Røros

+ Isaks ordførertips om nedleggelse

av

I alle de politiske partiene på Røros pågår en intens politisk prosess. Det er en prosess som har pågått like lenge som pandemien. Det er en spenning på flere plan, med mer enn to mulige utfall. I Glåmos og Brekken frykter folk for å miste skolene sine. Bak lurer en presset kommuneøkonomi, der budsjett i balanse er et vanskelig krav å oppfylle.

Arbeiderpartiet har flest representanter i kommunestyret, og får dermed mest å si. Ett spenningsmoment er om partiet kommer til å stemme samlet, eller slå sprekker. Det samme kan skje også i andre partier. Ordfører Isak V. Busch fikk veldig klare signaler under kommunestyrets busstur i kveld. Rørosnytt skal ikke spekulere i utfallet, men vi tillot oss å forsøke på å hente et stalltips fram mannen som skal lede skolenes skjebnemøte.

https://vimeo.com/470732095
Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Signerte samarbeidsavtale med Sametinget

av

Ordfører Isak Veierud Busch signerte i ettermiddag på vegne av Røros kommune samarbeidsavtalen med Sametinget og sametingspresident Aili Keskitalo.

– Det er en begivenhet når Sametinget og Røros kommune endelig og en stund på overtid da signerer den her avtalen som forplikter oss gjensidig til et godt og fruktbart samarbeid. Dette samarbeidet skal løfte fram Sørsamisk språk og kultur i kommunen vår, sa Busch.

Busch sa at det sørsamiske språket allerede holder på å bli mer synlig i kommunen og at han er glad for man kommer til å bruke mye mer sørsamisk i hverdagen.

– Vi ser allerede nå i kommunen vår hvordan det sørsamiske språket holder på å bli synligere. Gjennom kommunens forpliktelser etter denne avtalen her er det et arbeid som skal intensiveres. Vi kommer til å bli mye mer vant til å se og bruke sørsamisk i hverdagen vår og det er jeg veldig glad for, sa Busch.

Sametingspresident Aili Keskitalo fremhevet at det var naturlig å signere avtalen i den samiske språkuka som arrangeres denne uka.

– Også for oss på Sametinget er dette en stor begivenhet. Det at familien vokser på en måte og at de som vil bidra for samisk språk og kultur blir flere og flere setter vi utrolig stor pris på. Det passer veldig godt at vi kunne gjøre dette i Saemien gïelevåhkose, den samiske språkuka. For det her er jo først og fremst en avtale som skal løfte det sørsamiske språket, sa sametingspresident Aili Keskitalo.

Røros kommune har som del av forvaltningsområdet et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett, og med denne avtalen forplikter man seg til dette arbeidet.

+ Synger for å lære

av

Voksenopplæringa lærer bort norsk språk med å få elevene til å synge i kor. På lørdag skal koret synge på markeringen av FN-dagen.

– På lørdag så er det FN-dagen og et arrangement på Storstuggu. Dette er et samarbeid med biblioteket, kulturskolen og frivillighetssentralen. Tor Bukkvoll kommer og holder foredrag og vi åpner arrangementet med å synge tre sanger. Det er vår første opptreden så det er veldig spennende for både elever og lærere, sier Tonje Sjøvold leder for Voksenopplæringa i Røros kommune.

Gruppen med elever som danner koret består av alt fra arbeidsinnvandrere til flyktninger og kommer fra Asia, Midtøsten og Eritrea. Det er to grupper som synger sammen og de består nesten bare av damer. Sjøvold sier at det å synge i kor er positivt for elevene på flere måter.

– Det er forsking på det her som viser at det å synge faktisk kan hjelpe deg å lære språk og samtidig så er det positivt for den psykiske helsen også, sier hun.

Prosjektet er et samarbeid med kulturskolen og koret får undervisning en gang i uken sier Sjøvold. 

– Vi har et samarbeid med kulturskolen og to ansatte fra kulturskolen kommer hit og har musikkundervisning med elevene en gang i uken, sier hun.

Flere voksenopplæringer som bruker sang og drama i undervisningen. Dette er nye verktøy i den pedagogiske verktøykassa. Sjøvold sier at det er en uvant undervisningsform for elevene men at de etter hvert syns at det har blitt veldig morsomt. 

– Det er jo en uvant undervisningsform for de som kommer fra andre land. Når de er på skolen så er de vant til at læreren skal fortelle. Så vi har hatt noen runder på at det her er bra. De syns det er veldig morsomt nå, men det var uvant til å begynne med. 

Sangene som koret øver på varierer fra norske slagere som “Optimist” av Jahn Teigen til barnesanger.

– Det er først og fremst norske sanger de synger fordi det er norsk de skal lære, men det er alt fra Forelska i læreren til Optimist. Så det er gode norske slagere rett og slett. Og noen av de fremmedspråklige har ønske om å lære noen norske barnesanger slik at de kan synge de hjemme sammen med barna, sier Sjøvold.

+ Ingen støtte til Rørosdrakten

av

I innstillingen til formannskapsmøtet i morgen avslås søknaden om økonomisk støtte fra det spesielle covidfondet til Husfliden Røros.

Husfliden Røros hadde søkt om støtte til å kjøpe inn stoff for å kunne produsere Rørosdrakten. Uten denne støtten frykter de at de må legge ned produksjonen.

– Husfliden sin økonomi er marginal, og likviditeten er en utfordring for å igangsette bestilling av nødvendig stoff til Rørosdrakten fordi dette binder mye kapital. Husfliden frykter at dersom de ikke får økonomisk støtte til innkjøp av stoff at må gå til det drastiske steget å legge ned produksjon og sying av Rørosdrakten. Dette vil igjen føre til at Røros mister mye av sin kultur og tradisjon rundt dette, sier Husfliden i søknaden.

I følge saksutredningen til kommunen faller ikke støtte til et slikt innkjøp inn under formålene til næringsfondet.

– Et av hovedformålene til det kommunale næringsfondet er å støtte prosjekter som skal gi videreutvikling av nye arbeidsplasser. Det å gi støtte direkte til kjøp av råvarer og driftsmidler som skal videreselges i form av et produkt mener kommunedirektøren ikke faller innunder dette. Bedriften selv må gjøre de tiltakene som gjør at den har økonomi til å anskaffe nødvendige råvarer for produksjonen gjennom egen driftsøkonomi, sier saksbehandler Ole Kjetil Lagård i saksdokumentene.

Rørosbanken har allerede støttet Husfliden med 50 000 til dette formålet og vi får se om politikerne overstyrer kommuneadministrasjonen i denne saken i morgendagens formannskapsmøte.

+ Behandler søknad etter ni måneder

av

Destinasjon Røros har en søknad inne til behandling i formannskapet førstkommende torsdag. Denne søknaden ble sendt 2. februar i år og dreier seg om visningen av Hjem til jul 5. desember 2019 i Nilsenparken.

– Etter at innspillingen var ferdig og rett før åpningen av julemarkedet fikk Destinasjon Røros klarsignal til at de kunne få vise 2 episoder på premieredatoen den 5. desember 2019. Arrangementet var et nytt tiltak i forbindelse med julemarkedet. Destinasjon Røros har lagt til rette og organisert en «spark-inn» med halmballer, reinsdyrskinn, gløggservering osv. Sier næringssjef Ole-Kjetil Lagård som er saksbehandler i saken.

Destinasjon Røros sendte en e-post til kommunen den 02.12.19 der de varsler at søknaden blir ettersendt senere på grunn av at arrangementet var så tett oppunder julemarkedet.

– Det er den 02.12.2019 mottatt en e-post som en «foreløpig søknad / varsel om at søknad» vil bli ettersendt. Selve søknaden er mottatt i ettertid av arrangementet. Årsaken til dette var at når det ble avklart at Destinasjon Røros fikk premierevisninger av 2 episoder så var dette så tett oppunder julemarked at de ikke rakk å søke på forhånd, fortsetter Lagård.

Utgiftene det søkes om støtte til er kampanjer i sosiale medier og teknisk bistand til gjennomføring. På grunn av regelen om at offentlig støtte i skal overstige 50% begrenses støtten til 10.122 kroner sier Lagård i innstillingen til formannskapet.

– Kostnadene knyttet direkte til arrangementet er på kr 20.244,-. Kostnadene er knyttet til kampanjer i sosiale media og teknisk bistand for gjennomføring. I tillegg til dette kommer egne ressurser brukt av Destinasjon Røros i form av mannskapstimer og tilføring av praktiske løsninger for gjennomføring av arrangementet i Nilsenparken. Dette er estimert til minimum 15 timer og er i søknad satt til kr 5.000,-. Støtten fra offentlige finansieringskilder skal normalt ikke overstige 50 % av prosjektets kostnader. I dette tilfellet vil det være begrenset oppad til kr 10.122,- for innkjøp av tjenester, sier han.

+ Frykter for flyrutas fremtid

av

Ordfører Isak V- Busch og de andre ordførerne i Rørosregionen har skrevet brev til Transportkomiteen på Stortinget, der de ber om hjelp. Samferdselsdepartementet offentliggjorde før helga at de vil tillate samflyvning Ørland-Røros-Oslo til minimum mars 2021. Ordførerne frykter dette har får en rekke uheldige konsekvenser for Røros-ruta. Priser, tilgjengelighet og servicegrad gjør at mens andre steder opplever en oppgang i passasjertall, ligger de fortsatt svært lavt på Røros.

Lufthavnrådet på Røros har i lengre tid vært bekymret for flytilbudet på Røros, og jobbet deretter.

– Dette har dessverre ikke ført frem, og vi frykter for flyrutas fremtid slik situasjonen nå har blitt. Dette gjør at vi er svært bekymret for at flyruta i fremtiden ofres som FOT-rute, om man ikke har passasjergrunnlag nok for å opprettholde den. Et samlet ordførerkollegium fra «gamle» Fjellregionen har i dag sendt et brev til transportkomiteen på stortinget, der vi ber om hjelp, sier Isa V. Busch til Rørosnytt.

Her er brevet fra ordførerne til Transportkomiteen på Stortinget:

Bekymring for flytilbudet i Rørosregionen og Nord-Østerdal

Flyruta Røros-Oslo har vært en viktig del av kollektivtransporten for næringsliv, fastboende og tilreisende i vår region. Flyruta er en del av FOT-programmet, og er statlig subsidiert. Dette tilbudet har vært viktig for næringslivsetableringer i vår region, og ikke minst vært viktig for å beholde næringsvirksomheter innenfor mange bransjer.

Nå opplever vi imidlertid en radikal svekkelse av rutetilbudet, og vi er oppriktig bekymret for flyruta vår. Kvaliteten på det statlig finansierte produktet som leveres er på et bunnivå, grunnet pris, pålitelighet, fleksibilitet og servicegrad. RRS-OSL driftes i dag av Air Leap, som vant anbud og overtok fra Widerøe våren 2020.

Dette er utfordringsbildet per nå: Det har vært mange kanselleringer på flyruta. Den værmessige regulariteten avviker fra det forgjengeren leverte, både pga tåke og andre forhold. Særlig har det vært kanselleringer i forbindelse med morgentåke, som vi vet er et problem dersom flyet ikke står nattparkert på Røros.

Innledningsvis lovte Air Leap å parkere på Røros på natta, nettopp for å unngå dette, men det har ikke blitt noe av. Det skal i rettferdighetens navn sies av dette ikke var et krav i anbudsutlysningen. Det har kommet meg for øret at Air Leap har leid inn et slovensk selskap som heter Lipican Aer, som flyr med italienske piloter, til å trafikkere Ørland-Røros-Oslo. Tidligere denne måneden ble mørke oppgitt å være en årsak til at flyet ikke kunne lande på Røros.

Da er det er grunn til å stille spørsmål ved om disse nok erfaring med norsk vær og klima, når mørke er grunn nok til ikke lande. Sikkerhet skal selvsagt alltid gå først, men i 2020 må man kunne forvente at et fly kan lande også i mørke.

Air Leap fikk i vår tillatelse fra samferdselsdepartementet til å koble sammen ruta Ørland- Oslo med Røros – Oslo, som betyr at flyet tar av fra Ørland på morgenen med mellomlanding på Røros. Dette var ment som et kortsiktig avhjelpende tiltak i forbindelse med at passasjertallene stupte i våres. Sammenkoblingen av den kommersielle ruta Ørland-Oslo med FOT-ruta Røros-Oslo skulle være en midlertidig affære, på grunn av bom stopp i flytrafikken i vår.

Den opprinnelige tillatelsen fra samferdselsdepartementet ble gitt fram til juni, ble ytterligere forlenget til august, før vi gikk inn i en periode med uvisshet. Det har tatt svært lang tid og gjentatte purringer på samferdselsdepartementet for å få et svar på dette. Nå har vi fått vite at sammenkoblingen av disse rutene tillates ut mars 2021. Med tanke på varigheten av en sammenkobling av en kommersiell og en statssubsidiert rute kan man jo spørre seg om de andre selskapene som leverte anbud på ruta i sin tid hadde blitt veldig fornøyd om de fikk vite om dette.

Det er også påfallende at billettprisene Røros-Oslo ligger tett opptil makspris fastsatt i anbudet, mens prisene på billetter fra Ørland til Oslo har hatt en jevnt dalende kurve parallelt med lengden på sammenkobling av disse rutene. Per i dag er det RRS-OSL Som er ei FOT-rute, og da blir det unektelig rart om det i praksis blir en subsidiering av ei kommersiell rute i stedet. Air Leap peker på korona for å få lov til å forlenge denne sammenkoplingen, og peker også på korona som forklaring på lavere passasjertall på RRS-OSL.

Forklaringen er langt mer sammensatt enn som så. Dårlig regularitet, høy pris og dårlig servicegrad er vesentlige faktorer. Det gjennomsnittlige prisnivået ligger langt over det som var gjeldende med forrige operatør. Prisen er ofte så høy at man ikke kan forsvare økonomisk å bruke flyet, selv om det i utgangspunktet er en raskere og smidigere reise enn tog/bil. Air Leap har ikke mulighet for innsjekk på automat på Gardermoen, ei heller per telefon.

Skranke stenger for innsjekk 45 minutter før take-off. 45 minutter + kø vil i praksis si 1 time. Dette er et stort tilbakeskritt fra tidligere. Det er heller ikke mulig å kjøpe gjennomgående billetter eller sjekke bagasje lengre enn til Gardermoen. Dette ble tatt opp med Air Leap allerede i januar/februar 2020 (måneder før de skulle begynne å fly) og de lovte å ha dette på plass så raskt som mulig, senest september 2020.

Dette har blitt purret opp gjentatte ganger, men blir bare utsatt og utsatt med gjentatte lovnader. Den praktiske konsekvensen er at den som skal videre med fly fra Gardermoen og har med bagasje må beregne 2 timer opphold på Gardermoen, bagasje må hentes ut og sjekkes inn igjen, ny sikkerhetskontroll osv.

For den som skal videre med fly innebærer dette en stor usikkerhet, da man ikke har noen økonomiske rettigheter om man blir fraflydd av neste fly, som følge av forsinkelser hos Air Leap (dessverre mange eksempler på dette allerede). Konklusjon Kvaliteten på produktet som leveres er på et bunnivå, grunnet pris, pålitelighet, fleksibilitet og servicegrad.

Vi er svært skuffet over hvordan det som har vært ei veldrevet flyrute i løpet av måneder har blitt redusert til et minimum. Vi er oppriktig bekymret for regionens flytilbud, og er skuffet over at samferdselsdepartementet som innkjøper ikke viser større interesse og engasjement i denne saken.

Røros Lufthavn er sentral for

– Næringslivet i hele regionen fra Holtålen i nord til Tynset i sør

– Reiselivet som i stor grad er bygget på flyruta

– Private reisende som ellers må sitte 5,5 time på tog til Oslo Vi har tidligere sett at passasjertallet er tilbudsdrevet – ikke etterspørselsdrevet

Godt tilbud betyr stor passasjervekst og høy nytte for regionen. Vi ber om deres hjelp til å få løst opp i en fortvilet situasjon.

Isak V Busch, ordfører Røros kommune Runa Finborud, ordfører Os kommune – Arve Hitterdal, ordfører Holtålen kommune – Bjørnar Tollan Jordet, ordfører Tolga kommune – Merete Myhre Moen, ordfører Tynset kommune – Mona Murud, ordfører Alvdal kommune – Linda Døsen, ordfører Rendalen kommune – Kristin Langtjernet, Folldal kommune

+ Seks på gata om Rørosmartnan

av

Vi i Rørosnytt loddet stemningen blant folk i gata i formiddag etter det ble kjent i går at det ikke blir Rørosmartnan i 2021. 

En fin miks av fastboende rørosinger og tilreisende turister sa sin mening om beslutningen å ikke gjennomføre Rørosmartnan i 2021. Vi spurte også om hva Røros kan tilby turistene i vinter når det ikke blir noe martnastilbud.

https://vimeo.com/468884003
Seks på gata om beslutningen om å ikke gjennomføre Rørosmartnan i 2021.

Vi snakket også med noen personer som ikke ville bli intervjuet på video, og der var meningene delte. En mente at det er synd men helt riktig beslutning mens en annen var kjempeglad over å slippe alle turistene i gata som stirret inn vinduene i huset sitt.

En ting er sikkert og det er at de fleste syns det er synd, men en helt riktig beslutning.

+ Kan bli nordmenns foretrukne vinterdestinasjon

av

Tove Martens og Destinasjon Røros sier at Røros har en mulighet til å bli nordmenns foretrukne vinterdestinasjon etter at man utsatte Rørosmartnan 2021 til 2022.

Martens sier at man nå har tid til å ta grep for å få det til.

– Derfor er det med forutsigbarhet så viktig. Fordi hvis vi får tiden på oss nå til å posisjonere oss slik at vi kan bli den foretrukne vinterdestinasjonen, kanskje allerede i 2021, men også på sikt. Da kan vi bygge videre på den gode merkevaren Røros allerede er, og ta posisjonen som den foretrukne vinterdestinasjonen i Norge, sier hun.

Martens sier at nordmenn førstkommende vinter ikke kommer til å dra til utlandet slik at man nå har en mulighet til å posisjonere seg.

– Det er slik at nordmenn kommer ikke heller til neste år, ihvertfall ikke til neste vinter, til å reise til utlandet. Skiferien blir i Norge. Så her har vi en mulighet. De finner vinteropplevelsene hos oss, og vi kan tilby vinteraktiviteter som strekker seg over tid. Ikke bare i en vinterferieuke, sier hun.

Martens sier også at det allerede har vært aktører i kontakt med Destinasjon Røros som vil selge inn Røros som en vinterdestinasjon.

– Og vi har allerede aktører som har tatt kontakt med oss fordi de ønsker å selge inn Røros som et vinterpakkeprodukt. Det er veldig positivt. Vi ser allerede at aktørene lokalt her på Røros og i regionen er veldig innstilt på å tilby alternativer. Dette her ønsker vi å jobbe videre med, og i den samme arbeidsgruppen. Vi ønsker å være med videre for å foredle Røros som vinterdestinasjon, sa Martens.

Hun sier at de jobber med ulike pakker og aktiviteter og tenker å følge samme markedsføringsstrategi som de brukte i sommer.

– Det vi tenker og gjøre er å fortsette det arbeidet med å sy sammen pakker med overnatting og reise i første omgang, og lage aktiviteter som skal selges på ulike plattformer. Vi i Destinasjon Røros ser for oss at vi skal bruke de markedsmidlene vi har og søke eksterne midler for å markedsføre dette her på lik linje som vi markedsførte Røros i sommersesongen. Noe som var veldig vellykket, sier Martens.

+ Fersk norgesmester i terrengløp

av

Ingeborg Østgård ble i helgen norgesmester i terrengløp i sin klasse under norgesmesterskapet i Skien. Østgård er elev ved Røros videregående skole og kommer fra Dalsbygda.

– Jeg springer vanligvis mest baneløp men deltar også på terrengløp, sier Østgård som kom i mål 1 minutt og 44 sekunder foran Ingvild Brennhovd på andre plass og to minutter og ni sekunder foran Gjendine Gjelstad Rebård på tredje.

Østgård er allerede en merittert løper som også i fjor vant sin klasse i NM i terrengløp og i tillegg vant Nordisk mesterskap. På spørsmål om hva som er det neste store målet sier hun at hun tar det som det kommer.

– Nei si det, jeg har ikke tenkt så langt enda. Jeg tar det litt som det kommer egentlig, sier Østgård som har en pers på 2,09 på 800 meter. 

I dag deltok hun sammen med klasse 2STA på et sponset løp hvor Røros Røde Kors får penger for den distansen elevene sprang på to timer. Med en slik spreking som Ingeborg i sving så borger det godt for økonomien til Røde Kors på Røros fremover.

+ Åpnet ladepunkt for elbiler

av

Ordfører Isak Busch åpnet et nytt ladepunkt for elbiler på Røros lufthavn i ettermiddag. Kommunens Renault Zoe ble den første bilen til å få strøm etter åpningen.

– Det er veldig gledelig å få lov til å foreta en offisiell åpning av elbilladestasjonen. Det gjør jeg mens jeg venter og gleder meg til å åpne en flyladestasjon her om noen år, sa Busch og tenkte muligens på prosjektet Green Flyway som har som hovedmål å etablere en testarena for elfly og autonome luftfartøy i luftkorridoren mellom Røros og Østersund.

Lufthavnas ladestasjon for elbil har vært tilgjengelig en god stund. Det var dermed på tide å avholde en offisiell åpning. Lufthavnsjef/Operativ leder AFIS Gudbrand Rognes sier at de ønsker å forenkle bruken av elbil i forbindelse med reisen.

– Avinor er opptatt av bærekraft og miljøvennlige løsninger i luftfarten. Et av våre bidrag lokalt på Røros er den nevnte ladestasjon for elbiler som er etablert på lufthavnas parkeringsplass.Den er dermed lett tilgjengelig for reisende og har hele fire separate p-plasser med ladestasjon reservert elbil. Med vår ladestasjon ønsker vi å forenkle bruken av elbil i forbindelse med flyreisen, sa Rognes.

For å lade bilen bruker man Avinors egen app og maks ladepris er 50 kroner. Rognes sier at stasjonen kan brukes av andre enn flyreisende, men at man må betale parkeringsavgift i tillegg.

–  Fremgangsmåten for å benytte stasjonen er beskrevet på Avinors nettside og den betjenes enkelt med Avinors egen App, der du også kan følge med på rutetider og annen nyttig informasjon for reisende. Ladeprisen er kr 10,- pr. påbegynte time du er tilkoblet, men maks. kr. 50,- uansett tilkoblingstid. Stasjonen kan også benyttes av andre som ønsker å lade elbilen sin, men vi gjør oppmerksom på at betaling for parkering kommer i tillegg iht. vanlige satser, uansett om du er reisende med fly eller ikke, sier han.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.