Med bakgrunn i de nye nasjonale tiltakene har Rørosmuseet i samråd med kommuneoverlegen besluttet at alle omvisninger avlyses. Dette vil i første omgang gjelde til 12. april. Smelthytta museum og verdensarvsenter vil holde åpent og følger det nye regelverket.
For å hindre at smitten skal spre seg til områder i landet med lite smitte, har regjeringen innført strengere nasjonale tiltak. Påskeferien fører til økt risiko for smittespredning fordi mange kan komme til å reise mer og treffe flere enn de pleier. «Røros er en turistdestinasjon som tiltrekker seg tilreisende fra mange deler av landet i påsken. Dette må vi ta på alvor, og vi innfører derfor egne tiltak på Rørosmuseet for å ivareta et godt smittevern», sier musemsdirektør Odd Sletten. Avlysningen av alle omvisninger er et av disse tiltakene. «Vi har hatt en god dialog med kommuneoverlegen og har sammen besluttet at det ikke er forsvarlig å gjennomføre omvisninger i perioden fram mot 12. april.»
Smelthytta holder åpent
Smelthytta museum og verdensarvsenter kommer til å holde åpent hver dag gjennom påsken. «På Smelthytta har vi store og oversiktlige rom hvor publikum kan holde avstand. Vi vil jobbe for å sikre et godt smittevern og oppfordrer våre gjester til å bruke munnbind, holde 2 meter avstand til andre og sprite hendene», sier Sletten.
For spørsmål om besøkstilbud eller smittevern oppfordres publikum til å se på Rørosmuseets nettside eller ringe 72 40 61 70.
En familie krysser sporet rett foran et tog i 100 km/t. En pulk blir påkjørt og knust. En togfører tror han har kjørt ned to skiløpere. Nå advarer Bane NOR mot ulovlig kryssing av jernbanen i påsken.
Midt under pandemien er det færre som reiser med tog, men det går like mange avganger. Samtidig vet vi at mange nyter høytiden på tur i naturskjønne omgivelser.
– Husk at sporene fra ski og jernbane aldri skal krysses. Det er en god huskeregel, råder prosjektleder Pål Buset i Bane NOR.
Togsporet virker kanskje uskyldig der det deler vidda eller dalføret i to, men her er det både livsfarlig og ulovlig å krysse. Skal du passere togskinnene må det skje på en planovergang, eller der det finnes vei over eller under jernbanen.
Toget kommer stille og fort
«Skiløper med pulk krysser sporet, mellom Ustaoset og Haugastøl. Skiløperen klarer så vidt å komme seg i sikkerhet, men pulken blir tatt av toget. Pulken inneholder heldigvis bare proviant.» (Utdrag fra Bane NORs interne synergirapporter)
Brøytemannskaper og ansatte som driver med kontroller og vedlikehold av infrastruktur melder stadig om det samme: skiløpere glemmer at det ikke er greit å krysse jernbanen. Selv om det er tilsynelatende oversiktlig og veien rundt er lang, kan toget komme før du aner det.
– I gamle dager tøffet og tutet toget og du hørte det på lang vei. Dagens moderne tog lager knapt nok lyd, og innkapslet i snøfonner er det enda stillere, forklarer Buset.
Tradisjonsrik påskeutfart
«Tog 601 var svært nær å kjøre på et par som gikk på ski i sporet, med ryggen mot toget. (…) Lokfører ga signal «tog kommer» en rekke ganger før skiløperne ble oppmerksom på toget, og kom seg ut av sporet. Toget var da så nært skiløperne at lokfører var sikker på at han ville kjøre på dem. Da toget hadde stoppet var skiløperne forsvunnet. Forholdet gikk sterkt inn på lokfører.» (Utdrag synergirapport fra strekningen mellom Ål og Haugastøl)
Bergensbanen, Dovrebanen, Nordlandsbanen, Raumabanen, Ofotbanen – alle disse strekningene er vanligvis tungt trafikkert av folk som skal feire påske i billedskjønne omgivelser.
Derfor er Bane NOR opptatt av å gi en sunn påminnelse om farene knyttet til ferdsel langs jernbanen. Tradisjonsrike utfartssteder som Haugastøl, Finse, Hjerkinn eller Lønsdal er både start- og sluttpunkt for mange skiturer.
Gods- og arbeidstog følger ikke rutetabellen
«Fører i tog 472 melder at en familie på ski med pulk og små barn krysset sporet like foran toget mellom Lønsdal og Bolna. Toget kom ut av en kurve i 100 km/t, og avstanden til familien var svært liten.» (Utdrag synergirapport fra strekning på Nordlandsbanen)
– Vi er stolt av jernbanens rolle i norsk friluftsliv. Samtidig er vi opptatt av å ivareta sikkerheten til både reisende og folk som ferdes nær sporet, holdeplasser og stasjoner. Går du på ski, til fots eller aker: husk at toget kommer fort og stille og at det er både farlig og ulovlig å krysse eller bevege seg i sporet, sier Buset.
Enkelte steder rapporteres det at fastboende krysser sporet og føler seg trygge, fordi de kan rutetabellen og «vet» når toget skal komme.
– Det er en dårlig idé. Folk må huske at det tidvis går godstog og arbeidsmaskiner på linja. Disse følger ikke samme tidsskjema som vanlige persontog, advarer Buset.
De siste ukene har det kommet flere meldinger om en elg som delvis har dratt bakparten etter seg i Hådalen. Flere har fryktet at dyret skulle lide av skrantesyke (Chronic Wasting Disease- CWD). Fredag ble dyret avlivet av fallviltgruppa, og det viste seg at dyret var skadet.
Dyret hadde tydelige skader i hoftepartiet bak og flere brukene ribbein. Dette kan tyde på at elgen har blitt påkjørt, eller falt utfor en skrent. Elgen har overlevd selve skaden, men hatt nedsatt funksjonsevne, Den var avmagret som følge av dette. Det er ikke mistanke om skrantesyke, men for sikkerhets skyld er det tatt prøver som er sendt til analyse.
Hele 125.000 hjortedyr er blitt testet på Veterinærinstituttet siden den første villreinen fikk påvist skrantesjuke i 2016. Prøvene kommer fra både jaktede, trafikkskadde og syke hjortedyr, og testingen er et viktig ledd i overvåkning av skrantesjuke i Norge.
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Foto: Torbjørn Tandberg
Det store antallet testede hjortedyr har vært mulig takket være en imponerende innsats fra ivrige jegere, kommunal viltforvaltning, villreinnemder, villreinutvalg, Statens naturoppsyn, Mattilsynet, lokale fjellstyrer og andre prøvetakere.
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) berømmer innsatsen til jegerne og alle som har bidratt i denne nasjonale dugnaden.
-Jeg er imponert over tempoet Veterinærinstituttet klarer å holde oppe, og antallet prøver de har undersøkt frem til, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
På grunn av økt koronasmitte over hele landet, innfører Statens vegvesen strenge begrensninger for oppkjøringer og teoriprøver.
Kandidater som bor i områder med strenge smitterestriksjoner kan ikke ta prøven utenfor området der de bor, og vil bli avvist ved andre trafikkstasjoner.
– Statens vegvesen ønsker å tilby oppkjøringer og teoriprøver så langt det er forsvarlig. For at vi skal kunne holde åpent, må vi gjøre det vi kan for å forhindre spredning av smitte. Hvis vi får et smitteutbrudd på en trafikkstasjon, kan det føre til at hele trafikkstasjonen blir stengt i lang tid fordi ansatte blir syke eller havner i karantene, sier Bodil Rønning Dreyer i Statens vegvesen.
Kandidater som får avlyst sin oppkjøring eller teoriprøve vil få direkte beskjed av Statens vegvesen.
Statens vegvesen vil så langt det er mulig prioritere kandidater som får timen sin strøket, men noen vil dessverre oppleve lenger ventetid med disse strenge smitteverntiltakene.
– Vi skjønner at det er mange som vil ta teoriprøven og oppkjøring så fort som mulig og at det kan være fristende å se seg om etter muligheter lenger unna. Men vi håper på forståelse for den situasjonen vi nå står i, og at vi alle må gjøre det vi kan for å bidra til at smitten sprer seg minst mulig, sier Dreyer.
Miljødirektoratet har avslått en søknad fra Røros Jeger og Fiskerforening om å sette ut fisk i Gjettjønna. Vannet har vært fisketomt siden 2017, da tjønna ble rotenonbehandlet. Røros Jeger og Fiskerforening søkte om å få sette ut til sammen 3000 røye (Salvelinus alpinus) likt fordelt på Gjettjønna, Djupsjøen og Haugatjønna i Røros kommune. Avslaget gjelder både Gjettjønna og Djupsjøen.
Miljødirektoratet har mottatt søknad om tillatelse til utsetting av røye i Haugatjønna også fra Hydda-Hyllingen Fiskegruppe, som er innvilget.
Fisken som skulle settes ut, kommer fra Røros JFF sitt klekkeri på Røros, og stamfisken kommer fra Korssjøen i Røros kommune. Avslaget er begrunnet med at det skal brukes stamfisk fra et annet vassdrag, enn Gjettjønna og Djupsjøen tilhører.
Røros Jeger og Fiskerforening mener Korssjøen er en del av nedslagsfeltet til Glommavassdraget fordi vann fra Femunden renner gjennom tømmerrennene til Feragen. Miljødirektoratet legger ikke vekt på gjennomstrømmingen i tømmerrenne i sitt avslag.
Gjettjønna er et tjern som ligger like sør for Røros sentrum. Opprinnelig gikk utløpsbekken nord-vestover til Hyttelva, men er nå lagt om slik at tjernet drenerer ut til Håelva via en kunstig anlagt kulvert gjennom en grusrygg som kalles Langegga. Håelva er et vernet vassdrag.
– Innlegging av rogn fra ørret og røye fra Korssjøen i Trysil-Femund vassdraget i Røros JFF sitt anlegg på Røros med tanke på utsetting i vann i Glommavassdraget vil ikke være i tråd med verken de nasjonale retningslinjene eller kultiveringsplanen for Trøndelag, skriver Miljødirektoratet i sitt avslagsbrev.
Leserinnlegg fra Hanne Feragen, 1. vara MDG Trøndelag og leder MDG Røros:
I formannskapet 4. mars ble det enstemmig vedtatt å bygge ned dyrkbar jord. Formannskapspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Høyre sa ja til dette. At ALLE vedtak i Røros kommune skal være i tråd med FNs bærekraftsmål og med målene i kommunens miljø- og klimaplan fremstår som en fjærlett vits fra en kommuneledelse med hodet i sanden.
De to søknadene gjaldt fradeling av én tomt på hver sin eiendom, men kommunedirektøren innstilte på minimum to tomter i Stormoveien og to tomter ved Skistugguveien.
Jeg kan ikke se at vedtaket er gyldig etter jordloven §§ 9 og 12. Kommunedirektørens tolkning er kreativt vektet ut fra et kortsiktig perspektiv og ikke-økologisk bærekraft, vil jeg si. Vi må løse etterspørsel etter tomter uten å øke bidraget til naturkrisen og klimakrisen! Krisene er hakket mer prekære enn tomtemangel og tilflytting.
Elefanten i formannskapssalen er at vi bygger ned matjord bit for bit. Alle kommuner vil bare bygge ned bittelitt. Det er summen av alle disse kvadratmeterne som gjør at Norges selvforsyning og matsikkerhet fortsetter å synke. En kommuneledelse har ikke lenger bare ansvar for lokale forhold. Verden krever innsats og ansvar fra alle land, regioner og lokalsamfunn for at vi skal kunne gi barna våre en verden å vokse opp i.
RØROS KOMMUNES LANDBRUKSPLAN
I denne anledning passer det bra å gjengi utdrag fra MDGs høringssvar til Røros kommunes landbruksplan 2021-2030: MDG Røros er først og fremst forundret over at ingen av de fire hovedtemaene har tittel «klima» eller «miljø», ettersom verden er midt i en klimakrise og naturkrise, og at landbruket er en veldig sentral del av både problemet og løsningen.
Forklaring til hovedtema med delmål (side 17)
«Levedyktig og bærekraftig.Landbruket må være driftsøkonomisk lønnsomt. Dette krever at landbruket også er sosialt og miljømessig bærekraftig.»MDG Røros savner tallfestede mål og tiltak for hvordan delmålet «miljømessig bærekraftig» skal oppnås.
Hovedtema 2 Ressursgrunnlaget (side 20)
MDG Røros mener at alt om nydyrking i landbruksplanen må tas ut. Nydyrking innebærer ofte skogshogst, og tapet av naturmangfold er størst i ødelagt skog. Nydyrking på myr er nå ulovlig, men mulighetene for dispensasjon er flere. Ødelagt miljø og økte klimagassutslipp er garantert med kommunens godkjennelse. Klimagassutslipp fra oppdyrking av myr er ikke med i CO2-regnskapet for jordbruket.
Hovedtema 4 Verdiskaping og foredling (side 24)
MDG Røros ønsker at Røros kommune skal lede an i det grønne skiftet ved å motivere til innovasjon og gi økonomisk støtte til foredling av ville planter og dyrkede matvekster. Vi ønsker mer av hva Røros bryggeri og mineralvannfabrikk har fått til! Produsentene i Rørosmat kan bli en viktig del av løsningen i klima- og naturkrisen, og vi kan styrke merkevaren i tide fremfor å la den forstenes i Parisavtalens tidsalder.
MDG Røros foreslår å sette av øremerkede midler for å vri landbruksproduksjonen fra dyrefôr over til matvekster, fortrinnsvis økologisk produsert. Det kan være poteter, neper, kålrot, reddiker, rabarbra, nyper, solbær, rips, jordbær, urter, og innendørs dyrking av for eksempel sopp.
Rapporten «Økt matproduksjon på norske arealer» (2014) har analyser og forslag til hvordan norsk landbruk kan bli mer bærekraftig og effektivt, samtidig med at matsikkerheten økes.(https://www.agrianalyse.no/getfile.php/13898-1513669775/Dokumenter/Dokumenter%202014/R6%20Økt%20matproduksjon%20på%20norske%20arealer.pdf)
Kjøttproduksjon står for 14,5-18 % av verdens klimagassutslipp, avhengig av kilde. I Norge står jordbruk for 8,8 %. Dette er geografiske utslipp, og dyrefôr dyrket i avskoget regnskog som er pakket om i Norge er ikke medregnet, og heller ikke transport i jordbruket og utslipp fra nedbygging av myr.
Forbruksbaserte utslipp har helt andre prosentsatser. I Norge har vi ikke tall for dette, men personlig konsum av animalsk mat utgjør mye mer enn 8,8 %. MDG Røros har levert inn forslag til MDGs partiprogram for 2021-2025 om å innføre forbruksbasert klimastatistikk i Norge, og dette er med i MDGs programutkast som skal vedtas på partiets landsmøte 25.-28. mars 2021.
Verden, Norge og Røros er helt nødt til å endre hvordan vi produserer og konsumerer mat til mer bærekraftig og plantebasert. Klimakutt må skje i alle sektorer; både industri, transport, mat, lufttransport og petroleum. (Utslipp fra importerte varer og tjenester, utenlands flyreiser og forbrenning av norsk olje og gass i utlandet er ikke medregnet i Norges geografiske utslippstall).
Delmål: Øke utmarksbeitebruken … (side 28)
MDG Røros vil også minne om at for hver arealenhet økt utmarksbeite, må man kalkulere med to arealenheter med økt areal for dyrking av vinterfôr, ettersom beiting foregår i 4 måneder og innegang i 8 måneder av året. Økt dyrking av gress til vinterfôr vil gå på bekostning av potensiell dyrking av matvekster.
Røros kommune har sendt ut informasjon om smittevern under morgendagens kommunestyremøte. Digitalt møte har vært et tema, men det blir et fysisk møte i kommune styresalen.
Møtet gjennomføres i tråd med nye nasjonale råd og anbefalinger for smittevern. Politiske møter ivurderes ikke som arrangementer etter covid-19 forskriften. Her er informasjonen om møtet som er sendt ut de som skal delta på møtet:
Kommunestyret skal behandle flere omfattende saker i morgen, det er derfor en fordel at møtet avholdes som et fysisk møte. Informasjonen nedenfor et utarbeidet i samråd med ordfører, kommunedirektør og kommuneoverlege, og tar utgangspunkt i at smittesituasjonen i regionen fortsatt er lav.
Møtet blir fysisk som planlagt, og er åpent for media, administrasjon og kommunestyret. Andre publikummere må følge møtet via tv/radio.
Det blir mat/kaffe-stasjoner som sist, og dere bruker den samme stasjonen under hele møtet.
Ved gruppemøter går dere til følgende steder: AP – Christianus, SV – Sextus, SP – Peisestua, H – Sittegrupper i 2. etasje, Røroslista og Venstre kan bruke grupperom i 2. etasje eller bli i Falkbergetsalen.
Vi holder to meter avstand til hverandre. I pauser og når vi kommer/går blir det vanskelig å holde to meter avstand, og vi må derfor bruke munnbind. Dere vil finne et knippe munnbind på plassen deres.
Sprit og vask hender godt, særlig i tilknytning til pauser.
I går kveld ble Røros Museums- og historielag tildelt Røros kommunes kulturpris for 2020. Prisen ble utdelt på årsmøtet til laget, som ble avholdt på Rørosmuseet. Leder Arne Indseth, mottok på vegne av laget diplom, gavesjekk og blomster fra ordfører Isak Veierud Busch.
Røros Museums- og Historielag mottok kulturprisen for gjennom sitt arbeid å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager.
90 år med kulturhistorie
Røros Museumsforening ble stifta 23. juni i 1930 med formål å bygge opp et museum på Røros. Et område rundt Doktortjønna ble kjøpt opp og flere bygninger flytta til området. I 1957 stod et samlingsbygg med utstillinger og magasin ferdig. Etter etablering av nytt museum på malmplassen på 1980-tallet, ble flere av bygningene flytta og tilbakeført til opprinnelig miljø. I 1956 vedtok foreninga å skifte navn til Røros museums- og historielag (RMH). RMH drev museet fram til Stiftelsen Rørosmuseet ble oppretta i 1990.
Formidling gjennom bøker, hefter og vandringer
Laget har gjennom årene bidratt sterkt til formidling av historie og tradisjoner i Røros-distriktet blant annet gjennom utgivelser av hefter og bøker. Laget har blant annet tatt ansvar for, eller vært delaktig i følgende utgivelser: Heftene «Buer i Femundsmarka» og «Stor-Hans», Gatenavn på staa, Rørosordboka, Setrer i Rørostraktom, Minnesmerker i Røros, Kølbrenning, kølkjøring og bosetting fra Narjordet mot Drevsjø.
I tillegg har laget i en årrekke arrangert historiske vandringer, og i samarbeid med Rørosmuseet har de arrangert møter og billedkvelder med lokalhistoriske temaer. Av andre ting laget har tatt initiativ til eller hatt ansvar for kan vi nevne: rydding og merking av gamle stier og ferdselsveier, husadopsjonsprogrammet på Røros i samarbeid med museet og Røros skole og restaurering av husene øverst i Sleggveien.
Røros kommunes kulturpris har blitt delt ut siden 1972. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner. Det er formannskapet som vedtar hvem som skal få kulturprisen, på bakgrunn av de nominasjoner som er kommet inn.Vedtaket om årets kulturprisvinner ble vedtatt i formannskapet torsdag 19.11.2020.
Arne Indseth med boken «Minnesmerker i Røros». Arkivfoto. Foto: Tore Østby
Leserinnlegg fra Maja Kristine Jåma, toppkandidat til Sametingsvalget 2021 i sørsamisk valgkretsog NSRs toppkandidat:
Levende samiske bygder er ryggraden i Saepmie. Hvis vi ønsker at unge skal etablere seg på bygda, trenger vi ordninger som gjør at man kan utdanne eller videreutdanne seg uten at man må flytte til byene.
Etter mine studier i sørsamisk språk ved Nord universitet i Levanger så ønsker jeg gjerne å studere mer sørsamisk. Jeg har flyttet fra byen til bygda og driver langdistansependling i jobben min. Det innebærer at et digitalt eller samlingsbasert studie vil være lettere la seg kunne gjennomføre i min livssituasjon. Det gjelder ikke bare meg, men også de som har familie, hund, jobb og mange stedlige forpliktelser som vil kunne benytte seg av slike tilpassede studietilbud i mye større grad.
Det sørsamiske bosettings- og språkområdet er stort og strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i sør på begge sidene av landegrensene der man kan ta høyere utdanning i sørsamisk ved Nord universitet i Levanger på norsk side, og ved Umeå universitet med studiested Östersund på svensk side. Det har også vært studietilbud som er lagt utenfor disse studentbyene som det har vært stor interesse for.
I løpet av de siste årene har det også vært gjennomført sørsamisk nybegynnerstudier gjennom Sámi allaskuvla i samarbeid med Aajege på Røros, og i høst ble det igangsatt begynnernivåstudie gjennom Nord universitet i samarbeid med Grong videregående skole og Gïelem nastedh i Snåsa. Disse studiene har vært organisert litt forskjellig, men begge er samlings- og deltidsbasert. Kanskje en av grunnene for den store interessen har noe med å gjøre at det lettere lar seg gjennomføre i kombinasjon med folks arbeids- og familieliv?
Norske Samers Riksforbund (NSR) har lansert sin tilflytningsplan med 16 ulike punkter for å sikre levende bosetting over hele Saepmie. Der peker vi på det store behovet vi har for flere samlingsbaserte og digitale studier på høyskole og universitetsnivå slik at man kan ta nødvendig kompetanseheving der man er bosatt.
Samlingsbaserte og digitale studier kan bidra til at flere kan bo i distriktene mens de studerer, samtidig som det kan bidra til at flere får tatt høyere utdanning. Og kanskje kan vi få de som allerede arbeider i skole og barnehage, innenfor helse eller i offentlig forvaltning til å studere samisk? Vi trenger flere folk med god kompetanse i samisk språk og kultur som kan møte våre samiske innbyggere på en god måte.
Alle studier kan likevel ikke være samlingsbasert eller digitale! Vi er sosiale vesener og trenger å møte hverandre for å få sterkere læringsutbytte, noe som er spesielt viktig i språkstudier. Også for forsking og videre fagutvikling er fysiske læringsarenaer en grunnleggende premiss for å nå best mulig resultat.
SSBs befolkningsstatistikk, og rapporten regjeringens distriktsutvalg la frem i vinter viser godt de sterke sentraliseringstrendende som det samiske samfunnet har kjent på i årevis. SamtidiInnlegg fra NSR – flere digitale og samlingsbaserte studier for et levende Saepmieg har vi ett skrikende behov for samisktalende lærere, barnehagelærere, læremiddelforfattere, journalister, sykepleiere og andre fagfolk. Utvikling av flere digitale- og samlingsbaserte studier er en måte å legge til rette for at folk slipper å flytte til byene for å ta utdanning, samtidig som vi får utdannet den kompetansen som de samiske distriktene trenger!
Vi må sikre at det er mulig å møte kompetansebehovet med tilpassede studietilbud og at de høyere utdanningsinstansene får mulighet og ressurser til å skape nye og videreføre digitale- og samlingsbaserte studier. Dette er et skritt på veien for å gjøre det mer attraktivt for unge å etablere familie, og leve givende liv i levende samiske bygder over hele Saepmie.
I kommunestyremøtet som avholdes i morgen skal man vedta retningslinjer og prosedyrer for kunsten Røros kommune har i sitt eie.
I kommunedelplan for kultur 2017 – 2029: Med kultur for kultur er kunstfeltet viet et eget kapittel. Røros kommune har en relativt stor kunstsamling, bestående av 584 registrerte objekter som befinner seg i kommunale bygg og uterom.
Det eksisterer ikke per i dag gode retningslinjer eller prosedyrer for hvordan man forvalter kunstsamlingen kommunen har i sitt eie. Heller ikke avsatte midler til oppussing, utskifting og lagring av kunsten.
Permanent lager
Kommunedirektør Kjersti Forbod Jensås skal utrede mulighetene og kostnadene ved å opprette et permanent lager for kunsten som kommunen har i sin samling. Kunstfeltet skal også vies større oppmerksomhet når man rullerer kommunedelplan «Med kultur for kultur».
Basert på dette foreslås det også at Røros kommune avsetter mellom 0,5 – 1,5 % av investeringsbudsjett eksklusive merverdiavgift knyttet til nye bygg eller større rehabiliteringsprosjekt, avhengig av prosjektets omfang. Summen begrenses oppad til kr. 500 000,-
