Slider

Har mistet tålmodigheten med Air Leap (+)

av

Fungerende ordfører Christian Elgaaen reagerer kraftig på at passasjerer ikke fikk være med Air Leaps avgang til Oslo i ettermiddag, til tross for at det var ledige plasser i flyet.

– Så har det skjedd nok en gang. På avgangen til Oslo i ettermiddag ble seks passasjerer nektet ombordstigning. I tillegg var det 220 kg flyfrakt som ble avvist. 13 passasjerer fikk være med flyet. Jeg har allerede informert og kontaktet Samferdselsdepartementet. Episoden i dag viser igjen at det haster veldig med å løse dette. Jeg har ingen tålmodighet med Air Leap lenger. Dette må ordnes av departementet nå, ikke om noen uker, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt

Seks fikk ikke bli med flyet i ettermiddag (+)

av

Også i dag var det seks passasjerer som ikke fikk være med fra Røros til Oslo nå i ettermiddag. Passasjerene fikk beskjed litt før avgang at seks personer ikke fikk være med. Årsaken er vektbegrensninger knyttet til flytypen som brukes på ruta, og regler om vektbegrensning på snødekt rullebane.

Etter det Rørosnytt kjenner til, var det 13 passasjerer som fikk være med flyet, og seks som ikke fikk plass. Hvem som fikk plass ble etter det Rrøosnytt kjenner til avgjort ved loddtrekning. Det har skjedd ved flere anledninger de siste ukene.

Reduserer åpningstid for å verne om barn og ansatte

av

Pressemelding fra Røros kommune

I store deler av landet utfordres barnehagene av et svært høyt sykefravær og at det nesten er umulig å få tak i nok kvalifiserte vikarer. Slik har det også vært på Røros over lengre tid. Ledelse og ansatte i barnehagene opplever å gå på akkord med kvaliteten på barnehagetilbudet og brukernes opplevelse av trygghet. Dette fører til høy slitasje på de ansatte, og arbeidsgiver setter nå inn tiltak for å verne om de ansatte. Kommunedirektøren berømmer både ansatte og ledere for en formidabel innsats hver eneste dag. De er løsningsorienterte og fleksible, og de strekker seg svært langt for å få dagene til å gå opp. 

Å stå i dette over så lang tid er svært krevende. Vi mottar nå nesten daglig signaler fra ansatte som er slitne, og som vi frykter kan bli sykmeldte. De opplever det som belastende å ikke ha nok tid til barna, å daglig gå med en vond følelse av utilstrekkelighet, eller dårlig samvittighet for ikke å ha fått gjort jobben sin på en skikkelig måte. I denne situasjonen er barnehagene avhengige av å dele på tilgjengelig personell, for å få kabalen til å gå opp best mulig. Dette medfører rokkering av personell både mellom avdelinger og mellom barnehager, noe som gir en uforutsigbarhet både for barn og ansatte. 

I forrige uke ble det i samråd med verneombud og tillitsvalgte tatt en beslutning om å redusere åpningstida i Kvitsanden barnehage med en time. Åpningstida har den siste uka vært 7.00–16.00. Tilbakemeldingene på tiltaket har vært positive fra både ansatte og ledelse. Også mange foreldre har ytret forståelse og respekt for tiltaket, og at de klarer å finne løsninger for å tilpasse seg endringen. Foreldre har også uttrykt at deres barn har respondert positivt på tiltaket, som har bidratt til styrket voksentetthet og mer stabilitet i personalgruppa. 

Bemanningssituasjonen er fortsatt kritisk og uforutsigbar, og det er behov for å sikre forsvarlighet i barnehagetilbudet og for de ansattes arbeidssituasjon. Det vil være svært kritisk for opprettholdelse og kontinuitet i barnehagetilbudet, om sykefraværet eskalerer ytterligere. Røros kommune har forpliktelser både som barnehageeier og arbeidsgiver, og ser det derfor som sin plikt å forebygge at situasjonen forverres ytterligere.

Kommunedirektøren, i samråd med sine ledere, beslutter at alle kommunale barnehager reduserer åpningstiden med en time, og holder åpent 07.00 – 16.00. Tiltaket trer i kraft mandag 29. november, og varer foreløpig til og med torsdag 23. desember. 

Angående flygoperationer på Röros flygplats

av

Pressemelding fra Air Leap

Den 12e augusti införde EASA ett nytt operativt regelverk. ICAO och därmed också EU och dess flygsäkerhetsmyndighet EASA har beslutat att alla flygplatser ska rapportera bromvärden (friktion) på landningsbanan till piloter enligt en gemensam standard, d.v.s. Global Report Format (GRF). En rapport av bromsvärde är ett krav för en kontaminerad landningsbana. Den äldre metoden där flygplatser använder en vagn eller bil för att säkerställa friktion på landningsbanan är inte längre tillåten. GRF innebar att alla involverade i processen ska säkerställa korrekt prestanda och rapportering av friktion och är tvungna att implementera detta nya regerverk.

Flygplanstillverkare har skrivit om sina manualer, ansökt att få dessa godkända av EASA och gett ut Bulletiner till de bolag som opererar flygplanstypen

Operatörer (flygbolag) har varit tvungna att anpassa bolagets manualer och få dessa godkända av respektive Transportstyrelse. Air Leap har i god justerat sina manualer och procedurer och fått dessa godkända av Svenska Transportstyrelsen för att uppfylla GRF-regelverket.

Saab Aircrafts första uttalande och den första korrekta beröringspunkten angående GRF fick Air Leap i april 2021, där VI begärde ett mer detaljerat statement om hur man bör hantera de kommande föreskrifterna. Saabs första formella uttalande om hur GRF-bestämmelserna ska hanteras blev kända i en bulletin från den 24 juni 2021. I detta dokument beskrevs att de skulle använda ICAO:s standardberäkningar, vilket ger stora operativa begränsningar vintertid.

Jon Melkerson Foto: Tore Østby

Flygplatser har i vissa fall (om flygplatsen har vinterklimat) varit tvungna att anpassa sina rutiner och ansöka om ett så kallat Special Prepared Winter Runway (SPWR) tillstånd. Denna certifiering har inte Röros flygplats. SPWR är ett sätt att kompensera för den restriktivare hantering och rapportering av kontaminerad rullbana som blir följden av det nya GRF-regelverket.

Kontentan blir att kombinationen av att Saab Aircraft inte har tagit fram ett prestandaunderlag för vinterbruk anpassat för GRF-regelverket utan endast följer ICAO-standard och att inte Röros Flygplats har vintercertifiering (SPWR-tillstånd) är huvudorsaker till de begränsningar i max landing weight som uppstått.

Air Leap för diskussioner med Samferdselsdepartementet för att hitta en lösning på problemet och en väg framåt, vi för också parallellt en intensiv dialog med Saab Aircraft och leverantör av prestandaunderlag.

Jon Melkersson

CEO and Accountable Manager

Ny verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Circumferensen er tilsatt

av

Pressemelding fra Røros kommune

Røros kommune har tilsatt Odd Sletten som ny verdensarvkoordinator. Odd kommer fra stillingen som museumsdirektør hos MiST Rørosmuseet hvor han har jobbet siden 2011, både innen plan og utvikling og siden 2013 som direktør. Odd har et omfattende nettverk innenfor alle relevante instanser for forvaltning og utvikling av verdensarven, og han vil bidra til å løfte forvaltningen av og verdiskapingen i tilknytning til verdensarven enda et steg videre. Vi er veldig glad for å få med Odd Sletten på laget!

Røros kommune er arbeidsgiver for verdensarvkoordinator for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Torfinn Rohde har innehatt denne stillingen, men fra nyttår går han over i pensjonistenes rekker.

Verdensarvkoordinatorens kjerneoppgave er å identifisere, beskytte og forvalte kulturarv av fremstående universell verdi. I tillegg er dette en avgjørende viktig funksjon for å initiere og bidra til faglig god forvaltning, formidling og utvikling av verdensarven. Ikke minst er stillingen viktig for å knytte sammen arbeidet som de ulike kommunene innenfor Circumferensen jobber med.

– Verdensarvstatusen har svært stor betydning for Rørosregionen, og jeg ser fram til å få sitte sentralt i arbeidet med å forvalte statusen videre, både i vernearbeidet og i utviklingsarbeidet i regionen, sier Odd Sletten.

– Det er selvsagt litt vemodig å forlate Rørosmuseet og den dyktige staben der, men jobben som verdensarvkoordinator er både utfordrende og spennende, i skjæringspunktet mellom vern og utvikling, og i samarbeidet mellom fem kommuner, to fylkeskommuner og Sametinget. Verdensarvrådet er en viktig samarbeidsarena som har fungert svært godt. Jeg gleder meg til å ta over stafettpinnen etter Torfinn Rohde som har gjort en strålende innsats i de årene han har vært koordinator, og jeg ser fram til å kunne videreføre det gode arbeidet som mange parter har bidratt til gjennom de siste årene, avslutter påtroppende verdensarvkoordinator Odd Sletten.

Rødlisting må bidra til å redde nasjonalskattene våre

av

Pressemelding fra Norges Jeger- og Fiskerforbund:

Nå er den nye rødlista her. Både villreinen og villaksen er kommet inn på lista som ‘nær truet’. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) håper det gir oss det nødvendige pushet for å endelig ta skikkelige politiske grep for å snu en negativ utvikling for disse artene.

– Rødlista er et viktig styringsverktøy, sier Espen Farstad, informasjonssjef i NJFF. 
– Det er symboltungt når en art havner på rødlista, og det skal virke som en alvorlig påminnelse om at vi må skjerpe oss for å ivareta det naturmangfoldet vi er så avhengige av.

– Det at begge våre nasjonalskatter – villrein og villaks – nå havner på lista, er et kraftig signal til oss alle om at vi ikke har klart å føre en politikk som ivaretar disse nøkkelartene. For villreinen handler det blant annet om at vi mennesker stadig spiser oss inn på deres leveområder med hyttebygging, kraftanlegg, økt ferdsel og annen aktivitet. For villaksen handler det i hovedsak om at oppdrettsnæringen får lov til å drive i en form som belaster naturen rundt dem på en måte som nå bringer villaksen inn på rødlista som nær truet. Vi har altså påført naturen uakseptable utfordringer både i havet og på fjellet.

– Vi håper rødlistingen er det dyttet politikerne trenger for å faktisk gjøre noen grep for både villrein og villaks. Det krever at politikerne tør sette ned foten for både kommuner og næringer som bygger ned, eller på annen måte skader leveområdene til fisk og vilt.


Gladhistorien om rypas ferd inn og ut av rødlista
Rypa er imidlertid et godt eksempel på at rødlisting av en art kan føre noe godt med seg.

– Ved forrige revidering av rødlista kom rypa for første gang inn, i kategorien «nær truet», sier Farstad. Det var nok en overraskelse for mange og gjorde at bevisstheten om rypas leveområder, og hvordan vi forvalter den fikk økt oppmerksomhet.

Forvaltning av jaktbart vilt som rype skjer i et samspill mellom myndigheter, grunneiere og jegere. I fellesskap har man etablert en nettbasert hønsefuglportal for kunnskapsinnsamling om rypebestandene. Den økte kunnskapen gir et godt grunnlag for en bedre rypeforvaltning, det vi ofte kaller en kunnskapsbasert forvaltning. Ved revisjonen av rødlista er nå rypa tatt ut igjen. Med god kunnskapsinnhenting og godt samarbeid har vi sammen fått rypa ut av faresonen.

– Det er også et poeng at vi hele tiden har kunnet jakte på rypa, men med begrensninger på uttaket der det har vært nødvendig og med god kunnskap i bunn, sier Farstad, som er opptatt av at ressursene fra naturen må høstes med vett og forstand, enten det dreier seg om fiske, bærplukking eller jakt på matvilt. Kunnskap i bunn og høsting av overskuddet, står sentralt hos NJFF. Han beskriver historien om rypas ferd inn på, og deretter ut av rødlista, som et eksempel på at kunnskapsbasert forvaltning er veien å gå.

Dagens rovviltpolitikk er i ferd med å tilintetgjøre reindriftsnæringen

av

Kronikk fra sametingsråd Hans Ole Eira (Sp):

Dagens nasjonale rovviltpolitikk er i ferd med å utslette reindriftsnæringen i noen områder her i landet. Det skriver sametingsråd Hans Ole Eira (Sp) i denne kronikken. 

Det er rett og slett for mye rovdyr, som fører til store tap av reinsdyr. Jerven er en stor skadegjører og bestanden er på et uakseptabelt høyt nivå. Ifølge Rovdata ble det påvist 60 jervekull i Norge i 2021, en nedgang på tre kull sammenlignet med 2020, men fortsatt et betydelig høyere tall enn det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige valpekull. Jeg er i tett dialog med reindriftsnæringen og kjenner til at det også meldes om store tap av tamrein, forårsaket av både kongeørn og havørn. Det forekommer ørneangrep på voksne simler, fjorårskalv og nyfødte kalver. Bjørn og gaupe påfører også reineierne tap av reinsdyr.

Mange reineiere føler at livsgrunnlaget deres smuldrer opp og at det er lite de kan gjøre for å påvirke situasjonen. Bestandsmålene som er fastsatt av Stortinget kan de ikke gjøre noe med. Skadefellingstillatelser er det vanskelig å få, spesielt når det gjelder ørn virker det som en umulighet fordi det kreves at reineier peker ut akkurat den ørna som er skadevolder. Det finnes heller ingen tiltak som regulerer ørnebestanden, noe som fører til at bestanden kan vokse fritt. 

Reindrift er en egen livsstil, der reineiere bruker veldig mye tid på sine dyr, gjennom gjeting, tilsyn, flytting, merking og lignende. Reineiere gjør mange tiltak for å forhindre tap til rovdyr. Reineiere gjeter flokken, med en mer intensiv gjeting spesielt om våren under kalvingstiden. Dette er en vanskelig balansegang, der man på den ene siden ønsker å unngå tap til rovvilt, men samtidig er avhengig av å gi simlene nok ro. Det er også forsøkt andre tiltak, som å ha flokken i gjerdet under kalving eller flytting av flokken til andre områder hvor det er mindre rovvilt. Men, økt gjeting og andre tiltak er ikke nok. Reineiere opplever fortsatt at mange av reinsdyrene deres blir drept av rovdyr. Rovviltpolitikken som føres i Norge skaper en utrygg situasjon, fortvilelse og store psykiske påkjennelser for reindriftsutøvere. Gjennom kontakten jeg har med reindriftsnæringen kjenner jeg til at mange reindriftsungdommer er i ferd med å miste troen på reindrift som en fremtidig levevei. 

Nylig ble vi kjent med situasjonen til en reindriftsutøver i Nordland som står i fare for å avvikle drifta. Statsforvalteren har sendt varsel om at de vurderer å avvikle drifta, og med det også «ulovlig gjøre» reindriften ved å frata vedkommendes siidaandel. Grunnen til dette er at reintallet til reineieren er for lavt. Ifølge reindriftsloven må en siidaandel avvikles hvis den har hatt et reintall på under 50 i fem år.

Dette er et skrekkeksempel på hva dagens nasjonale rovviltpolitikk kan føre til. Det er en urettferdig situasjon for reineiere, da det er staten som i utgangspunktet legger opp til en rovviltpolitikk som fører til store tap, for deretter å true med å tvangsavvikle reindrifta når reintallet kommer under et visst nivå. Det fremstår som en ond sirkel man ikke har mulighet å komme seg ut fra.

Dagens rovdyrforvaltning er ikke i tråd med statens folkerettslige forpliktelser, noe tilfellet fra Nordland med tydelighet viser. Dersom en reineier på grunn av store rovvilttap må avvikle sin drift, vil det være en nektelse av vedkommendes rett til kulturutøvelse. Jeg vil understreke at det ikke bare er Bernkonvensjonen som har betydning i rovviltforvaltningen, men også folkerettslige bestemmelser om urfolksrett. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) som Norge har forpliktet seg til, er inkorporert i Norsk lov ved menneskerettsloven av 1999. Konvensjon om sivile og politiske rettigheter slår fast at i de stater hvor det finnes minoriteter, skal ikke disse minoritetene nektes retten til å utøve og dyrke sin kultur og religion. 

I Beaiveálgu-erklæringen som utgjør den politiske plattformen for det nye flertallsamarbeidet på Sametinget, ønsker vi å jobbe for å redusere rovviltbestandene i tråd med bestandsmålene, og at beitenæringenes tradisjonelle og erfaringsbaserte kunnskap skal brukes i rovviltforvaltningen. Jeg vil videre også jobbe for at forebyggende tiltak og skadefelling kan iverksettes raskt og effektivt med tilgjengelige hjelpemidler. Sametingsrådet ønsker å åpne opp for uttak av ørn som forebyggende tiltak i småfe- og kalvingsområder.

Sametinget har i flere år prøvd å endre den nasjonale rovviltpolitikken og få ned rovviltbestandene, uten å møte forståelse fra beslutningstakerne. Men vi akter ikke å gi opp. Jeg har stor tro på at de nye folkevalgte på Stortinget og regjeringen respekterer den tradisjonelle og erfaringsbaserte kunnskapen som blant annet bønder og reineiere innehar, og med det lytter mer til beitenæringene. Ifølge Hurdalsplattformen skal det føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk. Det er det et stort behov for. Sametinget vil invitere til møter med myndighetene og reindriftsnæringen for å finne løsninger som kan snu utviklingen i Nordland og i landet for øvrig, ellers er jeg dypt bekymret for reindriftsnæringens fremtid.

To bekreftet smittet (+)

av

To av de som avla positive hurigtester mandag, har fått smitte bekreftet i en PCR-test. Dermed har de kommet inn i oversikten til FHI og VG. Samtidig er en av de som ble smittet nylig, blitt frisk. Dermed er det nå åtte på Røros som har status som bekreftet smittet. Positive hurtigtester må bekreftes i en PCR-test, før de tas inn i den offisielle statistikken. Hittil i pandemien har 39 personer med bostedsadresse Røros fått påvist smitte.

Laboratoriet på St Olavs Hospital ligger litt etter med prøvesvar, på grunn av stor pågang. Prøver fra inneliggende pasienter prioriteres først.

– Så langt ser dette ut til å gå ganske bra. Vi venter på flere svar på PCR-tester, og det er flere som har avlagt positiv hurtigtest. Siden det er en del falskt positive hurtigtester, forholder vi oss til de som er bekreftet ved PCR-prøver i tallene som offentliggjøres, sier kommunelege Marius Kaland til Rørosnytt.

VGs smittebarometer for Røros nå.

Det lave antall smittede tidligere i pandemien, gjør at Røros nå får stort utslag på VGs smittebarometer. Situasjonen er likevel ikke så dramatisk som det ser ut der. Det er oppdaget smitte i en barnehage, og hos en pårørende til en elev i Røros skole. Det er ikke rapportert om spredning som følge av noen av de to tilfellene. Dette kan tyde på at det gjøres et godt smittevernarbeid der. Det kan også komme flere positive PCR-tester etter hvert, og det er for tidlig å si noe om hvor stor spredning det eventuelt er. Det vil ta noen dager, før vi vet dette sikkert.

Røros kommune har tonet ned sin pandemihåndtering, og sender ikke ut pressemeldinger om nye smittetilfeller lengre. De siste dagene har Rørosnytt meldt om tre tilfeller at positiv hurtigtest. Det gjelder en ungdom som var med på KlubbLAN i helga, en pårørende til en elev ved Røros skole og en i en barnehage på Røros. Det har vært en sak i Fjell-Ljom om at fem smittede i et Rørosfirma hvorav to er rørosinger, og tre fra Os. Etter det Rørosnytt kjenner til, er det overlapping mellom de meldte sakene. De tre tilfellene i Os ligger noen dager tilbake i tid.

Kommuneoverlegen bekreftet at smitten knyttes til det aktuelle format, og sier at smitteveien er kjent. Nå gjenstår det å se om spredningen er stoppet, eller om det vil komme flere tilfeller. Både Røros og Os kommuner følger spent med på dette. Slik det ser ut nå, er det etter det Rørosnytt kjenner til, ikke aktuelt med lokale tiltak, men det kan endre seg fort.

HV-soldat: Du er viktig!

av

Når Heimevernet nå fyller 75 år, er det på sin plass å rose HV-soldatene.

Av generalmajor Elisabeth Michelsen, sjef Heimevernet

Jubileet markeres blant annet med «uniform på jobben-dagen». I fjor var det mange soldater som kledde på seg HV-uniformen og dro på sin sivile jobb eller studiested over hele landet. 

Jeg vil at soldatene i Heimevernet skal bære sin uniform med stolthet, og håper «uniform på jobben-dagen» vil vise arbeidsgivere, kollegaer, venner, familie, medstudenter og andre innbyggere i landet at HV er en del av den nasjonale beredskapen og på den måten få anerkjennelse for den innsatsen de gjør som HV-soldater. 

Og for en innsats våre soldater har vist gjennom 75 år. Den det har kanskje vært spesielt synlig den siste tiden med måten Heimevernet har bistått samfunnet under korona-pandemien. Jeg har selv besøkt soldater på de mange grensestasjonene HV har bistått politiet med grensekontroll og latt meg imponere over den innsatsen som   er lagt ned. Mange av de som var permittert fra sine sivile jobber, meldte seg frivillig til tjenesten. 

Jeg synes HV-soldat i Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16), Tom-Erik Larsen, oppsummerte det veldig fint da han på kort varsel kunne møte til grensekontroll på Bjørnfjell i Nordland fylke: «Jeg synes det gir mening å være med på dette oppdraget. Nå kan vi vise frem at HV kan brukes ved en nasjonal krise. Samtidig er det spesielt å få være med på å bekjempe et farlig virus. Kanskje vi kan begrense smitten og dermed berge noens liv med å stå her på grensen», sa Larsen – og jeg kunne ikke være mer enig.

Også under det tragiske raset på Gjerdrum fikk Forsvaret, og da spesielt Heimevernet, vist for en fantastisk organisasjon vi er og hvor flinke soldater vi har. På kort tid stilte Heimevernet med personell som blant annet støtte politiet med arbeidet som ble gjort i timene og dagene etter skredet som dessverre tok ti menneskeliv.

En historie som har rørt meg i den saken er HV-soldat Kenneth Løwe. Bare noen timer etter at raset hadde gått 200 meter fra hans eget hus, stilte han opp sammen med innsatsstyrke Derby i Oslo- og Akershus heimevernsdistrikt (HV-02) for blant annet å hjelpe sine nærmeste naboer i en fortvilet situasjon.

Det siste halvåret har aktiviteten i Heimevernet igjen tatt seg opp, med årlige treninger og kurs i hele landet. HV-soldater har gjennomført nødvendig trening og oppfriskning av militære ferdigheter for neste gang å kunne bidra for Norge dersom situasjonen krever det.

Nå skal vi feire at HV er 75 år og det gjør vi blant annet med «uniform på jobben-dagen» 6. desember. Jeg håper flest mulig av dere blir med på dagen for å vise frem at vi er 40.000 soldater og befal spredt over hele landet og at vi tilhører alle samfunnslag og yrkesgrupper.

Overalt – alltid!

Crazy Coyote Events satser tungt på Røros (+)

av

Etter en heller traurig periode under pandemien, satser Crazy Coyote Events tungt på Røros. Eventfirmaet har base i Trondheim og har blitt en viktig aktør i Trøndersk reiseliv, og har blant annet et samarbeid med Britannia Hotel.

Gründer av Crazy Coyote Events Stian Isaksen overlater nå den daglige ledelsen av firmaet til Erik Øye. Han kommer fra stillingen som viseadministrerende direktør/partner i Meglerhuset
Nylander.

– Han får nå oppdraget med å bygge Crazy Coyote til et enda større, bedre og spennende selskap, sier Stian Isaksen.

Crazy Coyote Events er kjent for å lage spennende opplegg for grupper. Stian Isaksen sier det innebærer å ta mange med til Røros.

https://vimeo.com/649183913


Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.