Slider

— Sametinget skal være en tydelig stemme for å forebygge vold mot kvinner.

av

Kronikk fra Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR):

Den 25. november rettes søkelyset mot vold mot kvinner verden over. Denne dagen markerer FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Den samme dagen markerer man dessuten starten på en seksten dagers internasjonal kampanje mot kjønnsbasert vold. 

Verden over opplever så mange som 736 millioner kvinner vold. En av tre kvinner opplever fysisk, psykisk og/eller seksuell vold i løpet av livet. I Sápmi vet vi fra forskning at tallet er 49 prosent. Det er alvorlig. 

Vold er fortsatt en av de største og mest fremtredende utfordringene innenfor likestillingsarbeidet og innenfor arbeidet med menneskerettigheter, og et hinder for utvikling i samfunnet. Volden utgjør et alvorlig hinder for menneskers like muligheter til å kunne gjøre nytte av og bruke sine grunnleggende menneskerettigheter. 

Den mest ekstreme formen for vold mot kvinner er femisid. Femisid defineres som drap på kvinner, fordi de er kvinner og er et alvorlig brudd på menneskerettighetene. Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. Det er en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og partnerdrap. 

Kampen mot kvinnevold må fortsette i Sápmi, og i solidaritet med de voldsutsatte så blir Sametingsbygget opplyst i oransje farge torsdag 25. november. Det er viktig at Sametinget er en tydelig stemme for de som er utsatt for vold, og er berørt av vold. Vi skal være en tydelig stemme for å forebygge og bekjempe volden mot kvinner. 

Et tiltak vi tydelig vil kommunisere et behov for er fullgode krisesentertilbud til den samiske befolkningen. Her er det store og alvorlige mangler. Manglende kompetanse i samisk språk og kultur gjør at samiske voldsutsatte ikke har samme behandlingstilbud som befolkningen for øvrig. De samiske samfunnene behøver et krisesentertilbud som er tilgjengelig, og som har kompetanse om samisk språk og kultur.  

Regjeringen la tidligere i høst fram handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. For første gang er det en egen samisk del med konkrete tiltak i en slik handlingsplan, og det er et positivt steg i riktig retning. Det er store behov for en styrket innsats for å sikre et likeverdig tilbud.  

Sametinget har løftet fram behovet for særskilte tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. Men i dette arbeidet er vi ikke på noen måter i mål. For å få til meningsfulle samfunnsendringer håper jeg også på et stort engasjement fra samiske institusjoner og det samiske samfunnet! Som samfunn har vi en stor jobb foran oss. La oss alvor ta tak i dette sammen!

Air Leap – En varslet katastrofe på Røros flyplass

av

Leserbrev fra Bjørn Salvesen:

Røros flyplass håndteres i dag av tidenes fiaskoflyselskap. Her er som eksempel den nedlatende håndteringen av passasjerene onsdag ettermiddag 24.november:

FØRST plukket Air Leap ut seks passasjerer med billett, ved noe så gøyalt som loddtrekning, som absolutt ikke fikk være med fra Røros til Oslo på grunn av vektbegrensninger. Altså ikke fordi det ikke var plass. De klemte i tillegg til med å la være å ta med 210 kg gods.

SÅ snudde returflighten fra Oslo til Røros samme kveld like før ankomst med 15 passasjerer ombord da de plutselig oppdaga at de var for tunge til å lande på en snøkledd rullebane på Røros. Snø på Røros, jøss, når kom den? Og med kun halvfullt fly!? 

Men dette er i praksis villet politikk da det er et direkte resultat av anbudspolitikken til både Høyre og AP med flere; det billigste anbudet vinner ruta, ikke nødvendigvis det beste som bygger opp næringsliv og turisme i distriktet. Og hvert fjerde år må man gjennom denne utrolig frustrerende anbudsmølla. Som i de siste åra har blitt rigget nettopp slik at tulleselskaper med både noen få fly som og begrenset erfaring skal vinne anbudet for å spare noen kroner. Det blir jo derved fullstendig håpløst å bygge opp et langsiktig tilbud man kan stole på, og som folk kjenner til.

Om noen få år betjenes forhåpentligvis denne ruta med el-fly fra Widerøe eller et annet selskap med muskler, det er da blitt et miljøvennlig kollektivtilbud i distriktet. Men hele flyplassen kan da være lagt ned hvis tilbudet fra Air Leap og lignende udugelige selskaper fortsetter. Det de tilbyr er både utrolig dyrt og ditto dårlig, en uslåelig kombi for å kvitte seg med passasjerer. Og uten passasjerer ingen flyrute. Det er bare noen få år siden det ble diskutert seriøst å legge ned tilbudet og flyplassen fordi vi hadde en annen flyplass «i nærheten», på Vernes.

Nå må politikere i hele Rørosregionen våkne å ikke bare sutre over Air Leap, men ta et politisk oppgjør med anbudsregimet som kommer i forkant for å kreve substans der som peker mot gode langsiktige løsninger for næringsliv og turisme. Den kampen var jeg med som varaordfører på Røros å kjempe ved forrige anbudsrunde, og tapte så det sang overfor FrP som da hadde rattet i samferdselsdepartementet. Subsidiering av kollektivtilbud i distriktet var ikke greia må vite. Det kom heller ikke et pip fra Høyre i samme regjering. Jeg var skeptisk til Air Leap da de vant anbudet, og fikk dessverre rett.

Oppdatering: På grunn av nevnte retur av flyet tilbake til Oslo onsdag kveld, blir det heller ingen morgenavgang torsdag 25.november. Gøy på landet.

Bjørn Salvesen

Røros

Gjest i lunsjradioen i dag

av

Krister Tronsmed er gjest i lunsjradioen på Radio Trøndelag i dag. Kunstmaleren som har gått i lære hos Odd Nerdrum høster mange lovord for sin kunst, og han har etablert seg med atelier i Veksthuset.

Rørosnytt har lunsjradio på Radio Trøndelag hver tirsdag og torsdag fra klokke 10 – 13. Sendinga kan du høre på DAB, eller på Internett på radiotrondelag.no

Christer Tronsmed er gjest i lunsjradioen på Radio Trøndelag i dag.

Tre nye bekreftet smittet (+)

av

I løpet av gårsdagen ble tre nye rørosinger bekreftet smittet etter PCR-test. Dermed er det nå 11 som har status som smittet på Røros. Det er det høyeste antall smittede siden pandemien startet.

Nå er det stor smittespredning over hele Norge, og i går kom det hele 4575 nye positive tester. Tallet er litt høyere enn det som er reelt. På grunn av tekniske problemer kom ikke alle nye smittetilfeller med i statistikken dagen før, men ble med i tallene for i går i stedet.

Også i nabokommunene er det en del smitte nå. I Tydal kom det ett nytt smittetilfeller, og der er det nå to som har status som smittet. I Holtålen kom det fire nye positive tester. Der er det nå 17 som har status som smittet. Os kommune hadde ett nytt smittetilfeller i går, og er nå oppe i fire smittede. Engerdal hadde også ett nytt smittetilfeller, og fire har status som smittet nå. Den svenske Folkjhelsomyndigheten har har ikke daglig oppdatering på smitte på kommunenivå, men Härjedalen hadde ett smittetilfeller forrige uke.

Vil samle alle gode krefter for verdensarven (+)

av

I neste 20 år har Odd Sletten hatt sitt virke i verdensarvens kjerne i Rørosmuseet. Tidligere denne uken ble det kjent at han blir den nye verdensarvkoordinatoren etter Torfinn Rohde. Sletten går inn i jobben med bred kompetanse i verdensarv, og med kanskje enda bredere kontaktnett. Som verdensarvkoordinator er han opptatt av å samle alle gode krefter for verdensarven.

https://vimeo.com/649673858
Odd Sletten intervjuet av Tore Østby

Verdensarvkoordinatorens kjerneoppgave er å identifisere, beskytte og forvalte kulturarv av fremstående universell verdi. I tillegg er dette en avgjørende viktig funksjon for å initiere og bidra til faglig god forvaltning, formidling og utvikling av verdensarven. Ikke minst er stillingen viktig for å knytte sammen arbeidet som de ulike kommunene innenfor Circumferensen jobber med.

Morgenflyet i morgen er kansellert (+)

av

Air Leaps avgang fra Gardermoen, som gjorde vendereis ved Narjordet i kveld, gjør ikke en ny flyvning til Røros i kveld. Som følge av det, er morgenflyet fra Røros til Oslo i morgen tidlig, kansellert.

Første mulighet for å fly Røros – Oslo, blir dermed i morgen ettermiddag, klokken 16.55. Første fly fra Oslo til Røros blir i morgen 09.30.

Flyet i ettermiddag måtte gjøre vendereis ved Narjordet, fordi flyet var tyngre en det vektreglene tillater på snødekt rullebane. I regelverket stilles det krav til rullebanelengde og friksjon. På Røros er det en relativt kort rullebane. Det var 15 passasjerer ombord, så flyet var sånn sett bare halvfullt. Ved flere anledninger den siste tiden har passasjerer med billett ikke fått være med flyet av samme grunn, i men ettermiddagens avgang er så vidt Rørosnytt kjenner til, den eneste som har endt med vendereis.

Flyruta Røros-Oslo

av

Leserinnlegg av Runa Finborud

Som ordfører i Os kommune er jeg svært opptatt av gode og effektive kommunikasjoner til og fra regionen vår. Det er med stor bekymring jeg registrerer at flyselskapet Air Leap har store utfordringer med leveransen på flyruta Røros – Oslo. I dag har Rørosbanken arrangert sin årlige næringskonferanse, hvor luftfart og gode kommunikasjoner framheves som viktig for framtida. Næringslivet i vår region trenger ei velfungerende flyrute. Det samme gjør reiselivet. Og folk flest.

For å opprettholde verdiskapingen, og skape en akseptabel folketallsutvikling, er ei effektiv flyrute noe vi må satse på framover. Den avgåtte Solberg-regjeringen virker å ha gjort en dårlig jobb med å velge Air Leap som tilbyder på flyruta vår. I den sammenheng viser jeg til utallige presseoppslag og flere bekymringsmeldinger fra brukere av flyruta.

Det som imidlertid bekymrer meg aller mest, er flyselskapets måte å kommunisere med kundene på. Framfor å ta ansvar og sørge for en stabil leveranse, virker bortforklaringer og det å peke på andre som den eneste løsningen de har. Som ordfører i nabokommunen Os, støtter jeg ordfører Elgaaen i Røros. Tålmodigheten er slutt, kundene må settes i fokus – nå!

Det er tilbudet som i stor grad styrer bruken av ruta. Slik jeg ser det, sørger Air Leap nå i praksis for at stadig færre bruker flyruta, og da reduseres samfunnsnytten av å ha en flyplass betraktelig. Dette advarer jeg sterkt mot, og ber Samferdselsdepartementet ta grep. Det rimer dårlig med å ta hele Norge bruk.

Runa Finborud Ordfører i Os kommune

Her graves det for brannsikring (+)

av

Det graves i Mørkstubakken, og det er nå omkjøring over Malmplassen for de som kommer opp Bergmannsgata. Gravingen gjøres, for å få bedre brannsikring i Kurantgården. Det legges større rør, for å øke kapasiteten på overrislingsanlegget i den historiske bygningen.

https://vimeo.com/649657676

Kveldsflyet til Røros har snudd (+)

av

Air Leaps avgang fra Oslo til Røros har snudd, og er på vei tilbake til Gardermoen. Etter det Rørosnytt kjenner til, er årsaken til vendereisen at flyet har for mange passasjerer til å lande på en snødekt Røros flyplass. Vekten på flyet er høyere enn det vektbegrensningene tillater.

Flyet tok av fra Gardermoen til oppsatt tid med 15 passasjerer ombord. Etter at flyet hadde vært i lufta noen minutter, kom beskjed om vendereis. Print av flyradar viser at flyet snudde over Narbuvoll, og at det nå går inn for landing på Gardermoen.

De gule flyene i bildet er andre fly i lufta samtidig med ruteflyet til Røros. Det røde flyet på bildet til høyre er Air Leaps fly som går inn for landing på Gardermoen.

FAU med brev til kommunestyret (+)

av

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved Røros skole har skrevet brev til kommunestyret foran fredagens møte, der budsjettet for 2022 skal opp til behandling. I brevet går det fram at skuffelsen er stor over at det ikke har kommet svar på brev sendt i oktober. Vi gjengir FAUs nye brev i sin helhet:

Kjære kommunestyre

Vi i FAU ved Røros skole sendte et brev til dere den 12.10.21. Vi er svært glade for at vi fikk møte ordføreren og legge frem vår bekymring med tanke på Røros skoles stramme økonomi, og de følger dette kan få for våre barn. Vi har dessverre ikke mottatt svar fra kommunestyret.

Nå har vi gått gjennom budsjettforslaget for 2022 og sett på økonomiplanen for 2022 -2025. Vi er fortsatt svært bekymret!

1. Slik vi leser forslaget vil Røros skole fortsatt ikke klare å komme over lærernorm, i tillegg til at flere elever som trenger ekstra oppfølging/ressurser ikke vil kunne få dette behovet dekket.

På side 101 i Økonomiplan for 2022-2025 står det: «Budsjettrammen for 2022 gir ikke rom for å ansette ett lærerårsverk som vi mangler for å komme over lærernorm våren 2022. I tillegg er det kuttet en lærerstilling fra august 2022. Vi vil mangle ressurser til å følge opp elever som skal ha assistent/fagarbeiderressurs i henhold til sakkyndig tilrådning. Det ble høsten 2021 satt inn fire assistenter/fagarbeidere for å følge opp elever med spesielle behov. Disse ressursene er kuttet fra august 2022, men elevene vil trolig fortsatt ha behov for tett oppfølging i skolehverdagen.»

2. Vi reagerer også på formuleringen rundt «Økt grense for rett til vedtak om spes.ped i barnehage og skole» på side 104.

Vi leser følgende: «Det er mulig å øke «grensen» for når et barn skal få spesialundervisning. Det betyr ikke at barnet ikke skal få hjelp, men da vil hjelpen gå inn under tilpassa opplæring innenfor ordinær drift, og ikke som et vedtak om spesialundervisning».

I utgangspunktet kan det bety et økt fokus på tilpasset undervisning og at flere elever får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. Men vi ser ikke at dette kan skje uten økte ressurser, og i alle fall ikke med kutt i ressursene. Vi viser til Utdanningsdirektoratets «Veilederen Spesialundervisning» og spesielt kap. 1: Tilpasset opplæring og kap.

3: Retten til spesialundervisning.

«Ingen kan avvise elevens individuelle rett til spesialundervisning eller begrense spesialundervisningen med begrunnelse i for eksempel ressurser eller økonomi.» https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskiltebehov/spesialundervisning/Spesialundervisning/ Her ønsker vi konkrete svar på hvordan dette skal løses!

3. Innkjøp av undervisningsmateriell. Her er det satt av 500.000 kr, men den reelle summen er vel egentlig det dobbelte? Vi vet at alle grunnskoler i Norge strever med å få nok midler til innkjøp av nye læremidler i henhold til fagfornyelsen. Men det er vel ingen grunn til at Røros skole ikke skal kunne gi elevene det beste utgangspunktet?

På side 104 står det:

«Det er et stort behov for å få økte ressurser til innkjøp av undervisningsmateriell, som er i tråd med fagfornyelsen. Lisenser knyttet til digitale læremiddel og digitale bøker betales årlig, og knyttes opp til enkeltindividet. Fagbøker er dyrere ved innkjøp, men kan brukes i flere år. Det skal ligge en faglig og pedagogisk vurdering bak valg av læremiddel. For at alle elever skal kunne oppnå best mulig læringseffekt, er det viktig å velge riktig pedagogisk verktøy.»

Slik budsjettforslaget foreligger nå, vil lærerne egentlig kunne få muligheten til å velge de riktige pedagogiske verktøyene? Kjære politikere, vi ønsker oss at dere tenker mye lenger fremover. Nå virker det mer som om det er brannslukking fra år til år.

Men blir Røros skole en god skole av denne politikken? Vi spør dere igjen, som vi gjorde i forrige brev: Hvordan ser dere for dere at Røros skole skal være om fem eller ti år? Hvilke visjoner har dere for skolehverdagen til våre barn? Hvordan har dere tenkt å løse utfordringene knyttet til ressursmangelen i skolen? Hvem skal være der for de som trenger det mest?

Hilsen Foreldrerådets arbeidsutvalg ved Røros skole

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.