72 år gamle Knut Nordhagen har de siste 15 årene vært aktiv som frivilling i mange sammenhenger på Røros. Siden han kom til Røros fra Asker, har han vært aktiv i blant annet Frelsesarmeen, Elden, Yngres cup og Bergstadcupen.
Nå har han gått inn i komiteen for Bergstadcupen, og har ansvar for rekruttering av frivillige som kan bidra med dugnadsoppgaver under helgen.
Knut Nordhagen intervjuet av Tore Østby
Knut Nordhagen flyttet til Røros fra Asker i januar. På 70-tallet kom ei seter på Røros i familiens eie, og de siste årene har han egnet seg til frivilligheten. Han sier det er oppskriften på et godt liv. Nå har han selv mange spennende oppgaver å tilby til andre frivillige i årets Bergstadcup.
I helgen er det NM i Styrkeløft utstyrsfritt for veteraner. Mesterskapet arrangeres av Brumunddal AK og finner sted i Frich`s hotell på Hamar. Der er Røros styrkeløftklubb godt representert med fire utøvere, hvorav tre er ranket på 1.plass.
I morgen er det Hilde Dretvik som løfter i vektklasse -84kg fra kl. 09. Lørdag løfter Geir Bedin i vektklasse -83kg og Jon Anders Borgos i -105kg, begge starter ca. kl. 09. Hildegunn Djupdal starter senere samme dag, ca. kl 13, i vektklasse -84kg.
Hilde, Geir og Jon Anders stiller i aldersklasse 50-59, mens Hildegunn stiller i 40-49. Grete Nessø og Martin Bakke er også med som god støtte og lagledere. Røros styrkeløftklubb ønker sine utøvere masse lykke til i mesterskapet. Samtidig retter de også en stor takk til sine sponsorer.
Leserinnlegg fra Sigurd Strand, Ungdommens fylkesutvalg og Ingvill Dalseg, leder hovedutvalg næring og industri (H):
Vi vet at forskjellene i samfunnet vårt øker, og at den største forskjellen er mellom de som er i jobb og de som ikke er i jobb. Flere og flere unge faller utenfor. Det finnes ulike veier til økt sysselsetting, men sommerjobb er en lavthengende frukt som kan gi unge en viktig tilknytning og erfaring fra arbeidslivet tidlig. Nå kan din bedrift få tilskudd for etablering av sommerjobber.
Samtidig som 55 000 trøndere står utenfor arbeidslivet har 6 av 10 trønderske bedrifter problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Sommerjobber kan være mer enn bare ekstra kroner for ungdom. Det kan være en investering i fremtidens arbeidskraft. Statistikk viser at de som har sommerjobb som unge har større sannsynlighet for å lykkes i arbeidslivet og ta utdanning (Arbeidstilsynet, «Barn og ungdom i arbeid»).
Sommerjobber handler også om inkludering, mestring og god psykisk helse. Arbeid gir også læring og utvikling, bidrar til en strukturert hverdag, følelsen av at du bidrar og er til nytte, en følelse av tilhørighet, og ungdom fyller tiden med noe meningsfullt. At ungdom tjener penger bidrar til å redusere sosiale forskjeller og gir ungdom større frihet.
Trøndelag fylkeskommune ønsker nå å hjelpe bedrifter som stiller seg til rådighet for å skape sommerjobber. Til sammen er det satt av 2,66 millioner kroner i tilskudd til sommerjobber for ungdom. Kommunene kan søke på vegne av lokale bedrifter eller egne enheter. Målet er å gi ungdom kjennskap til lokalt arbeids- og næringsliv og inspirere dem i valg av utdanning og yrke. Tilskuddsordningen er næringsnøytral, så det er mulig å søke tilskudd til sommerjobber i alle typer næringer og kommunale etater.
Ungdommen er en stor ressurs i arbeidsmarkedet. Sommerjobber er ikke bare en jobb, det er en investering i fremtiden. Vi må få ungdommen ut i jobb, og vi håper mange vil benytte seg av dette tilbudet.
Jon Anders Kokkvoll har sendt inn grunngitt spørsmål til ordføreren angående bruk av el-sykkel i Mølmannsdalen. Spørsmålet kommer opp i kveldens kommunestyremøte, som sendes direkte her på Rørosnytt.
Spørsmålet gjengis i sin helhet her:
Til ordfører Isak Busch
Jeg ønsker å stille følgende grunngitte spørsmål angående bruk av el-sykkel i
Mølmannsdalen:
Spørsmål:
Det er i dag ikke tillatt å sykle el-sykkel etter veien gjennom Mølmannsdalen som følge av nasjonale bestemmelser for landskapsvernområder.
Vil ordføreren ta initiativ til å anmode Statsforvalteren å gi en generell dispensasjon som gjør det mulig for flere å bruke av el-sykkel på veien fra parkeringen ved Påsken til Skjevdalen i Mølmannsdalen?
Begrunnelse:
Det er en generell økning i bruk av el-sykkel både nasjonalt og internasjonalt. Mølmannsdalen er et viktig friluftsområde for mange innbyggere og besøkende, og veien gjennom Mølmannsdalen til Skjevdalen er allerede tilrettelagt for sykling med vanlig sykkel.
Det er gitt dispensasjon til motorferdsel for vinteren for løypekjøring. Jeg mener dette er en god og fornuftig ordning. Å tillate el-sykler på denne veien vil:
1. Gi økt tilgjengelighet og økt folkehelsetilbud – Flere kan benytte seg av området, inkludert eldre og personer med nedsatt fysisk funksjonsevn. Det betyr også at familier og andre som sykler både med konvensjonell sykkel og el-sykkel kan sykle sammen og få den gode fellesopplevelsen Mølmannsdalen byr på.
2. Øke reiseliv og aktivitet – Turisme og lokal aktivitet kan få et løft ved å åpne for el-sykkelbruk på en kontrollert måte.
3. Sikre forutsigbarhet – Det finnes eksempler på at dispensasjoner har blitt gitt for spesifikke arrangementer. En fast ordning for denne veistrekningen vil skape forutsigbarhet for brukerne. Jeg håper ordføreren vil vurdere denne saken og komme med et svar på mitt grunngitte spørsmål.
Blir det lov med el-sykkel her til sommeren? Foto: Tove Østby
Glåmos samfunnshus/ revylag inviterer til showaften i Glåmos samfunnshus lørdag 12.april. Konseptet heter ShowMix og består av pub, revy og etterpå er det hiva fest med The Churchills.
Kvelden starter med Påskepub/ Afterski som er fin anledning til å møtes og prate sammen før det braker løs på scenen.
– I fjor satte vi opp en fullskala revy, en større produksjon med 3 forestillinger. I år blir det en enakters revy lørdag før palmesøndag. Revyen inngår som en del av en show -og festpakke. En mix av noen tidligere nummer, men det meste er nyskrevet av året, skriver Glåmos samfunnshus/revylag i en pressemelding.
Ide og regi er ved John Sindre Kirkbakk. Tekster er laget av Åsmund Sandkjernan og John Sindre Kirkbakk. Revyband er The Churchills. Dansekoreografi finalenummer: Gerlinde Denecke. Glåmos samfunnshus, arrangement & teknikk: Klaus Jensvold og Vidar Moholt
Tematisk spriker denne revyen slik som lokalrevyer skal sprike. Alt fra underfundige og spinnville monologer til dansenummer som får hele salen til å svinge. Nytt av året er et forrykende linedance-nummer, med dyktige dansere.
Innimellom ballader kjøres også i år en rockmedley som vil treffe et feststemt publikum midt i fleisen. Sex, Rock & Healing omhandler det meste av det som gir mening med livet! Enten det dreier seg om sex, snøscooter eller alternativ evangelisk helbredelse av noe tvilsom valør.
Debatten om hyttebygging i vår kommune settes på spissen ved at en tidligere ordfører fra Glåmos og en kjendis fra Galåen møtes i ringen til en durabelig boksekamp. Hvordan det ender, vil ikke arranørene røpe! Møt opp å få med deg den første tungvektkampen som noensinne er gjennomført på Glåmos er oppfordringen. Bygda er i revyfeber og det lukter blod!
Etter revyen spiller The Churchills opp til dans og moro, med sving, counrty og rock av ny og gammel dato. Blant annet The Rolling Stones’ legendariske The Honkey Tonk Women, i lokal språkdrakt med John Sindres: «GI mi et nummer i natt»
Revyen i år er også så heldig å ha dyktige linedancere i staben, og Ole Andreas og Anita vil invitere alle som vil, ut på gulvet for på lære denne sosiale og morsomme dansen. Publikum oppfordres til å stille i cowboyhatter og danse til The Churchills’ countrylåter. Det skulle gå greit også i skisko, for after ski-folk som kommer rett fra skitur eller alpinbakken.
Planlegg hjemturen, gå sammen og bestill taxi/maxitaxi før det er for seint på natta!
Ren Røros Aksess bytter merkenavn til NEAS. Ved å profilere selskapene under samme navn, blir NEAS en sterk regional aktør med styrket kompetanse for å sikre kundene nye og bedre tjenester. Den lokale satsingen med base i Røros skal videreutvikles, og sikrer lokale arbeidsplasser inn i fremtiden.
Ren Røros Aksess ble solgt til NEAS i fjor, og har siden da vært en del av selskapene i NEAS. Selskapsnavnet Ren Røros Aksess ble beholdt frem til i dag. Nå knyttes det enda tettere bånd med NEAS, og går over til felles merkenavn og profil.
Jan Arve Korsfur intervjuet av Tore Østby
Selskapet har vært gjennom en prosess med å utnytte kompetansen, og skape synergier mellom selskapene i NEAS. I følge daglig leder Jan Arve Korsfyr er resultatet er et styrket NEAS, hvor selskapene i grupperingen er bedre rustet til å møte fremtiden.
– Situasjonen i markedet er færre, men desto større konkurrenter. Dette tar vi innover oss – og er på ballen. Derfor kobler vi regionen sammen med moderne infrastruktur, og tett samarbeid. Gjennom sterk vekst strekker vi oss nå fra Nordmøres fjorder, til fjellregionen i Oppdal og Røros. Nå er tiden inne for å samle oss som en lokal og slagkraftig leverandør med samme merkenavn. Vi har gode erfaringer med at NEAS-navnet har god appell i markedet, sier Jan Arve Korsfur, leder for NEAS Energi Telekom.
Korsfyr legger vekt på at de som førerer arbeidet videre er de samme – bare i ny drakt Korsfur understreker at lokal tilstedeværelse og nærhet til kundene vil videreføres.
– Selv om selskapene samles under samme navn og drakt, skal vi fremdeles operere fra de tre lokasjonene Kristiansund, Oppdal og Røros – akkurat som før. Kundene fortsatt møte de samme menneskene, og få den gode servicen de er vant med. Ren Røros Aksess har i alle år hatt et utmerket servicetilbud. Dette skal vi selvsagt videreføre. Målsettingen vår er at de du kjenner godt fra før, blir bare enda bedre i NEAS-fellesskapet, sier Korsfur.
Bedre tjenester og lokal verdiskapning i Rørosregionen Den nye profilen lanseres i morgen 27. mars, hvor det vil bli en gradvis utrulling av den nye og friske profilen. Også daglig leder i Ren Røros Aksess Håvar Tenfjord ser frem til fornyelsen.
– Vi i Ren Røros Aksess er stolte av å kunne styrke båndene med selskapene i NEAS. Dette gir oss muligheten til å levere enda bedre, og mer helhetlige tjenester for kundene våre i Rørosregionen. Samtidig bevarer vi det lokale engasjementet vårt, og forblir en trygg og attraktiv arbeidsgiver. Og ikke minst blir det enklere å være kunde hos oss når vi samler oss under samme merkenavn, sier Håvar Tenfjord, daglig leder i Ren Røros Aksess.
Håvar Tenfjord sier det å ha kommet på et større lag, gjør hverdagen mer interessant.
I helga inviterer Røros Sangforening til korseminar på loven på Vintervolden ledet av dirigent Lindsay Winfield-Chislett. Et mål er å rekruttere flere sangere til koret. Dette er også startskuddet for øving fram til høstens store konsert i Sangerhuset med tittelen «Norsk på norsk». Røros Sangforening ønsker seg flere stemmer. De som er glad i å synge, men helst på morsmålet bes gripe sin sjanse til å skinne! Olav Vehusheia håper på flere nye korkamerater.
Torsdag 3. april får Røros bibliotek besøk av Jan T. Karlsen. Han vil presentere musikk etter Karl Jularbo (1893-1966) og hans eldre slektning, Karl Rosenberg (1775-1855)
Karl Rosenberg er mer kjent som Fant-Karl. Han hadde en viss tilknytning til Røros. Valsene etter Fant-Karl er betegnet som revolusjonerende. Mary Barthelemy har skrevet bok om Fant-Karl. Karl Jularbo debuterte som artist allerede som syvåring spilte både torader, trerader, firrader og accordion.
Begge disse to har inspirert flere generasjoner av musikere og er i dag blitt en del av folkemusikkarven.
Konserten er en fortsettelse av prosjektet “Karl den eldre og Karl den yngre”, om to musikere av romanislekt.
Prosjektet kommer inn under Den kollektive oppreisningen av romanifolket/taterne, som for tiden bestyres av Kulturdirektoratet. Begge musikerne har bidratt mye til den skandinaviske kulturen gjennom sjangeren folkemusikk og eldre populærstil.
Velkommen til en musikalsk stund på biblioteket, skriver Røros bibliotek i en pressemelding.
Under årets KammersKommers i Vinterfestspill i Bergstaden fikk festspillpublikummet for aller første gang oppleve Sibirstjernekvartetten bestående av Ingvild Yrke Hulbækmo, Alf Hulbækmo, Kjersti Rydsaa og Tor Espen Aspaas.
Ingvild og Alf flyttet til Røros for litt over to år siden. Noen måneder senere kom Kjersti og Tor Espen også til Røros. De sendte en mail til Ingvild og Alf om de hadde lyst til å komme på middag. Slik ble medlemmene i Sibirstjernekvartetten kjent. Etter hvert kom det en anledning til å spille på en konsert til inntekt for En hjelpende hånd fjellregionen. Dermed rullet Sibirstjernekvartetten i gang.
Sibirstjernen er Røros kommune sin kommuneblomst. Den eneste kjente forekomsten av sibirstjernen her til lands er ved Sakrisvollen ved Aursundens bredder. Det var nesten så Alf ikke torde å være med å hete Sibirstjernekvartetten. Det var så vakkert og poetisk. Men nå er han stolt av det.
– Det er alltid vanskelig å finne navn. Men så har man kanskje noen tanker og så kan man prøve ut litt. Vi har hatt tid til å tenke litt og la det vokse på oss. Så etterhvert så, jo men det er helt riktig dette her. Helt riktig for oss. I og med at vi bor og jobber på Røros. Sibirstjerna er bare her. Vi synest det passet bra etterhvert, sier Kjersti Rydsaa.
– Vi er glad i blomster alle sammen, sier Ingvild Yrke Hulbækmo.
Sibirstjernekvarteten skal ha konsert på Malmplassen på Tolga lørdag 29. mars.
Sibirstjernekvartetten har det morsomt både når de planlegger og er på scenen. De er også blitt personlige venner, og kan treffes uten å spille og synge.
Kvartetten er allsidig, og spiller på mange instrument. Kjersti spiller mange forskjellige strykeinstrument. Alf spiller mange instrument. Ingvild rocker med rockering og spiller instrument samtidig. Og Tor Espen spiller piano. Under KammersKommers sang han også revyvise.
Sibirstjernekvartetten ble intervjuet av Radio Trøndelag like etter den siste KammersKommers-konserten:
Dette skriver Statsforvalteren i Trøndelag om Sibirstjernen:
Bare en lokalitet med Sibirstjerne igjen På Sakrisodden ved Aursunden i Røros kommune finnes en bestand av den meget sjeldne Sibirstjerna. Den ble funnet ved Aursunden i 1897, og i 1920 var de seks forekomstene ved Aursunden de eneste kjente lokalitetene i Skandinavia. Det nærmeste voksestedet for arten er på Kolahalvøya i Russland. Planten er lavtvoksende med store fiolette blomster og blomstrer fra midten av juli til midten av august. Sibirstjerna er en svært trua art og sannsynligheten for at den kan dø ut er høy.
Enestående for Sør-Trøndelag Siden Sibirstjerna er så sjelden så har vi et ansvar for å ta vare på den.
Neddemming av Aursunden og jordbruksdrift Sibirstjerna lever på grus- og steinstrand i vannkanten i stillestående vann og på grunn av dens spesielle krav til leveområde, er den spesielt utsatt for påvirkninger. Den har blitt negativt påvirket av vannstandsregulering, oppdemming, intensivt jordbruk mot vannkanten og innsamling.
Aursunden ble mildt regulert i 1896 og kraftig regulert i 1923, og fire av forekomstene forsvant etter siste regulering som førte til store konsekvenser for sibirstjerna. Aursundreguleringen medførte allerede fra starten i 1924 erosjon langs strandsonen på flere plasser.
Sibirstjerna trenger skjøtsel Sibirstjerna ble første gang fredet i 1915, men fredningen ble opphevet med reguleringen av Aursunden i 1921. Ny fredning kom i 1922 som ble erstattet av nåværende fredning etter ”forskrift om fredning for sibirstjerne Aster sibiricus” fra 1981, når et strandområde på 3,5 daa ved Sakrisvoll ble fredet som plantefredningsområde.
Rundt 1970 var det bare 1 individ igjen og det var klart at fredning alene ikke kunne redde sibirstjerna. Grunneier Jorunn Sakrisvoll tok på eget initiativ ansvar for å redde sibirstjerna, og fra 1975 til 1988 økte antall sibirstjerner fra 4 til over 750 individer. Hun har skjøttet planten, med skjerming mot erosjon, utført kunstig pollinering, fått opp mer spiredyktige frø, spirt disse på gården, plantet ut planter på stranda og vannet dem gjennom vekstsesongen. Dermed finnes nå flere hundre planter, men alle fra en mor. Takket være en enkelt ildsjel, har denne arten blitt tatt vare på, tross innsjøreguleringer og oppdyrking, og Jorunn Sakrisvoll ble i 1984 tildelt Statens Naturvernråds hedersrose for sitt arbeid med å redde sibirstjerna.
Et større prosjekt for erosjonssikring på de mest utsatte stedene ble utført i 1999, men området ved Sakrisvoll ble ikke sikret da. Området var imidlertid blitt påført skader grunnet reguleringen og plantene måtte flyttes lenger opp på strandkanten. Det ble i 2007 laga ei grøft utenfor plantene som er plantet ut for å sikre de ved normale vannstandsnivåer i Aursunden.
Det er Røros kommune som er forvaltningsmyndighet for Sakrisodden plantefredningsområde der sibirstjerna finnes.
Miljøpris
I 2023 fikk Jorunn Sakrisvoll og Bjørg Sakrisvoll Sundt Røros kommunes miljøpris for sitt arbeid med sibirstjernen.
