det ikke hadde eksistert? Togtilbudet er ingen selvfølge, men hvilke organ skal vi bruke for å få størst mulig gjennomslag om vi ikke skal bruke Jernbaneforum Røros- og Solørbanen?
Flytilbud og veiutvikling er også områder der vi må kjempe kampene sammen om vi skal nå frem.

Rørosmat sin satsing har vært et eventyr som regionrådet ikke skal ta æren for, men faktisk de aktørene som står bak og som hele tiden har hatt tro på sin visjon. Men bakenfor ligger det sterke miljøer og sterke engasjement som har bidratt til at rammevilkårene for hele verdikjeden blir ivaretatt. Rammebetingelsene for landbruket har et sterkt engasjement i Nord-Østerdalen, mens rammebetingelsene for lokalmatforedling og industriutvikling har engasjert sterkt på Røros.

Vi er avhengige av hverandres engasjement for å opprettholde lokalmathovedstaden Røros, og for å sikre råvareutviklingen til alle de gode aktørene i hele regionen.
Vi har samarbeid innen Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage, og vi ser ingen grunn til at man nå skal sette disse samarbeidene opp mot hverandre, for dette er naturlige partnere i den videre utviklingen av regionen. Mange midler har også blitt kanalisert til ulike samarbeid for å videreutvikle tiltak de ikke har hatt midler til på andre måter.

Hva nå?
Regionreformen er vedtatt, og nye løsninger for regionråd og samarbeidskonstellasjoner rigges. Mye av dette er ikke ferdig tenkt eller utarbeidet, og mange tråder er løse. Det er viktig at våre nye kommunestyrer diskuterer hvordan Fjellregionen som en felles bo- og arbeidsregion kan videreutvikles og hvordan vår «fastlandsøy» kan utvikles innen de nye regionene vi tilhører. Vi erkjenner at vi er avhengig av hverandre, at vi er avhengig av å sikre oss gode posisjoner innenfor de nye regionene vi tilhører og at det må tenkes nytt. Da trengs det politisk kløkt, vilje til samarbeid, raushet og en felles bevissthet om hva det er viktig å stå sammen om. 

Ordførerne i regionrådet for Fjellregionen