Slider

Hvordan kan vi motvirke ensomhet i Trøndelag?

av

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg, fylkespolitiker Trøndelag Høyre og Bjarne Hansen, medlem Årstad Høyre og professor i klinisk psykologi. 

Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for den ene i klassen, for bestemor og for fellesskapet, men hvordan kan beslutningstakere arbeide for å motvirke ensomhet i Trøndelag?

For de som rammes, er ensomhet vondt og det kan være helseskadelig. Det er viktig å understreke at ensomhet ikke skal sykeliggjøres. Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket.  

Høyre mener vi skal ha åpenhet om temaet og at vi som beslutningstakere skal vite hvordan vi kan tilrettelegge for et samfunn med mindre ensomhet. 

Helseminister Bent Høie svarte ensom jente på 13 år på hennes innlegg i Si;D 13 januar, med følgende: «Når du forteller hvordan du har det, føler kanskje noen andre seg litt mindre alene. Så takk for at du gjør det». For mange er ensomhet forbundet med skam og åpenhet kan bidra til at flere våger å si at de er ensomme. Flere kan også våge å spørre og se muligheter til å inkludere. Åpenhet kan redde liv.

Deltagelse og medvirkning kan forebygge ensomhet. Sosial bærekraft handler om tilhørighet og jobben med å sikre innbyggerne like muligheter for deltagelse i lokalsamfunnet. Medvirkning er en rettighet i plan- og bygningsloven og viktig for innbyggernes tilknytning til stedet der de bor. Utformingen av stedene vi jobber og oppholder oss har stor betydning for folkehelse og livskvaliteten vår. Stedskompasset er et verktøy som er laget for å gjøre det enklere for alle å komme med synspunkter og innspill rundt fysiske og sosiale forhold ved nærmiljøet der de bor. Verdal kommune er nå pilotdeltaker i utprøvingen av verktøyet.  

Trøndelag fylkeskommune er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Røde Kors i Trøndelag og Folkehelsealliansen. Hodebra er helt enkelt å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Hvis du holder deg aktiv, vil du føle deg gladere. Når du er med på sosiale aktiviteter og bygger gode relasjoner til andre, så gir det en følelse av å høre til. Å være en del av fellesskapet gir støtte i hverdagen. Å hjelpe andre gir takknemlighet og livsglede. Hvordan kan Trøndelag bli Hodebra? 

I tiden som kommer blir det sentralt at gode tiltak utvikles, tilpasses og tas i bruk. Det er tid for at fylkeskommunen setter arbeidet med ensomhet på dagsorden. 

+ Annerledes skoleår

av

Dette skoleåret er Hege Tørres Berntsen elev ved Skogn Folkehøgskole. Der går hun på Livslinja, som er ei kreativ og sporty linje som handler om livsstil. Elevene som går på linja gjør mye forskjellig, blant annet maling, tegning, lager sunn mat, yoga, massasje, en del trening og friluftsliv.

Livslinja er et år, men man kan søke som stipendiat på noen linjer dersom de blir mange. En stipendiat er en person som allerede har vært elev ved folkehøgskolen et år, men som får muligheten til å gå et andre år på folkehøgskole.

Første året

Dette er Hege sitt første år på folkehøgskole. Hun synes det er et fint år for å forberede seg på høyskole, og for å få gjort noe fornuftig.

– Noen kaller det et friår, men det er ikke et friår i det hele tatt. Det er noe som skjer hver dag, og det kan være lange dager, men de går ganske fort, sier Hege Tørres Berntsen.

Annerledes

På grunn av koronasituasjonen er skoleåret blitt litt annerledes. Skolen har hatt de feriene og frihelgene som det er til vanlig i et skoleår, men når elevene kommer tilbake til skolen er det rett i karantene. Da blir de stengt av med avdelingene sine. Elevene får gjøre ting, men de får ikke ha de vanlige timene, og er kun med dem som de bor med. Slik er det i ei uke til 10 dager, så blir det sluppet opp litt mer, til fellesområdene der det kan være litt mer avstand, men med flere. Når det har gått 14 dager får elevene inn på de andre avdelingene og være mer sammen med de andre. Det har vært testing av korona to ganger i løpet av skoleåret. Skolen er streng på smittevernreglene og har alltid dialog med kommunelegen i Levanger.

– Men jeg har vært heldig da som har fått holde hverdagen i gang, sier Hege.

Det har ikke vært koronasmitte ved folkehøgskolen. Men dersom det hadde blitt påvist smitte hadde avdelingene blir stengt, slik at elevene kun hadde vært på sine avdelinger.

Spent

Hege var litt spent da hun kom inn på Skogn Folkehøyskole om det kom til å bli som i fjor. Da måtte elevene pakke sakene og dra hjem uten at det ble avslutningstur eller ordentlig avslutning.

På slutten av skoleåret har skolen en tre ukers studietur til Thailand. Den turen ble ikke i fjor , og det er litte sannsynlig at den blir i år heller. Skolen må finne en alternativ tur i Norge eller finne på noe annet. Dersom det ikke blir noe får elevene tilbake pengene.

Skolehverdagen

Hege synes at skolehverdagen under koronapandemien har gått ganske greit.

– Vi lever i ei boble uansett, så om vi blir stengt av på skolen noen ganger, så har ikke det noe å si for vi er så mange likevel liksom. Jeg tror det tok litt tid for å skjønne det, men når man skjønner det så skjønner man at man er ganske heldig som får være med så mange, og ikke bare noen, sier hun.

Hege søkte på skoleplassen ved Skogn Folkehøgskole før 12. mars i fjor, før koronapandemien kom til Norge.

Også for lærerne ved skolen er det et annerledes skoleår.

– De synes det er uvanlig for de er mer med oss. Men det er litt vanskelig for dem også. De må ta hensyn med avstand, og noen ganger går de med munnbind på skolen, sier Hege. Hun legger til at det er annerledes kontakt med lærerne på folkehøgskolen enn på videregående skole. Både rektor, inspektør og alle lærerne blir på en måte kompisene dine. De kommer og snakker og snakker om alt, ikke bare skolen men alt. De bryr seg skikkelig om eleven. Lærerne har kvelds og nattevakt så de må passe på elevene også når de ikke er på skolen.

– De bryr seg om hele mennesker, ikke bare noen timer, sier Hege som trives godt på folkehøgskolen. Hun anbefaler alle å søke. Da hun begynte på folkehøgskolen dro hun i vei for å bli kjent med nye folk og lære nye ting. Hege har litt lyst til å søke om stipendiat. Etterhvert er planen å studere til å bli sykepleier.

Hege har sendt Rørosnytt noen bilder fra Skogn Folkehøgskole:

Dette er fra rommet der Hege bor, bildet er tatt rett før juleferien når de hadde pyntet til jul. Foto: Privat
Dette bildet er fra båthavna ikke så langt fra skolen. Der har de både isbading, SUP-board, fisking osv. Foto: Privat
Dette er fra parkeringsplassen ved skolen. Foto: Privat

Andreas Reitan sin arvtager er på plass

av

Pressemelding fra Nea Radio

Karin Jegtvik er ansatt som ny ansvarlig redaktør i Nea Radio AS. Hun er utdannet journalist i radio og tv og har lang fartstid i NRK, både fra radio og tv, som radio og nettreporter, nyhetsoppleser, produsent  og programleder. I tillegg har hun tilleggsutdannelse i økonomi, ledelse og markedsføring.

Hun er også mye benyttet som programleder, debattleder og konferansier i forskjellige sammenhenger. Nea Radio har i dag 14 ansatte og tilsvarende antall millioner i årsomsetning. Omleggingen til DAB har medført et betydelig økning av vårt nedslagsområde, med 28 000 daglige og 60 000 ukentlige lyttere, i tillegg er det månedlig mellom 80.000 og 100.000 unike som leser nettavisen www.nearadio.no. 

Gründeren, Andreas Reitan har bygd opp Nea Radio fra en forsiktig start i 1986 til å bli landets største lokalradio utenfor hovedstaden.

– Jeg gleder meg stort til å overlate stafettpinnen til Jegtvik, sier Reitan. 

– I løpet av den neste treårsperioden forventer vi en dobling av lytterantallet. Det skal vi greie ved å styrke det lokale og regionale innholdet, samtidig som vi øker vårt nedslagsfelt og fortsetter med å satse på de plattformer folk bruker, sier den nye ansvarlige redaktøren Karin Jegtvik. 

Mediaverden er under kontinuerlig utvikling og det er avgjørende med ny kunnskap for å kunne være i front på denne karusellen.  

– Vi er overbevist om at Karin Jegtvik gjennom sin kompetanse, energi og erfaring, vil kunne tilføre dagens dedikerte stab det som er nødvendig for å kunne videreutvikle og nå dette målet, sier styreleder i Nea Radio AS, Jan Erik Steen. 

Mangeårig redaksjonssjef Per Magne Moan har vært konstituert i stillingen som ansvarlig redaktør den senere tid og vil være det til Jegtvik er på plass.

– Moan vil gå tilbake til stillingen som redaksjonsjef og vil representere en viktig rolle i Nea Radios historie og utvikling videre som nettopp dette, sier Steen. 

Jegtvik vil tiltre stillingen senest 1. mai 2021.

+ Kvotefri gaupejakt på Røros

av

Det er åpnet for kvotefri jakt på gaupe i Røros, som varer fram til 31. mars. I Trøndelag er det bare Røros og Oppdal som har kvotefri gaupejakt, mens øvrige deler av fylket er omfattet av kvotejakt på gaupe. Kvotefri jakt på gaupe i Røros og Oppdal fører neppe til at mange dyr blir felt. Gaupa holder normalt til i noe lavereliggende strøk, men har vist en tendens til å trekke oppover de siste årene.

Rovviltnemnda har vedtatt en kvote på 30 gauper, hvorav maksimalt 10 voksne hunndyr, på nærmere bestemte områder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Rovviltnemnda fattet sitt vedtak om kvotejakt 29. oktober i 2020. Klima- og miljødepartementet har klagebehandlet saken og har i avgjørelsen datert 28. januar 2021 opprettholdt nemndas vedtak.  

Gaupe er kategorisert som storvilt og aldersgrensen for å drive jakt på gaupe er 18 år. Av våpen er det tillatt å bruke hagle eller rifle. For jakt med rifle kreves det at jegeren har bestått skyteprøve for jaktåret 2019/2020.

+ Vanskelig å drive hjelpearbeid under pandemien

av

Ewa Laxa og Aktiv Barnehjelp driver hjelpearbeid rettet mot barnehjem i flere land. Fra sin base på Glåmos leder Laxa arbeidet med å samle inn klær og penger, til barnehjemsbarna. Det har ikke skortet på giverviljen under pandemien, men vilkårene for hjelpearbeidet ved barnehjemmene er vanskeligere

Ewa Laxa intervjuet av Tore Østby

Historien om Aktiv Barnehjelp begynte på gata i Moskva i 1997. Små barn som hverken hadde familie eller noe sted å bo, tigget penger til mat. Ewa Laxa møtte barna i forbindelse med en filminnspilling. Filmen ble nominert til Oscar, og filmen satte fokus på tragedien som utspant seg i Putins Russland.

– Disse barna ble de første vi hjalp. Nå hjelper vi også barn på barnehjem og sykehus, og barn som vokser opp i fattige familier. Noen trenger mat, klær og tak over hodet. Andre har behov for leker eller for å få være med på aktiviteter som andre jevnaldrende, sier Ewa Laxa.

Tur til Torvmyrbua

av

Til daglig driver Bjørg Sigrunn Glesnes overnattingsstedet Regnbuegården, men når hun har mulighet til det, tar hun turen ut i naturen. Et turmål som Bjørg Sigrunn er glad i, er Torvmyrbua. Bua som står i dag ble satt opp våren 2002 av Åsene Gråbergene sameie, felt II. Bua ble satt opp som erstatning for ei tilsvarende bu som tjente som hvilebu for folk som var på torvtaking.

Den opprinnelige bua var trolig satt opp først på 1900-tallet, og holdt på å falle sammen. Den bua hadde omtrent samme form og grunnflate, men var i årenes løp sunket en del ned i myra. Opprinnelig hadde bua en liten ovn i det ene hjørnet. Myra rundt bua ble mye brukt til torvtak for folk i og omkring bergstaden inntil 1950-tallet.

Nybua ble til med hjelp fra mange gode krefter: Karl Magnus Krogh snekret bua i nyfjøset på Påsken. Trevirket kom fra Påsken gård. Erling Kjellmark sørget for at bua kom på plass der den står nå. Knut Tønset sørget for pipe, og Magnus Engzelius hjalp til med transport av materiale og utstyr.

Torvmyrbua er åpen for alle, og Åsene og Gråbergene sameie, felt II håper den er til glede for turfolk.

Inne i Torvmyrbua henger dagboknotatene til Nils Kommandantvold (1854 – 1945), som hadde gårdsbruk i Dalsveien og seter på Gråbergan. Dagboknotatene er fra fredag 27. juni, og fredag 18. juli 1884.

På veien til Torvmyrbua går man forbi ei vannkilde. Eirik Heggstad har hørt ei gammel historie om at det er sunt vann i kilden, og at en gammel lege på Røros ønsket å bygge et sanatorium der.

– Om det er noe i det vet ikke jeg, men jeg har ihvertfall hørt det, sier Heggstad.

Vannkilden. Foto: Tove Østby

+ Kaldere enn -30 tre dager før varsel

av

Yr har varslet temperaturer på Røros under minus 30, men ikke før torsdag og fredag. Allerede nå i kveld rapporterer Lufthavnsjef Avinor Røros lufthavn Gudbrand Rognes om -30 på det offisielle termometeret. I følge Yr kunne vi vente oss -24.

– Om de «bommer» like mye som de gjorde i værvarselet i kveld vil vi nok nå 40-tallet nærmere helga, sier Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

Temperaturer som egner seg bedre til lagring av fisk, enn for levende mennesker er ingen sensasjon på Røros. Januar i år var litt gammellik seg, og nå kan det se ut som februar har mer av den sorten å by på.

Næringshagen styrker laget

av

Pressemelding fra Rørosregionen Næringshage:

Rørosregionen Næringshage styrker laget med 2 nye rådgivere. Martin Riise Hulbækmo og Erik Strickert flytter hjem til regionen og starter i Næringshagen 1. mars og 1. april.

«2020 har vist hvor viktig og nyttig Næringshagen kan være som utviklingsverktøy i distriktet. Vi har hatt mange henvendelser og høy aktivitet. Nå ønsker vi å kunne bistå flere i næringslivet», sier daglig leder Kristin Bendixvold.

Driver for utvikling og innovasjon

Arbeidet til næringshagen skal bidra til økt verdiskaping for næringslivet og økt bosetting i regionen. Det kan være krevende for små og mellomstore bedrifter å ha tilstrekkelig med kapasitet internt til å drive utvikling og innovasjon, og også holde seg orientert om alle de ulike offentlige støtteordningene som er tilgjengelig. 

Erik Strickert (45)

Erik er utdannet ingeniør og økonom. Han har arbeidserfaring fra 4 store sektorer; oppdrett, finans, olje og bygg. Han har drevet eget selskap i flere år og har med seg dyrebar erfaring fra det. Erik er kreativ og har blikket retter fremover på mulighetene som finnes. Dette, kombinert med hans erfaringer innen bl.a. risikostyring, kvalitetskontroll og arbeid med kontinuerlig forbedring i oljebransjen, er med på å utfylle og styrke kompetansen til laget i næringshagen.

Erik starter i 70 % stilling i Rørosregionen Næringshage 1. mars som rådgiver/prosjektleder.

«Jeg gleder meg til å starte i Næringshagen, Det skal bli godt å «kåmmå hemmat åt fjella» og jeg ser frem til å bli bedre kjent med næringslivet i Fjellregionen og sammen med dem og kollegaer i Næringshagen bidra til næringsutviklingen i hele regionen», sier Erik.

Martin Riise Hulbækmo (32)

Martin er utdannet økonom og har bred erfaring fra ulike nivåer i en organisasjon og hvordan disse må spille sammen for å nå målsettingene man setter seg. Folk, analyse, metodikk, kundeorientering, kommunikasjon og forretningsmodellering er viktige områder for Martin. Alt henger sammen med alt.

Martin starter i 100 % stilling i Rørosregionen Næringshage 1. april som rådgiver/prosjektleder.

«Jeg gleder meg veldig til å starte i Rørosregionen Næringshage, og å bli bedre kjent med bedriftene i regionen og de flotte menneskene som driver og jobber der. Det lokale næringslivet er sterkt, og jeg gleder meg til å bidra til å gjøre det enda sterkere», forteller Martin.

Begge bosetter seg i regionen

Rørosregionen Næringshage er næringshage for kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen. Erik bosetter seg i Brekken og Martin flytter tilbake Tolga. Begge har de et ønske om å bidra til å kunne utvikle næringslivet i en region de har vokst opp i. 

Svar til Hanne Feragen

av

Leserinnlegg fra Martin Hage Stjern:

For AUF er klima et av de viktigste temaene i dagens samfunn. Vi kan ikke la dagens regjering fortsette sine halvhjertede klimatiltak, og vi trenger en regjering som setter dette i fokus. Men hva gjør klimatiltak om de går utover folk flest? Arbeiderpartiet tar både klima og arbeidsplasser på alvor, og med en god balanse mellom dem, kan vi få en ypperlig klimapolitikk som også forenes med arbeidsplasser.

Klimatiltakene må settes inn der de virkelig trengs. Det er nærmest ikke noe poeng i å ha en kjøttfri dag i uka, sykle til jobb eller kjøpe lokalt om de største bedriftene, de virkelige klimaverstingene, får holde på som de gjør. Klimakampen kan ikke gå på bekostning av meg og deg, det må gå på bekostning av de 90 bedriftene som står for 65% av jordas totale utslipp.

Som du skriver, det er ungdommene som best har forstått alvoret i klimakrisen og aksjonerer i gatene. Men de unge ønsker en nedgang i klimagassutslipp, ikke en nedgang i levestandard. 

  • Vi kan ikke stenge oljekranene over natten, en gradvis og styrt avvikling som skal omstille arbeidsplassene til en grønnere sektor er helt nødvendig.
  • Satsing på all kollektivtransport burde styrkes, også elektriske fly.
  • Kjøttindustrien er viktig i landbruket, og selv om man kan kutte ned på kjøttforbruket, må man ta hensyn til bonden og hvilke konsekvenser det kan føre til for gårdsbruk.
  • Selv om biler som går på fossilt drivstoff fører til utslipp av klimagasser, må man ta hensyn til at det finnes folk i distriktene som ikke har råd til å kjøpe nye elbiler som er like praktisk som den bilen de allerede har. En snekker får bare plass til et visst antall planker i en Nissan Leaf.

Hvem høstens regjering vil bestå av vil tiden vise, men med Arbeiderpartiet i spissen, vil vi få en god og ansvarsfull klimapolitikk som ivaretar arbeidsplasser og distriktet og som tar klimakampen der den virkelig gjelder, nemlig med de store bedriftene, ikke med enkeltmennesket.

Martin Hage Stjern,

Nestleder Røros AUF og medlem i Miljø- og klimautvalget i Trøndelag AUF

+ Vennene i hjemlandet syke av covid 19

av

Når nesten 11 måneder med pandemi er tilbakelagt, er det fortsatt bare to personer på Røros, som er registrert smittet av covid 19. På Glåmos, der Ewa Laxa og hennes familie bor, har så langt ingen blitt smittet. De flyttet til Norge fra polen, og i hjemlandet har det ikke gått så bra.

I deler av landet har det vært massiv smitte, og 3825 polakker er døde som følge av covid 19. Ingen av Laxas venner har blitt alvorlig syke, men alle hun kjenner og husker fra hjemlandet har pådratt seg smitte, og blitt syke.