Kommunalsjef Mona Landsverk har sagt opp sin stilling i Røros kommune, og er på jakt etter ny jobb i hjemtraktene sine i Telemark. Offentlig søkerliste viser at hun er med i kampen om å bli ny NAV-sjef i Midt-Telemark og Nome. Nav varsler snarlig ansettelse.
Nåværende NAV-sjef der har sluttet, og kontoret ledes midlertidig av et annet NAV-kontor i Oslo. Stillingen har vært lyst ut to ganger, og det er nå 44 søkere som kjemper om stillingen. I søkerlisten ligger det både skarpe konkurrenter, og søkere som synes å mangle relevant utdanning og bakgrunn.
NAV Midt-Telemark har to avdelingskontorer, som ligger i Bø og Nome. Mona Landsverk lønnes ut året fra Røros kommune.
– Nåværende leder avslutter i Nav Midt-Telemark i midten av mai. Vi har derfor ønske om en snarlig tilsetning og løsning på en viktig posisjon for stat og kommune i området, sier Tønnessen, sier Nav-direktør i Vestfold og Telemark, Terje Tønnessen, til lokalavisa Varden.
Klokken 10.00 i formiddag åpnet NY GIV Røros i Kjerkgata 18. Butikken inneholder mest klær fra norske designere, såvel som noen andre driverne også synes er fine. Butikken drives av Inger Klæboe og Bjørn Salvesen, som også driver Gule Huset & NY Norsk Design i Kjerkgata 19 & 21. I dag åpnet de sin tredje klesforretning i Kjerkgata.
I første omgang er butikken tenkt fram til midten av august, men går den bra kan man tenke seg permanent drift. Drivere av butikken i sommer er sønnen, Theodor Salvesen og hans samboer, Selja Ryöppy. De er begge studenter, men har i tillegg en mangfoldig arbeidserfaring bak seg fra både butikk og andre serviceyrker.
Trøndelag fylkeskommune har tildelt Kunst og Kaos kroner 15 000,- i tilskudd, til utstilling med mønstring av trønderske kunstnere. Utstillingen «Røros-høst 2020» kan oppleves i galleriet Kunst og kaos fra og med lørdag 5. september. Håkon Bleken og Kjell Erik Killi-Olsen sammen med rundt 20 andre trønderske kunstnere stilles ut.
«Røros-høst» er et initiativ fra K-U-K, Kjøpmannsgata Ung Kunst i Trondheim. Utstillingen er kuratert av kunsthistoriker og daglig leder ved K-U-K, Cathrine Hovdahl Vik.
Kunstnere: Håkon Bleken, Kjell Erik Killi-Olsen, Anne-Karin Furunes, Egil Bauck-Larssen, Julie Ebbing, Sverre Koren Bjertnæs, Bella Da Silva Buxbom, Christer Glein, Therese Myran, Tore Eidebakk Reisch, Marius Amdam, Per Stian Monsaas, Mishi Foltyn Martin Palmer Andreas Fortes. Andreas Widerøe Hagen, Håvard Stamnes. Ingvar Wik Høgås. Turid Kvålsvoll. Håvard Homstvedt og Per Formo.
Rørosnytt har vært med en ettermiddag på jobb i tårnet på Røros flyplass, sammen med Gudbrand Rognes, som er lufthavnsjef ved Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP. Her er den siste artikkelen i serien «På arbeid hos Røros flyplass».
Det er ikke døgnvakt ved lufthavna. I de tilfellene det har vært nødvendig å åpne lufthavna så viser historien at folk er veldig fleksible og stiller opp. På flyplassen er det et tankanlegg som er døgnåpent for Luftambulansen og redningstjenesten. De kan komme til Røros lufthavn og tanke når som helst og få drivstoff.
– Slik sett så er vi døgnbetjent, og en del av beredskapen i hele regionen, sier Gudbrand Rognes som er lufthavnsjef ved Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP.
Inspeksjon
Avinors inspeksjonsbil er en elektrisk bil som stort sett går på strøm selv om det er en hybrid i tillegg. Bilen er bemannet av Avinor sine utrykningsledere, som sjekker om alt er normalt før ruteflyet som er på tur oppover fra Gardermoen kommer til Røros. Ser om alt utstyr og lys virker. Sjekker at det ikke er fugler eller dyr i nærheten, slik at det må gjøres tiltak. Det aller viktigste er å sjekke friksjon på rullebanen. Se at føreforholdene er gode nok, at det ikke trengs å gjøre noen tiltak i form av strøing av rullebanen eller brøyting, og siste værinformasjon sendes ut til ruteflygerene som gjør at de kan forberede seg til de kommer til Røros og lander.
Dersom inspeksjonsbilen på vinteren f.eks. hadde funnet ut at det er for glatt, står strøbilen klar. Den står varmt og godt, og med varm sand som kan spres. I tillegg kan de bruke fastsand, som er sand blandet med varmt vann, som gjør at den fester seg på en god måte selv om det kanskje er litt vind, for å sikre god friksjon.
De som har jobben med å brøyte brøyter både parkeringsplassen utenfor terminalen, rullebanen og oppstillingsplattform. Når der ser værvarslet, og det er spådd mye snø kan de forberede seg på en travel dag på jobb. Da må de dukke opp ofte flere timer før det normale oppmøtetidspunktet for å rekke og bli ferdige.
– Vi har godt og egnet utstyr, og erfarne folk, så det løser seg. Det tar bare litt lenger tid, sier Gudbrand, han og de andre ansatte på flyplassen følger nøye med på været. En av de mest brukte appene på flyplassen er Yr.no.
– Folk flest er opptatt av været. Vi er litt mer opptatt av været. Både fordi vi i er interessert i det, fordi vi må, og fordi det er en nødvendighet å se litt frem i tid for å kunne levere sikre og gode tjenester, sier Rognes.
På flyplassen er det to vindmålere og ei vindpølse. Den offisielle temperaturmåleren på Røros er på flyplassen. Der måles det varme sommertemperaturer for tiden.
Kansellering
Noen ganger det det slik at det går ikke an å fly, og det blir kansellering. Det er et gode at flyene går og at de går til riktig tid. Men enkelte ganger så må et fly kanselleres. Det kan være mange årsaker til det, som vær og vind, særlig om vinteren har man et tøft klima i Norge, mot mange andre land. Noen ganger kan det være det tekniske i flyet, det kan være feil indikasjoner og mangler, som teknisk personell må sjekke opp.
– De fleste er nok mest tilfreds med å reise med et fly som er i stand, og at de tar de nødvendige forholdsreglene. Enkelte kanselleringer er helt nødvendig dersom det skal være sikkert å fly. Man har også med folk å gjøre. Enkelte ganger så blir flypersonell i likhet med våre ansatte dårlig. det kan også medføre kanselleringer eller i noen sammenhenger forsinkelser. Det er enkle og greie årsaker. Været på Røros er ganske samarbeidsvillig målt mot mange av de lufthavnene som ligger langs kysten. Vi har kanskje ikke den ekstrem sterke vinden, vi har heller ikke andre værfenomen, og vi ligger relativt høyt og fritt på fjellet. Så værmessige kanselleringer på grunn av været på Røros det skjer svært, svært sjelden i løpet av et år. Det kan vi være glad for, sier Gudbrand.
Påstanden til Kulturtankens direktør, Øystein Strand, henviser til Den kulturelle skolesekken (DKS), som neste år fyller 20 år. Hvor finner man ellers en nasjonal ordning bestående av over 4000 kunstnere og kulturformidlere, som når alle landets barn og ungdom, uansett bosted og sosiokulturell bakgrunn?
DKS-årsrapporten for 2019 synliggjør det store lokale, regionale og nasjonale engasjementet for å styrke og videreutvikle den mangfoldige og varierte ordningen. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner.
Et nasjonalt fellesskap Direktøren er svært fornøyd med å kunne presentere det omfattende arbeidet som gjøres rundt om i landet.
– Som direktør for Kulturtanken er jeg naturligvis stolt over å ta del i dette viktige arbeidet. Men det er fylkeskommunene og kommunene som har det operative ansvaret for å fylle Den kulturelle skolesekken med innhold, og det er deres innsats og arbeid som synliggjøres i årsrapporten. En stor takk rettes til dem, sier Strand.
At ordningen omfatter mange, er det ingen tvil om.
– Dedikerte kunstnere og kulturarbeidere, lærere og skoleledere, samt byråkrater på alle forvaltningsnivå i både kultur- og skolesektoren, utgjør sammen den unike kraften i denne ordningen som i løpet av 2019 har gitt landets 823 245 elever to og en halv million unike kunstmøter fulle av opplevelser, refleksjon og læring, sier direktøren, han håper at flest mulig tar seg tid til å lese rapporten.
En populær ordning Årsrapporten viser at kunstmøtenes varighet øker, og at stadig flere skoleelever er aktive og medskapende under aktivitetene. Denne utviklingen er helt i tråd med skolens behov og ønsker. I tillegg deltar mange elever i programmering av DKS-produksjoner, noe som er viktig for å utvikle ordningen og elevers kvalitative opplevelse og forståelse av kunstuttrykk.
Omsetningen har aldri vært høyere. 548 millioner kroner sier noe om ordningens betydning, også i næringspolitisk forstand. DKS sysselsetter nær 300 stillinger innen skole, kommuner og fylkeskommuner.
Det er verdt å nevne at antall samiske arrangementer øker, det satses på mangfoldig bruk av digitale teknologier, lik kjønnsfordeling blant utøverne, nasjonale visningsarenaer for alle kunstuttrykkene med mer.
Sammen sørger vi for at skolen blir en arena for kunst og kultur som gir alle barn og unge opplevelser for livet!
Røros har besøk av Den kulturelle skolesekken flere ganger i løpet av et skoleår.
Fem personer har søkt på stillingen som servicemedarbeider på Storstuggu. Det er fire kvinner og en mann som har søkt på stillingen, som er en 25% fast stilling.
Søkerne er:
Saara Johanna Kunelius (43) fra Røros – Daglig leder
Fire personer har søkt på stillingen som pedagogisk leder ved Brekken oppvekstsenter. Det er to kvinner og to menn som har søkt på stillingen. Dette er en 100% fast stilling.
Søkerne er:
Maryan Krogstad (22) fra Røros – Støttekontakt
Piotr Bak (37) fra Hitra
Elin Sjøvold (51) fra Trondheim – Barnehagelærer
Anette Lien Røkke (28) fra Os – 50% Barne og ungdomsarbeider
Gaebpien Hilde Danielsen sitter i Røros kommunestyret for SV, og nå har hun blitt nominert på andreplass på stortingslista til SV i Sør-Trøndelag. Hvis hun kommer inn på Stortinget blir hun den første sørsamen noen gang, og den første rørosingen på lang tid, som sitter på Stortinget.
Gaebpien Hilde Danielsen og Lars Haltbrekken. Foto: Christian Elgaaen.
Lars Haltbrekken er foreslått på førsteplass. I dag er det kun Haltbrekken som er inne fra SV på Stortinget fra Sør-Trøndelag, men nå kan også Gaebpien Hilde Danielsen komme inn.
Gaebpien Hilde Danielsen sier hun føler på stolthet og ydmykhet for den tilliten Trøndelag SV viser ved å innstille henne på andreplass på stortingslista.
En sørsamisk aktivist
Gaebpien Hilde Danielsen blir av mange beskrevet som en sørsamisk aktivist med en tydelig stemme for det sørsamiske samfunnet. Hun har tidligere sagt at hennes hjerte banker for samiske saker og hvis hun kommer inn på Stortinget vil hun fortsette med å løfte samiske saker.
– En sørsamisk stemme inne på Stortinget er en styrke, og jeg mener det nå kanskje er viktigere enn noen gang med de utfordringene vi ser opp mot arealtap, vindkraft, utbygginger som tar reinbeiteland bit for bit. Jeg tror man må bekjempe dette med samisk kulturell kunnskap og sikte på lovendring i konsesjonsgivningen, sier Gaebpien Hilde Danielsen.
Johan Falkberget var innvalgt på Stortinget for Arbeiderpartiet i 1931–1933. Han er og regnet som Rørosing nr. 1, men var da bosatt i Glåmos kommune. I 1909 ble Ole Guldal valgt til å representere enmannskretsen Gauldal på Stortinget. Han var da skolesjef for folkeskolen på Røros. Han var bosatt i Røros landsogn, men det var før dette området ble egen kommune. Røros kommune ble delt i fire i 1926, og slått sammen igjen i 1964.
Keramiker Per Lysgaard har laget en skulptur av den egyptiske dronningen Nefertiti. I sommer kan folk møte Nefertiti på sin trone i bakgården til Lysgaard Keramikk i Kjerkgata. I tillegg til skulpturen har Per laget fire spennende bilder til årets sommersesong.
Her forteller keramikeren om sine spennende kunstverk.
Keramiker Per Lysgaard viser rundt i sin sommerutstilling.
Nefertiti var dronning i Det gamle Egypt i det 18. dynasti. Hun var den fremste hustruen til farao Akhenaten, som regjerte fra rundt 1352 til 1336 fvt. Nefertiti ser ut til å ha spilt en særdeles sentral rolle, blant annet i tilbedelsen av solskiven Aten, som ble innført under Akhenaten.
Selv om mye av livet til Nefertiti er uklart, er hun en av de mest ikoniske historiske skikkelsene fra Det gamle Egypt. Mye av dette skyldes den berømte bysten av henne som befinner seg på Neues Museum i Berlin.
Kilde: Sande, Siri; Bettum, Anders; Torkveen, Henrik: Nefertiti i Store norske leksikonpå snl.no. Hentet 17. juni 2020 fra https://snl.no/Nefertiti
I mange kommuner i Rørosregionen pågår en krig mot en busk, som heter Blåleddved. Busken ble hentet til området som hagebusk, men sprer seg som hakket møkk, og gjerne i møkk. Busken bærer nemlig bær som er elsket av hagefugler. Frøene i bærene klarer seg godt gjennom fuglenes fordøyelsessystem, og faller ut bak på fuglen ferdig gjødslet.
Det er et særdeles villig slag, og den er svartelistet som uønsket i naturen. To områder med store forekomster av den forhatte busken har vært Doktortjønnaområdet og Kvitsanda landskapsvernområde. I Doktortjønnområdet ble den fjernet i fjor, og denne sommeren er krigen i gang i Kvitsanda.
Busken har et svært robust og villig rotsystem, og for å bli kvitt den, må den fjernes med det meste av rotsystemet. Røros kommunes utsendte busk-kriger er Arnfinn Ryen.
