Svar fra AP til NSR ang. vindkraft

Leserinnlegg fra Ronny Wilhelmsen, APs Presidentkandidat sametingsvalget:

Sukk, det er tydelig at det er valgår. Det jobbes iherdig for å skape mer eller mindre realistiske skremmebilder av politiske motstandere. Denne gangen er det NSR-leder Runar Myrnes Balto og rådgiver for Sametingsrådet Maja Kristine Jåma som i et leserinnlegg 8. April maler et dystert bilde av det kommende valget.

NSR er kritiske til Bargiidbellodats/AP sametingsgruppes syn på vindkraft, og varsler at vindkraftsaken skal stå i fokus i valgkampen. Vi ønsker debatten velkommen, og har lyst å minne NSR på om at de nylig har kommet etter oss i vindkraftsaken på Sametinget.

Vi trenger bare å gå tilbake til 2019 da Sametinget behandlet saken om NVEs forslag til Nasjonal rammeplan for vindkraft på land for å se konturene. NSR med sitt store flertall bøyde etter for Høyreregjeringens politikk, og vedtok et innspill til rammeplanen hvor de kun ba om fjerning av reindriftsområder i Sørsamisk område og Vest-Finnmark. Vårt forslag om å avvise alle inngrep i samiske områder stemte de ned, og NSR vendte dermed ryggen til alle andre berørte næringer og områder.

Utdrag fra Bargiidbellodats/APs forslag i 2019:

«Sametinget avviser alle inngrep som følge av vindkraftutbygging i samiske områder hvor samiske næringsinteresser eller rettighetshavere blir berørt, og ber om at disse blir tatt ut av NVEs forslag til nasjonal rammeplan for vindkraft. [..]»

NSR snudde riktignok da saken om Sametingets syn på vindkraft på land ble behandlet i 2020. Da støttet et stort flertall inkludert NSR et likelydende forslag fra Bargiidbellodat/AP. Dermed bør det ikke være noen tvil om hvor vi står i vindkraftsaken, uansett hvordan NSR prøver å fremstille det.

Det er selvfølgelig enkelt for NSR å sitte på sidelinjen og kritisere kommuner og lokalpolitikere så lenge de selv ikke deltar i lokalpolitikken. NSR har fortsatt ikke tatt stilling til om deres lokallag får lov å stille til kommunevalg, og fjerner dermed effektivt muligheten for å ta sin del av samfunnsansvaret.

I lokalpolitikken handler det ofte om å balansere dårlig kommuneøkonomi, befolkningens og næringslivets interesser, rettigheter, plikter og lovverk mot hverandre. Mange kommuner har utfordringer med å få ungdommen til å bli, fraflytting øker, befolkningen blir eldre og overføringene fra staten blir mindre. Saker er sjeldent svart-hvitt og man får det ikke alltid som man vil – men man kan jobbe for sine syn.

Bargiidbellodats/APs styrke er at vi som et sosialdemokratisk parti har medlemmer og folkevalgte fra alle samfunnslag og kulturer. Med omtrent 50 000 medlemmer har vi brede prosesser for å komme til størst mulig enighet i vanskelige saker, og alle som vil, blir hørt. Nettopp fordi vi er representert på Stortinget, fylker og kommuner gjør at vi kan oppnå innflytelse der vedtakene gjøres.

Vi håper selvfølgelig NSR etterhvert tar steget, og stiller til kommune- og fylkesvalg. Et demokrati er avhengig av gode debatter, og vi håper NSR er klar for det samfunnsansvaret, til tross for at NSR-leder Runar Myrnes Balto bare for noen måneder siden på Sametingets talerstol proklamerte at han ikke stoler på kommunene. Det er lett å sitte på gullstol å dele ut svarteper,men hvor langt når vi med å høste forståelse for det samiske i kommunene ved å gjøre det?

Ronny Wilhelmsen

Presidentkandidat sametingsvalget (Bargiidbellodat / Arbeiderpartiet)

+ Usikkert om skolebussene går på mandag

Forhandlingene med NHO på den ene siden, og LO og YS på den andresiden står i stampe, og det går mot streik i kollektivtrafikken fra søndag 11. april. Det kommer til å ramme blant annet skolebussene, og det er usikkert om skolebussene kommer til å gå mandag.

– AtB har i sin pressemelding listet opp skolebusser som går under streik. Bussene på Røros står ikke på denne listen, og det tyder da på at de vil bli tatt ut i streik. Samtidig er ikke forhandlingene avsluttet, og det kan komme en løsning på overtid. Det kan også komme varsel om en utsettelse, om partene nærmer seg en løsning i løpet av helga.

For skolene er situasjonen alt annet enn lett å forholde seg til. Det er et skrikende behov for informasjon for elever og foresatte, men skolene vet enda ikke hva de skal informere om.

– Vi vil sende ut varsel til foresatte, når vi får endelig beskjed, sier rektor ved Røros skole, Ingvild Prøsch Moen til Rørosnytt.

Rørosnytt kommer med oppdateringer, dersom det er utvikling i forhandlingene i løpet av helgen.

Sånn påvirkes kollektivtrafikken dersom det blir streik fra søndag 11. april

Pressemelding fra Atb

Meklingsfristen i tariffoppgjøret mellom LO og YS og NHO går ut ved midnatt lørdag 10. april. Dersom partene ikke har kommet til enighet innen fristen, blir det streik i kollektivtrafikken fra klokken 06:00 søndag 11. april.

Dette vil i tilfelle få store konsekvenser for avganger både med buss, trikk, ferge og hurtigbåt i hele Trøndelag. Med unntak av noen få avganger som kjøres av Trønderbilene, vil alle linjer med buss og trikk i hele Trøndelag bli berørt, i tillegg til noen avganger med ferge og hurtigbåt.

– Informasjon om hvilke linjer, ruter og avganger som blir berørt av en eventuell streik, vil bli fortløpende oppdatert på vår nettside atb.no/streik. Her vil kundene finne informasjon om hvilke konsekvenser dette har for dem, sier direktør for kommunikasjon og drift i AtB, Grethe Opsal.

– Vi beklager ulempene dette vil kunne medføre for de som reiser med oss, og vi oppfordrer alle til å følge med på situasjonen både på våre nettsider og i media. Det er viktig å merke seg at en mulig streik også vil påvirke skoleskyss med buss. Skoleskyss med drosje vil fungere som normalt. 

Det blir Elden- med færre publikummere og flere frivillige

Pressemelding fra Elden

Stiftelsen Elden er i full gang med forberedelser til årets Elden. Så langt har 60 registrert seg som frivillig og nær halvparten av billettene er solgt.

På grunn av pandemien er det kun tillatt med 600 sitteplasser, fordelt på annethvert sete. Det blir flere innganger og flere bevertingstelt slik at alle smittehensyn ivaretas. 

– Det høres rart ut at vi trenger flere frivillige med færre publikummere, men det handler om å ivareta smittehensyn og vi tenker kohorter både med frivillige og for publikum, sier produksjonsleder Lise Krokan Kverneng. Dette for å skape trygghet blant alle aktører og frivillige. 

I år skal det selges mat og drikke fra flere telt på området. Tidligere har det kun vært en lavvo, men på grunn av smittesituasjonen må publikum fordeles på ulike salgsområder på det verna området teatret foregår.

– Vi er derfor på jakt etter frivillige som kan tenke seg minimum tre vakter i salgsteltet slik at vi får flere vaktlag som kan jobbe sammen i en kohort, sier Kverneng.

Det er også behov for vakter på og rundt spillplassen og andre frivillige oppgaver som f.eks. i velferden som skal servere mat for frivillige. Her vil det også være fokus på smittevern og kohorter.

– Ta gjerne kontakt med oss i Elden slik at vi kan finne en oppgave som passer til deg i sommer, sier produksjonslederen.

Hele det kunstneriske teamet fra 2020 er med i oppsetningen i 2021, og det er regissør Catrine Telles tredje og siste oppsetning. Teatret ble i 2018 og 2019 Norges nest største og Trøndelags største utendørsteater. Musikkteatret har over 110 aktører på scenen og 200 andre frivillige bak scenen. Men i år trengs det altså flere frivillige.

– Elden vil være det første store arrangementet i gjenåpningstiden etter pandemien på Røros. Publikum higer etter kulturopplevelser og vi håper at du tar med deg venner og bekjente på denne store opplevelsen det er å være frivillig, sier daglig leder Siri Gellein.

Røros Pride utsettes til høsten

Pressemelding fra Røros Pride
Som følge av den pågående situasjonen rundt covid-19, har Røros Pride i samråd med
kommuneledelsen bestemt at arrangementet utsettes til høsten. Røros Pride blir dermed
arrangert fra 22. til 26. september 2021.
«Smittesituasjonen er uoversiktlig og selv med regjeringens siste planer om gjenåpning
mener vi det er riktige å ta beslutningen om at vi bytter datoer allerede nå. Vi fortsetter med
å ta vårt samfunnsansvar alvorlig, og skal bidra til at smitten ikke sprer seg,» sier Hans
Oddvar Stuenes, leder av Røros Pride. Arrangementet skulle etter planen arrangeres i
perioden fra 26. til 30. mai, med parade lørdag 29. mai.

Optimistisk til høsten
«Vi har hele veien hatt et sterkt ønske om å beholde «vår» uke i mai, da denne uka passer
godt inn blant andre prider i vårt område og det tette arrangementsprogrammet på Røros.
Samtidig er vår hovedoppgave å skape en pride for lokalbefolkningen, hvor vi ønsker å samlefolk til åpningen, paneldebatt, standup, konsert og parade. Etter samtaler med
kommuneledelsen har vi blitt enige om at sjansen for å kunne samle folk på en forsvarlig
måte er større senere på året,» forteller Stuenes. Han forklarer videre at organisasjonen
fortsetter sitt arbeide mot høstens begivenheter, og at de nå håper både vaksinasjon og
gjenåpning går etter planen.

Røros Pride blir flyttet til 22. til 26. september i 2021. «Neste år håper vi på å kunne
arrangere i mai, men enn så lenge satser vi på at vi sammen kan feire mangfoldet i
september,» smiler Stuenes.

Fortsatt behov for frivillige
Stuenes benytter muligheten til å fortelle at det er plass til flere både i komiteen som
planlegger og under selve arrangementet. «Vi har blitt en fin gjeng som står bak Røros Pride, men for en organisasjon som oss er det alltid plass til flere. Om du kjenner på lysten til å bli med er det bare å ta kontakt med en av oss,» avslutter Stuenes.

+ Seks ønsker å lære bort visuelle kunstfag

Seks personer har søkt på stillingen som kulturskolelærer ved Røros kulturskole innen visuelle kunstfag. Dette er en 24 % fast stilling. Det er seks kvinner som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Ann-Randi Røstum (37) fra Røros – Adjunkt

Veronika Amdal (33) fra Trondheim

Sanne Bleka (47) fra Vågå

Olga Riabova (40) fra Orkland – Arkitekt

Ellen Miranda Karlsen (27) fra Volda

Anna Krusell (41) fra Härjedalens kommun – LÄRARE

Skjebnevalg for vindkraft – i Stortingsvalg og Sametingsvalg

Leserinnlegg fra Runar Myrnes Balto, NSR-leder og 1. kandidat i Gáisi valgkrets og Maja Kristine Jåma, politisk rådgiver og 1. kandidat for NSR i Sørsamisk valgkrets:

Vi går inn i en valgkamp som vil kunne avgjøre skjebnen til både reindriftsutøvere og store inngrepsfrie naturområder. Vindkraft blir en viktig sak ved både Stortingsvalget og Sametingsvalget, og nå står velgerne overfor et retningsvalg med mye alvor. 

Ødeleggelse av fjell, natur og utmarksbruk er alvorlig i seg selv – men for oss er det største alvoret knyttet til den eksistensielle trusselen mot reindrifta og den samiske kulturen. Det er gode grunner til Norske Samers Riksforbund (NSR) sitt standpunkt om at vi ikke kan akseptere mer vindindustri i samiske områder. 

For det første så er et vindkraftverk et mye større industrielt inngrep i fjellet enn man tror, med store veisystemer, skjæringer og enorme turbiner. Og for det andre viser ny forskning at reinen skyr vindkraftverk i drift. Simlene, som styrer flokken, trekker unna og unngår disse områdene. Dermed går enormt viktige beiteområder i praksis tapt. 

Reindrifta er en arealkrevende næring og trenger tilgang til ulike beiter for å opprettholde en bærekraftig drift der dyrevelferd og reinens beste etterstrebes. Tap av beiter gjør at man ikke kan opprettholde dagens drift. Reindrifta som urfolksnæring er en viktig språk- og kulturbærer, og når reindriftas livsgrunnlag er i fare, er det også en trussel mot samisk språk og kultur.

I 2020 ble Stortingsflertallet nødt til å gjøre visse innstramminger i konsesjonssystemet for vindkraft på grunn av folkelig press. Høyre og olje- og energiminister Tina Bru ble blant annet presset med på å gi kommunene større makt og påvirkning. Det at kommunene får bestemme hvor turbinene skal reises, løser dessverre ikke de store utfordringene reindrifta møter. 

Vi vet at det finnes flere reindriftskommuner der kommunestyrene ønsker vindkraft velkommen. Se på de nordlige reindrifskommunene Vadsø, Lebesby, Hammerfest, Måsøy, Hasvik og Berlevåg for eksempel. Der har ordførerne, alle fra Arbeiderpartiet, tatt til orde for mer utbygging av vindkraft. 

Det hjelper ikke med kommunal “vetorett” og løfter om dialog med reindrifta, hvis flertallet i kommunenestyrene er villige til å ofre reindrifta sin fremtid – noe vi dessverre ofte ser at de er. Se på den pågående prosessen med Øyfjellet vindkraftverk i Vefsn. Kommunestyret har med åpne øyne, vel vitende om konsekvensene, ivret for utbyggingen som foregår nå midt i flyttleia. Ei flyttlei der drektige simler i disse dager skal flyttes fra vinter til sommerbeite.

Også på Fosenhalvøya har kommunestyret vært pådrivere for vindkraft. Her har de ferdigstilt og åpnet det som omtales som Europas største landbaserte vindkraftverk, midt i viktige vinterbeiteområder for reindrifta – som Borgarting lagmannsrett har anerkjent som et tapt beiteområde for Fovsen njaarke / Fosen reinbeitedistrikt. Åpningen skjedde for øvrig samtidig som distriktet forbereder seg på å møte en utbygger i Høyesterett som har staten som partshjelper. 


Legg merke til at det både i Øyfjellet-saken og i Fosen-saken har vært Arbeiderpartiet-styrte kommunestyrer som har vært pådrivere. Med Høyre sin vindkraft-ivrer både i regjering og lokalt, har de to mektigste partiene i Norge vært stabile tilretteleggere for rasering av reindriftsarealer og natur i samiske områder. I Stortingsvalget bør de måtte svare for det. Vi utfordrer alle partier på Stortinget å garantere for lovendringer som utelukker vindkraft i reindriftsområder – så vi unngår katastrofen flere steder.

I sametingsvalget er det også mye på spill. Både Arbeiderpartiet og Høyre stiller til valg på Sametinget også, hvor de har sametingsgrupper som gjerne bruker mye tid på å forsvare hva moderpartiene gjør i regjering eller på Stortinget. Hvor er deres sametingspolitikere i den dramatiske kampen for å bevare våre dyrebare områder? Parti som fungerer som regjeringens forlengede hånd til Sametinget, har en forklaringsjobb å gjøre overfor samiske velgere når de velger å skygge unna i en så viktig debatt. 

Valget 2021 blir et skjebnevalg for reindrift, utmark og vindkraft. Velgerne bør få et godt grunnlag å gjøre det valget ut fra. Vi i NSR vil gjøre det vi kan for at vindkraftsaken holdes varm i valgkampen, og at partiene må svare for seg i vindkraft-spørsmålet i løpet av valgkampen. Vi lover å ikke gi oss i dette spørsmålet. 

+ Fire vil bli helsefagarbeider på Øverhagan

Fire personer har søkt på stillingen som helsefagarbeider på Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. Stillingen er et 100 % vikariat. Stillingen har vært utlyst to ganger. Det er to kvinner og to menn som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Ailyn Amundsen (46) fra Røros – 18,08 % fast turnus og vikar helsefagarbeider/ pleieassistent

Christian Pineda (27) fra Nordreisa

Aleksandar Deljanin (30) fra Blace

Ann- Ristin Fjellgren (41) fra Guovdageaidnu / Kautokeino

Les norske flygeres dramatiske rapporter fra tokt under 2. verdenskrig

Pressemelding fra Arkivverket:

Fra i dag kan du gå på nett og lese over sytti rapporter som norske krigsflygere skrev etter tokt langs norskekysten. Rapportene inneholder detaljerte omtaler, tegninger og foto fra angrep på tyske ubåter, skip og fly en rekke steder langs kysten i Norge. – Tettere på krigen kommer du ikke i Arkivverkets vårslipp i år. Dette er en unik dokumentasjon av norsk krigsdramatikk, sier Øyvind Ødegaard, fagdirektør i Arkivverket.

Nærmere sytti historiske flygerrapporter er i dag, for første gang, gjort tilgjengelige for allmennheten på nett på digitalarkivet.no.  

Rapportene publiseres som en forsmak på Arkivverkets rekordstore vårslipp av stoff fra andre verdenskrig i morgen, 9. april. Da skal over 300.000 dokumentsider, personregistre, fotografier, dagbøker og brev fra okkupasjonstiden ut på nett.

Senket og skadet tyske ubåter 

– Vi begynner med å legge ut flygerrapportene fordi de gir et unikt innblikk i krigshistorien. De oppleves så tett på krigen, det er nesten så du kan kjenne lukta, sier Ødegaard. 

Under krigen opererte norske flygere i Storbritannia med tokt på norskekysten. Enheten med betegnelsen 333-skvadronen hadde i oppdrag å patruljere over Norskehavet, Nordsjøen og langs norskekysten. Skvadronen ble formelt opprettet i mai 1943 med base i Skottland.  

Innen krigens slutt skal skvadronens Mosquitofly ha senket to og skadet sju tyske ubåter, ødelagt 18 og skadet fem tyske fly og dessuten skadet en rekke skip. Skvadronen mistet 23 fly og hadde 29 falne.  

Knipset bilder fra lufta 

Etter hvert flytokt avla pilot og navigatør skriftlig rapport. Disse rapportene er ganske detaljerte med opplysninger om hvor de fløy og om eventuelle tyske skip, ubåter eller fly de kom i kamp med. Under angrep på tyske enheter ble det gjerne fotografert for å dokumentere hendelsene. Etter toktet ble det tegnet kartskisser over sammenstøtet.  

 – Dette gir en veldig nærhet til stoffet. Tenk deg, navigatøren har knipset bilder mens bombene blir sluppet og flygerne har skriblet ned opplevelsene rett etter at de skjedde. De har attpåtil illustrert med tegninger, sier Ødegaard. 

–Hjerteskjærende heltemot 

Ødegaard kaller rapportene en unik dokumentasjon av norsk krigsdramatikk.  

– Jeg vil tro mange er enige i at norske flygere er blant våre største krigshelter. Alle som én gikk de inn i dette med viten om at dere siste time kanskje lå foran dem. Heltemotet flygerne utviste, og tapstallene de hadde, er hjerteskjærende. 

Ødegaard sier at rapportene på sett og vis er lykkelige historier. 

–At de er skrevet, betyr jo at noen kom tilbake. 

Rapportene er hentet fra to arkivbokser i arkivet etter 333-skvadronen. I Digitalarkivet er det lagt ut innholdsfortegnelser for dokumentene fra hver boks. Der er det for hvert flytokt opplyst om dato, sted og pilotens navn foruten bildenummer der hver rapport starter.

Vil du se mer? Her kan du se flere historiske bilder fra det norske flyvåpenet i Storbritannia. 

Fakta: Mer om Arkivverkets vårslipp 

I vårslippene publiserer Arkivverket viktige dokumenter fra 2. verdenskrig på Digitalarkivet. De er hentet fra arkiver som nylig er mottatt, som nylig er ordnet eller der taushetsplikten nylig er falt bort.  

Årets vårslipp er viet Norges tilstedeværelse i Storbritannia under 2. verdenskrig. Det inneholder dagbøker etter 12 betydelige personer, brev fra kong Haakon og dramatiske flygerrapporter. 

Samtidig kan det nå gjøres oppslag i mange registre over nordmenn som var i Storbritannia og spennende fotografier kan studeres.  

Med over 300.000 dokumentsider er dette tidenes klart største vårslipp fra Arkivverket. 

Arkivene åpnes natt til 9. april, og vil bli informert om på Arkivverkets nettsider.

To norske flygere i Storbritannia: Ikke navngitt. Fotograf ukjent. Arkivverket/Riksarkivet/NTBs krigsarkiv. (Original bildetekst fra 1944: En norsk rekognoseringssquadron i Coastal Command, som særlig opererer på Norskekysten, bruker blandt andre Moskuito-fly i denne tjenesten. Squadronen er «all Norwegian» – ikke bare luftpersonellet, men også hele bakkemannskapet er norsk. Turene til Norge fører ofte til kamp med tyske fly, og de norske flygerne har allerede en meget pen scoringsliste. På bildet ser en en av de norske Mosquitosene og flygerne før dagens tripp. (Original bildetekst, London, 4.4.1944)
Tokt utenfor Fedje: Kartskisse fra rapporten etter et flyangrep med fly av typen Mosquito på en tysk ubåt utenfor Fedje nord for Bergen den 20. juli 1944. Pilot på Mosquito’en var den 24 år gamle Rolf Leithe frå Ålesund og Navigatør Nils Skjelanger. Kilde: Arkivverket/Riksarkivet/Forsvarets 333 Skvadron, arkivstykke 41: Angrep på tyske ubåter og fly, rapporter
.
Tokt utenfor Fedje: Foto fra rapporten etter et flyangrep med fly av typen Mosquito på en tysk ubåt utenfor Fedje nord for Bergen den 20. juli 1944. Pilot på Mosquito’en var den 24 år gamle Rolf Leithe frå Ålesund og Navigatør Nils Skjelanger. Kilde: Arkivverket/Riksarkivet/Forsvarets 333 Skvadron, arkivstykke 41: Angrep på tyske ubåter og fly, rapporter.

+ Sju søkere til undervisningsstilling med spes.ped.

Sju personer har søkt på undervisningsstilling med spes.ped ved Røros skole. Dette er en 100% stilling. Det er seks kvinner og en mann som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Hege Bendiksen (46) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning

Maria Holden Eggen (27) Elverum – Fagarbeider/ Spesialpedagog

Gøril Lundereng Skjefte (24) fra Holtålen – Adjunkt

Hege Kristiansen (49) fra Midtre Gauldal – Spesialpedagog

Steffen Breida (31) fra Trondheim – Adjunkt (årsvikariat)

Marlin Tamnes (24) fra Røros – Tilkallingsvikar

Sigrid Marie Stålem Nygård (27) fra Verdal – Lærer