Skal gjøre Norge til en matnasjon innen 2030

Som eneste reiselivsaktør er Destinasjon Røros invitert til å bli med i et nasjonalt utvalg som skal gjøre Norge til en matnasjon innen 2030.

Olaug Bollestad i Landbruks- og matdepartementet har tatt initiativet til utvalget som skal sikre rekrutteringen til restaurant- og matbransjen i framtida.

– Det er spennende å få lov til å være med på å løfte Matnasjonen Norge. I vår region har vi råvarer i verdensklasse! De er en del av matfatet som blant annet Michelin-restaurantene i Trondheim benytter seg av. I tillegg har vi et godt samarbeid med næringsliv og lokale produsenter som vi kan koble opp mot skolen, for å inspirere barn og unge slik at de selv kan få erfare hvor mye glede det kan ligge i å jobbe med mat, sier reiselivssjef Tove R. Martens fra Destinasjon Røros.

– Når Røros videregående skole får ny reiselivslinje er det også naturlig at man kobler denne opp mot mataktørene i Rørosregionen, og fortsetter samarbeidet mellom matprodusenter og reiselivet, slik vi alltid har gjort, sier Martens.

Utvalget består av blant annet av Brimi-kjøkken, Ryfylkekokken Frode Selvaag, NHO mat og drikke og Norske kokkers landsforening, og blir ledet av administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap, Grete Ingeborg Nykkelmo.

Åpnet sparkering

Varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen, foretok åpning av sparkeringen foran terminalen på lufthavna i dag.

Sparkering er parkering for sparker på lik linje med sykkelparkering, og nå kan du sparke til flyplassen, parkere den trygt, og fly ut i verden uten å bekymre deg for transport hjem igjen.

– Sparking er en miljøvennlig måte å komme seg frem på, og det er bra og positivt for folkehelsa. Sparken har også i vår region lange historiske og kulturelle tradisjoner slik at det er flere som legger til rette at den kan brukes i det daglige er veldig positivt, sa Elgaaen.

Tidligere har Destinasjon Røros lagt til rette for det samme og Tove Martens stilte med sparken som ble brukt under åpningen.

Skiltet for sparkering ved inngangen til terminalbygget. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

– Sparkeringen er for alle og selvfølgelig gratis. Den er lagt på samme sted som sykkelparkeringen er sommerstid og kan benyttes av alle reisende samt for ansatte som ferdes til og fra med sparken sin.  Vi observerer at flere reisende fra regionen benytter sparken før de flyr, det vil nå bli tydeligere hvor den kan parkeres,sa Gudbrand Rognes lufthavnsjef Røros lufthavn/sjefflygeleder Røros TWR/APP.

Viktig frist for folkehøyskolen

31. mars en en viktig frist for arbeidet videre med å etablere en folkehøyskole på Røros. Da skal søknaden til Folkehøgskolerådet sendes inn av prosjektgruppen.

– Den 31. mars så skal vi sende en ny søknad om etablering av folkehøyskole til Folkehøgskolerådet. Da er det egentlig dem som skal godkjenne planene for skolen, og hvis søknaden går gjennom der så er det opp til Stortinget i høstens budsjettbehandling om vi får bevilget penger for å komme i gang allerede fra 2021, sier Hans Petter Kvikne i Næringshagen som er blant dem som jobber med søknaden.

Hvis det går som Kvikne og arbeidsgruppen for folkehøgskolen ønsker, vil de få midler til å jobbe videre med prosjektet i Nasjonalbudsjettet for 2021, og da er målet at de skal kunne ta imot de første elevene ved skolen høsten 2022. Akkurat nå jobbes det med prosjekteringen av det nye bygget som skal huse de 120 elevene på Øra.

– Det som er status nå er at vi holder på å prosjektere et helt nytt bygg. Røros kommune har stilt ei tomt til disposisjon på Øra. Der er reguleringsplanarbeidet allerede godt i gang, det er Feste NordØst som gjør den delen av jobben. Så er vi en prosjekteringsgruppe som består av arkitekter og planleggere hos Johan Kjellmark, dyktige faglige folk hos REN Røros, pluss oss i Næringshagen som holder på å prosjektere eller lage et skisseprosjekt på et helt nytt bygg som da skal bli plassert ute på Øra, sier Kvikne.

Fremtidsrettet ressursforvaltning

Siden det overordnede målet for innholdet og virksomheten ved skolen vil være fremtidsrettet ressursforvaltning er det logisk at Kvikne og prosjektgruppen planlegger et plusshus.

– Tanken er da når vi starter helt på scratch med planleggingen av skolebygget at dette skal være et nytt moderne bygg, et såkalt plusshus. Det vil si det skal produsere mer energi enn det forbruker selv, ved at vi benytter oss av solenergi og at vi skal benytte oss av grunnvarme. I tillegg skal bygget ha stor fokus på resirkulering, det vil si vi skal bruke kortreiste materialer og det vil være mye fokus på tre i det her bygget, slik at det er et bygg som skal sette et minimum av CO2 avtrykk, sier Kvikne.

I søknaden til Folkehøgskolerådet skal det ligge ved en beskrivelse av skolebygget og linjene som er tenkt startet opp sier Kvikne.

– Nå er vi i en hektisk fase for å få på plass tegningene av skolebygget slik at det sammen med et kostnadsoverslag kan følge med den beskrivelsen av skolen og innholdet i skolen, undervisningsplaner og så videre, sier Kvikne.

Folkehøgskolerådet har ansvar for samfunns- og myndighetskontakt på vegne av folkehøgskolene i Norge og vil således være det organet som kvalitetssikrer innholdet til de folkehøgskolene som ønsker å starte opp.

For folkehøyskoleprosjektet på Røros vil det være høstens budsjettforhandlinger i Stortinget som vil være den virkelige thrilleren. Selv om de tradisjonelt sterke folkehøyskolepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti sitter i regjering er det ikke et gitt utfall at det blir bevilget penger til oppstart på Røros.

6 måneders fengsel for grov kroppskrenkelse

To menn fra Rørosregionen er dømt til seks måneders fengsel for grov kroppsskade. Det to er dømt for å ha øvet vold mot en annen person eller på annen måte krenket ham fysisk.

Voldshendelsen fant sted natt til torsdag 18. april ved et serveringssted på Røros. De to skal i følge tiltalen ha brutt en person ned i bakken, og deretter sparket og slått vedkommende. Mannen ble påført små benbrudd i nesen og sterke smerter i kroppen.

Da Røros ble samisk 3 – Den politiske prosessen

5. oktober 2018 ble det første offisielle møtet mellom Røros kommune og Sametinget gjennomført, etter at Røros hadde blitt samisk språkforvaltningsområde. Dette innebærer at norsk og samisk skal være likestilte språk på Røros blant annet i offentlige dokumenter og skilting.

Etter møtet var det festmiddag i Hagakoia hos Rørosrein. Røros som samisk språkforvaltningsområde ble enstemmig vedtatt i kommunestyret. Innføring av den samme ordningen i andre kommuner har vært mer omstridt, og sametingspresident Aili Keskitalo var glad for å bli møtt med feiring på Røros.

Rørosnytt har laget en programserie i fire deler, om forhistorien, sørsamisk blomstring, den politiske prosessen, og effektene av at Røros ble del av samisk språkforvaltningsområde. 

Her er den tredje episoden i serien «Da Røros ble samisk». Episoden tar for seg det som skjedde de siste månedene før det enstemmige vedtaket i kommunestyret på Røros, og har fått tittelen «Den politiske prosessen»

https://vimeo.com/393384259

Promillekontroll på Rugldalen

UP har gjennomført promillekontroll på FV30 – Rugeldalen i dag. Hele 80 bilførere ble kontrollert, uten at alkoholmeteret gjorde utslag for noen. En bilfører anmeldes for kjøring uten førerkort.

Sang til rommets yngste

Bergstaden Old Stars skiftet raskt genre, og frontfigur Arnfinn Strømmevold skiftet utseende for rommets yngste i resepsjonsområdet på Bergstaden i dag. Under spillingen på dagtid, var det folk i alle aldre der. Årets Rørosmartna har vært fylt med magisk øyeblikk, og Bergstaden Old Stars sto for ett av dem her:

https://vimeo.com/393161387
Sjørøverbandet BOS i resepsjonen på Bergstadens Hotel i dag.

[metaslider id=»112004″]

Fastelaven: Reiduns reise

Reidun Båtnes Sødal som nylig vant frivillighetsprisen til Røros kommune vokste opp i et lite bygdesamfunn på Helgelandskysten og kom til Røros etter sykepleierutdanningen i Namsos.

I grenda der Reidun vokste opp i Harangsfjorden bodde det et 50-talls mennesker. “Heilt uti hutiheiti”, som hun sier.

– Jeg er født og oppvokst i Bindalen, helt sør på Helgeland, i Harangsfjorden. Min oppvekst der var nok omtrent slik som folk hadde her oppe. Mamma brukte å si at dere er like isolert uten bil her ved Aursunden som vi er i Harangsfjorden uten båt. Jeg hadde en trygg og fin oppvekst på bondegård med to brødre og mamma som var heime med oss barna, mens pappa var mye i skogen og ute på fiske. Vi hadde kyr, sauer og hester og var aldri opprådd for noe å gjøre, noe som var kjempefint, sier hun.

Reidun gikk på grendaskolen i Harangsfjorden sammen med de andre ungene i bygda.

– Når jeg begynte på skolen var vi 12 elever, og det var delt i småskole og storskole. Når jeg var ferdig etter syv års skolegang så var det en endelt skole med seks-syv elever. Den er jo nedlagt nå da, sier hun.

Etter hun var ferdig på skolen i Harangsfjorden flyttet hun til Namsos for å gå på sykepleierutdanningen.

– Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 19 år for å gå sykepleierutdanningen i Namsos. Etter utdanningen jobbet jeg et og et halvt år der før jeg flyttet til Røros sammen med Berit (Indset). Alle de andre i kullet dro fra Namsos til forskjellige steder og da fant vi ut at vi måtte komme oss avgårde vi også. Valget falt på Røros på grunn av klimaet, jeg skulle herde meg i kulda på Røros fordi jeg ønsket å flytte til Svalbard. Så langt kom jeg ikke da, ler hun.

Reidun flyttet til Røros i 1974 som 24 åring og giftet seg i 1977 med Jørgen Sødal og flyttet til familiegården hans i Sødalen ved Aursunden i 1981.

– Mannen min var veldig aktiv i ungdomslaget med alt det innebar og når han dro ut på aktiviteter så ble jeg jo med. Saniteten var jo på hugget med en gang vi kom hit, slik at det var bare å hive seg med, og det var jo veldig greit for da blir man jo kjent med folk. Har jeg bare vært her på gården og kjørt til Røros så hadde det nok ikke blitt slik, sier hun.

Reidun begynte å jobbe på Røros sykehus i 1974 og har samtidig vært involvert i forskjellig frivillig arbeid siden.

– Jeg begynte å jobbe på sykehuset på Røros i 1974 og der har jeg vært siden, jeg var jo på jobb i går også, jeg stiller opp som som vikar når de trenger hjelp. En del av frivilligheten har vært i Aftenrøden med bingoen, og sanitetsforeningen med alt det innebærer, i tillegg menighetsrådet i Brekken hvor jeg har vært aktivt med i en periode, sier hun.

Formet av oppveksten

På spørsmål om hvordan hun har blitt så hjelpsom og aktiv svarer Reidun at det var måten samfunnet fungerte i oppveksten hennes i Harangsfjorden.

– Det var jo slik inne i fjorden der jeg vokste opp at man måtte hjelpe hverandre og stille opp skulle man få til ting. Vi var jo ikke mer folk der enn at man måtte stille opp. Men det er jo slik at man må gjøre det nå også, det virker som at det ikke skal bo folk i utkantene lenger. Man jo jo bare klore seg fast, ler hun.

Reidun har beholdt barnetroen fra dagene hvor de pugget katekismen på skolebenken i Harangsfjorden.

– Jeg må si at barnetroen er intakt, selv om det har vært av og på i perioder. Men den har bestandig ligget i bunn, vi vart jo grundig opplært i skolen i oppveksten. For min del har troen hatt mye å si. Jeg kan ikke tenke meg hvordan det skulle vært uten den heller, det hadde vært veldig rart, sier hun.

Reidun er ofte tilbake på besøk i Harangsfjorden der hun vokste opp. I dag er det den ene broren hennes som driver gården, og begge brødrene bor fortsatt der.

– Mens mamma levde og spesielt etter at hun kom på sykehjemmet var jeg der veldig ofte. I sommer var jeg tilbake to ganger og jeg er på farten dit så snart det blir tryggere i været. Etter at brødrene mine blir for gamle til å drive er det ikke sikkert at noen tar over nei, men det får de yngre i familien bestemme, sier hun.

Sjølberget

Etter mannen døde for fire år siden har hun måtte klare seg selv, og det innebærer blant annet å brøyte snø med traktor.

– I år har det vært mye snø slik at jeg må skynde meg å brøyte med traktoren før den blir kram og vanskelig å få unna. Det har vært mye mer snø i år enn det har brukt å vært de siste årene. Hun naboen min måler snødybden, hun har funnet seg en plass inne i skogen som er skjermet for vind, og sist hun målte var det 120 centimeter med snø. Men det finnes ikke tæle i jorda da vet du, så den kommer sikkert til å smelte fort, sier hun.

Reidun ser frem mot lysere dager utover senvinteren og avslutter samtalen vår med å rose de som har plogd Aursundveien så langt i vinter.

– Det er ei kjempetid fremover nå, når vi er ferdig med martnan blir det lyst til klokka seks sei gammelgubban. Aursundveien har vært så fin å kjøre i vinter, dem har vært kjempeflink med den. Vi er kjempefornøyd med plogarn kan du skriv, avslutter Reidun og ler godt.

[metaslider id=»112004″]

Glimt fra Dalakopa i Bergstadens Ziir

En fullsatt Bergstadens Ziir fikk en musikalsk reise gjennom Dalakopas store katalog med hjelp av gode venner i går kveld.

En av disse gode vennene er Jon Henrik Fjällgren som under konserten fikk Dalakopaprisen.

https://vimeo.com/392921550
Video av Jenny Krikhe og Iver Waldahl Lillegjære

Sangene som ble fremført under konserten var:

Finnleken

Konsertvals nr. 1 av Bent

Ranveig

Hyllest til brura

Hem kom kua, ingen gjet.

Daniels joik

Kaffestuggu

Flyttfugler

Ronja

5. martnasdagen

Hyllest til Spellmannen

Storstuggu

Stå på hjertet mitt

Scepparscottis

Halling fra Østerdalen

Jon sin nye låt

[metaslider id=»112004″]