Håper på over 50 % forhåndsstemmer

I dag startet forhåndsstemmingen til høstens stortings- og sametingsvalg. Nå blir det forhåndsstemming i fire uker frem til valgdagen 8. september. Lokalet for forhåndsstemming i Røros kommune er i Øverhagaen BHVS i 1. etasje i kafeen. I tillegg er det planlagt en dag med forhåndsstemming i Brekken, en dag i Glåmos, en dag på Røros videregående skole, en dag på Domus kjøpesenter og institusjonsstemming ved Gjøsvika sykehjem. Valgdagen blir som vanlig ute i Verket Røros den 8. september.

– Vi har masse dager med forhåndsstemming som vi skal holde. Og vi håper at vi får et godt oppmøte da. At folk kommer og benytter stemmeretten sin også i denne perioden, sier Mads Bukkvoll som er valgansvarlig i Røros kommune.

Ved valget i 2023 var det 49% forhåndsstemmer i Røros. Nå håper Mads Bukkvoll at det tallet blir slått. Fra 1. juli til 8. august har det vært tidligstemming og i år har det vært en betydelig økning i tidlig stemming. Mads er spent på hva det egentlig betyr.Om folk er utålmodige eller om de virkelig har lyst til å stemme i år. Det kan være så mangt. Men det er en spennende trend, og han håper at den fortsetter i forhåndsstemmeperioden som de nå skal inn i. 

Denne uken og neste uke er det åpent for forhåndsstemming tre dager, mandag, onsdag og fredag. De siste to ukene økes det til åpent hver dag og noen dager med lengre åpningstid. Slik at det er mulighet til å nå enda flere.

Øverhagaen

Øverhagaen BHVS er blitt et knutepunkt på Røros. Selv om legesenteret er flyttet er det en del aktivitet der, og folk kommer for å være sosiale og drikke kaffe med hverandre. Bukkvoll tror at de kan nå flere på Øverhagaen BHVS enn på Storstuggu. Det var kjempegode fasiliteter der også med parkering osv, men Øverhagaen BHVS er mer en plass der folk er innom. Det er pårørende, mange ansatte og mye næringsliv på Øverhagaen. Mads Bukkvoll er også glad for at de fikk god respons fra Coop Røros om å komme dit. Dette er første året med forhåndstemming på kjøpesenteret. Det er vanlig i de store byene at kommunene arrangerer forhåndsstemmevalg på kjøpesenter.

– Det kan være noe vi kan gjøre i fremtiden også, men vi må evaluere etterpå og se hvordan det ble. Men jeg håper at vi kan nå til noen flere som ikke har planlagt innom oss, men ønsker å stemme, sier Mads Bukkvoll.

50 %

Mads er fornøyd med over 50 % forhåndsstemmer, men håpet er oppunder 55 %. Det er et personlig mål som valgansvarlig. Men alt over 50% tas imot med glede uansett. Dit tror Bukkvoll at de kommer, for det virker som folk er ivrige på å få benyttet stemmeretten sin.

Tradisjonelt er folk i Røros flinke til å forhåndsstemme. Nasjonalt øker det for hvert valg og Røros kommune er i takt med det.

– Det går bare oppover. Så det er spennende når det stagnerer, men jeg tror vi har litt å gå på enda. Det tror jeg. Det er greit å stemme når du har tida selv, og stort sett slipper du å stå i kø. Det er det ingen garanti for på valgdagen i Verket, da blir det mer trøkk og køer slik er det bare. Vi håper de kommer, sier Mads Bukkvoll.

En valgkrets

Valgstyret besluttet fra januar at det skal være en valgkrets i Røros kommune. Det betyr at det kun blir valgdag på Røros, men som en kompanserende løsning skal de ha forhåndsstemming i Glåmos og i Brekken henholdsvis 2. og 4. september. Begge dagene blir på Coop Markedene.

– Så vi håper at vi klarer å få det til å bli en liten valgdag likevel for brekkingene og Glåmosingene så det blir en grei løsning selv om vi ikke har en fullskala valgdag på Glåmos og i Brekken. Men jeg har trua på at det blir bra. Det var veldig godt mottatt av de som driver butikkene, at vi kommer. Håper at folk kommer ekstra og handler og gjør det til bra for flere, sier Bukkvoll.

Spennende

Siste forhåndsstemmedag er fredag 5. september. Og Mads Bukkvoll synes det blir en spennende tid fremover.

– Det er den største tiden i året. Det er det absolutt. Det er første gangen jeg har denne rollen, så jeg gleder meg veldig til å komme i gang og håper at vi lykkes uten at det blir noe feil osv, det er jo den store skrekken. For valg det skal være rett. 100 % rett og det skal være trygge og hemmelige valg. Det skal det være, sier Bukkvoll.

Nye valgavlukker

I år har Røros kommune investert i to nye valgavlukker. Det var ifølge Bukkvoll en nødvendig investering for at de må ha valgavlukker som er universelt utformet slik at alle skal kunne stemme selv på egen hånd. Blant annet har hyllene lapper med blindeskrift på de ulike partiene slik at de som er svaksynt skal kunne lese godt og det er godt lys. Dersom man er svaksynt skal man kunne se. I tillegg er det god plass slik at dersom man sitter i rullestol skal man kunne komme bort til hyllene og samtidig kunne lukke igjen forhenget slik at det blir et hemmelig valg.

– Vi må henge i takt med lovverket som vi står overfor også. Det skal være universal utforming når vi har valg. Det må vi ta på alvor, sier Mads Bukkvoll.

Åpningstidene for forhåndsstemming står på Røros kommune sine hjemmesider.

Noradagene er åpnet

I ettermiddag åpnet Trine Skei Grande historiens aller første Noradagene på Røros. Samtidig åpner kunstutstillingen «Et dukkehjem», der de tre kunstnerne Elisabeth Werp, Reidun Osvik Wunderbaldinger og Ulf Nilsen viser sine bilder.

Under Noradagene åpner Trygve Hovdal og Rolf Johnsen dørene til sitt private hjem på Røros; den store funkisvillaen i Konstknektveien. Huset har tidligere vært representasjonsbolig for HÅG, og det var også her Jane Fonda bodde under innspillingen av filmen Et dukkehjem i 1972. Derfor kalles huset Fondahuset.

Med historien som bakteppe er det Noradager med arrangementer i Fondahuset fram til 17. august. Nora-dagene er et samarbeid mellom de to kulturaktørene Fondahuset og Kunst & Kaos på Røros. Mellom 150 og 200 mennesker møtte fram til åpningen av Noradagene.

Trine Skei Grande briljerte i sin åpningstale, og slutten på talen kan du se i TV-vinduet under.

Det handler om tillit og retning

11 august åpner forhåndsstemmingen, og valget er i gang. Når vi går til valgurnene, handler det i bunn og grunn om to ting: tillit og retning. Politikerne ber om din tillit til å styre landet på vegne av oss alle, og de ber om støtte til den retningen de mener er best for samfunnet vårt. Det er dette som ligger til grunn for ethvert valg – en avgjørelse om hvem vi tror kan lede oss klokt og rettferdig videre.

I valgkampens hete får enkeltsaker ofte stor og dominerende plass. Det er forståelig – konkrete saker engasjerer, skaper debatt og gir tydelige skillelinjer. Men det er også litt synd. For politikk handler om mer enn enkeltsaker. Det handler om verdier, visjoner og langsiktig retning. Det handler om hvordan vi er som samfunn, og hvordan vi ønsker å ha det.

For meg handler politikk mest av alt om tillit og retning. Tillit til at de som styrer, gjør det med omtanke og ansvarsfølelse. Retning, fordi vi alle er en del av det samme fellesskapet, og vi må spørre oss selv: hvilken vei ønsker vi at Norge skal ta?

Jeg tror på et samfunn der fellesskapet står sterkt. Et samfunn der den med sterkest rygg bærer den tyngste børa. Der vi bidrar etter evne og får etter behov. Der verdier må skapes før de kan deles. Det er en rettferdig samfunnskontrakt – en kontrakt som har tjent oss godt gjennom generasjoner. Den gir flest mulig like muligheter til å skape seg et godt liv, uavhengig av hvem man er, hvor man bor, eller hva man kommer fra. 

Før du stemmer, håper jeg du tar deg tid til å stille deg selv det viktigste spørsmålet: hvilken retning ønsker du deg for Norge? Hvem har verdiene og visjonene som best speiler dine håp for fremtiden? Hvem tror du kan styre landet vårt klokt i den tiden vi lever i – Jonas og Jens, eller Sylvi og Erna?

Uansett hva du kommer frem til, håper jeg du bruker stemmeretten din. Den er et enormt privilegium – et uttrykk for frihet, ansvar og medbestemmelse. Den må aldri tas for gitt.

Isak V Busch, 3. kandidat for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag 

En måned til avgjørelsen faller

I dag er det en måned til valget, og det er mange politikere som vente spent på utfallet. Tre Rørosinger er høyt plassert på stortingslistene til tre forskjellige partier. Forhåndsstemmingen starter på mandag.

Hilde Danielsen står på andreplass på SVs liste i Sør-Trøndelag. Guri Heggem står på tredjeplass på Senterpartiets liste og ordfører Isak V. Busch står på tredjeplass på Arbeiderpartiets liste.

Slik det ser ut nå, er det Isak V. Busch som ligger best an til å kapre en plass.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby

Ønsker økt aktivitet ved Unicare Røros

Ingvill Dalseg fra Oppdal ble kåret til årets folkehelsepolitiker av organisasjonen “Nettverk for helsefremmende samfunn” i 2018. Nå står hun på tredjeplass på Høyres liste til stortingsvalget om en måned, og hun går til valg for et parti som vil gjøre helse til en hovedsak i valgkampen. Høyre går til valg på å raskere og bedre helsehjelp.

Dalseg er spesielt opptatt av rehabilitering, og hun reagerer kraftig på at halve kapasiteten ved Unicare Røros ikke er i bruk.

Ingvill Dalseg intervjuet av Tore Østby

Unicare Røros er et rehabiliteringssenter som tilbyr tverrfaglig spesialisert rehabilitering. Unicares rehabiliteringsprogram er en del av spesialisthelsetjenesten og Unicare har avtale med Helse Midt-Norge. Denne avtalen fyller halvparten av kapasiteten på rehabilitering ved senteret.

Utkastelsen tema under Arendalsuka

Under Arendalsuka legges det fram en rapport, om hvordan det gikk med Nagga Hailemichael og de andre etioperne som ble kastet ut av Norge etter å ha vært lenge i Norge. Rapporten, som er utarbeidet av Yemanenettverket, handler om asylsøkere fra Etiopia med endelig avslag som er tvangsreturnert etter mange år i Norge.

Lemma Desta skal tale om utsendelsen av Nagga Hailemichael under Arendalsuka.
Foto: Tore Østby

Alle asylsøkerne rapporten omhandler har levd lenge i Norge som papirløse flyktninger. Rapporten tar for seg hvordan livet var i Norge før utkastelsen, og hvordan det har gått etterpå. I februar/mars 2024 ble 21 etiopiske asylsøkere internert på Politiets utlendingsinternat på Trandum. De fleste som ble internert hadde vært i Norge i over 10 år eller lengre, en etiopier i 22 år. Blant disse var tre familiefedre med til sammen fem barn født i Norge. I 2024 ble 17 etiopiske asylsøkere med endelig avslag sendt ut av landet. Ifølge Politiets utlendingsenhet (PU) ble totalt 236 tidligere asylsøkere med endelig avslag returnert i 2024 .

Blant der som ble returnert er Samuel, spilte Gatefotball i Ålesund, 16 år i Norge. Alemayehu (Alex), musiker, 19 år i Norge. Dawit, 16 år i Norge. Daniel, 14 år i Norge. Ezana, far til Jerusalem 9 år, 22 år i Norge. Daniel, bussjåfør og far til tre barn, 16 år i Norge. Amha, 19 år i Norge. Mulalem, kom alene til Norge 15 år gammel, 16 år i Norge. Zerihun, stefar til en 16 år gammel gutt, 16 år i Norge. Shibeshi, 19 år i Norge. Sara, 20 år i Norge. Zinash, appellant i Heimdal kirke på Yemanedagen i 2023, 6 år i Norge. Nagga, bonde på Røros, 23 år i Norge.

Nagga Hailemichael ble pågrepet ved sitt hjem midt på natta 31. oktober 2024. Rørosnytt var i kontakt med Nagga Hailemichael etter at han kom fram til Etiopia. Han var da redd, blant annet på grunn av trusler han mottak fra etiopiske tjenestemenn, som avhørte ham i cellen på Trandum, før tvangsutsendelsen.

Etter noen dager mistet Rørosnytt kontakten med Nagga Hailemichael. Så, etter 14 dager uten noen kontakt, fikk Rørosnytt et lydopptak med Nagga Hailemichael, som viste at han var i live. På lydopptaket forteller han om en dramatisk flukt fra Etiopia, der han ble forsøkt tatt av dage. Han kom seg ut av landet, og til Kenya via Sudan. Han satt en periode fengslet, før han ble løslatt. Han lever nå som flyktning i Kenya, og drømmer om å få komme tilbake til gården sin i Høsøien i Røros kommune.

Nagga Hailemichael ble sendt ut av Norge etter 23 år. Han livnærte seg i Norge som grisebonde og selvstendig næringsdrivende. Det er uklart hva som vil skje videre med ham. Naggas sak skal opp til ny behandling i UNE og i det norske rettssystemet. 

Nagga Hailemichael håper å få komme tilbake til livet som grisebonde i Høsøien i Røros kommune. Foto: Tore Østby

Stiller ut egne maleri i kårstuggu

Lørdag 9. August åpner årets sommerutstilling i Galleri Kårstuggu på Orvos. Denne gangen er det flere av Oddvar Siksjø sine egne malerier som stilles ut. Galleri Kårstuggu er kårhuset på gården der Anne Åssveen og Oddvar Siksjø bor. I årenes har det vært mange kunstutstillinger i kårstuggu. Ofte har de hatt gjesteutstillere i tillegg til det de har laget selv. Før var det også mer brukthandel enn i år. Oddvar har malt ganske mye det siste året, derfor er det stort sett hans maleri som er i fokus i år.

Det er Anne Åssveen som er butikkstyrer. Hun har blant annet vært med å planlegge utstillingen. Hun liker å planlegge og organisere.

– Det er trivelig å ha slike helger der oss har åpent. Mye trivelig folk som kommer på besøk. Det setter vi stor pris på begge to, sier Anne Åssveen.

To helger

Årets sommerutstilling blir åpen i to helger. Førstkommende helg og neste helg igjen. Begge helgene blir det åpent lørdag og søndag. Anne og Oddvar er stort sett hjemme i uken også, men da blir det ikke åpent med faste åpningstider. Utstillingen er salgsutstilling.

– Det er dumt dersom alt blir stående på lageret. Så vi håper at noen finner noe de liker. Men altså det er ingen som trenger å føle seg forpliktet til å kjøpe noe fordi om de kommer. Må først være noe som de liker og som de har plass til. Ja, faller for, så slik sett så er vi jo takknemlige og glade dersom noen finner noe som de gjerne vil ha, sier Åssveen.

Tradisjonelt

Oddvar Siksjø forteller at bildene han skal stille ut er tradisjonelt i samme stilen som han har malt mange ganger før. Det er jordfargene som dominerer mye. Oddvar maler mye høst og Røros. Han er lokalhistorisk interessert og maler mye fra gamle dager i Røros. På utstillingen er det bilder fra Kongens, fra bygningsmassen på Røros, fjell og vinterbilder.

Oddvar har laget en del nye bilder til sommerutstillingen. Han har malt jevnt den siste tiden. Han tar en økt om morgenen og kanskje en liten økt om kvelden også. Lokalhistorien er til stor inspirasjon for Oddvar når han maler. Lokalhistorie er en interesse som han har hatt lenge. Han er også opptatt av naturen.

– Jeg har vært mye i naturen. Jeg har løpt i mange år og nå går jeg og jogger kanskje litt enda. Særlig er jeg opptatt av høsten og fargene der som jeg liker veldig godt. Prøver å få inn lyset litt. Selv om det er dystert på et vis så er det fint å få inn lyset inn i bildene slik at det blir en stemning. Det er ikke alle som er så opptatt av at det trenger å være stemning i bildene. Men jeg er ute etter det på et vis, sier Siksjø.

Høstfarger

Når høstfargene snart kommer blir det mye inspirasjon å hente for Oddvar. Har tar foto som han har som litt utgangspunkt selv om han ikke maler akkurat som fotoet. Oddvar maler også en del vinterbilder. Om vinteren er det skiftende farger og lys på Røros. Det prøver Oddvar å få ned på lerretet.

Oddvar bruker fantasien når han maler. Et av maleriene som skal være med på utstillingen er fra Malmplassen og inneholder Røros kirke og ei smie. Bildet skal være fra først på 1800-tallet. Oddvar forteller at det kanskje er først på november eller sist på oktober. Det har så vidt kommet litt snø. Det er på ettermiddagen eller tidlig på morgenen. Det er fyrt opp inne i smia. Først på 2000-tallet hadde kunstlaget et galleri på Malmplassen, Galleri Låven. Der er smia i maleriet. Under sommerutstillingen kommer det til å henge bilder på alle veggene i kårstuggu. 

Nora-dagene i Fondahuset

Førstkommende lørdag, 9. august åpner Nora-dagene i Fondahuset. Under Nora-dagene blir det kunstutstilling, teaterforestilling, konsert, utekino og foredrag. Trygve Hovdal i Fondahuset forteller at Nora-dagene er tuftet ut i fra Ibsen sitt Et dukkehjem. Kunstutstillingen som har vernissasje lørdag 9. august har temaet Et dukkehjem. Tre kunstnere er invitert til å lage bilder fra Et dukkehjem til utstillingen.

– De har fått frie hender, så vi er veldig spent på det som kommer, sier Trygve Hovdal.

Kunstnerne er Ulf Nilsen, Elisabeth Werp, og Reidun Osvik Wunderbaldinger kommer helt fra Wien for å delta på utstillingsåpningen. Det er Trine Skei Grande som står for åpningen av utstillingen, og kunstneren vil være til stede under åpningen.

Det er viktig å ha fokus på kvinners rolle i samfunnet, det er bakgrunnen for at arrangementet har fått tittelen Nora-dagene og har fokus på Et dukkehjem. Trine Skei Grande skal snakke om sterke kvinner i Rørosregionen. På åpningen blir det musikk med Olav Luksengård Mjelva. Utstillingen blir åpen for publikum hver dag under Nora-dagene.

Kino

Søndag 10. august satser arrangørene på fint vær og utekino når originalfilmen Et dukkehjem med Jane Fonda fra 1973 skal vises. Plan B er å flytte kinovisningen innendørs. Etter filmen blir det en salongsamtale med Bibbi Moslet.  «Ingen vet hvor Nora gikk, men spor etter henne finnes likevel. Om hvorfor noen går og hvorfor noen blir.»  Salongsamtalen skal ledes av Siri Gellein.

Konsert

Fredag 15. august blir det konsert med Tor Espen Aspaas og Kjersti Rydså. Konserten har fått tittelen TARANTELLA – som gjaldt det livet! Tarantella er en italiensk folkedans i hurtig 6/8-delstakt. Historien forteller at den ble danset for å kvitte seg med giften og lindre smertene etter bittet fra tarantella-edderkoppen.

Danser Nora for å bli kvitt giften i ekteskapet? Er det det manglende likeverdet i parforholdet som er giften?

Konserten bygges opp rundt Sergej Rakhmaninovs gigantiske sonate for cello og klaver, opus 19 (1901). To likestilte instrumenter bygger sammen store musikalske strukturer, hvor de overordnede musikalske ideene krever alt av musikerne. Sonaten er i fire deler, der andre sats er en illevarslende, intens tarantella. Det blir også eksempler på annen musikk i drivende 6/8-dels rytmer.

Teaterforestilling

16. august kommer Juni Dahr med teaterforestillingen IBSEN KVINNER – Sett en ørn i bur. IBSEN KVINNER utforsker seks av Henrik Ibsens kvinneskikkelser. I løpet av én time følger man Juni Dahrs møte med Hilde, Hedda, fru Alving, Nora, Ellida og Hjørdis. Henrik Ibsens tekster bindes sammen av skuespillerens egne personlige refleksjoner og tanker rundt kvinnenes styrke og sårbarhet – og det underliggende temaet i Ibsens dramaer: lengselen etter frihet. Forestillingen er utsolgt.

Kunstutstillingen, teaterforestillingen, konserten, utekinoen og foredrag foregår i Fondahuset.

– Vi mener selv at det er et veldig bra program med fokus på kvinner, kvinneroller og kvinnesituasjonen i dag. Vi ønsker at Nora-dagene ikke bare skal være en engangs foretredelse i år. Det skal jo gå hvert år fremover. Vi gjør dette i tett samarbeid med Kunst & Kaos. Vi hadde ikke klart dette alene, så dette er et tett samarbeid med Kunst & Kaos. Vi har bevisst valgt å legge Nora-dagene til etter Elden. Mens det er Elden så koser det med folk her. Og kunstutstillingene som vi har hatt før har vært under Elden, så de har vært veldig godt besøkt. Dette blir et eget prosjekt som vi håper etter hvert skal klare å stå på egne bein, sier Trygve Hovdal.

Kunstbuss

Under Nora-dagene 2025 ønsker Fondahuset og Kunst & Kaos å teste ut et helt nytt tilbud på Røros. De setter opp en egen buss fra Trondheim torsdag 14. august, og tilbyr en dagstur til Røros full av kunstopplevelser. Bussen har fått navnet Kunstbussen. Det er satt av tid i programmet til at de reisende også kan oppleve sentrum av bergstaden Røros med butikker og spisesteder på egen hånd. 

Fondahuset

Det meste av Nora-dagene foregår i Fondahuset som var representasjonsvillaen til Håkon Granlund.

– Det er nok Granlundnavnet som ligger alle rørosinger nært hjertet, og det skjønner vi kjempegodt. Har ikke noe problem med å forstå det i det hele tatt. Men for oss som er nye så har vi valgt å ta tak i historien om Jane Fonda. Vi har laget et firma rundt dette. Det trekker folk. Det har blitt kjent langt utenfor Røros sine grenser, sier Trygve Hovdal. Han legger til at han og Rolf Johnsen er kjempeglade i huset. De har tatt vare på det, restaurert det og gjort det så tro som over hodet mulig i forhold til slik som det opprinnelig var. Noen moderniseringer har de vært nødt til å gjøre, for det handler om blant annet nye bygningskrav som ikke var i 1962-63.

Fondahuset er et hus som folk trives veldig godt i. Trygve og Rolf får kun positive tilbakemeldinger fra folk som har vært på besøk i huset.

– Men det er fortsatt Granlundhuset for de fleste rørosingene. Og det er helt greit. Kjært barn har mange navn, sier Hovdal. Nora-dagene varer frem til 17. august. 

Uvanlig mange strømbrudd i juli

Frem til i sommer har nettselskapet Viermie på Røros vært et av landets beste på strømlevering. Men i julis tordenvær har Viermies kunder opplevd uvanlig mange strømbrudd.

Sommerens lyn og tordenvær har skapt større belastninger og skader på strømnettet enn normalt, og det har resultert i kortvarige og enkelte lengre strømbrudd.

– På mine 15 år i jobben har jeg ikke opplevd noe som det vi har i sommer, sier nettsjef Lars Hofstad i Viermie.

På drøye to uker kom ni utfall på strømnettet, og åtte av dem var grunnet tordenvær og lynnedslag:

  • 14. juli: Utkobling Tolga-Os på grunn av tordenvær, som deretter påvirket Røros
  • 14. juli: Utkobling i Hådalen på grunn av tordenvær
  • 20. juli: Utkobling til Reitan grunnet lynnedslag i ved Stikkilen
  • 24. juli: Kortslutning på linje ved Sundet grunnet lynnedslag i Skårhåmmårdalen
  • 25. juli: Utkobling til Reitan grunnet lynnedslag i Molingdalen
  • 25. juli: Utkobling Hådalen på grunn av lynnedslag, trolig ved Rambergsjøen
  • 27. juli: Linjebrudd i Skårhåmmårdalen, følgefeil fra tordenværet 24.07
  • 29. juli: Strømbrudd på hele Røros etter feil hos Elvia, nettselskapet i Innlandet, Oslo og Viken
  • 31 juli: Lynnedslag i linje på nordsiden av Aursunden ved Vauldalen

– Strømforsyning er en grunnleggende forutsetning for alt fra helse og sikkerhet til kommunikasjon og næringsliv. Våre montører har arbeidet kontinuerlig, også i krevende forhold, for å gjenopprette strømmen så raskt og trygt som mulig. Vi er imponert av innsatsen deres og takker befolkningen for tålmodigheten, sier Kristian Holm, konsernsjef i Ren Røros.

Forebygger fremover

Viermie opplyser at selskapet nå gjennomgår sommerens hendelser og vil se nærmere på forbedringspunkter både i det tekniske nettet og i varslingsrutinene.

– Vi må vente at det blir villere og våtere vær, og derfor setter vi i gang ekstra tiltak for å styrke nettet i våre områder, forteller Hofstad. Han oppfordrer også folk som ser lynnedslag eller hører høye brak i nærheten når strømmen går, om å ringe vakttelefonen på 958 07 950. Rask varsling kan forkorte tiden som strømmen er ute.

Viermie prioriterer nå å arbeide med langsiktig planlegging, vedlikehold og modernisering av strømnettet.

– Som nettselskap har Viermie ansvar for en stabil og trygg strømforsyning, også i krisesituasjoner. Derfor investerer vi i både utstyr, kompetanse og digitale løsninger for å redusere nedetid, sier Hofstad.

Blant de beste i 2024

Viermie har frem til nå hatt en av de laveste KILE-kostnadene i landet. KILE står for «kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi», og er en ordning som straffer nettselskaper økonomisk når strømmen blir borte. Jo flere og lengre avbrudd, jo høyere kostnad. Lav KILE betyr færre og kortere strømbrudd for kundene og høy leveringssikkerhet i strømnettet.

Tallene for 2024 viser at flere nettselskap i Norge måtte betale millionbeløp i KILE-kompensasjon fordi strømmen ikke var stabil nok, skriver Europower. Men Viermie skilte seg positivt ut. Selskapet hadde svært lave KILE-kostnader i fjor, sammenlignet med nasjonalt snitt. Viermie lå på 75 kroner i KILE per kunde, og selskapet som kom verst ut lå på 3.827 kroner per kunde.

– Vi jobber hele året med å sikre strøm til både husholdninger og næringsliv, og vi er stolte av at innsatsen gir resultater. Lav KILE betyr færre avbrudd og høyere trygghet for kundene våre, sier Hofstad.

Så langt i år er Viermies KILE-kostnad tre ganger så høy som i 2024, men den er likevel lav blant norske nettselskaper. For kundene betyr lav KILE-kostnad ikke bare færre mørke timer, men også lavere kostnader på sikt og større forutsigbarhet. Lav KILE er et kvalitetsstempel på at nettselskapet gjør jobben sin og tar ansvar for lokalsamfunnets energibehov.

Braksuksess under Bryggerifestivalen

Det meldes om omsetningsrekord og mange fornøyde besøkende under Bryggerifestivalen i Trondheim. Øvers på «Topp-10-lista» troner Røros bryggeri. Nederst i saken kan du se hele listen.

Foto: Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS/Ida Bondø Lee-Wright

På tre dager med festival i Trondheim sentrum var 55.500 besøkende innom for å smake på de over 350 bryggene fra 30 utvalgte bryggerier. Den totale omsetningen til festivalen endte på over 11 millioner i 2025, en økning på 20% fra 2024.  Bryggerne på Bryggerifestivalen solgte hele 22.900 liter brygg i løpet av festivalens tre dager. 

Det var ikke rekord i antall besøkende på Bryggrifestivalen. Det var litt flere besøkende i fjor, men de som kom var mye tørstere.

– Vi ser at publikum sitter lengre og generelt nyter stemningen sier Festivalleder Camilla Digre (25) fra Singsås. 

De 30 ulike bryggerne som utgjør Bryggerifestivalen kom fra nært og fjernt, og jobber langsiktig for å sikre at de har med seg nok batcher til publikum. 

– I likhet med hvert tidligere år overgikk årets bryggerifestival all forventning. Gjensynsgleden mellom både publikum og bryggeriene imellom er til å ta og føle på, og stemninga er helt elektrisk! Hvert år blir festivalen større, publikummet øker, og engasjementet likeså. Alt i alt en helt fantastisk begivenhet fra ende til annen. Ekstra stor takk til alle de frivillige som står på dag og natt bak kulissene, og alle som tar turen innom i løpet av festivalen sier Theodor Wilhelmsen, Austmann Bryggeri.

Camilla Digre sier at det var ekstra morsomt å bygge to-etasjes lounge i år.

– Vi har jo jobbet ganske lenge for å få loungen på plass og er veldig fornøyd med at alt gikk i orden. Det ga oss mulighet til flere bookbare sitteplasser under tak – uten at det gikk utover over vår normale lounge-kapasitet. – Også er det jo rett og slett morsomt å være de første som bygger en slik lounge midt på Torvet sier Digre. 

Topp ti bryggeri

  • Røros Bryggeri
  • ØX 
  • Austmann
  • Monkey Brew
  • Berentsens Brygghus
  • Hogna Brygg
  • E.C. Dahls Bryggeri
  • Nøgne Ø
  • Bryggeriet Frøya
  • Nua Brygghus