Fem personer har søkt på stillingen som sykepleier ved legesenteret. Stillingen som er på 100% er et vikariat. Det er fire kvinner og en mann som har søkt på stillingen.
Søkerlisten:
Trude Kroken Rokkones (30) fra Røros – sykepleier
Guro Buås- Hansen (46) fra Vestnes – sykepleier v/interkommunal
Marit Kirkhus (21) fra Holtålen – tilkallingshjelp
Gry Beathe Hummelvoll Trøan (25) fra Os
Stian Grønli (38) fra Holtålen – Sykepleier 100%
Statskog styrker tilstedeværelsen gjennom flere nye stillinger i fjelltjenesten.
Statskog Fjelltjenesten har siden 1987 vært Statskogs profesjonelle feltapparat i Nordland og Troms. Nå utvides apparatet nasjonalt.
To nye medarbeidere er allerede på plass i Elverum og Kongsberg. En tredje stilling utlyses nå på Røros.
– Satsingen gjør det mulig å følge opp eiendommene våre i Sør-Norge enda tettere enn i dag, sier fagsjef for Statskog Fjelltjenesten, Tore Veisetaune.
Statskog Fjelltjenesten har siden 1987 vært Statskog sitt profesjonelle feltapparat i Nord-Norge. I dag har Fjelltjenesten 15 ansatte i Nordland og Troms. I løpet av kort tid vil også en tredje stilling være besatt i Sør-Norge.
– Å jobbe i fjelltjenesten er selve drømmejobben for mange, så her får vi alltid en lang rekke gode søkere, sier Veisetaune.
I tillegg til oppgaver internt i Statskog, utfører Fjelltjenesten store oppdrag for Statens naturoppsyn og Landbruks- og matdepartementet. I tillegg leveres tjenester til forskning, direktorat, statsforvaltere, kommuner, kraftlag, grunneierlag og en rekke andre.
Statskog skal drive bærekraftig forvaltning av statens skog- og fjelleiendommer. Arealet utgjør til sammen 58 millioner dekar.
Hovedarbeidsoppgavene i stillingene i Sør- og Midt-Norge vil være generelt tilsyn på statens grunn, naturoppsyn og veiledning innenfor jakt- og fiske, tilrettelegging for friluftsliv og tilsyn og vedlikehold av Statskogs åpne hytter og utleiehytter. Styrkingen gir samtidig mulighet til ytterligere tilsyn og oppfølging med en rekke skogsdrifter og skogsbilveger. Det vil også være aktuelt med registreringsarbeid knyttet til artsforvaltning og eiendomsforvaltning.
I planutvalgsmøtet på torsdag vil detaljreguleringsplanen for Havsjøveien 3-5 Coop Extra Gjøsvika behandles før den sluttbehandles i kommunestyret 4. februar.
Detaljreguleringsplanen for Coop Extra Gjøsvika har vært oppe i planutvalg første gang 22. august 2019 og nærmer nå seg endelig sluttbehandling i kommunestyret den 4. februar.
Norconsult avdeling Os har vært plankonsulent for Coop Midt-Norge i prosessen frem mot endelig vedtak. Reguleringsplanen skal legge til rette for etablering av en Coop Extra butikk på 1800 kvadratmeter på den 31 dekar store tomten.
Årsaken til at området detaljreguleres på denne måten er at er Havsjøveien 3-5 er avsatt til avsatt til industri i kommunedelplan for Røros sentrum, mens Coop Midt-Norge ønsker å drive forretningsvirksomhet på tomta.
Planen har vært ute på høring i to måneder fra 21. august til 21. oktober. I samme periode ble forslaget sendt regionale myndigheter, berørte grunneiere, kommunens tjenesteområder med flere til uttalelse. Det kom inn totalt ni uttalelser. Av disse var det en innsigelse fra Bane Nor som gikk på sikkerheten langs jernbanelinja. Dette ble løst med å ta inn en bestemmelse på at man skal oppføre et gjerde 1,8 meter mellom jernbanen og den nye butikken.
Enklere hverdag
I saksutredningen pekes det på at etablering av en dagligvarebutikk vil være en stor fordel for beboerne i Gjøsvika.
– Etablering av forretning i gangavstand til et såpass stort bo- og fritidsboligområde som Gjøsvika er vil kunne gi området preg av mer nærsenter med flere funksjoner som gir redusert bilbruk. Det vil kunne gi mer attraktive bolig- og fritidsboligtomter ved at nærheten til daglige funksjoner blir bedre og man er mindre avhengig av biltransport, heter det i sakspapirene.
Trafikale utfordringer
Et problem som imidlertid enda ikke er løst i planarbeidet er hvordan man skal sikre myke trafikanter en trygg overgang fra Gjøsvika over den sterkt trafikkerte Havsjøveien. Her viser kommunedirektøren til at det er opp til veieier Trøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen for hvilken løsning man ender opp med.
– Kommunedirektøren mener det til syvende og sist må være vegeeier og sektormyndighet med spesialkompetanse innen trafikksikkerhet som må gi sine innspill og vurderinger rundt hvilken løsning man bør gå for for å få et trafikksikkert krysningspunkt for myke trafikanter, heter det i sakspapirene.
Mange politikere måtte gå noen ekstra runder med seg selv for å si ja til å etablere ny stor handelsvirksomhet utenfor Røros Sentrum. Spørsmålet er om det er godt nok for politikerne i kommunestyret at man ikke har en konkret løsning på bordet som sikrer de myke trafikantene før man vedtar reguleringsplanen.
I Gjertrudgjellan er det i ferd med på komme opp en svært stor og moderne enebolig. Huset har en grunnflate på 250 kvadratmeter, og når det står ferdig, skal det være et nullutslippshus. På taket legges takstener som produserer elektrisitet, og det borres etter grunnvarme.
Det er Byggmester Ivar Näs som står for byggingen, og det er det største bolighuset firmaet har bygd så langt. Firmaet har brukt noen år på realisere dette byggeprosjektet.
Huset bygges i vinter, og skal stå ferdig i løpet av sommeren.
Helga 30. – 31. januar avvikles årets hagefugltelling i regi av Norsk Ornitologisk Forening( NOF) for 14. gang.
– På Røros har stadig flere deltatt på hagefugltellingen og i år håper vi å slå rekorden på 30 deltagere/foringsplasser, sier Martin Røsand i NOF Røros lokallag. Han legger til at å delta på hagefugltellingen kan være morsomt og lærerikt for hele familien. Og man bidrar til kunnskap om artene som kommer på foringsplassen.
Det kreves ikke store kunnskaper for å delta men det er viktig å kun rapportere arter man er helt sikker på. En vanlig feil er å blande sammen granmeis med løvmeis. Løvmeisen finnes i biotoper med fuktig løvskog og hager i varmere klima. På Røros er det derfor ganske sikkert granmeis en ser. En av fuglene en kan se på fuglebrettet er gulspurven, den er av NOF plukket ut til å være årets fugl. Dette gjøres for å holde ekstra fokus på en art hvert år og dermed øke kunnskap om arten.
– Vi håper derfor at deltakere på hagefultellingen er ekstra oppmerksom på denne arten, sier Martin.
Mer om hagefugltellingen finnes på fuglevennen.no
Hagefugltellingen blir gjennomført i hele Norden. I fjor fikk Norsk Ornitologisk Forening rapporter fra nesten 10 000 fôringsplasser. Det ble rapportert nesten en halv million fugler. På grunn av koronasituasjonen har folk endret sin adferd og mange bruker naturen mer enn før. I tillegg må folk være mer hjemme og mange har av den grunn startet med fugleforing eller intensivert denne interessen, som gjenspeiler seg i økning i medlemsmassen i foreningen. Vil dette også gjøre at de får flere rapporter under Hagefugltellingen i år? Norsk Ornitologisk Forening håper det.
Målet er å spre interesse for fugler og natur
Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur og vise at fugleforing er en underholdende og lærerik aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få delta i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler. Det at telleresultatet til «Kari» på 90 år og «Marte» på 14 år blir verdifulle data for å gi oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter, gir Hagefugltellingen en egen dimensjon. Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om man registrerer null fugler eller femti!
Trender og klimaendringer
Ser man på resultatene over de 13 årene tellingen har foregått så viser vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis, en klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til sju. Også andre meisearter viser tilbakegang. Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år. En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er veldig avhengig av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet.
Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens en del arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.
Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hoved utbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.
Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. Dette vil ha en fordel på våren for å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.
Regionale forskjeller
På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Men det er ellers store regionale forskjeller. Vestlandet har på grunn av mildt og snøfattig klima mest fugl og flest arter. Dette avtar dess høyere opp i terrenget og dess lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som helt fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet og i Nord-Norge.
Invasjonsarter
Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett med flere. Nå i vinter slår dette motsatt vei da mangel på gode frøforekomster her til lands gjør at disse artene opptrer i svært små antall.
Stor interesse for mating av fugler
Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Å gi fuglene mat skaper liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.
Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Mye snø og kuldeperioder kan medføre at mange dør. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.
Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at man noterer antall fugler av hver art som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Hvor mye innsats man vil legge i tellingen bestemmer hver enkelt. Fugletellingen skal legges inn på Fuglevennens hjemmeside. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.
Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar.
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås har svart på fem spørsmål fra Kontrollutvalget om Covid 19. Rørosnytt har fått innsyn i både spørsmål og svar, og det ser ut som Røros kommune har god kontroll på situasjonen, både når det gjelder begrensning av smitte og vaksinering. Svarene legges fram i kontrollutvalgets møte i morgen.
Det første spørsmålet fra kontrollutvalget, gikk på vaksineringsplan. Røros kommune sendte en vaksinasjonsplan til Statsforvalteren innen den fristen de satte som var satt til 18. desember 2020. Denne er omfattende og godt gjennomarbeidet – og godkjent av Statsforvalteren.
Røros kommune har prioritert utsatt helsepersonell i samsvar med føringene fra FHI, der personer som er i pasientkontakt, og har en kompetanse som er vanskelig å erstatte, prioriteres. 3 fastleger, 1 helsesykepleier, 1 bioingeniør, 1 i hjemmetjenesten (natt) og 1 ved sykehjem er vaksinert. I neste runde er fastleger/legevaktsleger, og hjelpepersonell på legesenteret prioritert (totalt 9 stk). Dette er også i tråd med føringer fra FHI.
Forbord Jensås sier Røros kommune har god oversikt over gruppene som skal ha vaksine, og får fortløpende informasjon om hvor mange vaksinedoser kommunen får. De første vaksinedosene kom i uke 1, og får hver uke kommer ulikt antall doser levert på tirsdager. Røros kommune har vaksinert begge sykehjemmene, og startet med risikogruppene.
– Alle innbyggere over 65 år har fått SMS og brev med tilbud om vaksine. Mange har meldt at de ønsker det, og det foreligger en liste som hele tiden oppdateres. Når vi fortløpende får vaksiner kaller vi dem inn til helsestasjon for vaksinering. Foreløpig får vi få doser, og derfor gjør vi det slik. Når massevaksineringen forhåpentligvis starter i februar, vil vi sende SMS med tidspunkt til alle som ønsker vaksine. Da rigger vi til i Verket, og gjør slik det ble gjort under influensavaksineringen. Vi har gode erfaringer fra denne vaksineringen, og rigger derfor massevaksineringen på samme måte, skriver Kjersti Forbord Jensås i sitt svar til kontrollutvalget.
Røros kommune har satset mye på kommunikasjonsarbeid under hele pandemien, og Forbord varsler at det vil fortsette under vaksineringen.
– Vi har valgt å lage en egen informasjonsside under koronainformasjonen som omhandler vaksinering. Her finnes også en link til FHI der du kan søke på din egen kommune – og få opp statistikk over hvordan status er, skriver Forbord Jensås.
Ivar Näs og hans medarbeidere i Byggentreprenørfirma Ivar Näs AS har blitt vant til å bli kontrollert ved grensen når de kommer inn i Norge. I dag tidlig ble de for første gang kontrollert av svensk politi, da de kom over grensen. Sverige har fra midnatt stengt grensen for å hindre at en ny og mer aggressiv variant av Covid 19 skal komme inn i landet.
Ivar Näs har vært ukependler fra Funäsdalen til Røros i 23 år. Nå under pandemien har han sett hvor forskjellig norske og svenske myndigheter har håndtert situasjonen. Näs er veldig fornøyd med norske myndigheter, og glad for av Sverige også nå tyr til grensestenging.
I løpet av pandemien er der registrert to smittede i Røros kommune, og i Härjedalens kommun. Vestre Härjedalen med Funäsdalen har hatt betydelig mindre smitte enn østre Härjedalen med Sveg.
Pressemelding fra Røros kommune
Røros kommune oppfordrer Rørosbefolkningen om å unngå reiser til Oslo-området. Bakgrunnen er utbruddet av det muterte viruset i Nordre Follo, og kommunene rundt.
Statsforvalteren i Trøndelag har også i en pressemelding i dag bedt alle innbyggere i Trøndelag om å unngå reiser til dette området. De sier også at det nå er viktig at smittevernet i fylket fortsatt holdes under god kontroll, slik at helsetjenesten i kommunene har nødvendig kapasitet til å gjennomføre vaksinering som planlagt.
Den engelske virusmutasjonen er langt mer smittsom enn variantene som har dominert i Norge hittil. Folkehelseinstituttet vurderer at faren for spredningen av mutasjonen er stor.
Sommeren 2006 malte billedkunstner Ragnhild Bjerkan sitt første maleri med bergstaden Røros som motiv. I årenes løp er det blitt over 200 bilder med Rørosmotiv. Ragnhild driver butikken Lille Røros i Kjerkgata. Hun får også tid til å nyte turer ute i naturen, sammen med hunden Kompis.
Produsert med støtte fra Medietilsynet
Stengingen som følge av tiltakene for å hindre spredning an en ny variant av covid-19 fører til liten etterspørsel etter hotellrom også på Røros. Røros Hotellgruppen har nå Erzscheidergården som eneste åpne overnattingstilbud. Røros Hotell og Vertshuset er stengt. Det er ikke bestemt hvor lenge Røros Hotell og Vertshuset skal holde stengt.
– Vi beklager ulempen dette vil medføre, og ønsker alle hjertelig velkommen når vi er tilbake i drift, skriver Røros hotell på sin nettside.
Bergstadens hotell er fortsatt åpent hotell, mens Rørosvidda Hotell har vært stengt siden november.