Røros

Fyller Røros med sang

av

Bergstadens Ziir er stedet når Coralua Internasjonale korfestival i kveld skal synge ut under siste etappe av sin Trøndelags-turne. 

Korfestivalen arrangeres hvert år, med ulike kor fra ulike land i hele verden. Festivalen starter først med korseminar i Trondheim, før koristene legger ut på en syngende turne i Oppdal og Røros. 

– Festivalen er for alle typer kor, både barne- og ungdomskor, og voksenkor. Vi har med oss dyktige dirigenter fra Finland, Spania og Norge, og kor fra både Sveits, USA, Kina, Hong Kong, Canada, Storbritannia og Australia, forteller Sara Martin. Hun tok med seg korfestivalkonseptet fra hjembyen Barcelona da hun flyttet til Trondheim i 2014. 

–  I Barcelona fantes det allerede en kororganisasjon som arrangerte korfestival, og i 2012 ble den besøkt av et kor fra Trondheim. De lurte på om vi ikke kunne få til en lignende festival i Trondheim, forteller Martin. Busslast på busslast med korsangere inntar Røros hotell, før de skal ut i staden og gjøre seg kjent. 

– Vi skal ha en omvisning på Rørosmuseet og i sentrum, før vi drar rett til lydsjekk i kirka. I kveld synger kor fra Sveits, USA og Kina i ulike konstellasjoner, med reportoar fra seminaret i Trondheim med Sanna Valvanne og Javier Busto, sier Martin. De prøver alltid å få med norske kor, men sommerstid viser det seg utfordrende; 

– Vi vil gjerne ha det, men det er sommer og ferie. Av og til får vi det til, av og til ikke, humrer hun. 

– Vi ønsker samtidig å vise norsk kultur til de internasjonale sangerne. Mye av festivalen handler om å forstå ulike måter å synge og dirigere på, og få inspirasjon fra andre kor. Det skal være høy kvalitet på musikken, men det er også viktig å ta vare på det menneskelige aspektet. Alle skal føle seg involvert og dele opplevelser og erfaringer underveis, sier Martin. 

– Det er like mye kulturutveksling mellom landene, som en ren korfestival. Alle har ulike måter å synge på, forteller hun. 

Kveldens konsert huser Crystal Youth Choir fra California, Childrens Heart Choir fra Nanjing i Kina, og kammerkoret Notabene fra Basel i Sveits.

Femundløpet med nytt løp

av

Foruten å inkludere en ny distanse i det tradisjonelle Femundløpet, lanseres også et helt nytt løp – Gloføken 2020 i slutten av mars. 

Målet er i følge daglig leder Jon Anders Kokkvoll å fylle mer av året med aktiviteter knyttet til hundekjøring. 

– Flere har etterspurt et løp på det som er den beste tida av året å kjøre hund på. Gloføken-løpet har basecamp på Johnsgård turistsenter, og er igangsatt etter sammenfallende ønsker fra Svein Håvard Fjestad, Kjell Brennodden, Alf Stokke og Roar Kvilvang, som er for veteraner å regne innen sporten. Løpet vil gå i et magisk og flott terreng  godt egnet for hundekjøring i Engerdal og Rendalen, og vi tilfører økt aktivitet til både Johnsgård, Langen og Søvollen, sier Kokkvoll. 

Løpet skal i følge Kokkvoll være et lavterskel familieopplegg som ikke er terminfestet eller har en del av de samme kravene som øvrige løp. 

– Vi håper å bruke handlere og medhjelpere til å hjelpe oss med å arrangere. Det skal være mest for gøy, og uten tak på antall deltakere. Responsen så langt har vært veldig god, og det sportslige og sosiale skal være i førersetet, sier han. 

– Løpet er beregnet på de som kjører hund, men kanskje ikke trener nok eller ønsker å stille i tradisjonelle løp som Femundløpet og Finnmarksløpet. Vi ønsker å samle hundekjørerfamilien, og går litt tilbake til røttene på Femundløpet. Det skal være enkelt og artut å delta, fastslår Kokkvoll. 

Femundløpet har nylig mottatt utviklingsmidler fra Hedmark og Trøndelag fylkeskommuner og Rørosbankens næringsfond til et regionalt utviklingsprosjekt som tar sikte på å etablere opplevelser og aktiviteter langs hele Femundløpstraseen. Marian Julianne Flage er nylig ansatt som prosjektleder. 

– Gloføken 2020 er starten på det som skal fylle en stadig større del av årshjulet vårt, sier Kokkvoll. 

Ferie med mening

av

Når sykdom rammer i familien, blir det meste satt på vent, særlig når det gjelder barn. Da trenger de mer enn noen gang et sted å slappe av og være som alle andre. 

Derfor fyller Barnekreftforeningen i Trøndelag og Møre og Romsdal Unicare-senteret på Øverhagaen med barnefamilier denne uka. 

– Ferie med mening er et tilbud til barnefamilier som har barn rammet av kreft, særlig de som er syke, eller nettopp ferdigbehandlet og ikke kan reise på vanlige ferier, sier Monica Engan. 

Ferie med mening startet som tilbud i 1986, og i Selbu første gang i starten på 90-tallet. For første gang er ferieleiren lagt til Røros. 

– Vi har vært spente på ny destinasjon og nye lokaler, men tilbakemeldingene er at alle er fornøyde. Huset er godt egnet, siden det er kompakt og godt tilrettelagt, forteller Engan. Hun har selv vært en del av Ferie med mening i seks år – først to år som pasientfamilie, og fire som vertskap. Engan berømmer særlig de 26 hjelperne som stiller opp. 

– Det er rett og slett ungdommer som ønsker å bruke ferien på å avlaste foreldrene, og ha det gøy med barna. Her skal det være rom for å være familie og pleie hverandre, i tillegg til at det finnes aktiviteter for alle aldre, som alle kan være med på. 

Kverneng gård stiller med fellesaktiviteter som hest og vogn, ATV, lassokasting og popcorn på bålpanne. Foreldregruppa har tilbud om to fagdager, mens barna får hobbyverksted. Lørdag skal det cruises i Røros med Amcar-klubben. 

– Det er ikke noen enkel situasjon å være i verken for den syke, foreldrene eller søsknene. Sistnevnte blir ofte satt i andre rekke når kreftsykdommen slår til, og det handler om å gi dem også et godt avbrekk, sier Engan. 

Den vanligste kreftformen blant barn er leukemi, og 185 barn i snitt får kreft hvert år. Rundt 90 prosent overlever. 

– Det går bra med de aller fleste, men senskadene er ofte alvorlige. Det er ikke rart om det følger noe mer med, etter år med stråling og cellegiftbehandlinger. Heldigvis øker både oppmerksomheten om, og pengene til forskning på både barnekreft og senskader, forteller Engan. Fylkesforeningene trenger ikke å legge i stor innsats selv – gavene tikker jevnt og trutt inn til Barnekreftforeningen. 

– Blant annet har vi et samarbeid med Luftkrigsskolens andreårskadetter, som har sin egen kreftaksjon. De samler inn midler gjennom hele året. 80 prosent går til forskning, og 20 prosent til kreftavdelingen på St. Olavs hospital. I tillegg er de enestående som trivselspatrulje, og finner på ting med ungene mens de er på sykehuset. 

Vil ha storhetstida tilbake

av

Røros IL Fotball går høsten i møte med innspurten på sertifisering som kvalitetsklubb i Norges Fotballforbund. Det er bare ett av mange steg på veien mot å fylle tribunene på Øra igjen. 

Kvalitetsklubb-sertifiseringen kan sammenlignes som en “fotballens ISO-sertifisering”, og er en organisering av fotballklubben i henhold til retningslinjer fra Norges Fotballforbund (NFF). 

– Det handler først og fremst om hvordan vi organiserer klubben og driver aktivitetene, og ikke om anlegg og fasiliteter. Vi har vært i en prosess ganske lenge med fotballkretsen i Trøndelag for å få det på plass, sier leder i fotballklubben, Odd Erik Trønnes. 

Styret har hatt utskiftninger, og Olav Sæther er på plass som ny nestleder. I tillegg er Sven Tore Tørres inne som sportslig leder, Torild Trygstad Bonde som ny sekretær, og Håvar Tenfjord som økonomiansvarlig og også ansvarlig for årets Bergstadcup.

– Fotballklubben har høy aktivitet, og vi har klart å snu økonomien til et lite overskudd. Det er mye etterslep vi har tatt tak i, blant annet har vi investert i åtte nye sjuermål, og i år som i fjor gjør vi en dyprens av kunstgressbanen. I tillegg gjør vi en oppgradering av gressbanen som på folkemunne var kjent som “løvetannbanen”. Den skal være spillbar til neste års Bergstadcup, lover Trønnes, og legger til at det er den samme banen hvor Røros møtte Arsenal til storkamp på 70-tallet. 

Gressbanen som tidligere var kjent som Løvetannbanen skal restitueres til en stand hvor det kan spilles seniorfotball på gress. Her møtte Røros Arsenal på 70-tallet!

– Vi har et mål om å oppgradere gressbanene til høy standard slik at vi kan kjøre seniorkamper på gress, sier Trønnes. Klubben har i dag 240 medlemmer, men sliter med rekrutteringen til seniorfotballen. Tidligere i år måtte klubben trekke ett av lagene fra seriespillet. 

– Frafallet i ungdomsfotballen har vært stort, alt for mange slutter med fotball. Årsakene er sammensatte og mange, men vi har veldig god bredde i barnefotballen, og mer rekruttering enn forfall i aldersbestemte lag. I 2020 er målet å stille et Gutter 16-lag, som vi ikke har hatt i senere tid, og det er viktig for rekrutteringen til seniorlagene, mener Trønnes. Han tror et for lite fokus på barne- og ungdomsfotballen har gjort at frafallet har blitt større enn nødvendig. 

– Seniorsatsningen har kanskje gått på bekostning av de andre. Vi er en breddeklubb, ikke en eliteklubb, understreker han. Styret har et mål om å være klar til å få prøvd sertifiseringen av klubben ved årsskiftet, og Trønnes antar de er omtrent 80 prosent i mål. 

– Vi må sluttføre ny sportsplan og økonomiplan, og få en gjennomgang av arbeidet som er gjort med instrukser og roller. Å ha en form for arbeidsinstruks på plass er et kjempeverktøy når noen kommer ny inn i en klubb. Det er et stort og omfattende arbeid som skal gjøres, men det er viktig og helt nødvendig for at vi skal gjøre det løftet vi har tatt mål av. Vi vil ha storhetstida i Røros-fotballen tilbake, fastslår han. 

– Det skal komme en dag igjen med fulle tribuner, men om publikum skal komme tilbake, er det mye annet som må på plass, både bredde og spilleglede og en forutsigbar og konstruktiv organisasjon. Uten det er Røros-fotballen på status quo.

Ny turistattraksjon

av

Per Lysgaard har gått løs på et stort prosjekt selv til ham å være. Han lage en ny turistattraksjon, som skal få plass ved inngangen til verkstedet i Kjerkgata. Det er en hardhudet type som er i ferd med å bli til, og det er nettopp huden den kreative keramikkunstneren lager.

Det er nødvendig å spille på lag med anatomien når huden limes på.
Foto: Tore Østby

Huden legges på en utstillingsdukke, og lages av runde keramiske mosaikkbiter. Bitene settes på for hånd, og de er også laget for hånd. Det finnes ikke to helt like mosaikkbiter. Bitene ligner litt på nonstop i forskjellige størrelser og forskjellige farger.

– Det startet ved frokostbordet, da kona Grete Olsen Lysgaard sa at vi burde ha noe ute på gata, som dro oppmerksomhet inn imot butikken. Det måtte jo være noe som tåler å flyttes. Vi kunne jo ikke ha det stående ute om natta. Da var det sønnen i huset, som foreslo at de kunne lage en gubbe som kunne stå ute på trappa og kikke utover. Da kom tankene inn på å bruke en utstillingsdukke som kjerne. Veien fra tanke til handling var ikke lengre, enn nå produseres det hud dag og natt.

– Det er en stor jobb. Produksjon av mosaikkbiter, liming og fuging. Dette tar tid. Planen var at mannen skulle være på plass til i sommer, men jeg får se om jeg rekker det. Ferdig skal han i hvert fall bli, sier Per Lysgaard til Rørosnytt.

Alle flisene er egenprodusert for hånd. Foto: Tore Østby

Lysgaard keramikk er en turistattraksjon, med plass på Tripadvisor. Stedet har fått 50 anmeldelser, og alle er gode. Karakteren basert på anmeldelsene er hele 4,5. 5,0 er høyeste mulige karakter. I løpet av et år er omlag 60.000 mennesker innom Lysgaard keramikk. I tillegg til butikk og verksted, er det flere utstillingsrom, og mange karakteriserer hele stedet som et kunstverk i sine tilbakemeldinger.

– Det er hyggelig med gode tilbakemeldinger. Det er sånn sett en del av betalingen for å holde på med dette, sier Per Lysgaard.

Hud skal være heldekkkende. Foto: Tore Østby

190.000 kroner til Barnekreftforeningen

av

Luftkrigsskolens 2. årskadetter hadde ikke bare lek og moro i tankene da de onsdag besøkte Barnekreftforeningens Ferie med mening på Øverhagaen. I lommene hadde de også en solid sjekk. 

Kadettene er nemlig faste bidragsytere til Barnekreftforeningens arbeid, og forskning på barnekreft. 

– Vi har samlet inn penger gjennom hele året, gjennom blant annet bøssebæring, innsamlingsløp på Festningen og ulike fester. I år var vi heldige, vi fikk i tillegg kiosksalget på karolinerjubileet på Festningen, i tillegg til kiosksalg på skolen, sier Maria Nossum, som snart gir sjefshatten videre til Marie Aas når hun rykker opp til år tre. 

190.947 kroner ble fasiten etter et års iherdig innsats fra i fjor sommer til nå. 80 prosent går til forskningsfond for barnekreft, mens 20 prosent går til barnekreftavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim. 

– Vi er stolte av å ha klart å få inn en såpass høy sum, til at vi er færre på skolen enn tidligere. Vi valgte derfor å ha mest fokus på å skape minner for barna gjennom tilstedeværelse på avdelingen på St. Olavs, framfor å samle inn penger. Likevel greide vi såpass mye, stråler Nossum. 

Kadettene er nemlig jevnlig på barneavdelingen ved sykehuset for å leke med barna og skape aktiviteter mens de er innlagt på sykehuset. 

– Det er ekstra stas å i tillegg kunne være her nå, under Ferie med mening og leke med dem, og samtidig ha med en slik gave, fastslår kadettene. 

Mer om Barnekreftforeningens Ferie med mening kan du lese i morgen!

Mer penger med spreke rørosinger

av

Sofakampen er ett av tiltakene Sparebank1 SMN har satt i verk for å få flere ut i aktivitet. Samfunnsutbyttet deles ut til lag og foreninger, og gjennom appen Trimpoeng gir banken  i tillegg penger til samtlige skoler i Røros. 

Per i dag er 5798 turer til 74 ulike turmål registrert, fordelt på 633 deltakere. Fristen for å klare å samle nok poeng gjennom å røre på seg, var i utgangspunktet utløpet av september. 

– Det gikk jo mye raskere å nå målet enn vi hadde trodd, forteller Frode Bukkvoll i Røros kommune, og sier målet ble nådd allerede i forrige uke. Han kan samtidig juble over at Sparebank1 SMN ikke bare gir 10.000 kroner til hver av de tre skolene i aktivitetsmidler. Nå gir de også 5.000 kroner til hver av barnehagene i kommunen dersom rørosingene klarer å registrere 15.000 turer før utgangen av september. 

– Sofakampen har hatt en veldig god start, og egentlig gått over all forventning. Målet om penger til skolene har engasjert mange, og jeg tror det er realistisk å klare å registrere nok turer til at også barnehagene får sin skjerv, sier Bukkvoll. 

To ganger i året kan i tillegg organisasjoner, lag og foreninger søke om å få en del av bankens samfunnsutbytte til prosjekter som skal bidra til å få folk opp av sofaen. Hitterdal Feragen IL har tidligere mottatt støtte fra Statskog til å bygge bru over Feragselva, og det valgte også SMN å støtte. 

Brua over Feragselva er bygd blant annet med midler fra Sparebank1 SMN og Statskog. (Foto: Arne Jørgen Melien)

– Vi fikk 6000 kroner fra Sparebank1 SMN til brua, som ble satt opp på dugnad. Det er ikke voldsomt mye folk som ferdes i løypene sommerstid, men det er oppkjørt trimløype på vinteren, i tillegg til at den brukes i Kromgruverennet, sier leder i Hitterdal Feragen IL, Arne Jørgen Melien. 

I denne omgangen ble det delt ut sju millioner kroner til ulike prosjekter. Haltdalen pensjonistforening, Kunst i Bergstaden, Røros pistolklubb og Storwartz leirskole er blant de 11 som har mottatt støtte fra banken.  

– Vi håper iallefall at brua gjør det litt enklere for den vanlige trimmer å komme seg ut, sier Melien. 

Setter rekorder på golfbanen

av

Røros golfklubb vokser stadig, og den faste tirsdagsgolfen setter rekorder i deltakelse. Også de yngre begynner å finne veien til finklipt gress på det mange av gjestene beskriver som en av Norges beste høyfjellsbaner. 

– Det er mer som en sjukdom da, vet du, humrer Hans Petter Hagen, og skynder seg å legge til at den er utelukkende positiv. Denne tirsdagen har hele 37 golfere møtt opp til turneringsspill i solskinnet, en klar, ny deltakerrekord. 

– Det er alt fra nybegynnere til de som har single handicap og har holdt på en stund. Det er noen få damer, men vi ønsker oss alltid flere, understreker Hagen. Med ni hull på to ulike utslag, blir banen en komplett 18-hullsbane, i tillegg til en fotballgolfbane på 18 hull. Det er sjelden kø, selv med så mange aktive spillere. 

– Det er alltid plass til flere! Noen tar et kurs og blir hekta og er her omtrent hver dag. Vi har hatt en solid økning på gjestespillere de siste tre åra, og det ser bra ut også i år. Særlig hyggelig er det at flere svensker har begynt å ta turen hit, sier Hagen. 

https://vimeo.com/348540604

Han håper – og regner med – klubben runder 200 medlemmer i år. 

– Det er bra nyrekruttering, vi hadde kurs i forrige uke med ti deltagere. En del har begynt å spille igjen etter et opphold, og det er mange hyttegjester som finner veien til banen. Det er virkelig en klubb som blomstrer, sier Hagen, og tar veien bortover greenen som slynger seg i landskapet. 

– De som kommer fra andre baner er ikke vant til så mange bakker, så golf kan på alle måter være god trening, ler Hagen. – Vi har hatt gjester som skulle gått 18 hull, men som har gitt seg etter ni!

Å drive en golfklubb på fjellet kan ofte ha noen utfordringer ikke alle baner trenger å tenke på. – Sol og vann er det som trengs, men vi har jo også noen lange vintere. Vi vet aldri hva som venter oss under isen, det er like spennende hvert år, sier greenkeeper Simen Tolgensbakk. I mai gikk turneringen i kavende snøvær og kladdsnø som gjorde det mildt sagt utfordrende å ta seg fram med en golftralle med små hjul. 

– Man må være ute for å merke været, sjø! Vi er mye ute i vær og vind og frisk luft! 

Golfgutta avviser at golf er en snobbesport, som er den vanligste misoppfatningen. 

– Dyrt og vanskelig er ofte det folk tenker, men det koster lite å finne ut om man synes det er gøy. Man starter med et kurs med litt teori og veldig mye praksis, både på driving rangen og bane. Vi låner ut utstyr, og selger billig bruktutstyr om noen vil kjøpe sjøl. Det er viktig at nye føler seg velkomne når de kommer hit, sier Hagen, og får selskap av Gard Erik Sandbakken, som har en klar beskjed; 

– Det er en den beste banen i Norge! 

Lever ut forfedrenes drømmer

av

I 1951 åpnet Erik Jonsson bakeri og konditori i huset han selv hadde bygd i Rørosveien 10 i Funäsdalen. I 16 år drev han stedet før det var slutt i 1967. 50 år senere, i 2017, ble det igjen åpnet bakeri og konditori i huset. Oldebarnet Andrea Skott Dahlgren driver nå Nya Jonssons bageri og konditori der, med effekter og bilder fra oldefars tid som miljøskaper i serveringslokalet. Flere av de gamle oppskriftene er også hentet fram igjen.

Effkter og utsyr fra tidligere generasjoner pynter opp. Foto: Tore Østby

Interessen for fine kaker fikk Andrea fra et annet hold, i et annet land. De to første leveårene bodde hun hos Besta på Vauldalen. Hver gang det var bursdag og andre selskap lagde Besta kjempefine bløtkaker. Det kunne være fotballkaker, sommerfuglkaker, smykkeskrinkaker og bamsekaker. Andrea Skott Dahlgren tok opp denne hobbyen etter at besta gikk bort. Flotte bryllupskaker er Nya Jonsosns Bageri og Conditori sin store spesialitet. Nya Jonssons bageri og konditori leverer også en del over grensen. Det blir også plass for noe av det gamle norske bakverket, og pjalten har fått innpass i Funäsdalen med oppskrift fra Besta.

Andrea legger vekt på å hente alt hun selger så lokalt som mulig. Det som ikke kan skaffes lokalt, skal være økologisk. Hun liker å prøve ut smaker fra naturen rundt seg. I fjor ble en iskrem med granskuddsmak en kjempesuksess.

Gammel prisliste viser mindre tall en dagens, men tok nok en større andel av innholdet i lommeboka.

– Granskuddene må være unge og lyse. Da er smaken best. I år tenker jeg å prøve en ny isvariant, med løvetannsmak, sier Andrea Skott Dahlgren til Rørosnytts sommermagasin.

Andrea Skott Dahlgren har ikke bare røtter På Vauldalen. Hun er også Brekkenspiller i fotball. En kneskade for to år siden har satt henne ut av fotballen en periode, men kanskje er det ikke lenge før hun tar på seg den røde drakta igjen.

Hun har helnorsk mamma fra Vauldalen, og helsvensk pappa fra Tännes. Hun har arbeidet både på Vauldalen og i Røros. Nå bor hun i Flon ved Bruksvallarna, og har skapt sin egen arbeidsplass. Hun har også skapt faste arbeidsplasser for tre til, og sysselsetter enda flere når det er høysesong. Andrea Skott Dahlgren lever ut sine forfedres drømmer, og lever godt med det. 

Andrea Skott Dahlgren ønsker velkommen til Jonssons. Foto: Tore Østby

Eggen fikk Spesialitetsmerket

av

Eggen gårdsysteri i Vingelen ble tildelt Spesialitetsmerket under Rørosmats 20-årsfeiring, og kan dermed sette opp en ekstra stjerne i boka for osten Fjellblå. 

Ysteriet har tidligere valgt bort Spesialitetsmerket og ikke brukt det, men nå mener Ola Eggen tida er der for å ta det i bruk. 

– Det er jo artig å være i det gode selskap, og merket er et kvalitetsstempel på det vi gjør, sier Eggen, som blant annet får god markedsføring gjennom Matmerk. 

Spesialitet er et offisielt informasjonsmerke som tildeles den beste lokalmaten- og drikken. Merket skal i følge Matmerk løfte fram lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter og gjøre den enkel å finne i butikken. Merket plasserer dermed osten fra Vingelen helt i toppsjiktet i norsk lokalmat. I Hedmark er det tidligere bare Pultost fra Løiten som har kvalifisert seg til merket. I fagjuryens begrunnelse heter det blant annet at osten er en vellaget håndverks-ost i særklasse og har en rik smak, med delikat syrlig avslutning.

– Fjellblå har vært med i mange år, og er kanskje den osten som også har utviklet seg mest i løpet av åra. Den selger også utvilsomt best, sier Eggen, og anslår at bortimot halvparten av de 110.000 litrene med melk de bruker til osteproduksjon, går nettopp til denne osten. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.