+ Behandler søknad etter ni måneder

Destinasjon Røros har en søknad inne til behandling i formannskapet førstkommende torsdag. Denne søknaden ble sendt 2. februar i år og dreier seg om visningen av Hjem til jul 5. desember 2019 i Nilsenparken.

– Etter at innspillingen var ferdig og rett før åpningen av julemarkedet fikk Destinasjon Røros klarsignal til at de kunne få vise 2 episoder på premieredatoen den 5. desember 2019. Arrangementet var et nytt tiltak i forbindelse med julemarkedet. Destinasjon Røros har lagt til rette og organisert en «spark-inn» med halmballer, reinsdyrskinn, gløggservering osv. Sier næringssjef Ole-Kjetil Lagård som er saksbehandler i saken.

Destinasjon Røros sendte en e-post til kommunen den 02.12.19 der de varsler at søknaden blir ettersendt senere på grunn av at arrangementet var så tett oppunder julemarkedet.

– Det er den 02.12.2019 mottatt en e-post som en «foreløpig søknad / varsel om at søknad» vil bli ettersendt. Selve søknaden er mottatt i ettertid av arrangementet. Årsaken til dette var at når det ble avklart at Destinasjon Røros fikk premierevisninger av 2 episoder så var dette så tett oppunder julemarked at de ikke rakk å søke på forhånd, fortsetter Lagård.

Utgiftene det søkes om støtte til er kampanjer i sosiale medier og teknisk bistand til gjennomføring. På grunn av regelen om at offentlig støtte i skal overstige 50% begrenses støtten til 10.122 kroner sier Lagård i innstillingen til formannskapet.

– Kostnadene knyttet direkte til arrangementet er på kr 20.244,-. Kostnadene er knyttet til kampanjer i sosiale media og teknisk bistand for gjennomføring. I tillegg til dette kommer egne ressurser brukt av Destinasjon Røros i form av mannskapstimer og tilføring av praktiske løsninger for gjennomføring av arrangementet i Nilsenparken. Dette er estimert til minimum 15 timer og er i søknad satt til kr 5.000,-. Støtten fra offentlige finansieringskilder skal normalt ikke overstige 50 % av prosjektets kostnader. I dette tilfellet vil det være begrenset oppad til kr 10.122,- for innkjøp av tjenester, sier han.

+ Frykter for flyrutas fremtid

Ordfører Isak V- Busch og de andre ordførerne i Rørosregionen har skrevet brev til Transportkomiteen på Stortinget, der de ber om hjelp. Samferdselsdepartementet offentliggjorde før helga at de vil tillate samflyvning Ørland-Røros-Oslo til minimum mars 2021. Ordførerne frykter dette har får en rekke uheldige konsekvenser for Røros-ruta. Priser, tilgjengelighet og servicegrad gjør at mens andre steder opplever en oppgang i passasjertall, ligger de fortsatt svært lavt på Røros.

Lufthavnrådet på Røros har i lengre tid vært bekymret for flytilbudet på Røros, og jobbet deretter.

– Dette har dessverre ikke ført frem, og vi frykter for flyrutas fremtid slik situasjonen nå har blitt. Dette gjør at vi er svært bekymret for at flyruta i fremtiden ofres som FOT-rute, om man ikke har passasjergrunnlag nok for å opprettholde den. Et samlet ordførerkollegium fra «gamle» Fjellregionen har i dag sendt et brev til transportkomiteen på stortinget, der vi ber om hjelp, sier Isa V. Busch til Rørosnytt.

Her er brevet fra ordførerne til Transportkomiteen på Stortinget:

Bekymring for flytilbudet i Rørosregionen og Nord-Østerdal

Flyruta Røros-Oslo har vært en viktig del av kollektivtransporten for næringsliv, fastboende og tilreisende i vår region. Flyruta er en del av FOT-programmet, og er statlig subsidiert. Dette tilbudet har vært viktig for næringslivsetableringer i vår region, og ikke minst vært viktig for å beholde næringsvirksomheter innenfor mange bransjer.

Nå opplever vi imidlertid en radikal svekkelse av rutetilbudet, og vi er oppriktig bekymret for flyruta vår. Kvaliteten på det statlig finansierte produktet som leveres er på et bunnivå, grunnet pris, pålitelighet, fleksibilitet og servicegrad. RRS-OSL driftes i dag av Air Leap, som vant anbud og overtok fra Widerøe våren 2020.

Dette er utfordringsbildet per nå: Det har vært mange kanselleringer på flyruta. Den værmessige regulariteten avviker fra det forgjengeren leverte, både pga tåke og andre forhold. Særlig har det vært kanselleringer i forbindelse med morgentåke, som vi vet er et problem dersom flyet ikke står nattparkert på Røros.

Innledningsvis lovte Air Leap å parkere på Røros på natta, nettopp for å unngå dette, men det har ikke blitt noe av. Det skal i rettferdighetens navn sies av dette ikke var et krav i anbudsutlysningen. Det har kommet meg for øret at Air Leap har leid inn et slovensk selskap som heter Lipican Aer, som flyr med italienske piloter, til å trafikkere Ørland-Røros-Oslo. Tidligere denne måneden ble mørke oppgitt å være en årsak til at flyet ikke kunne lande på Røros.

Da er det er grunn til å stille spørsmål ved om disse nok erfaring med norsk vær og klima, når mørke er grunn nok til ikke lande. Sikkerhet skal selvsagt alltid gå først, men i 2020 må man kunne forvente at et fly kan lande også i mørke.

Air Leap fikk i vår tillatelse fra samferdselsdepartementet til å koble sammen ruta Ørland- Oslo med Røros – Oslo, som betyr at flyet tar av fra Ørland på morgenen med mellomlanding på Røros. Dette var ment som et kortsiktig avhjelpende tiltak i forbindelse med at passasjertallene stupte i våres. Sammenkoblingen av den kommersielle ruta Ørland-Oslo med FOT-ruta Røros-Oslo skulle være en midlertidig affære, på grunn av bom stopp i flytrafikken i vår.

Den opprinnelige tillatelsen fra samferdselsdepartementet ble gitt fram til juni, ble ytterligere forlenget til august, før vi gikk inn i en periode med uvisshet. Det har tatt svært lang tid og gjentatte purringer på samferdselsdepartementet for å få et svar på dette. Nå har vi fått vite at sammenkoblingen av disse rutene tillates ut mars 2021. Med tanke på varigheten av en sammenkobling av en kommersiell og en statssubsidiert rute kan man jo spørre seg om de andre selskapene som leverte anbud på ruta i sin tid hadde blitt veldig fornøyd om de fikk vite om dette.

Det er også påfallende at billettprisene Røros-Oslo ligger tett opptil makspris fastsatt i anbudet, mens prisene på billetter fra Ørland til Oslo har hatt en jevnt dalende kurve parallelt med lengden på sammenkobling av disse rutene. Per i dag er det RRS-OSL Som er ei FOT-rute, og da blir det unektelig rart om det i praksis blir en subsidiering av ei kommersiell rute i stedet. Air Leap peker på korona for å få lov til å forlenge denne sammenkoplingen, og peker også på korona som forklaring på lavere passasjertall på RRS-OSL.

Forklaringen er langt mer sammensatt enn som så. Dårlig regularitet, høy pris og dårlig servicegrad er vesentlige faktorer. Det gjennomsnittlige prisnivået ligger langt over det som var gjeldende med forrige operatør. Prisen er ofte så høy at man ikke kan forsvare økonomisk å bruke flyet, selv om det i utgangspunktet er en raskere og smidigere reise enn tog/bil. Air Leap har ikke mulighet for innsjekk på automat på Gardermoen, ei heller per telefon.

Skranke stenger for innsjekk 45 minutter før take-off. 45 minutter + kø vil i praksis si 1 time. Dette er et stort tilbakeskritt fra tidligere. Det er heller ikke mulig å kjøpe gjennomgående billetter eller sjekke bagasje lengre enn til Gardermoen. Dette ble tatt opp med Air Leap allerede i januar/februar 2020 (måneder før de skulle begynne å fly) og de lovte å ha dette på plass så raskt som mulig, senest september 2020.

Dette har blitt purret opp gjentatte ganger, men blir bare utsatt og utsatt med gjentatte lovnader. Den praktiske konsekvensen er at den som skal videre med fly fra Gardermoen og har med bagasje må beregne 2 timer opphold på Gardermoen, bagasje må hentes ut og sjekkes inn igjen, ny sikkerhetskontroll osv.

For den som skal videre med fly innebærer dette en stor usikkerhet, da man ikke har noen økonomiske rettigheter om man blir fraflydd av neste fly, som følge av forsinkelser hos Air Leap (dessverre mange eksempler på dette allerede). Konklusjon Kvaliteten på produktet som leveres er på et bunnivå, grunnet pris, pålitelighet, fleksibilitet og servicegrad.

Vi er svært skuffet over hvordan det som har vært ei veldrevet flyrute i løpet av måneder har blitt redusert til et minimum. Vi er oppriktig bekymret for regionens flytilbud, og er skuffet over at samferdselsdepartementet som innkjøper ikke viser større interesse og engasjement i denne saken.

Røros Lufthavn er sentral for

– Næringslivet i hele regionen fra Holtålen i nord til Tynset i sør

– Reiselivet som i stor grad er bygget på flyruta

– Private reisende som ellers må sitte 5,5 time på tog til Oslo Vi har tidligere sett at passasjertallet er tilbudsdrevet – ikke etterspørselsdrevet

Godt tilbud betyr stor passasjervekst og høy nytte for regionen. Vi ber om deres hjelp til å få løst opp i en fortvilet situasjon.

Isak V Busch, ordfører Røros kommune Runa Finborud, ordfører Os kommune – Arve Hitterdal, ordfører Holtålen kommune – Bjørnar Tollan Jordet, ordfører Tolga kommune – Merete Myhre Moen, ordfører Tynset kommune – Mona Murud, ordfører Alvdal kommune – Linda Døsen, ordfører Rendalen kommune – Kristin Langtjernet, Folldal kommune

+ Seks på gata om Rørosmartnan

Vi i Rørosnytt loddet stemningen blant folk i gata i formiddag etter det ble kjent i går at det ikke blir Rørosmartnan i 2021. 

En fin miks av fastboende rørosinger og tilreisende turister sa sin mening om beslutningen å ikke gjennomføre Rørosmartnan i 2021. Vi spurte også om hva Røros kan tilby turistene i vinter når det ikke blir noe martnastilbud.

https://vimeo.com/468884003
Seks på gata om beslutningen om å ikke gjennomføre Rørosmartnan i 2021.

Vi snakket også med noen personer som ikke ville bli intervjuet på video, og der var meningene delte. En mente at det er synd men helt riktig beslutning mens en annen var kjempeglad over å slippe alle turistene i gata som stirret inn vinduene i huset sitt.

En ting er sikkert og det er at de fleste syns det er synd, men en helt riktig beslutning.

+ Kan bli nordmenns foretrukne vinterdestinasjon

Tove Martens og Destinasjon Røros sier at Røros har en mulighet til å bli nordmenns foretrukne vinterdestinasjon etter at man utsatte Rørosmartnan 2021 til 2022.

Martens sier at man nå har tid til å ta grep for å få det til.

– Derfor er det med forutsigbarhet så viktig. Fordi hvis vi får tiden på oss nå til å posisjonere oss slik at vi kan bli den foretrukne vinterdestinasjonen, kanskje allerede i 2021, men også på sikt. Da kan vi bygge videre på den gode merkevaren Røros allerede er, og ta posisjonen som den foretrukne vinterdestinasjonen i Norge, sier hun.

Martens sier at nordmenn førstkommende vinter ikke kommer til å dra til utlandet slik at man nå har en mulighet til å posisjonere seg.

– Det er slik at nordmenn kommer ikke heller til neste år, ihvertfall ikke til neste vinter, til å reise til utlandet. Skiferien blir i Norge. Så her har vi en mulighet. De finner vinteropplevelsene hos oss, og vi kan tilby vinteraktiviteter som strekker seg over tid. Ikke bare i en vinterferieuke, sier hun.

Martens sier også at det allerede har vært aktører i kontakt med Destinasjon Røros som vil selge inn Røros som en vinterdestinasjon.

– Og vi har allerede aktører som har tatt kontakt med oss fordi de ønsker å selge inn Røros som et vinterpakkeprodukt. Det er veldig positivt. Vi ser allerede at aktørene lokalt her på Røros og i regionen er veldig innstilt på å tilby alternativer. Dette her ønsker vi å jobbe videre med, og i den samme arbeidsgruppen. Vi ønsker å være med videre for å foredle Røros som vinterdestinasjon, sa Martens.

Hun sier at de jobber med ulike pakker og aktiviteter og tenker å følge samme markedsføringsstrategi som de brukte i sommer.

– Det vi tenker og gjøre er å fortsette det arbeidet med å sy sammen pakker med overnatting og reise i første omgang, og lage aktiviteter som skal selges på ulike plattformer. Vi i Destinasjon Røros ser for oss at vi skal bruke de markedsmidlene vi har og søke eksterne midler for å markedsføre dette her på lik linje som vi markedsførte Røros i sommersesongen. Noe som var veldig vellykket, sier Martens.

+ Fersk norgesmester i terrengløp

Ingeborg Østgård ble i helgen norgesmester i terrengløp i sin klasse under norgesmesterskapet i Skien. Østgård er elev ved Røros videregående skole og kommer fra Dalsbygda.

– Jeg springer vanligvis mest baneløp men deltar også på terrengløp, sier Østgård som kom i mål 1 minutt og 44 sekunder foran Ingvild Brennhovd på andre plass og to minutter og ni sekunder foran Gjendine Gjelstad Rebård på tredje.

Østgård er allerede en merittert løper som også i fjor vant sin klasse i NM i terrengløp og i tillegg vant Nordisk mesterskap. På spørsmål om hva som er det neste store målet sier hun at hun tar det som det kommer.

– Nei si det, jeg har ikke tenkt så langt enda. Jeg tar det litt som det kommer egentlig, sier Østgård som har en pers på 2,09 på 800 meter. 

I dag deltok hun sammen med klasse 2STA på et sponset løp hvor Røros Røde Kors får penger for den distansen elevene sprang på to timer. Med en slik spreking som Ingeborg i sving så borger det godt for økonomien til Røde Kors på Røros fremover.

+ Åpnet ladepunkt for elbiler

Ordfører Isak Busch åpnet et nytt ladepunkt for elbiler på Røros lufthavn i ettermiddag. Kommunens Renault Zoe ble den første bilen til å få strøm etter åpningen.

– Det er veldig gledelig å få lov til å foreta en offisiell åpning av elbilladestasjonen. Det gjør jeg mens jeg venter og gleder meg til å åpne en flyladestasjon her om noen år, sa Busch og tenkte muligens på prosjektet Green Flyway som har som hovedmål å etablere en testarena for elfly og autonome luftfartøy i luftkorridoren mellom Røros og Østersund.

Lufthavnas ladestasjon for elbil har vært tilgjengelig en god stund. Det var dermed på tide å avholde en offisiell åpning. Lufthavnsjef/Operativ leder AFIS Gudbrand Rognes sier at de ønsker å forenkle bruken av elbil i forbindelse med reisen.

– Avinor er opptatt av bærekraft og miljøvennlige løsninger i luftfarten. Et av våre bidrag lokalt på Røros er den nevnte ladestasjon for elbiler som er etablert på lufthavnas parkeringsplass.Den er dermed lett tilgjengelig for reisende og har hele fire separate p-plasser med ladestasjon reservert elbil. Med vår ladestasjon ønsker vi å forenkle bruken av elbil i forbindelse med flyreisen, sa Rognes.

For å lade bilen bruker man Avinors egen app og maks ladepris er 50 kroner. Rognes sier at stasjonen kan brukes av andre enn flyreisende, men at man må betale parkeringsavgift i tillegg.

–  Fremgangsmåten for å benytte stasjonen er beskrevet på Avinors nettside og den betjenes enkelt med Avinors egen App, der du også kan følge med på rutetider og annen nyttig informasjon for reisende. Ladeprisen er kr 10,- pr. påbegynte time du er tilkoblet, men maks. kr. 50,- uansett tilkoblingstid. Stasjonen kan også benyttes av andre som ønsker å lade elbilen sin, men vi gjør oppmerksom på at betaling for parkering kommer i tillegg iht. vanlige satser, uansett om du er reisende med fly eller ikke, sier han.

+ I mål med Hjem til jul 2

Innspilling på Røros i slutten av februar og begynnelsen av mars gikk helt fint, og stemningen var god da filmteamet dro videre til Oslo. Så kom pandemien, og det ble full stopp i produksjonen. Dermed hang Hjem til jul 2 i en tynn tråd. Nå er filmen ferdig, og den kommer på Netflix i desember.

– Vi var en stor gjeng på sett hver dag, så da måtte vi sette det på pause, og tenke helse og sikkerhet først. Da brukte vi først en god del tid på å følge samfunnsutviklingen, for å se når det kunne være trygt å starte opp igjen, sier produsent Kaia Foss til Dagbladet.

Den siste delen av innspillingen har foregått i Oslo. Da smittetiltakene ble lettet på kjørte gjengen i The Oslo Company på for fullt. Tiden ble knappere enn planlagt, men nå er serien ferdig.

Sesong 1 ble en suksess, og den har kommet på Netflix sin kjøreplan i mange land. Serien foregår i Oslo, men alle utescenene er spilt inn på Røros. Der har produksjonsselskapet funnet gatemiljøet de var ute etter, og fine vinterforhold en juleserie verdig. Dermed blir det fine Rørosbilder på Netflix i desember dette året også.

+ Revisor på plass hos Ren Røros Frontal

Ren Røros Frontal AS har valgt revisor, og oppfyller dermed kravet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. Ren Røros Frontal opplyser i en mail til Rørosnytt av valget vil bli innrapportert i henhold til fristen som blir gitt. Dermed vil det formelle være på plass, og varselet om tvangsoppløsning vil bli trukket tilbake.

Foretaksregisteret i Brønnøysund har sendt ut varsel om tvangsoppløsning for Ren Røros Frontal fordi foretaket ikke har registrert eller statsautorisert revisor. Selskapet ble stiftet i 2012, og har 12 ansatte. Regnskapet for 2019 viser et underskudd på 1.098.000 kroner før skatt. Året før hadde selskapet et overskudd på 120.000,- kroner. Ren Røros Frontal er et reklamebyrå, som blant annet har laget nettsidene til Røros kommune. Frontal media ble kjøpt opp av Infonett Røros AS i 2017, og er nå en del av konsernet Ren Røros AS som eier 94% av aksjene. Andrew John Boothman, Kurt Ove Næslund og Lars Geithe eier 2% hver.

+ Avgjør om det blir Rørosmartna i 2021

Torsdag er Formannskapet kalt inn for å ta stilling til om det blir noen Rørosmartna 2021, eller om den må avlyses på grunn av pandemien. Grunnlag for møtet er et brev fra Visit Røros, og kommuneoverlegens smittevernmessige vurdering. Kommuneoverlegen har også vært i dialog med Helsedirektoratet. Saken legges fram for Formannskapet uten innstilling fra kommunedirektøren.

Foto: Tove Østby

Da pandemien kom til landet var det Formannskapet, som satte foten ned for Vinterfestspill i Bergstaden. Nå er de fremste politikerne igjen kallet til å ta en svært vanskelig beslutning. Røros har hatt flere omfattende prosesser og vurderinger når det gjelder gjennomføring av store arrangement i mellomtiden også, men beslutningen om Rørosmartnan blir en skikkelig prøvestein. For Røros er en avlysning av Rørosmartnan nesten som å avlyse juleaften, påskeaften og 17. mai samtidig.

Rørosmartnan har en helt egen status både for Røros, og omverden. Det er Rørosmartnan nr 168 i henhold til Kongelig resolusjon fra 1853 det står om. Dato for arrangementet var i tråd med den kongelige resolusjonen satt til 16.-20. februar 2021:

Fra 1854 af skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næst siste Tirsdag
i Februar Maaned og varer til den påfølgende Fredag”
. I moderne tid er markedet utvidet til og med lørdag.

Her er kommunedirektørens saksvurdering:

Det har over en lengre periode vært en vurdering av Rørosmartnan og om det er forsvarlig og praktisk mulig å gjennomføre den i en eller annen form i 2021. Covid-19-forskriften legger føringer for aktivitet, og beskriver spesielt dette med gjennomføring og begrensninger av arrangement i § 13 første ledd bokstav c.

Kommuneoverlegen har hatt en sentral rådgivende rolle overfor ulike arrangører for å se på mulighetene for gjennomføring av de enkelte arrangement innenfor rammen av covid-19- forskriften. Det har sammen med andre samarbeidende aktører vært spesielt fokus på de store arrangementene som har så betydelig innvirkning på kultur- og næringsliv, både lokalt og regionalt.

Vedlagt følger et notat fra Visit Røros som omhandler Rørosmartnan 2021. Vurderingene Visit Røros gjør, har sin bakgrunn i Helsedirektoratets vurdering av covid-19-forskriften og kommuneoverlegens vurdering basert på samme forskrift og Helsedirektoratets råd. Visit Røros anbefaler, overfor eier Røros kommune, at Rørosmartnan 2021 avlyses.

Det er viktig å ta en beslutning på dette nå slik at det kan være mulig for arrangøren sammen med andre samarbeidspartnere, å planlegge andre aktiviteter som alternativ til Rørosmartnan. Dette er en svært ny og utfordrende situasjon som vil påvirke mange, derfor er det viktig å gi tid til prosess med alternative løsninger.

Det er imidlertid opp til eier, Røros kommune, å beslutte en eventuell avlysning. Ettersom gjennomføring av Rørosmartnan også har sitt fundament i en kongelig resolusjon, så må dette tas hensyn til i et eventuelt vedtak om avlysning.

Saken fremmes uten innstilling, så her er alt opp til de folkevalgte.

+ Flyktet til Røros

Jon Erland Bonde Lervik og familien flyktet fra Boston og USA til Røros når koronanedstengingen av samfunnet skjedde i mars. På Røros ble de godt mottatt og ble en del av lokalsamfunnet.

– Avslutningen på USA-oppholdet kom brått. USA og Norge stengte ned samtidig i mars, og da tok vi en rask beslutning og fløy hjem, og dro til Røros.  Til å begynne med var vi jo i karantene selvsagt, men ble etter hvert en del av hverdagslivet på Røros. Vi ble veldig godt mottatt og barna startet på skole der også, sier Lervik til Rørosnytt. 

BI-professoren er født og oppvokst på Røros og bodde der til han var ferdig med videregående i 1989. Han og søsteren har et feriehus på Røros som de begge bruker mye. Dette huset ble en trygg havn for Jon Erland og familien i vår.

– Min søster og jeg har et feriehus på Hagaen som vi bruker mye. Det ble jo en fin opplevelse for oss når vi rømte USA på grunn av korona. Vi dro til Røros i hui og hast i mars og ble boende i fem måneder, sier Lervik.

Jon Erland var i USA sammen med familien som gjesteforsker på Harvard, et av verdens beste universiteter når koronanedstengingen av verdenssamfunnet skjedde i mars. 

– Det var virkelig en opplevelse for livet, vi dro hele familien så det var jeg og kona og tre barn. USA-oppholdet var et litt større prosjekt som vi har tenkt på lenge. En fantastisk mulighet til å være i et så inspirerende miljø som gjesteforsker ved Harvard for et år. En av de mulighetene man har som forsker er å ta seg et sabbatsår fra undervisningen og konsentrere seg om forskningen og skrivingen. Så var det i tillegg å gjøre noe sammen som familie, sier han.

Lervik som tidligere har et USA-opphold på Stanford universitetet for noen år siden sier at denne gangen ble familien inkludert i hverdagslivet.

– Vi ble mer ordentlige medlemmer i samfunnet denne gangen. Barna gikk på offentlig amerikansk skole, og vi fikk prøve å bo i forskjellige nabolag utenfor Boston. Vi har opplevd solsiden av USA i Boston i fine middelklassestrøk og møtt veldig mye hyggelige folk. Men det store privilegiet er å være en del av det universitetsmiljøet. Man kan kritisere USA for mye, men Boston har de beste universitetene samlet på ett sted noe som skaper et fantastisk miljø, sier Jon Erland.

Selv om Lervik har mye positivt å si om USA og miljøet rundt de gode universitetene så kommer han tilbake til hvor takknemlig han er for å være født i Norge.

– USA-oppholdet var interessant på mange måter.  Jeg har bodd flere ganger i utlandet, og man kommer jo tilbake til hvor takknemlig man er for å være født i Norge. Da går tankene til John Rawls, hvis man skulle velge det samfunnet man skulle bo i og man ikke vet hvilken posisjon man blir født inn i, så er det det norske samfunnet. England og USA er fantastiske å være i hvis du er privilegert og har penger, sier han.

Jon Erland og familien ble boende på Røros frem til  juli og dro så hjem til Oslo, hverdagen og det normale livet.

– Rørosoppholdet har ført til at vi har fått gjenskapt nærkontakten med Røros og det har vært veldig fint for alle. Barna har fått et tettere forhold til byen også, sier Lervik.