Slider

Røroslista ved Reidun Roland har sendt inn interpellasjon til kommunestyremøtet 28. oktober 2021:

Røros kommune har i flere år ikke justert/indeksregulert husleiene på sine utleie- eiendommer. Som følge av denne forsømmelsen har kommunen nå sendt ut varsel om å tilpasse nåværende leie til gjengs leie (gjengs leie betyr gjennomsnittsleie – må ikke forveksles med markedsleie, Husleieloven § 4-3) – en tilpasning som rammer 89 kommunale leietakere ved at de blir påført en uforholdsmessig stor og plutselig husleieøkning som det er urimelig skal dekkes av leietakerne alene. Iverksetting av gjengs leie skjer etter flere års manglende indeksregulering av husleiene. RL foreslår med denne interpellasjon at kommunen overfor de 89 leietakerne tilbyr seg å dekke halvparten av husleieøkningen.

RL fremmer derfor denne interpellasjon for å fremsnakke kommunen ved at kommunen her legger seg flat og tar sin del av de uforutsette utgiftene som kommunen ved sin forsømmelse har påført 89 av sine leietakere. Jeg gjentar dette kan gjøres ved at kommunen dekker opp 50 prosent av husleieøkningen.

Dette er en selvforskyldt utgift kommunen har pådratt seg, og som nå har gitt de kommunale leietakerne med ikke indeksregulert husleie et økonomisk sjokk. Da det er teknisk enhet i kommunen som har ansvar for dette området, bør utgiften dekkes over teknisk enhets sitt budsjett, men ikke over kontoen for inngående husleie.

Pkt 1 Bakgrunn til forslag om deling av utgiftene.

De 89 leietakere som nå har blitt justert opp til dagens leienivå, har kommet opp på samme nivå som de 12 nye leietakerne med indeksregulert husleie. Deres husleie har blitt indeksregulert hvert år med ca. 1.2 % – 3 % som utgjør fra kr 50 til kr 200 pr. mnd. Det er noe alle kan leve med.

Gapet som skal dekkes inn, blir på ca kr 30.000 pr mnd. dvs. ca. kr 360.000 pr. år, regnet fra og med juli 2021, til og med februar 2023. Da kan gjengs leie bli indeksjustert sammen med de øvrige indeksregulerte husleiene. Da vil husleien i alle kommunale boliger være oppdatert.

•   I 2021 utgjør det 6 mnd. husleie kr 344.778
•   For 2022 utgjør det 12 mnd. husleie kr 689.556
•   Og i 2023 blir det 2 mnd. husleie kr 114.926
•   Til sammen kr 1.149.260.- som RL foreslår blir å belaste kommunen og de berørte leietakere 50/50 I tillegg til ajourført husleier vil alt vedrørende den enkelte kommunale eiendom da (forhåpentligvis) være tatt inn i det offentlige systemet LAFT, som digitalt vil hjelpe kommunen med å være ajour med alt som har med kommunale eiendommer å gjøre.

Røros, september 2021

2

Kommunen får her en utgift på kr 574.630, som vil være uansvarlig å dekke over kontoen inntekter av husleie, såfremt vi som kommune mener noe med vårt vedtatte boligprogram og F.sak 101/19. Inntektene av husleieøkningen bør og må brukes til å sette i stand de av våre 29 nedslitte leilighetene, som i dag står tomme, med påfølgende tap av leieinntekter, og som ikke skal selges. Sett i forhold til ovennevnte sum blir det småpenger sammenlignet med hva kommunen har tapt av leieinntekter på ikke justert husleie og ikke minst pga manglende løpende vedlikehold.

a) Tilbakeblikk på vedtak mv. som er en del av grunnlag for interpellasjonen Boligplan 2019 – 2027 vedtatt av kommunestyret i juni 2019, som har mål og tiltaksplan for

boligsosiale forhold.

På dialogkonferansene i 2019 ble utfordringer rundt bygningsforvaltning presentert og belyst.

Bygningsforvaltningen gjorde en vurdering av antall boliger i forhold til behovet. Det var i tråd med tiltak for å lage en plan for salg og utvikling av kommunale boliger. Det var også enighet om at planen måtte omfatte tiltakene

•   utrede bofellesskap med bemanning
•   utrede etablering av hardbruksboliger
•   tilstandsrapport kommunale boliger I 2019 hadde Røros kommune 129 utleieboliger, hvorav 9 ledige boliger og 13 ubeboelige boliger. I dag er det ca. 151 utleieenheter (inkludert 23 ferdig av 55 HDO-boliger) – 24 ledige boliger og 19 ubeboelige boliger pga. manglende vedlikehold. Kommunen forsømmelse ved ikke å ha foretatt justeringer av husleie, samt bruk husleieinntektene til andre behov enn vedlikehold av sine boliger, har bevirket at kommunen har kommet «bakpå» i sin boligforvaltning. Derfor er det bra at kommunen nå rydder opp i sine utleieforhold. Når boligforvaltningen er ajour vil kommunen få god oversikt over behovet for kommunale leiligheter, hvilke som kan selges, og hvilke som kan renoveres og beholdes.

3

I tillegg har vi følgende vedtak i f.sak 101/19; Salg av boliger.

1. 1)  Røros kommune selger inntil 6 boliger. Disse innbefatter ikke Søsterhjemmet, legeboligene ved sykehuset eller leiligheter i Småhagene borettslag.
2. 2)  Rådmannen gis myndighet til å vurdere hvilke objekter som selges.
3. 3)  I tråd med boligplanens handlingsdel lages en plan i 2020 for salg og utvikling av boliger, som legges frem til politisk behandling.
4. 4)  Røros kommune gjennomfører en begrenset anbudskonkurranse for anskaffelse av meglertjenester.
5. 5)  Inntekter fra salg av boligene settes av i et eget investeringsfond for eiendomsutvikling.

Med det oppryddingsarbeidet som nå pågår innenfor bygningsforvaltningen i kommunen, vil vi få en riktig beregning av husleiene, som ikke bare vil gi oss en økonomisk gevinst, men kommunen får også et solid og forsvarlig grunnlag til å kunne effektuere mål og tiltaksdel om boligsosiale forhold.

«Røros kommune forpliktelser er, vi skal kunne løse vanskeligstiltes boligbehov, slik at hver enkelt skal ha et hjem og en tilhørighet i nærområdet. Som vanskeligstilte regnes flyktninger, mennesker med rusproblemer eller psykisk sykdom, fysisk og psykisk funksjonshemmede og bostedsløse. Helsesektoren skal kunne møte utfordringen med en aldrende befolkning ved å sette inn tiltak på rett nivå i omsorgstrappa.»

Ved å tiltre forslag til vedtak vil boligplanen bli forankret i økonomiplanen og bygningsforvaltningen får en økonomisk mulighet til å rydde opp i kommunens boligemasse.

Forslag til vedtak:

1) Kommunen tar ansvar for ovennevnte sak og dekker 50 % av økning i husleie som berører 89 leietakere, som nå er blitt justert opp til dagens nivå for husleie i kommunale boliger.

Utgiften dekkes over budsjett til teknisk enhet.

2)

3) a)

4

Røros kommunestyre vedtar at Kommunedirektøren prioriterer en realisering av pkt 3 i vedtak i F.sak 101/19 vedr. salg og utvikling av kommunal boliger. Tiltaksrapport bes lagt frem for kommunestyre i desember 2021.

Kommunen prioriterer etablering av boligfellesskap for psykiatri- og rusavhengige med 24/7 turnus. Denne prioritering ble forsterket i dialogkonferansen i 2019 hvor det var enighet om at boligplanen 2019 – 2027 også skulle omfatte dette og en tilstandsrapport over kommunale boliger.

Finansiering, bruk av fond samt tilskudd fra Husbanken.

b) De økte husleieinntektene øremerkes til dekning av utgifter til vedlikehold/rehabilitering av leiligheter/eiendommer som kommunen må ha til utleie.

RL har fremlagt denne noe detaljerte interpellasjon for at hverken kommunestyre eller administrasjon skal behøve å bruke unødig energi og tid på å finne frem tidligere vedtak og behandling som er bakgrunn for forslagene til vedtak.

Reidun Roland – Røroslista

Per Arne Gjelsvik på vegne av Røros Venstre og Røroslista har sendt inn
interpellasjon til kommunestyret 28. oktober 2021:

Kommunestyret har etter innspill fra ordfører vedtatt at interpellasjoner skal være innsendt minst 10 dager- og spørsmål til ordfører minst 5 dager før kommunestyremøtet. Slik det er i dag må interpellant og spørsmålsstiller svare opp ordfører på direkten i kommunestyret uten å ha fått reflektert over innholdet i ordførerens svar. Det er spesielt krevende når svarene er lange og inneholder mange momenter. Vi mener denne praksis ikke er ideell og den kan hemme en god demokratisk saksbehandling. Med den utvidede svarfrist som ordfører har fått, bør det være mulig å sende ut skriftlig svar i forkant av kommunestyremøtet.

Forskal til vedtak:

1 Ordførers svar til spørsmålsstiller sendes til denne minimum 1 dag før kommunestyremøtet

2 Ordførers svar på interpellasjon sendes samtlige kommunestyremedlemmer minimum 2 dager før kommunestyremøtet.

I dagens Fylkesting i Trøndelag stilte Bjørn Salvesen (uavhengig) spørsmål angående Fylkesvei 6526 «Femundsveien». Salvesen har engasjert seg for å forbedre kvaliteten på den sterkt trafikkerte veien, som for svært mange er inngangspartiet til Femundsmarka Nasjonalpark. Vi gjengir både spørsmål fra Salvesen og svar fra fylkesordføreren.

Spørsmål 13 fra Bjørn Salvesen (uavh.) vedrørende Fylkesvei 6526 «Femundsveien» Røros sentrum – Synnervika.

Fylkesvei 532 «Femundsveien» er på totalt 34 km. Den første asfalterte delen på 13 km er i stort sett god stand til tross for en del sprekker i asfalten. Men de siste 21 km med grusdekke har delvis en svært utfordrende standard. I et avisintervju i sommer etter å ha kjørt veien karakteriserte jeg 1/3 av denne grusstrekningen som «grei», 1/3 som «ganske dårlig» og 1/3 som «rett og slett ræva».

Veien har tre distinkte brukergrupper: Fastboende, hyttefolk og turister. Det er relativt få fastboende på strekningen, men utfordringene oppstår særlig i sommersesongen når alle tre gruppene bruker veien intensivt. Veistrekningen er selve inngangsporten til Femundsmarka Nasjonalpark, og ved endepunktet Synnervika ved Femunden er det store parkeringsplasser for hytteeiere i området og for passasjerer på Femundsbåten som frakter besøkende inn i nasjonalparken.

Veien har deler med store hull og til dels ekstreme utslag av vaskebrett, og hastigheten må stadig reduseres kraftig. Det oppleves også krevende å møte biler på deler av strekningen på grunn av veiens beskaffenhet i tillegg til at det er blitt benyttet grov grus til vedlikeholdet som medfører lett sleng på bilen. Brukere av veien melder om stor slitasje på sine biler, og glasskader grunnet steinsprut fra møtende biler.

Kortere deler av grustrekningen er asfaltert når veien går igjennom dyrkamark, det er positivt for utfordringene med støv. Men fremdeles er støvplagen til stede for noen grunneiere, og i særdeleshet i området rundt Hådalen kapell. Der legges det ned et stort antall dugnadstimer for å holde området i orden. Men arbeidet oppleves som delvis bortkastet på grunn av støvet fra fylkesveien som er til stor sjenanse for den lille gravplassen og selve kirkebygget. Man må også i de tørre periodene ha en svært lang avstand til bilen foran for å få forsvarlig sikt igjennom støvet. Det har i sommer blitt brukt produktet Dustex for å binde støvet, men det ser ut til å ha hatt en svært kortvarig effekt.

Syklister bruker for øvrig ugjerne veien på grunn av alle de nevnte utfordringene. Det er synd da det er svært flott natur og gode både fiske- og bademuligheter underveis.

Standarden på veien oppleves som dårlig året rundt, men særlig om sommeren oppleves standarden som pinlig lav, og spørsmålene jeg ønsker svar på er:

Spørsmål:

• −  Vi fylkesordførere karakterisere tilstanden på den grusbelagte strekningen som tilfredsstillende?
• −  Hvis svaret er nei, er det planer om bedre vedlikehold i 2022?
• −  Vil fylkesordfører ta et initiativ til en trafikktelling sommerstid for å få kunnskap om trafikkmengden er så stor at hele eller deler strekningen bør asfalteres? Fylkesordførerens svar: Representanten utfordrer Fylkesordføreren på å vurdere tilstanden til en gruslagt fylkesvei.

En vurdering av hvorvidt tilstanden på veien er tilfredsstillende eller ikke, er en subjektiv vurdering som er situasjonsavhengig. Med få veier og solid økonomi vil vurderingen av om en vei er i tilfredsstillende stand eller ikke, sannsynligvis vurderes annerledes enn dersom man har mange veier og begrensede økonomiske rammer.

Uten at Fylkesordføreren har personlig kjennskap til denne konkrete fylkesveien, antar Fylkesordføreren at det er grunnlag for å karakterisere tilstanden på både denne veien og mange av fylkeskommunens øvrige grusveier som «utilfredsstillende» i forhold hvordan fylkesveier generelt bør oppleves.

Fylkesordføreren er derimot helt sikker på at de gjeldende økonomiske rammer for veivedlikehold i Trøndelag fylkeskommune ikke er tilfredsstillende for optimalt veivedlikehold. Det er Fylkestinget som fordeler ressursene innad i Trøndelag fylkeskommune. Vi bør derfor vurdere om tilstanden på veiene våre er tilfredsstillende eller ikke, ut ifra hvor godt veivedlikehold vi får ut ifra de rammene vi vedtar for vedlikehold av fylkesveiene våre.

I behandlingen av Økonomiplan for 2021 erkjente Fylkestinget at etterslepet på veivedlikeholdet var på 5 mrd kroner og at dette er en uhåndterlig størrelse uten hjelp fra staten. Fylkestinget har samtidig tatt til etterretning fylkesdirektørens varsel om at investeringsnivået var for høyt og må reduseres. Vedtatt veistrategi forutsetter å redusere etterslepet ved å bruke investeringsmidler gjennom fornyingsprogrammet. Dette har Fylkestinget i ettertid måtte gå bort fra. Det vi ikke har gått bort fra er prioriteringene i B – E veier, for å sikre nok midler til de viktigste veiene. Å prioritere innebærer ikke å velge noe, men å velge bort noe annet. I forbindelse med veistrategien innebar det å avsette mindre penger til veiene med minst trafikk (D og E-veger), og det innebar å ikke asfaltere grusveiene våre, i erkjennelse av at det ikke finnes midler til å kunne oppgradere grusveier slik at det er hensiktsmessig eller bærekraftig å legge asfalt på dem.

Med dette bakteppe vil Fylkesordføreren svare NEI på representantens spørsmål om tilstanden på Femundsveien er tilfredsstillende. Det er den helt

sikkert ikke, ut ifra hvordan vi ideelt ønsker at fylkesveiene våre skal fremstå.

Men den er nok i den tilstanden vi klarer å holde den, og mange andre gruslagte fylkesveier, med dagens økonomiske rammer. Det er derfor heller ikke mulig for Fylkesordføreren å svare JA på spørsmål to, om det er planer om bedre vedlikehold i 2022. Hele rammen til drifts- og vedlikeholdskontraktene til fylkesveiene brukes i 2021. Rammene forutsettes uendret i 2022, men de siste anbudene på driftskontraktene viser at driftskostnadene innenfor drift- og vedlikeholdsområdet på fylkesvegnettet er på vei opp. Dette spiser av det tilgjengelige vedlikeholdsbudsjettet i driftskontraktene som håndterer grusveger i de aktuelle driftsområdene. Dette tilsier at risikoen er større for at omfanget på vedlikeholdet på fylkesveiene vil reduseres enn at det vil øke.

Så kan det legges til at Trøndelag ikke er i noen særstilling. Det totale vedlikeholdsetterslepet på landsplan er anslått til 55 mrd kr. Det er kun gjennom et betydelig statlig bidrag / en handlingsplan over år det er mulig virkelig å få løftet standarden på det norske fylkesvegnettet. Den nye regjeringen skriver i

sin erklæring at en slik handlingsplan kan komme, og det er positivt.

Fylkestinget har i gjeldende veistrategi slått fast at vi ikke har råd til å asfaltere grusveier, av grunner nevnt tidligere i svaret.

Fylkesordføreren kan derfor heller ikke svare JA på at han vil ta et initiativ til å asfaltere en grusvei, i strid med gjeldende veistrategi.

Ett av flere grunnlag for å inndeling i veikategorier i Veistrategien er årsdøgntrafikken (ÅDT) på veiene. Det foreligger derfor en helhetlig vurdering av alle veien våre basert på en likeverdig trafikkregistrering på alle fylkesveier. Femundsveien er registrert med en ÅDT på 160. Fylkesordføreren støtter av den grunn ikke forslagsstillers ønske om en ny, egen trafikktelling på Femundsveien.