Formannskapet sa i dag klart nei til begge alternativene i en høringsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet i forhold til endringer i forskrift til opplæringsloven om innføring av fritt skolevalg.
Varaordfører Christian Elgaaen (Sv) fremmet et endringsforslag der man avviser begge forslagene fra utdanningsdirektoratet og lar fylkeskommunene bestemme selv i samarbeid med kommunene, næringsliv og andre.
– Jeg mener vi er best tjent med å fortsette med den ordningen vi har i Trøndelag i dag, der et såkalt nærskoleprinsipp er det som er gjeldende. Det vil si at hvis det tilbudet eleven ønsker finnes på den nærmeste videregående skolen, tilbys eleven skoleplass der. Det har fungert godt og er med på å sikre de mindre videregående skolene i distriktet, sa Elgaaen.
Christian Elgaaen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
Elgaaen pekte spesielt på formuleringen i forslaget som sier at fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg.
– I begge alternativene fra UDIR så sier de at fylkeskommunene må innføre fritt skolevalg. Det mener jeg er en inngripen i det lokale selvstyret som fylkeskommunene har, sa han.
Saksopplysninger
Utdanningsdirektoratet har sendt på høringforslag om endringer i forskrift til opplæringsloven (forskriften) kapittel 6 om innføring av fritt skolevalg.
Høringen gjelder følgende forslag ved inntak til Vg1:
Alternativ 1: Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder i fylket.
Alternativ 2:
Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i fylket, og kan bare fastsette inntaksområder dersom det kan begrunnes i store avstander eller trafikale forhold.
Endringsforlaget til Christian Elgaaen ble vedtatt mot en stemme.
Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen er glad for at det høsten 2020 blir det to nye utdanningsprogram ved skolen. Design og håndverk har skolen hatt i mange år, det er også mulig å ta det samiske kunsthåndverket Duodji.
I forbindelse med fagfornyelsen blir utdanningsprogrammet gjort om, og skal hete Frisør, blomster og interiørdesign. I følge Hilde Knutsen er det bransjen selv som sier at de gjerne vil at elevene skal spisses allerede fra Vg1, slik at de får mer frisør, blomster og interiør på Vg1 enn det de har gjort tidligere.
De som går Frisør, blomster og interiørdesign kan bli blomsterdekoratør, frisør, interiørkonsulent, profileringsdesigner, parykkmaker.
Salg, service og reiseliv
– Så kom den gledelige nyheten, som vi egentlig hadde sett litt langt etter. For det er ikke lenge siden Salg, service og samferdsel ble nedlagt på Røros, og som nå i forbindelse med fagfornyelsen starter med et nytt navn, som er Salg, service og reiseliv, og som politikerne nå har bestemt skal få lov starte opp igjen på Røros, sier Hilde.
Dette er ei linje som har vært veldig etterspurt, og finnes ikke mellom Hamar og Støren. Derfor at ikke Fjellregionen hatt dette tilbudet siden det ble nedlagt på Røros for tre år siden. Skolen er glad for at tilbudet kommer tilbake fra høsten 2020. Tilbudet har blitt etterspurt av folk fra både Alvdal, Tynset og Tolga.
Elever som går Salg, service og reiseliv kan bli salgsmedarbeidere, reiselivsmedarbeider, servicemedarbeidere. administrasjonsmedarbeider, kontormedarbeider, resepsjonist og vekter. Det er bestemt at Røros får Vg1 høsten 2020, men skolen vet ikke hva de får på Vg2.
– Det vil være litt etter hva bransjen sier selv at de har behov for. Håper det kommer så mye elever at vi får satt i gang disse utdanningsprogrammene, sier Hilde. Det er stor interesse for utdanningsprogrammet, så rektoren tror at det blir nok elever til å starte opp. Det er bare Røros i Fjellregionen som har tilbudene Frisør, blomster og interiørdesign, og Salg, service og reiseliv.
-Det betyr at viften i Fjellregionen for våre elever nå er så og si fullkommen. Vi har nesten alle utdanningsprogrammene nå tilsammen på de tre videregående skolene. Det synes vi er viktig, sier Knutsen.
Bransjen
I høst har Røros Videregående skole hatt møte med bransjen for å høre om dette er kompetanse som de trenger. Bransjen har svart «Ja, vi trenger». Skolen har også vært i kontakt med Opplæringskontoret, som også sier at de har tilgang til læreplasser innenfor disse programmene. Det blir også en jobb å gjøre for bransjen. De skal åpne opp og lage læringsarenaer for elevene, både i praksisperioden og når de etterhvert søker læreplass.
– Vi oppfordrer elevene på det aller sterkeste å legge inn en god søknad når de er ute i praksis. Det første møtet med bedriften. Da er det viktig hvordan man opptrer, at man møter presis, får vist frem alle de personlige egenskapene og selvfølgelig fagligheten, sier Hilde.
Skolen har gode lokaler til å jobbe med blomster. Et stort blomsterskap er allerede på plass. Skolen skal lære av bransjen å håndtere materialene og blomster, de har planer om å innlede et samarbeid med Atelier Fjellpryd AS, Gunn Heidi Kvernrød, som nå sin niende lærling.
Foto: Tove Østby
Driver av Telegrafen Frisør AS, Adnan Begic har hatt lærling og utplasseringselever. Han synes det har fungert veldig, veldig bra. Adnan tror at frisøryrket blir enda mer attraktivt når de får lov til å starte med hår med en gang. Da han tok utdannelse var ikke elevene borti hår før de hadde gått år nummer to på skolen. Adnan tror generelt at små plasser har et stort behov for fagfolk, som det er vanskelig å få tak i. De fleste vil til en by og tar lærlingtiden der, og blir ofte der i noen år etterpå.
Endre Tamnes Sandbakken som driver Fagmøbler Røros har nylig ansatt en interiørdesigner. Endre tror at det i fremtiden blir mer behov for den kompetansen. Kundene krever at Fagmøbler kan tilby veiledning hjemme og i butikk. Fagmøbler satser på det, og tror at det er det som skiller dem fra internett, at de kan komme hjem til folk, snakke og vise frem ting.
Røros Hotell har hatt lærlinger i mange år, både innenfor resepsjon, service, servitør og kokker.
– Mangel av kompetanse er bransjens utfordring nummer en. I hvertfall å få tak i ønsket kompetanse. F.eks. utdannes det nesten ikke servitører lenger, sier Terje Lysholm som er adm. direktør ved Røros Hotell.
Internasjonalisering
Et satsingsområde til Røros Videregående skole er internasjonalisering. Skolen har et tilbud for alle elever på både yrkesfag og studiespesialisering om muligheter for hospitering eller å ha en praksisperiode i utlandet. Det er stor interesse for dette blant elevene. De må søke om å få reise, det blir gjennomført jobbintervju, og ut ifra både interesse for faget, modenhet, hvordan de gjør det på jobbintervjuet får de reise. Det kan være 14 dager/ treukers periode ute. På studiespesialisering er det et år ute på Vg2. Skolen jobber med å starte opp et prosjekt sammen med Island og Danmark for elever på studiespesialisering.
– Det er en veldig fin læringarena for elevene, sier Hilde. Skolen søker om EU-midler til dette, det er ikke skolen som dekker utgiftene. I løpet av dette skoleåret skal bl.a. fem av elevene som går frisør ha praksis i London.
Toppidrett
Skolen har et toppidrettsstilbud til alle elever, både på yrkesfag og studiespesialisering. Det er viktig for skolen å lage ei skole som gjør at ungdommene blir her til de er ferdig med videregående. I følge Knutsen viser forskning at tilhørigheten knyttes veldig sterkt i ungdomstiden. Dersom de klarer å beholde ungdommene til de er 19 – 20 år så får de en veldig sterkere tilhørighet til Røroisregionen og Fjellregioen.
– Det er en ting vi mangler på Røros, det er unge familier i etableringsfasen. Vi vil gjøre det vi kan for at ungdommen skal komme tilbake eller bli her. Og at når de tar et yrkesfag, at den kompetansen blir på Røros og at den blir et tilbud til bransjen som trenger arbeidskraft. Det betyr ikke at bransjen må ta inn en lærling, det betyr ikke at man må garantere en jobb etterpå. Men det med samfunnsansvaret å gi dem en lærekontrakt slik at de får fullført utdanningen sin er kjempeviktig. Da får vi ungdommer til Røros. Om det er Rørosungdommer eller det er ungdommer fra andre plasser som kommer hit å tar læretiden sin på Røros, så får dem et forhold til Røros og Rørosregionen, som kan føre til at de kommer tilbake igjen og etablerer seg her, sier Hilde.
Skolen har holdt på med toppidrett i flere år, men dette skoleåret er det endret måten de gjør det på. Før har skolen hatt tilbud om ski og delvis håndball, nå tilbyr de ski, fotball, turn og til høsten satser de også på håndball. Skolen samarbeider med idrettslaget mye mer enn tidligere. Skolen står for det faglige og idrettslaget står for sportslige. Elevene har undervisning på skolen delvis med sine trenere, de har også undervisning på kveldstid. Treningsøktene er en del av opplegget slik at det blir godkjent som timer. Tidligere har dette mest vært et tilbud til elever på studiespesialisering, men nå er også elevene på yrkesfag inkludert. Dette er et populært tilbud hos elevene.
De linjene som blir ved Røros Videregående skole skoleåret 2020/2021 er: Studiespesialisering, Bygg og anleggsteknikk, Teknikk og industriellproduksjon, Frisør, blomster og interiørdesign, Salg, service og reiseliv og Helse og oppvekstfag. I år er det ca 205 elever ved skolen. Da Hilde startet som rektor var det 350 elever ved skolen. Årsaken til nedgang i elevtallet er færre barnefødsler. Det er en trend over hele landet. Overføringene fra Staten til Trøndelag fylkeskommune går ned på grunn av at elevtallet i fylket går ned.
– Det går mer ned i distriktet enn det går ned i byene. Byene har tilflytting av yngre familier. Det er distriktet som er skadelidende, sier hun.
På besøk hos Fixit på Røros Videregående skole. Foto: Tove Østby
En ny skoledebatt er i emning på Røros, og den tvinges fram av økonomiske problemer. Etter det Rørosnytt kjenner til kommer debatten opp allerede i årets budsjettdebatt. Det er bare tre år, siden skolene i Brekken og Glåmos ble fredet av politikerne. Samtidig ble planer om å etablere en privat Montesorriskole lagt på is.
Når nedbetaling av de store lånene til nybygd helse og omsorgssenter, nybygde barnehager og kanskje teknisk senter starter, blir utgiftsnivået mye høyere enn nå. Mulighetene til å ta inn mer eiendomsskatt blir borte ved at Regjeringen setter tak. I årets regnskap ligger det etter andre tertial an til et merforbruk, uten utgifter til de store lånene.
Brekken og Glåmos skoler omtales ofte som grendeskolene i Røros. Det er litt historieløst og unøyaktig. Grendeskolene er nemlig borte for lengst. Både i Glåmos og Brekken er skolene siste rest av en kommuneadministrasjon. Nå er det bygdeskolene som står for fall. Da Glåmos skole ble bygd, var det et sentraliseringstiltak. Grendeskolene ble lagt ned, mens Glåmos var en egen kommune, og grendeskolen i Viken var den siste som ble lagt ned.
I kommunen Røros Landsogn var sentraliseringen så vidt kommet i gang før kommunesammenslåingen i 1964, men den kommunen hadde ingen sentralskole. Rørosgård skole ble lagt ned på slutten av femtitallet, og elevene derfra ble flyttet til Galåen skole. Galåen skole ble nedlagt i forbindelse med kommunesammenslåingen i 1964, og Djupsjølia skole led samme skjebne. Hådalen skole var Røros kommunes siste grendeskole som ble nedlagt, og den skolen levde nesten 30 år lengre enn kommunen den en gang tilhørte.
Nedleggelse av skole har det vært mange av i Norge. I perioden 1896 – 2017 ble 1391 skoler nedlagt i Norge.
I år er det 60 år siden skolen på Røros ble åpnet, og det markeres med jubileumsfest i skolebygget. Dagens elever er festverter, og inviterer like godt alle til skolen 10. desember, og det gjør de med sang,
Da nyskolen ble åpndet i 1959, var det et sentraliseringstiltak i Glåmos kommune, og skolen ble omtalt som sentralskolen. I åpningstalen slo skoledirektør Almås til med å utrope Glåmos som en foregangskommune på skolesektorens område.
Ellers viser avisartiklene fra den gang, at både Bergstaden og Røros Landsogn sendte sine ordførere til begivenheten i nabokommunen. Ordfører Harborg ser ut til å ha vært tilfreds med åpningsarrangementet.
– Vi er en «liten nasjon» her i fjellbygda, der alle har nok med sitt. Det skal derfor både vilje og oppofrelse til å få i stand er arrangement av disse dimensjoner, skal han ha sagt i åpningstalen i følge Fjell-ljom 16. november 1959.
10. desember har elever og lærere ved Glåmos skole dimensjonert en fin jubileumsfeiring.
I år er det 60 år siden nyskolen i Glåmos åpnet. Gjennom årene har elever kommet og gått, og en av dem er Hans Vintervold. Han startet i første klasse der i 1962. Da var det ingen som forsto at han i likhet med sin klassekamerat Even Erlien skulle bli ordfører i Røros.
Glåmos skole er også mye av grunnen til at Hans Vintervold ble politiker. Han gikk inn i politikken da Glåmos ungdomsskole skulle legges ned. I dag var han tilbake i sitt gamle klasserom, der han ble godt mottatt av dagens elever og lærere. De forbereder nå feiring av skolens sekstiårsjubileum.
I år er det 60 år siden Glåmos skole ble åpnet. Da Aslaug Kulset begynte i første klasse i 1960, var hun imponert over den flotte nyskolen. Senere var oppveksten hennes preget av møter med nye skolebygg.
Da hun begynte på ungdomsskolen på Røros, var det i en nybygd fløy, og da var også gymbygget nybygd, med flunkende ny svømmehall. Aslaug husker sin første skoledag på Glåmos skole.
Hovedutvalget for Utdanning i Trøndelag Fylkeskommune har, vedtatt at det skal åpnes et nytt tilbud på Røros VGS. Fra skoleåret 2020/21 kommer ei ny linje, med Salg, service og reiseliv.
Bjørn Salvesen
Foto: Rørosnytt
Dette kom opp som et fellesforslag fra SV, Ap, SP og Rødt. Disse partiene sitter med flertallet i Fylkestinget.
– Som innvalgt fra Røros i Hovedutvalg Utdanning, er jeg selvfølgelig svært fornøyd med det, sier Bjørn Salvesen til Rørosnytt.
Hvert år har 9.trinn ved Røros skole elevbedrifter. Årets 9. klassinger er godt i gang med sine bedrifter. Elevbedrift handler om å ha en idé og gjøre noe med den. Elevene skal starte, drive og avvikle en liten bedrift over en periode. Denne uken har halve 9. trinnet jobbet med elevbedrifter. Resten av trinnet har hatt «pryo-uke der de har praktisert en uke i yrkeslivet.
Søtnosene
Elevbedriften Søtnosene består av de fire jentene Astrid, Vilde, Kristine og Anna. Bedriften selger brente mandler og karameller. Varene er laget hjemme hos Vilde.
I går hadde bedriften stand utenfor Hartzgården. I dag var de på plass på Kiwi Røros. Ungdommene fikk solgt en god del i går, resten skulle selges i dag. Ved start i dag hadde Søtnosene 36 poser med brente mandler og 9 med karameller.
Fylkesmannen i Trøndelag var på tilsynsbesøk på Røros skole i går. Tilsynet går på forhold rundt elevenes læringsutbytte.
– Dette er et bredt tilsyn der man ser på mange områder. Vi kan si at det omhandler kjernevirksomheten til skolen; hvordan skolen omsetter læreplanene til god undervisning slik at alle elever lærer mer. Vi ser også på hvordan skolen gir vurdering som fremmer elevenes læring, og at skolen bruker kunnskapen om elever sin læring, til å tilpasse opplæring bedre,sier Ragnhild Sperstad Lyng seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag som er tilsynsleder for tilsynet ved Røros skole.
I forhold til hvorfor Røros skole ble valgt så sier Lyng at det er en totalvurdering, og at det ikke blinker mer røde lys i tallgrunnlaget Fylkesmannen sitter på for Røros skole, enn for en del andre skoler i fylket.
– Røros skole er valgt ut fra en totalvurdering som går på hvor lenge siden man førte tilsyn sist, hvor mange elever man har på laveste nivå på nasjonale prøver, nivået på grunnskolepoengene, klager fra kommunen, resultat på Elevundersøkelsen og flere andre kilder. Det er ikke noen enkelttall som skiller seg ut automatisk i negativ retning som gjør at vi velger Røros skole, det er en gjennomgang av en hel del faktorer, sier Lyng.
Røros skole har også flest elever av de tre skolene i Røros kommune slik at man får dekket flest elever ved å velge Røros i stedet for en av de andre.
– Dette er et såpass stort tilsyn slik at den endelige rapporten er ikke ferdig før i månedsskiftet november/desember. Vi har hatt god dialog med skolen helt fra vi varslet tilsynet, og både skoleeier og skoleledelsen har vært positive og har sagt at de håper tilsynet kan bidra til læring og utvikling innenfor temaene for tilsynet, sier Lyng.
Tilstandsrapporten for rørosskolen som ble behandlet i kommunestyret tidligere i høst viste en skole som sliter med det psykososiale miljøet, har dårlige resultat på de nasjonale prøvene for femte klasse, og at disse problemene har vedvart i flere år.
Da saken ble behandlet i kommunestyret ble det vedtatt at det nye formannskapet skal følge tiltakene som er satt inn nøye fra et skoleeier perspektiv og at rørosskolen skal komme med en forpliktende plan for hvordan man løser problemene i løpet av høsten. Denne planen skal presenteres for formannskapet når den foreligger.
Sist Fylkesmannen hadde tilsyn ved Røros skole var i 2013/14.
Styreleder i Røros IL Dagfinn Moen stilte på det ekstraordinære styremøtet til fotballgruppa for å informere om avståelsen av grunn til folkehøyskoleprosjektet på Øra.
Fotballgruppa i Røros IL med styreleder Odd Erik Trønnes kalte inn til et ekstraordinært styremøte denne uken for å få redegjørelse fra styreleder i Røros IL Dagfinn Moen vedrørende prosessen om å avstå grunn fra Røros IL sitt anlegg på Øra til folkehøyskoleprosjektet. Møtet i fotballgruppa var åpent for alle som ville komme og det var flere som hadde møtt for å få mer informasjon om saken som var eneste punkt på sakslisten.
-Tillit skapes gjennom åpenhet og dialog, og det så langt føler vi vel ikke helt at det har vært slik, sa Odd Erik Trønnes styreleder for fotballgruppa i Røros IL.
På det ekstraordinære årsmøtet i Røros IL førstkommende tirsdag ønsker styret en blankofullmakt fra medlemmene til å inngå en avtale med prosjektgruppen til folkehøgskolen om avståelse av grunn til byggingen av folkehøgskole på Øra.
Usikkerhet rundt mangelen på konkret innhold i innkallelsen fra Moen og styret i Røros IL til det ekstraordinære årsmøtet gjorde at styret i fotballgruppa ikke følte seg trygge på at medlemmenes ønsker og behov vil bli ivaretatt videre i prosessen. Kjernen av denne usikkerheten ligger i sammensetningen av forhandlingsutvalget som skal forhandle frem en avtale med gruppa som står bak prosjektet for å etablere en folkehøyskole på Røros. Fotballgruppa ønsker at de som største bruker av anlegget på Øra bør være representert inn i dette forhandlingsutvalget for å ivareta medlemmenes interesser. Slik saken ligger nå er det bare styret i Røros IL som er representert i dette forhandlingsutvalget.
Tidligere styreleder i fotballgruppa Tor Erik Stokke, som deltok på møtet som vanlig medlem i Røros IL, formidlet bekymringene som nok mange av medlemmene i Røros IL har.
– Dette er en sak som bryr oss veldig. Som medlem i Røros idrettslag savner jeg å få informasjon om den saken her. Jeg syns det hittil har vært bemerkelsesverdig og kritikkverdig lite informasjon i perioden opp mot det ekstraordinære årsmøtet. Det er veldig enkelt å sende ut informasjon til alle medlemmer per e-post og jeg syns det er skummelt å komme på et ekstraordinært årsmøte som kanskje har lav deltakelse og banke gjennom et slikt vedtak allerede neste onsdag. For meg blir det da en ganske udemokratisk prosess fordi mange medlemmer sitter og venter på å bli informert, sa Stokke.
Styreleder i Røros IL Dagfinn Moen argumenterte på møtet for viktigheten av at man får etablert en folkehøyskole på Røros og de positive samfunnsmessige konsekvenser det får for lokalsamfunnet.
– Det er såpass store positive konsekvenser for lokalsamfunnet hvis det blir etablert en folkehøgskole her at vi er nødt til å være rause inn mot etableringen, sa Moen.
Kritikken fra styret i fotballgruppa og andre på møtet gikk ikke på etableringen av en folkehøyskole på Røros, men derimot på hvordan denne prosessen har vært ført av styret i Røros IL frem til nå.
