Hyppigere avganger på Rørosbanen

Leserinnlegg av Pål Sæther Eiden

Etter at Arbeiderpartiet i fylkestinget sørget for å svekke bussrutetilbudet i distriktene, blant annet mellom Røros og Trondheim, kan vi nå glede oss over at togtilbudet i regionen kan bli bedre etter at regjeringen har konkurranseutsatt driften av togene i regionen. Skal SJ tjene penger på togdriften må de rett og slett øke trafikken. Det er bra for alle som bor langs Rørosbanen. Og Høyre vil være en vakthund som sikrer at det vil skje. Vi har store forventninger til SJ og fikk Fylkesutvalget med oss på å invitere til et samarbeid.

I løpet av 10 år sparer staten seks milliarder kroner etter at SJ overtar togtrafikken på Dovrebanen, Rørosbanen, Raumabanen, Trønderbanen, Nordlandsbanen og Meråkerbanen. Og samtidig blir rutetilbudet og standarden bedre på alle strekningene. Man kan lure på hva NSB eller nå Vy har drevet med i alle de år når «konkurranse» med et «trylleslag» kan kutte kostnadene til en femtedel og samtidig forbedre rutetilbudet. Som en bonus vil mange som før har brukt bilen nå ta toget. Det gir en stor miljøgevinst.

Men vi skal være oppmerksom på at denne omleggingen av togpolitikken har møtt stor motstand fra Arbeiderpartiet og andre partier på venstresiden. Kritikken mot regjeringen fra venstresiden har vært stor, men nå ser vi at regjeringen har hatt rett. Også i Trøndelag fylke må vi være villige til å tenke nytt. Arbeiderpartiet har kuttet i kollektivtilbudet utenfor Trondheim mot Høyres stemmer. Dette vil vi snu hvis vi får makt etter fylkestingsvalget.

Og så må vi fortsette regjeringens storsatsing på oppgradering av jernbanenettet. Når vi frigjør mange milliarder i støtte til Vy er dette penger som kan brukes på å ta igjen mer av etterslepet i vedlikehold som økte så sterkt mens Arbeiderpartiet styrte.

Pål Sæther Eiden

Trøndelag Høyres fylkesordførerkandidat

Bekymret for framtida til Doktortjønna

Røros SVs leder og ordførerkandidat Chritian Elgaaen reagerer på planene om at Doktortjønna skal miste sin status som nasjonalparksenter. Allerede i mai varslet Klima- og miljøminister Ola Elvestuen Miljødirektoratet om at det ikke skal være mer enn ett besøkssenter for Nasjonalparkene. Elvestuen vil da at Elgå skal få Nasjonalpartsenter alene.

Nytt skilt kommer på plass på steinhuset ved Doktortjønna. Foto: Tore Østby

– Jeg er sterkt bekymret for framtida til Doktortjønna. Det har pågått en prosess over tid med reautorisasjon av nasjonalparksenteret. Premisset har hele tiden vært at det skulle være to besøkssteder, Elgå og Røros, slik som i dag. Helt i slutten av prosessen kom Miljødirektoratet med en beskjed om at hovedsenteret burde ligge i sør (Elgå), med et ubemannet informasjonspunkt på Røros. Dette fører til at vi risikerer at denne sommeren er den siste med driften vi kjenner på Doktortjønna, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Elgaaen reagerer spesielt på begrunnelsen som er oppgitt fra departementet.

Jeg mener det er oppsiktsvekkende og uheldig at Regjeringen gjennom direktoratet kommer med denne beskjeden, med begrunnelse at Røros ikke kan ha både verdensarvsenter og nasjonalparksenter. Hvis det er slik, burde vi ha fått vite dette i forbindelse med opprettelse av verdensarvsenteret, eller i hvert fall tidlig i prosessen med reautorisasjon. Aktiviteten på Doktortjønna er viktig for oss, både med tanke på formidling og informasjon om nasjonalparken og som aktivitetsområde for fastboende og tilreisende, sier Elgaaen.

Elgaaen varsler motstand mot Miljødirektoratets planer, og vil samarbeidet bredt for å sikre videre drift ved Doktortjønna:

SV vil jobbe for at nasjonalparksenteret på Doktortjønna videreføres, og at området fortsatt skal være et naturområde for alle. Dette må skje i tett dialog med alle berørte parter.

Tar gjerne en bekymringssamtale

Politikontakt for Røros og Holtålen, Stein Bjørnli anbefaler foreldre å ta kontakt med politiet om barn har hatt befatning med narkotika. En slik samtale vil ikke i seg selv føre til at det opprettes sak. Politiet har mye å komme med i form av rådgiving og forebygging.

https://vimeo.com/344566863

Bekymret for mer hasj blant unge

Obs-teamet i Røros kommune er bekymret over at cannabis ser til til å bli mer utbredt i ungdomsmiljøet på Røros. I dag var media invitert til pressekonferanse på helsestasjonen. Budskapet er at folk må ta vare på hverandre i sommer og at foreldrene må følge godt med.

Det ser ut til at terskelen for å prøve hasj har blitt lav på Røros. Det ser også ut til å være mer tabletter av forskjellige typer i omløp. Mye av dette er kjøpt på internett. Tollvesenet har også gjort flere store beslag. Trolig er mye av dette tenkt for et større marked enn bare lokalt på Røros.

Utgangspunktet for dagens pressemøte var et tverrfaglig møte i kommunens nyopprettede obs-team, Der advdelingsleder/helsesykepleier Bjørg Todalshaug er leder.

Får konsekvenser for rullebanelengden

Tildelingen av ruta Røros – Oslo til Air LEAP, får trolig konsekvenser for lengden på Rullebanen på Røros. Da rullebanen skule reasfalteres i fjor, kom det opp forslag om å kutte den ned fra 1720 meter til 1199 meter, for å spare kostnader. Det endte med at det ble gjort reparasjonsarbeider, i fjor, og at full asfaltering ble utsatt i to år. Flyene Air LEAP bruker, trenger mer enn 1199 meter rullebane.

Arbeidslaget fra NCC i ferd med å legge geonett i fjor sommer. Nettet skal bidra til å unngå sprekker i asfaltdekket. Foto: Gudbrand Rognes

Utsettelsen ble begrunnet med at charterfly trenger lengre rullebane enn 1199 meter. Røros fikk en frist på seg på to år å blåse nytt liv i charter til Røros. Mislykkes det, skulle rullebanen kortes ned. Det var ingen lett oppgave. De siste årene har det vært langt mellom charterflyene, og flytypene som vanligvis går i chartertrafikk, trenger enda lengre rullebane en dagens vel 1700 meter. Når ruteflyene nå trenger lengre rullebane, er premissene snudd helt på hodet.

Dette kan føre til at reasfaltering av hele rullebanen blir utsatt til etter at den kommende anbudsperioden er ute, eller at hele rullebanen bli reasfaltert neste år som varslet, og da i full lengde.

Stripene kommer på plass igjen etter delvis nyasfaltering på flyplassen sommeren 2018. Foto: Tore Østby

Omlegging på flyruta

I høst blir det slutt på at Widerøeflyet står parkert på Røros om natta. Samtidig ser det ut som det blir tre daglige rotasjoner, der den første går fra Gardemoen til Røros. En konsekvens er da at avgang for det første flyet fra Røros til Gardemoen går tre kvarter senere enn nå. Det er også bekymring for om dette vil gi flere innstillinger. Morgentåke kan være et problem, og det er noe lettere å ta av i tåke, enn å lande i tåke.

Praksisen med å parkere fly på Røros over natta, ble etablert i 2009, da DAT overtok flyruta. Dette ble videreført av Widerøe, da de vant neste anbudsrunde. Aircraft Solutions AS, som eies av Leif Jørgen Hovdahl og Arve Engen, bygde en en fullisolert hangar for fem millioner kroner. Siden har hangaren vært utleid til DAT og Widerøe. Widerøe har forpliktet seg til å leie hangaren ut april 2020.

Omleggingen ser ikke ut til å få konsekvenser for leie av hangaren, men Røros Hotell vil miste en del overnattinger. Slik det er nå, overnatter besetningen på morgenflyet på Røros. Etter omleggingen vil besetningen overnatte hjemme, og møte på jobb på Gardemoen. Omleggingen var forøvrig bestemt før Widerøe tapte anbudskonkurransen om Rørosruta for den neste perioden til Air LEAP.

– Vi er selvsagt lei oss for å miste Røros. Widerøe har de siste årene klart å opparbeide seg en sterk posisjon på anbudene i Norge, men det har alltid vært hard konkurranse om de forskjellige anbudspakkene. Widerøe har også denne gangen laget et konkurransedyktig anbud til beste for passasjerene på Røros, men vi må ta til oss at det er noen som har kunnet gi et bedre pristilbud til Samferdselsdepartementet. Dette skal vi lære av og lover å komme sterkere tilbake i neste anbudsrunde, skriver Widerøe på sin nettside.

Vi må løse klimakrisa sammen

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

En av de største utfordringene verden står overfor er klimakrisa. Skal vi unngå farlige konsekvenser av klimaendringene som tørke, ekstremvær og flom, må vi kutte utslipp. Kommunen har i denne sammenheng en viktig rolle.

Røros SV går til valg på et miljø- og klimavennlig lokalsamfunn, vi har lansert begrepet miljøbergstaden. Klimakrisa er stor, men vi kan og må løse den bit for bit. Sammen skal vi ivareta naturen og miljøet.

SV vil ta ansvar for kommende generasjoner ved å ta kampen for klima og miljø i alle saker. Vi vil ha gode bomiljø, legge til rette for mer bruk av sykkel og kollektiv i by og bygd og vi må gjøre det enklere å lade el-bil.

Bruken av plast må kuttes og vi ønsker å tilrettelegge for økt bruk av solcelleteknologi. Kommunen kan også stimulere til og markedsføre ulike miljøtiltak som privatpersoner og næringslivet kan gjøre.

Vi må verne og bruke dyrka jord og kulturlandskap, ta hensyn til artsmangfold ved arealplanlegging, og SV sier klart nei til skuterløyper i Røros.

Kommunen er en stor innkjøper av varer og tjenester. SV vil stille strenge miljøkrav til nye innkjøp. Da kutter vi utslipp og får utvikla nye løsninger. Det er for eksempel spennende å se på muligheten for fossilfrie anleggsplasser, og dermed få fart på utviklinga av utslippsfrie anleggsmaskiner.

Skal vi klare å kutte utslipp, må vi ha en konkret plan. SV vil at kommunen skal ha et klimabudsjett med mål for hvor mye utslipp som skal kuttes, og hvilke tiltak som må til for å nå målet. Dette er en viktig oppfølgning av klima- og miljøplanen som ble vedtatt i fjor.

Valget i høst blir et miljøvalg. I år har vi sett et opprør blant barn og unge gjennom klimastreikene. Vi må lytte til dem, ta dem på alvor og gjennomføre en framtidsretta politikk. 

Leder og ordførerkandidat Røros SV, Christian Elgaaen.

Mamma og pappas lommebok

Leserinnlegg av Isak V Busch, Oskar T Lindstad og Rune Tørresvold

Størrelsen på mamma og pappas lommebok skal ikke være avgjørende for om du kan være med på noe på kveldstid!

Aktivitet er bra for oss! Det er bra for kroppen, og det er bra for psyken – uansett alder. Mange barn og unge har stor glede og stort utbytte av å delta på aktiviteter utenfor skoletid. Mange er med på ulike idretter, kulturskole og andre fritidstilbud. I tillegg er det masse uorganisert aktivitet som foregår. Vi er heldige som har så mange tilbud på Røros! Takk og hurra for dere som legger ned utallige dugnadstimer for at andre kan oppleve meningsfylt aktivitet og mestringsglede. 

Så er det ofte slik at organisert aktivitet koster penger for deltakeren. Det koster å drifte aktivitetstilbud, og det er ikke noe galt i at man må betale en rettferdig egenandel. Uorganisert aktivitet koster også ofte penger, dersom det kreves en bestemt type utstyr for å delta. Forskjellene i landet vårt er økende, og vi vet at mange må snu på krona både tre og fire ganger for å få ting til å gå rundt i hverdagen. Da er det ofte fritidsforlystelser og aktivitet det som først kuttes i familiebudsjettet. Alle må selvsagt selv prioritere hva de vil bruke penger på, for all del, men Arbeiderpartiet mener at alle barn og unge skal få mulighet til å delta på en fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi. Vi vil gjennom kommende kommunestyreperiode få på plass en ordning som sikrer nettopp dette. Alle barn og unge bosatt i Røros kommune skal kunne glede seg til noe etter skolen!

Arbeiderpartiet ønsker også å få på plass en ordning for utstyrsutlån til ulike formål. Mange kunne nok tenkt seg å delta på ulike aktiviteter og prøvd ut noe nytt, men kvier seg fordi man ikke har det riktige utstyret, eller det er for dyrt i innkjøp. Dette gjelder både barn og voksne. Se for deg at sønnen din blir invitert med på fisketur med noen kompiser. Du vet han har veldig lyst, men kvier seg siden han verken har fiskestang eller redningsvest. Du har ikke råd til å kjøpe dette nå, og vet heller ikke om du vil siden du ikke vet om han kommer til å bruke det i fremtida. Hva gjør du da? 

Ja, de aller fleste har kanskje både sykkel, telt og fiskestang hjemme. Men det er mange som ikke har det også. Stadig flere av aktivitetene vi bedriver krever mer eller mindre kostbart «spesialutstyr». Og det er ikke bare til rekreasjonsformål det kan være lurt å få lånt utstyr. Hva hvis du trenger en batteridrill noen timer, men naboens som du pleier å låne har gått i stykker? Hvorfor ikke låne en i en felles utstyrsbank? 

Lignende har vært gjort i mange kommuner før oss. Politikere i arbeiderpartistyrte kommuner som har lykkes med lignende ordninger deler gjerne av sine erfaringer. Hva er det viktigste suksesskriteriet for å lykkes man med dette? Man må sørge for at utstyr til utlån er i skikkelig stand og såpass godt at folk faktisk vil bruke det – fra Jørgen hattemaker til kong Salomo. 

En kan se for seg hvordan en felles utstyrsbank for eksempel kan legges i samme lokaler som det nye biblioteket. Det vil da være en glimrende anledning til økt aktivitet i det nye biblioteket allerede fra første stund. Driften kan kanskje frivilligsentral eller vår lokale vekstbedrift stå for? Her er mulighetene mange. 

Dette er bra for folkehelsa, bra for lommeboka di, bra for miljøet og bra for felleskapet! 

Isak V Busch, Ordførerkandidat Røros Arbeiderparti 

Oskar T Lindstad, listekandidat Røros Arbeiderparti

Rune Tørresvold, listekandidat Røros Arbeiderparti

Landsdekkende linje til Røros

Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis vil ha landsdekkende realfagslinje til Røros. Regjeringen ønsker landslinjer i realfag, slik det er forankret i Granavolden-plattformen. Landslinjer kan søkes av elever fra hele landet og finansieres direkte av staten. Rob Veldhuis mener en av disse linjene bør legges til Røros Videregående skole.

– Nå er ikke spørsmålet om vi skal ha landslinjer i realfag, men hvor de skal etableres.Fylkeskommunen som skoleeier må i utgangspunkt søke, og Kunnskapsdepartementet som tar avgjørelsen om hvor slike tilbud skal etableres. Nå gjelder det å komme på banen, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.

Trøndelag Høyre har også engasjert seg i dette, og etter forslag fra Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre, har Fylkestinget i Trøndelag vedtatt å gå inn for at noen av de 5 planlagte realfag landslinjer blir lagt til Midt-Norge og Trondheim

I møte 13. juni sa Trondheim bystyre nei til en satsing på en landslinje i realfag i Trondheim. Dermed har det åpnet det seg muligheter for de øvrige kommuner i Trøndelag. 

– Som ordførerkandidat for Røros Høyre har jeg fulgt opp denne mulighet ovenfor Kunnskapsdepartementet og har meldt inn interessen for en etablering på Røros.  Røros skal være en «JA», kommune, derfor sier Røros Høyre JA! til en ny realfag landslinje på Røros VGS. Som kjent er Røros VGS total renovert og andre, siste utbyggingsfasen ferdigstilles i disse dager slik at skolen står ferdig til skolestart om høsten 2019. Skolen har da Norges mest moderne realfaglaboratorier samt at realfag kompetanse blant ansatte er høy. Røros Høyre skal følge opp dette ytterlige utover høsten når endelig lokaliseringsprosess settes i gang men er avhengig av en samlet Røros for å få gjennomslag. For Røros VGS vil det være en gyllen mulighet å få en realfag landslinje. Dette vil være kjempe positiv for den faglig utviklingen av skolen, det lokale næringslivet og dette vil hjelpe å sette Røros på kartet som industriby, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.

Vil legge til rette for Air LEAP

De ansatte ved Røros lufthavn ventet spent på dagens avgjørelse om hvilket flyselskap som skal trafikkere flyruta Røros – Oslo den neste perioden. Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP Gudbrand Rognes ønsker den nye operatøren velkommen.

– Avinor skal ta imot Air LEAP etter beste evne, slik at det er trygt å fly inn til Røros og ut i den store verden. Widerøe har over 7 år bygd opp et veldig godt kundegrunnlag. Håper LEAP tar godt vare på dette, og utvikler det videre, sier Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

Air LEAP tar over fra 1. april 2020, og Widerøe har sin siste dagen før. Widerøe har fløyet Oslo Røros i flere perioder, og vunnet de to siste anbudsrundene.

– Vi vil gå i dialog med Air LEAP for å legge til rette for at de kan lykkes. Det blir vemodig å ta farvel med Widerøe etter så mange år med godt samarbeid, sier Gudbrand Rognes.