Christian Elgaaen har fortsatt full tillit fra sine partifeller, og fortsetter som leder i Røros SV. Marianne Moseng Breigutu er nestleder, og styret består ellers av Thorleif Thorsen, kasserer, Berit Konstad Graftås, Signe Nordermoen og Jon Are Dahl. Trøndelag SVs andrekandidat til stortingsvalget i høst, Hilde Danielsen, er vara til styret i Røros SV.
Årsmøtet ble avholdt digitalt, på grunn av pandemien. Digital deltaker i møtet var også Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Han innledet om aktuelle politiske saker, og signaliserte det som blir de viktigtiste sakene til SV i valgkampen:
Forskjellene skal ned, klimagassutslippene skal ned og arbeidsløsheten må bekjempes. Haltbrekken snakket også om det internasjonale forbudet mot atomvåpen og flyktningpolitikk.
Regjeringen la nylig fram sin klimamelding. Regjeringa ser ut til å mene at behovet for elektrisk energi vil bli ubegrenset fremover. I tillegg vil regjeringa at vi skal fortsette å lete og pumpe opp mer olje i nord.
Bruk av fossil energi må fases ut
Vi må fase ut bruken av fossil energi i Norge. Vi må øke CO2–avgiften, satse på energieffektivisering og bruk av fornybar energi.
Å spare energi er smartere enn å bruke mer og stadig bygge ut på bekostning av natur og miljø. Smarte bygg kan være sjølforsynt med energi ved hjelp av solceller, bergvarme og god varmegjenvinning. Vestsiden Ungdomsskole i Kongsberg er eksempel på et bygg som produserer mer energi enn det bruker i hele byggets levetid.
Derfor vil vi:
Fase ut bruken av fossil energi i Norge gjennom å satse på energieffektivisering og mer bruk av fornybar energi
Storstilt satsing på solceller og annen desentralisert energiproduksjon for eksempel bergvarme (geotermisk energi).
Utvikle nye former for fornybar energi, slik som 2. generasjons biodrivstoff og flytende havvind.
Satse på flytende havvind og energilagring ved å produsere hydrogen for transportsektoren
Utviklingen må skje på en måte som er forsvarlig for klima, natur og annen fornybar ressursutnyttelse.
Vi redder ikke klima ved å ødelegge natur
Ubegrenset økning i bruk av elektrisk energi vil gi et stort press for utbygging og mer energiproduksjon i Norge. Man kaller det «fornybart» når energi skal komme fra vind og vann, men her må vi være på vakt.
Befolkning og folkevalgte trodde vindkraft kunne redde verden fra klimaendringer. I stedet ble vi lurt av smarte selskap og forretningsfolk som gjør raske penger på å rasere natur og selge fellesskapets ressurser ut av landet.
Samisk land er ikke fornybart. Når landet til samene er tatt fra dem, får de det aldri igjen. Da forsvinner kulturen, da forsvinner den tradisjonelle næringen, da forsvinner også urfolket. Landets arealer er heller ikke fornybare. Når anleggsveier og vindturbiner har tatt myrområdene på Stokkfjellet i Selbu, får vi ikke naturmangfoldet tilbake. Myr som karbonlager, må vernes fra vindkraftinvestorer og veiutbyggere.
Derfor vil vi:
Legge større vekt på hensynet til naturmangfold og miljøinteresser.
Utbyggingen av landbasert vindkraft må settes på pause. Gamle konsesjoner må trekkes tilbake der utbygginga ikke allerede er gjort.
Si nei til utbygging i samiske områder.
Vindkraft både til lands og til havs må eies av det offentlige på lik linje med vannkraft.
Vi bør innføre naturressursskatt for vindkraft slik at inntektene i større grad kan komme fylker og kommuner til gode.
Vannkraftverk må oppgraderes der det er mulig for å øke kapasiteten og sikre produksjonen.
Gå imot flere eksportkabler før det er høstet erfaringer fra de to påbegynte kablene til Tyskland og Storbritannia. Samfunnsnytten må være tydelig dokumentert før det eventuelt kan bygges flere.
Alle strømkabler til utlandet fra Norge skal være eid og kontrollert av Statnett.
Børge Nilssen Stafne er ansatt som konserndirektør for innovasjon og forretningsutvikling i Ren Røros. Han kommer fra stillingen som seniorrådgiver innen energisystemer i Enova.
Stafne har bred erfaring innenfor det som er kjerneområdet for Ren Røros. I Enova har han jobbet med omstillingen til lavutslippssamfunnet hvor elektrifisering av samfunnet er sentralt. Det dreier seg om alt innenfor fornybar kraftproduksjon, smart distribusjon og løsninger for ulike energibærere. I tillegg har han variert erfaring blant annet fra Statkraft, Sweco, Sintef og Veritas. Han begynner i Ren Røros 1. mai.
– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med folkene og det daglige arbeidet i Ren Røros. Ren Røros er et spennende selskap i rivende utvikling. Jeg tror jeg kan bruke mine analytiske evner og brede erfaring fra energibransjen til å styrke et miljø som har stor kapasitet til innovasjon.
Ren elektrifisering
Stafne sier at Ren Røros ønsker å gripe mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Han peker på at vi står foran en omfattende elektrifisering der smarte energisystem er en forutsetning for at dette også er samfunnsøkonomisk fornuftig.
– En fallgruve kan være en for ensidig oppmerksomhet om klimatiltak, uten å ta inn over seg hva som er mest bærekraftig. Vi må sørge for at dagens løsninger ikke blir morgendagens problem. Denne balansen må ivaretas i utviklingen av teknologien i vår forretningsutvikling.
Knyttet til Røros
Den nye lederen for innovasjon og forretningsutvikling er knyttet til Røros. Han har hytte i Rugldalen og bruker mye av fritiden i Røros-regionen. Nå skal han arbeide både fra kontoret på Røros og kontoret i Trondheim. Han ser fram til å bli med på laget i Ren Røros.
– Innovasjon er ikke noe nytt i Røros-regionen. Kuråsfossen, som ble satt i drift for 125 år siden, var blant de første vannkraftverkene her til lands. Det var et område der høyspent ble tidlig tatt i bruk. Min oppgave er å bidra til nye tiår med spennende innovasjon på Røros.
Omstilling nødvendig
Administrerende direktør Arnt Sollie er svært fornøyd med at Børge Nilssen Stafne sa ja til denne stillingen. Han peker på bred erfaring innenfor flere av de områdene der Ren Røros satser, både innenfor egen kraftproduksjon og i nye innovative prosjekter. I tillegg til svært god energikompetanse, har Stafne også jobbet mye med innovasjon og kjenner virkemiddelapparatet godt.
– Det er ikke noe alternativ for Ren Røros å sitte stille i båten når verden er i store endringer. Vi fikk svært mange gode søkere til denne stillingen så det var en tøff prosess å måtte si nei til mange dyktige søkere. Samtidig er jo det også et signal på at vi som selskap har blitt attraktiv og at mange synes vi er på rett vei. Børge pekte seg ut med sin kunnskap og erfaring, og med en sterk lyst og vilje til å være med på den omstillingen vi er inne i.
Arnt Sollie og Børge Nilssen Stafne. Ren Røros Frontal.
Ane Linn Haagaas er innstilt som kulturvert ved Øverhagaen Bo – helse og velferdssenter. Stillingen er et engasjement på 30%. Det var to søkere til stillingen. Kirsti Elina Nieminen Hage er innstilt på andre plass.
I fjor foreslo ATB å kjøre busser uten toalett mellom Røros og Trondheim. Etter stort press fra lokale politikere endte det forslaget med å bli trukket. Nå har ATB lagt fram forslag til nye rutetider som skal gjelde fra 1. august 2021, og i forslaget ligger det en mulig omkamp høyere på banen. Nå er forslaget å kjøre lokalbuss mellom Røros og Støren, som korresponderer med buss mellom Støren og Trondheim.
Går dette igjennom, blir det ventetid på Støren, og lengre reisetid for de som benytter bussen. Argumentene for toalett på bussen blir også svekket, gjennom at det da vil dreie seg om en kortere busstur. Ordfører Isak V. Busch varsler at han vil kjempe for å beholde direktebuss på ruten.
Gudbrand Rognes er valgt som ny nestleder i Røros Senterparti, under partilagets årsmøte. Kristoffer Tamnes er valgt som kasserer og Stein Bjørnli er ny styremedlem. Stein Petter Haugen var ikke på valg, og fortsetter som leder.
Knut Brathagen fortsetter som studieleder og Sigrid Simensen som styremedlem. Gruppeleder Guri Heggem tiltrer styret samt lokalleder i Senterungdommmen Emilie Løkken Ryen.
Partiet har fått to nye vararepresentanter i Ellen-Ingrid Sødal og Oda Mari Skott.
Røros er blant de fem kommunene i Trøndelag, som har høyest sysselsettingsgrad blant sine innvandrere. Over 70 % av innvandrerne som har kommet til Røros er i arbeid. Det bringer Røros kommune inn i en eksklusiv klubb sammen med Tydal, Midtre Gauldal, Andenes og Hitra. De andre kommunene i fylke har lavere sysselsettingsgrad, ned mot 50%. Røros har også høyere sysselsettingsgrad en Norge har for sin befolkning sett under ett.
Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby
Forskjellene i sysselsetningsgrad mellom kommunene i Trøndelag kan forklares av en rekke ulike faktorer, blant fordelingen av arbeidsinnvandrere og flyktninger. Botid, utdanningsnivå og språkferdigheter er sentrale forklaringsfaktorer knyttet til sysselsettingsgraden til innvandrere. I tillegg så spiller aldersfordelingen av innvandrerbefolkningen en rolle. Styrken av det lokale arbeidsmarkedet er også en forklaringsfaktor.
Tollef Østvang fra Os i Østerdalen har takket ja til vikariat som kulturskolelærer ved Røros kulturskole. Østvang skal jobbe som musikk-/kulturskolelærer i 28 % stilling frem til 3. mars 2021. Det var en søker til stillingen.
Kulturskolen på Røros har en rekke spennende tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.
Undervisningen varierer i lengde på time, gruppestørrelser og varighet. Normalt følger de kommunens skolerute, med noen unntak.
Bane NOR eiendom har inngått en avtale med Lyse Smartly om etablering av ladestasjoner for El-biler på norske jernbanestasjoner. Avtalen omfatter mulig etablering og drift av ladeløsninger på 1000 jernbanestasjoner og lokasjoner. Dermed kan det også bli ladestasjon på Røros stasjon.
Foto: Lyuse
Avtalen sikrer tilgang på lading av elbil for kunder, leietakere og Bane NORs tjenestebiler, samt at avtalen gjelder leveranse av alle komponenter for etablering av ladestasjoner: befaring, etablering, drift og vedlikehold. Avtalen dekker både nåværende og fremtidige lade-behov. Smartly starter umiddelbart med leveranse til et av eiendomsselskapets prosjekter i Drammen.
– Dette er en avtale av betydelig størrelse for Smartly og en viktig anerkjennelse av våre løsninger fra en svært betydningsfull nasjonal aktør. I samarbeidet med Bane NOR Eiendom kan vi bidra med det beste innen infrastruktur, ladere og betalingsløsninger som imøtekommer behovene deres som kunde og alle besøkende til landets jernbaner, sier Kristian Helland, administrerende direktør i Smartly.
– Vi har lenge hatt et ønske om å imøtekomme kundenes og leietakernes behov når det gjelder lademuligheter. Vi er et selskap som er spredt over hele landet og har sett etter en leverandør som kan imøtekomme våre krav. Med Smartly på laget er vi sikret en stødig leveranse og en god mulighet for vekst, sier Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom.
Smartly vil levere infrastruktur for lading og ladere til de ulike byggene hvor leietakere, publikum eller Bane NORs ansatte ønsker å lade sine el-tjenestebiler. Laderne driftes av Smartly og en betalingsløsning gjør at alle som lader betaler for eget forbruk. Ladestasjoner som monteres for publikum vil få VIPPS som betalingsløsning.
Leserinnlegg av Ingvill Dalseg, fylkespolitiker Trøndelag Høyre og Bjarne Hansen, medlem Årstad Høyre og professor i klinisk psykologi.
Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for den ene i klassen, for bestemor og for fellesskapet, men hvordan kan beslutningstakere arbeide for å motvirke ensomhet i Trøndelag?
For de som rammes, er ensomhet vondt og det kan være helseskadelig. Det er viktig å understreke at ensomhet ikke skal sykeliggjøres. Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket.
Høyre mener vi skal ha åpenhet om temaet og at vi som beslutningstakere skal vite hvordan vi kan tilrettelegge for et samfunn med mindre ensomhet.
Helseminister Bent Høie svarte ensom jente på 13 år på hennes innlegg i Si;D 13 januar, med følgende: «Når du forteller hvordan du har det, føler kanskje noen andre seg litt mindre alene. Så takk for at du gjør det». For mange er ensomhet forbundet med skam og åpenhet kan bidra til at flere våger å si at de er ensomme. Flere kan også våge å spørre og se muligheter til å inkludere. Åpenhet kan redde liv.
Deltagelse og medvirkning kan forebygge ensomhet. Sosial bærekraft handler om tilhørighet og jobben med å sikre innbyggerne like muligheter for deltagelse i lokalsamfunnet. Medvirkning er en rettighet i plan- og bygningsloven og viktig for innbyggernes tilknytning til stedet der de bor. Utformingen av stedene vi jobber og oppholder oss har stor betydning for folkehelse og livskvaliteten vår. Stedskompasset er et verktøy som er laget for å gjøre det enklere for alle å komme med synspunkter og innspill rundt fysiske og sosiale forhold ved nærmiljøet der de bor. Verdal kommune er nå pilotdeltaker i utprøvingen av verktøyet.
Trøndelag fylkeskommune er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Røde Kors i Trøndelag og Folkehelsealliansen. Hodebra er helt enkelt å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Hvis du holder deg aktiv, vil du føle deg gladere. Når du er med på sosiale aktiviteter og bygger gode relasjoner til andre, så gir det en følelse av å høre til. Å være en del av fellesskapet gir støtte i hverdagen. Å hjelpe andre gir takknemlighet og livsglede. Hvordan kan Trøndelag bli Hodebra?
I tiden som kommer blir det sentralt at gode tiltak utvikles, tilpasses og tas i bruk. Det er tid for at fylkeskommunen setter arbeidet med ensomhet på dagsorden.
