Skole

Elevbedriftene godt i gang

av

Hvert år har 9.trinn ved Røros skole elevbedrifter. Årets 9. klassinger er godt i gang med sine bedrifter. Elevbedrift handler om å ha en idé og gjøre noe med den. Elevene skal starte, drive og avvikle en liten bedrift over en periode. Denne uken har halve 9. trinnet jobbet med elevbedrifter. Resten av trinnet har hatt «pryo-uke der de har praktisert en uke i yrkeslivet.

Søtnosene

Elevbedriften Søtnosene består av de fire jentene Astrid, Vilde, Kristine og Anna. Bedriften selger brente mandler og karameller. Varene er laget hjemme hos Vilde.

I går hadde bedriften stand utenfor Hartzgården. I dag var de på plass på Kiwi Røros. Ungdommene fikk solgt en god del i går, resten skulle selges i dag. Ved start i dag hadde Søtnosene 36 poser med brente mandler og 9 med karameller.

Tilsyn fra Fylkesmannen på Røros skole

av

Fylkesmannen i Trøndelag var på tilsynsbesøk på Røros skole i går. Tilsynet går på forhold rundt elevenes læringsutbytte.

– Dette er et bredt tilsyn der man ser på mange områder. Vi kan si at det omhandler kjernevirksomheten til skolen; hvordan skolen omsetter læreplanene til god undervisning slik at alle elever lærer mer. Vi ser også på hvordan skolen gir vurdering som fremmer elevenes læring, og at skolen bruker kunnskapen om elever sin læring, til å tilpasse opplæring bedre,sier Ragnhild Sperstad Lyng seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag som er tilsynsleder for tilsynet ved Røros skole.

I forhold til hvorfor Røros skole ble valgt så sier Lyng at det er en totalvurdering, og at det ikke blinker mer røde lys i tallgrunnlaget Fylkesmannen sitter på for Røros skole, enn for en del andre skoler i fylket.

– Røros skole er valgt ut fra en totalvurdering som går på hvor lenge siden man førte tilsyn sist, hvor mange elever man har på laveste nivå på nasjonale prøver, nivået på grunnskolepoengene, klager fra kommunen, resultat på Elevundersøkelsen og flere andre kilder. Det er ikke noen enkelttall som skiller seg ut automatisk i negativ retning som gjør at vi velger Røros skole, det er en gjennomgang av en hel del faktorer, sier Lyng.

Røros skole har også flest elever av de tre skolene i Røros kommune slik at man får dekket flest elever ved å velge Røros i stedet for en av de andre.

– Dette er et såpass stort tilsyn slik at den endelige rapporten er ikke ferdig før i månedsskiftet november/desember. Vi har hatt god dialog med skolen helt fra vi varslet tilsynet, og både skoleeier og skoleledelsen har vært positive og har sagt at de håper tilsynet kan bidra til læring og utvikling innenfor temaene for tilsynet, sier Lyng.

Tilstandsrapporten for rørosskolen som ble behandlet i kommunestyret tidligere i høst viste en skole som sliter med det psykososiale miljøet, har dårlige resultat på de nasjonale prøvene for femte klasse, og at disse problemene har vedvart i flere år.

Da saken ble behandlet i kommunestyret ble det vedtatt at det nye formannskapet skal følge tiltakene som er satt inn nøye fra et skoleeier perspektiv og at rørosskolen skal komme med en forpliktende plan for hvordan man løser problemene i løpet av høsten. Denne planen skal presenteres for formannskapet når den foreligger.

Sist Fylkesmannen hadde tilsyn ved Røros skole var i 2013/14.

 

Kritikk av prosessen rundt grunnavståelse til folkehøyskolen

av

Styreleder i Røros IL Dagfinn Moen stilte på det ekstraordinære styremøtet til fotballgruppa for å informere om avståelsen av grunn til folkehøyskoleprosjektet på Øra.

Fotballgruppa i Røros IL med styreleder Odd Erik Trønnes kalte inn til et ekstraordinært styremøte denne uken for å få redegjørelse fra styreleder i Røros IL Dagfinn Moen vedrørende prosessen om å avstå grunn fra Røros IL sitt anlegg på Øra til folkehøyskoleprosjektet. Møtet i fotballgruppa var åpent for alle som ville komme og det var flere som hadde møtt for å få mer informasjon om saken som var eneste punkt på sakslisten.

-Tillit skapes gjennom åpenhet og dialog, og det så langt føler vi vel ikke helt at det har vært slik, sa Odd Erik Trønnes styreleder for fotballgruppa i Røros IL.

På det ekstraordinære årsmøtet i Røros IL førstkommende tirsdag ønsker styret en blankofullmakt fra medlemmene til å inngå en avtale med prosjektgruppen til folkehøgskolen om avståelse av grunn til byggingen av folkehøgskole på Øra.

Usikkerhet rundt mangelen på konkret innhold i innkallelsen fra Moen og styret i Røros IL til det ekstraordinære årsmøtet gjorde at styret i fotballgruppa ikke følte seg trygge på at medlemmenes ønsker og behov vil bli ivaretatt videre i prosessen. Kjernen av denne usikkerheten ligger i sammensetningen av forhandlingsutvalget som skal forhandle frem en avtale med gruppa som står bak prosjektet for å etablere en folkehøyskole på Røros. Fotballgruppa ønsker at de som største bruker av anlegget på Øra bør være representert inn i dette forhandlingsutvalget for å ivareta medlemmenes interesser. Slik saken ligger nå er det bare styret i Røros IL som er representert i dette forhandlingsutvalget.

Tidligere styreleder i fotballgruppa Tor Erik Stokke, som deltok på møtet som vanlig medlem i Røros IL, formidlet bekymringene som nok mange av medlemmene i Røros IL har.

– Dette er en sak som bryr oss veldig. Som medlem i Røros idrettslag savner jeg å få informasjon om den saken her. Jeg syns det hittil har vært bemerkelsesverdig og kritikkverdig lite informasjon i perioden opp mot det ekstraordinære årsmøtet. Det er veldig enkelt å sende ut informasjon til alle medlemmer per e-post og jeg syns det er skummelt å komme på et ekstraordinært årsmøte som kanskje har lav deltakelse og banke gjennom et slikt vedtak allerede neste onsdag. For meg blir det da en ganske udemokratisk prosess fordi mange medlemmer sitter og venter på å bli informert, sa Stokke.

Styreleder i Røros IL Dagfinn Moen argumenterte på møtet for viktigheten av at man får etablert en folkehøyskole på Røros og de positive samfunnsmessige konsekvenser det får for lokalsamfunnet.

– Det er såpass store positive konsekvenser for lokalsamfunnet hvis det blir etablert en folkehøgskole her at vi er nødt til å være rause inn mot etableringen, sa Moen.

Kritikken fra styret i fotballgruppa og andre på møtet gikk ikke på etableringen av en folkehøyskole på Røros, men derimot på hvordan denne prosessen har vært ført av styret i Røros IL frem til nå.

Kommet for å bli

av

Monica Nilsen flyttet til Røros i sommer, etter at hun fikk jobben som virksomhetsleder for skolene i Glåmos og Brekken. Med de to skolene som arbeidsplass, har hun bosatt seg midt imellom på Røros. Der har hun tre barn i Røros skole og Røros videregående skole.

Etter to måneder har hun funnet seg godt til rette i nykjøpt hus, og varsler at hun har kommet for å bli.

Monica Nilsen intervjuet av Tore Østby

Tilskudd fra Utdanningsdirektoratet

av

Utdanningsdirektoratet har innvilget Røros kommune sin søknad om kr 50 000 til oppgradering av innloggingssystemet Feide. Tildelingen betinger at Røros kommune oppgraderer til Feide 2.0 innen 15. desember 2019, og at dokumentasjon for dette leveres innen samme dato. Røros kommune fikk tildelt det beløpet som det var søkt om.

Utdanningsdirektoratet sin utlysning er ett av flere tiltak under den femårige satsingen Den teknologiske skolesekken 2018 – 2022. Ved fristens utløp var det 117 søknader på tilsammen 4,75 millioner kroner.

Feide er den nasjonale løsningen for sikker innlogging og datadeling i utdanning og forskning. Med Feide får brukere trygg og riktig tilgang til en rekke digitale tjenester med ett brukernavn og passord. Feide muliggjør også sikker og enkel deling av data, samtidig som personvernet ivaretas. Tjenesten gir bedre oversikt og kontroll over dataflyten, og den muliggjør datadrevet innovasjon. Feide leveres av Uninett AS. De samarbeider med Utdanningsdirektoratet og Unit om forvaltningen av tjenesten. 

Vedtok høringsuttalelse

av

Formannskapet vedtok i dag en høringsuttalelse som går på innfasing av ny yrkesfaglig struktur i den videregående skolen.

Trøndelag fylkeskommune Utdanning – seksjon Tilbud og kompetanse har sendt ut en høring angående «Det videregående opplæringstilbudet for 2020 – 2021 og innfasing av ny yrkesfaglig struktur». Formannskapet i Røros kommune har vedtatt at det skal leveres et høringssvar til fylkeskommunen.

I sin sakvurdering skriver Rådmannen bl.a. at som en så stor turistdestinasjon bør Røros ha utdanningstilbud som det er behov for i nærmiljøet. Det er tilbud som salg, service og samferdsel, og småskala yrkesfagopplæring.

Rådmannen innstiller på at Røros kommune skal sende følgende svar til fylkeskommunen:

Forslag til ny tilbudsstruktur er basert på følgende forhold i Trøndelag: Elevtallsutviklinga, Ressurstildelingsmodellen, Læreplassbehov, Prinsipper for tilbudsstruktur i Trøndelag, Ny, sentral tilbudsstruktur, Kontinuitet i tilbudsstrukturen og Elevenes rettigheter/ søkemønster

Det nye utdanningsprogrammet informasjonsteknologi og medieproduksjon er lokalisert til tre skoler i det vedlagte forslaget. Vurderinga tar utgangspunkt i dagens tilgang på læreplasser. Dersom tilgangen på læreplasser øker, vil det være aktuelt å utvide tilbudet ved de foreslåtte skolene og/eller legge tilbudet til flere skoler. Det nye utdanningsprogrammet design og tradisjonshåndverk ikke blir et foreslått tilbudt i Trøndelag. Årsaken er svært få lærekontrakter i lærefagene i utdanningsprogrammet. Alle programområdene på Vg2 – nivå, unntatt ett, kan dessuten nås via kryssløp fra andre utdanningsprogrammer.

Røros kommune har mange bedrifter, og vil kunne tilby læreplass i mange utdanningsretninger. Dette kan skje ved et tett samarbeid med det lokale næringslivet.

a) Nettskolen Forslag til tilbud for nettskolen i Trøndelag (www.trondelagnettskole.no) er lagt ved høringsnotatet. Fylkesrådmannen ønsker innspill på hvilke fag som bør inngå.

Det er viktig at språk inngår i nettskolen.

  1. b)  Yrkesfagligopphenting Fylkesrådmannen ønsker å starte opp med 3–4 tilbud innenfor yrkesfaglig opphenting. Yrkesfaglig opphenting innebærer at søkere med Vg1 studiespesialisering kan starte på et Vg2 på yrkesfag, men må ta opp yrkesfaglig teori fra Vg1. Dette er nedfelt i forskrift. Vi utfordrer skolene og arbeidslivet til å komme med forslag på hvilke programområder på Vg2 – nivå dette kan være aktuelt. Til nå er det registrert interesse knyttet til Vg2 frisør Vg2 innenfor restaurant – og matfagene og innenfor barne- og ungdomsarbeiderfag.Røros kommune ønsker dette spesielt innenfor restaurant- og matfag.
  2. c)  Tilbud for søker med fullført men ikke godkjent utdanning fra land utenfor Norden. Fylkesrådmannen foreslår å opprette tilbud for søkere som ønsker å få studiekompetanse med en varighet på inntil 2 år. Søkerne har ulik faglig bakgrunn og trenger ulikt faglig påfyll for å få studiekompetanse. Vi har foreslått å lyse ut tilbudet ved fire skoler.Røros kommune har god erfaring med voksenopplæring, og dette tilbudet vil kunne gå inn som en naturlig del av det vi allerede driver med.
  3. d)  E-sport:Oppfølging av interpellasjon i fylkestinget. Tiller videregående skole har satt E-sport på kartet i Trøndelag og skal videreutvikle sitt tilbud inn i prosjektet «Nye Tiller vgs». Det er aktuelt å utvide E-sport ved flere skoler i fylket, primært i norddelen av fylket. Fylkesrådmannen ønsker innspill fra skoler som ønsker å starte opp med E-sport.Det stilles spørsmål til hvorfor dette må foregå kun i den nordlige delen av fylket.
  4. e)  Småskalayrkesfagopplæring Det er aktuelt å starte opp småskalaopplæring innenfor matfagene ved Grong vgs, Oppdal vgs. og Røros vgs. Det er allerede i gang et forsøk med Steinfag ved Oppdal vgs. Fylkesrådmannen ønsker forslag til andre yrkesfag som kan være aktuelle å utvikle i regionene. Med småskala mener vi 1 til 3 ungdommer per år, som søker seg inn på et tilpasset tilbud som foregår i tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv med utgangspunkt i lokalt kompetansebehov.Røros kommune stiller seg positivt til dette.
  5. f)  Framtidas skole – skolebruksplan Trøndelag Framtidas skole – skolebruksplan Trøndelag er en utviklingsplan for våre videregående skoler. Planen skal sikre en likeverdig utvikling av våre 31 videregående skoler. Arbeidet med ny tilbudsstruktur koordineres inn mot skolebruksplanarbeidet. https://www.trondelagfylke.no/

Generelle kommentarer:
Røros ble i 1980 oppført på Unescos liste over verdens kulturarv. I tillegg til å være et verdenskulturminne, er det flere butikker, kunsthåndverk, gallerier og verksteder i Bergstaden. Røros er en populær destinasjon hele året, og har flere store arrangementer, som Rørosmartnan og Vinterfestspel, i tillegg til turistattraksjoner som Slegghaugan, Olavsgruva og Rørosmuseet.

Som en så stor turistdestinasjon bør Røros ha utdanningstilbud som det er behov for i nærmiljøet. Rådmannen vil trekke frem:

1. Salg, service og samferdsel
Røros bør ha et tilbud på denne linja. Pr nå må våre elever dra helt til Trondheim for å få dette tilbudet, og det er ikke tilfredsstillende. På Røros finnes det mange bedrifter som kan tilby praksis og lærlingeplass til elever som går på en slik linje, så det er klart at Røros bør ha et tilbud innen salg, service og reiseliv. Det finnes også jobber innenfor bransjen når utdanningsløpet er ferdig.

2. Småskala yrkesfagopplæring
Det er aktuelt å starte opp småskala opplæring innenfor matfagene ved Grong vgs, Oppdal vgs. og Røros vgs. Det betyr at 1 til 3 ungdommer per år søker seg inn på et tilpasset tilbud som foregår i tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv med utgangspunkt i lokalt kompetansebehov. Rådmannen støtter et slikt forslag, og har allerede vært med på innledende møter med næringsliv, Røros videregående skole og fylkeskommunen.

Røros skole melder om etterspørsel etter begge disse tilbudene fra våre 10.klassinger, og rådmannen vil understreke at det er viktig at disse linjene opprettes.

Det ble også foreslått at betong og mur og design og tradisjonshåndverk skal inn i høringssvaret fra Røros kommune.

Innstilligen ble vedtatt.

Ønsker å avstå grunn til folkehøgskole

av

Røros IL har innkalt til ekstraordinært årsmøte hvor temaet er å avstå grunn til prosjektet for å etablere en folkehøgskole på Øra.

Dagfinn Moen styreleder for Røros IL sier at saken som skal behandles på det ekstraordinære årsmøtet er tidligere behandlet på årsmøter i 2018 og 2019.

– Det ekstraordinære årsmøtet dreier seg om avståelse av et område mellom tribunen og elva hvor prosjektgruppa for folkehøgskolen ønsker å bygge skolebygget. Vi har tidligere behandlet denne saken i årsmøter både i 2018 og 2019 men det ekstraordinære årsmøtet er for å imøtekomme prosjektgruppas ønsker om å formalisere saken, sier Moen.

Paragraf 17 i vedtektene for Røros IL sier at ekstraordinært årsmøte innkalles direkte til medlemmene eller forsvarlig kunngjort andre steder, eventuelt på idrettslagets internettside. Saksdokumentene skal også være tilgjengelig på innkallingstidspunktet.

Meldingen på facebook om ekstraordinært årsmøte kom for to dager siden og sakspapirene er ennå ikke tilgjengelig.

– Vi legger ut saksdokumentene til årsmøtet på hjemmesiden vår i morgen onsdag, sier Moen.

– Tar ikke høyde for lokale vurderinger

av

Sentraladministrasjonen har gjennomgått tallene fra Kommunebarometeret 2019 og sier at det er er fin nyhetssak, men at det ikke gir nødvendigvis et korrekt bilde av situasjonen i Røros kommune.

– Vi mener på ingen måte at Kommunebarometeret er feil, vi mener at Kommunebarometeret til tider kan gi et skjevt bilde fordi det til tider ikke tar høyde for lokale vurderinger, sier økonomisjef Roger Mikkelsen.

Kommunebarometeret plukker ut 151 parametere av totalt 13 000 som kommunene innrapporterer til SSB. Kommunal Rapport som gir ut Kommunebarometeret sier at de ønsker å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon.

– Kommunebarometeret er en årlig rangering av alle kommuner. Litt forenklet kan man si at måler Norges beste kommune og hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge for å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon, sitat Kommunebarometeret 2019.

Rådmann Jensås sier at blant annet interkommunale tjenester ikke blir synliggjort i Kommunebarometeret.

– Det er livet i lokaldemokratiets natur at man prøver å finne de beste løsningene ut fra de forutsetningene og rammene du har, hvordan du er satt sammen og hvordan ting ser ut i utgangspunktet. Hvordan man samhandler og finner gode løsninger på tvers blir ikke synliggjort i Kommunebarometeret. Når det gjelder interkommunale tjenester så tar ikke Kommunebarometeret høyde for det, sier Jensås.

Nye krav

Årets resultat for Røros kommune et fall fra en 268. plass i 2018 til en 308. plass i 2019 av totalt 422 kommuner. Kommunebarometeret blir klart hvert år når tallene kommunene har innrapportert til SSB foreligger. Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av i Kommunebarometeret 2019; pleie og omsorg og skole. Jensås sier at årsaken til den lave skåren i skolen kommer av krav som først trer i kraft i 2025.

– Vi scorer ganske lavt på antallet godkjente lærere ut fra nye kompetansekrav i fagene norsk, engelsk og matematikk på lærerne fra 1. til 7. trinn. Men så er det slik at frem til 1. august 2025 har alle lærere med utdanning fra før 1. januar 2014 dispensasjon fra dette kravet, sier Jensås.

Det andre som gjør at man kommer ut dårlig i oppvekstsektoren er en feilrapportering. Det ser ut som man ikke gir leksehjelp.

– Vi gir jo leksehjelp men her har det skjedd en feilrapportering. Vi har kun rapportert hvilke trinn vi gir leksehjelp på, men vi har ikke rapportert at ungene er med på leksehjelpen, sier Ingvild Prøsch-Moen virksomhetsleder ved Røros skole.

Jensås sier at de går frem på mange områder i Kommunebarometeret, men at stupet innenfor skole er såpass stort at de ikke klarer å kompensere for fallet.

– Det er viktig å få frem at vi har gått frem på mange områder blant annet helse, men at stupet innenfor oppvekstsektoren er såpass stort at vi totalt sett faller nedover på Kommunebarometeret sier Jensås.

Varsler fokus på forbedringsarbeid

Rådmann Jensås har varslet et større arbeid med fokus på analyse av statistikk i forbindelse med forbedringsarbeidet i kommunen. Det arbeidet starter i 2020.

– Det vi har uansett tenkt med Kommunebarometeret og andre rapporteringer er at vi skal bli mye mer bevisst på at når vi rapporterer inn så skal vi rapportere riktig, det er en forutsetning på det man får ut. Videre derfra skal vi ta i bruk resultatene til forbedringsarbeid, slik at vi kommer oss vekk fra mønsteret at vi rapporterer uten å bruke tallene til noe. Vi ønsker å bruke alle rapporteringssystem slik, det handler om Kommunebarometeret, det handler om KOSTRA, det handler om brukerundersøkelser, det handler om innbyggerundersøkelsene som kommer om et par år igjen. Der settes det i gang et større arbeid fra oss i 2020 som allerede jeg har varslet om i organisasjonen. Vi skal komme oss fra rapportering til analyse i forbedringsarbeidet, sier Jensås.

Ønsker en forpliktende plan for Rørosskolen

av

Arbeiderpartiet ønsker en forpliktende plan for å bedre læringsmiljøet i Rørosskolen på bakgrunn av tilstandsrapporten som ble presentert kommunestyret.

Kommunalsjef Marit Trollerud orienterte kommunestyret om tilstandsrapporten for Røros skole og de tiltakene som er satt inn for å bedre læringsmiljøet og resultatene på de nasjonale prøvene.

I rapporten lå det en formulering fra rådmannen om at tilstandsrapporten tas til orientering av kommunestyret.

Isak Busch og Arbeiderpartiet fremmet et endringsforslag der kommunen som skoleeier skal være tettere på arbeidet som gjøres i Rørosskolen.

– Vi ønsker at en forpliktende plan for å bedre læringsmiljøet skal presenteres formannskapet i løpet av høsten, sa Busch.

Sosialistisk Venstreparti med Christian Elgaaen ønsket ikke å pålegge skolen mer planarbeid.

– Sv ønsker ikke å pålegge skolen en ny plan. Vi lanserer et tilleggsforslag som sier at utfordringene det pekes på i årets rapport påpekes særskilt i rapporten for 2020, sa Elgaaen.

Tilleggsforslaget fra Røros Arbeiderparti ble vedtatt mot Sv sine fire stemmer.

Laget rødmaling på den gamle måten

av

Denne uka har Verdensarvstedet Røros bergstad og Circumferensen besøk fra Verdensarvstedet Falun. Ungdomsskoleelever fra fem forskjellige skoler er med på et ukes opphold her i forbindelse med utveksling mellom de to stedene. Tirsdag og onsdag deltok også 16 ungdommer fra Røros, Os, Tolga og Holtålen. En ting som Røros og Falun har felles er rødfargen, Rørosrød og Falurød. I Kurantgården på tirsdag laget elevene rødfargen.

Bygningsvernhåndverker ved Bygningsvernsenteret, Morten Leer forteller her hvordan de laget rødmalingen.

-Grunnen til at malingen kalles Rørosrød og Falurødt er fordi at man bruker rød jernoksid som er et biprodukt etter kobberdriften eller utvinningen av kobber. Det er ikke en tilfeldighet at mye av husene på Røros og Falun er rød, sier Morten.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.