Jernbaneundergangen er reparert og åpen for trafikk. En hjullaster fra kommunen fikk dyttet den store steinen som var ute av posisjon på plass igjen. Politiet er ikke sikker på om det blir opprettet sak på grunn av uhellet.
– Det er for tidlig fra vår side om det blir opprettet sak. Det får vi ta en vurdering på etterpå, sier en politibetjent til Rørosnytt.
En bobil har forsøkt å kjøre under jernbanebrua ved Øra på Røros. Bilen tok oppi brua og det har løsnet deler av konstruksjonen. Politi og folk fra kommunen er på stedet og jobber med å sperre av undergangen for all trafikk. En stor stenblokk henger ut og er til fare for både biler og andre trafikanter.
– Vi venter på at folk skal komme for å fikse dette. Nå jobber vi med å sperre av undergangen slik at folk ikke skal gå under den løse steinen, sier skadestedsleder i politiet til Rørosnytt.
Høyres landsbruksnettverk jobber med å få til en økonomisk kompensasjon til matfestivalene i blant annet Trøndelag.
-Matfestivalene er viktige utstillingsvindu for småskala- og lokalproduksjon og vi må sørge for å sikre deres framtid under og etter korona. Gladmatfestivalen og andre matfestivaler som Trøndersk Matfestival, Bryggerifestivalen og Bergen Matfestival er viktige festivaler som fremmer den norske matkulturen, sier Guro Angell Gimse, leder av Høyres landbruksnettverk i en pressemelding.
Flere rørosbedrifter bruker hvert år å være med på Trøndersk Matfestival. I år ble Trøndersk Matfestival desentralisert på grunn av koronatiltakene, og ble også arrangert på Røros.
-Siden pandemien brøt ut i mars har regjeringen jobbet hardt for å avhjelpe bedrifter, idretten, festivaler og andre berørte av krisen. Veldig mange har fått hjelp, men noen har falt utenfor ulike ordninger. Matfestivalene i Trondheim, Bergen og Stavanger er blandt dem som ennå ikke har fått en kompensasjonsordning. Dette vil vi gjøre noe med, fortsetter stortingsrepresentant Elin Agdestein, som sitter i finanskomitéen.
-Landbruksnettverket i Høyre jobber nå tett med regjeringen for å finne en løsning for matfestivalene. Vår ambisjon er at det kommer en ordning som skal bidra til å hjelpe festivalene ut av den vanskelige økonomiske situasjonen, sier Guro Angell Gimse.
-I tillegg til å arrangere festivaler jobber aktørene med å løfte fram kunnskap om norsk matproduksjon og produsentene, rekruttering til matfag på videregående skole, mer lokalmat på institusjoner og mer relevant forskning for jordbruket. Oi Trøndersk Mat og Drikke har betydd enormt mye for innovasjonen i trøndersk landbruk, som har gjort Trøndelag til landets ledende lokalmatregion. De har også en stor del av æren for at Trøndelag er Europeisk matregion i 2021, sier Elin Agdestein.
-Festivalene har tapt millioner av inntekter på grunn av arrangmentsforbudet. Dette er dramatisk for disse små organisasjonene som skaper mye med små ressurser, fortsetter Elin Agdestein.
-Høyres landbruksnettverk er glad for at matfestivalene nå skal få en kompensasjon som gjør det lettere å komme seg gjennom den krevende økonomiske situasjonen de befinner seg i, avslutter Guro Angell Gimse.
Finn kjører nå en kampanje, der folk oppfordres til å oppleve Norge på sitt vakreste og ta en natt eller helg i nye omgivelser! Blant de 10 destinasjonene er Røros og Erzscheidergården Hotell. Finn tar i sin anbefaling utgangspunkt i at Røros er på UNESCOs verdensarvliste for ‘enestående universal verdi, og presenterer stedet som romantisk.
– Hotellet er kjent for sin varme gjestfrihet og hjemmelagde frokoster. Hver morgen fylles den koselige spisestuen med duften av nybakte brød og rundstykker og nystekte vafler. I Røros, selve lokalmathovedstaden, er det masse å finne på både matmessig og aktivitetsmessig, skriver Finn i en epostkampanje som går ut til alle som har vist interesse for reise på finn.no.
Ved en av de mange stiene mellom Vedtjønna og Storwartz ligger en samling hvite stener. Like ved er det satt opp en grå liten sten, med et pent innskåret kors. Rørosnytt har så langt ikke klart å finne ut hva, eller hvem denne stenen er satt opp for. Vi vet heller ikke om det er en sammenheng mellom de hvite stenene som er samlet der, og stenen med korset.
Dette er en av mange stener i terrenget rundt Røros. Mange av dem har litt mer tekst, eller de er beskrevet i tilgjengelig skriftlig materiale. Andre står der som et monument over tragiske hendelser som kanskje er glemt nå.
Noen av stenene får fortsatt besøk, og det ligger igjen spor etter mennesker som har vist respekt. Ved stenen som står ved de hvite stenene, vokser det opp ei lita bjørk. Den står på det stedet folk ville satt blomster og lys. Rørosnytt kjenner ikke til om bjørka er plantet, eller om det er naturen selv som har pyntet ved steinen.
Samlingen av hvite stener like ved, ser ikke tilfeldig ut. Det ser ut som der er lagt hvite heller på den ene siden. Det ser også ut som stenene kanskje har vært satt opp på en annen måte enn de ligger i dag. Det ser litt ut som noe har rast sammen. Det er ikke langt fra minnesteinen til de hvite steinene, men Rørosnytt vet ikke om det er en direkte sammenheng. Om noen kjenner historien bak minnesteinen og de vite steinene, må de gjerne ta kontakt med Rørosnytt.
Regissør Henrik Martin Dahlsbakken og produksjonsselskapet Filmbros spiller inn horrorfilmen “Possession” på Røros i oktober.
– Filmen er en episk horror film som handler om en pastor som har vært ute som misjonær med sin sønn på slutten av første verdenskrig mens spanskesyken herjer. Han kommer tilbake til familien sin og til et ganske nyopprettet gruvesamfunn og skal bygge en menighet,sier Dahlsbakken til Rørosnytt.
Dahlsbakken har tidligere gjort filmer som «Å vende tilbake», «Sensommer» og «Cave» og har vunnet flere priser for filmene sine. Han sier at filmen tar utgangspunkt i at pastoren som er kommet tilbake bygger en kirke på en sørsamisk gravplass.
– De bestemmer seg for å bygge en kirke og i det han finner stedet så viser det seg at det er en gammel sørsamisk gravplass. Så istedet for å si at her skal ikke vi bygge så velger han å fjerne levningene og bygge kirken, og det setter i gang ondskapen som hjemsøker nybyggerne, sier han.
Filmen spiller på den ofte brukte settingen om den hvite mann som tråkker på urbefolkningen, men har en annen innpakning sier Dahlsbakken.
– Hva er ondskap? Hovedpersonen ser på det som skjer med dem som ondskap men er det egentlig godhet? Filmen kobler denne problemstillingen opp mot spørsmål rundt tro og tvil slik at det åndelige aspektet i filmen er også viktig, sier han.
Jan Sælid spiller hovedrollen som pastoren, mens Tarjei Sandvik Moe kjent fra “Skam” spiller rollen som sønnen hans. Dennis Storhøi skal spille gruvedirektøren og Benjamin Helstad spiller hans håndtlanger. Ellen Dorrit Petersen spiller kona til pastoren, så det er et solid lag med skuespillere som kommer til å være på Røros i oktober.
Hvorfor Røros
– Vi filmer primært i hele oktober og alle scenene gjøres i regionen. Vi har funnet en veldig fin interiørlokasjon på Tolga så vi filmer interiørscenene der, og alt som foregår utendørs på Røros. Utescenene vil bli filmet inn på Storwartz, Kongens gruve og litt i ørkenen (Kvitsanda) sier han.
På spørsmål om hvorfor de valgte Røros som lokasjon så sier Dahlsbakken at det er på grunn av den fine og spesielle naturen.
– Vi filmer på Røros fordi det først og fremst er fantastiske omgivelser, naturen der oppe er veldig spesiell. Mye på grunn av gruvedriften så er det et veldig goldt landskap. Det er litt sånn westernnatur og vi bruker westernsjangeren som en referanse for filmen. Ja det er en horrorfilm, men bildene og det visuelle uttrykket med det episke, er hentet fra amerikanske westernfilmer. Det uttrykket kan man lett skape på Røros med Storwartz, ørkenen(Kvitsanda) og Kongens gruve, sier han.
Dahlsbakken sier at også infrastrukturen med overnattingssteder og transportmuligheter gjør at det er godt egna å filme på Røros.
– Byen Røros er veldig godt tilrettelagt for å ta imot en del folk med hoteller og infrastruktur, flyplass og tog. Lokalbefolkningen er også veldig flinke til å ta imot folk utenfra som ønsker å lage film og er vante til å ha store kulturarrangementer lokalt. Slik at man har fasiliteter og infrastruktur som er godt egna for å lage film, sier han.
Berømmer lokale krefter
– Det er også viktig å berømme de lokale kreftene som bistår oss, Rørosmuseet og Rulle og andre som bidrar. Vi er veldig avhengig av det og den entusiasmen finnes ikke i de større byene som Oslo. Det er er alltid veldig takknemlig å komme til Røros å få slik hjelp, sier han.
Fortsatt mangler Dahlsbakken og produksjonsselskapet statister, særlig unge gutter som skal spille gruvearbeidere.
– Vi mangler fortsatt statister, særlig yngre gutter fordi vi skal ha en del gruvearbeidere, så det er fortsatt noe vi er på utkikk etter, og som Rulle Smit jobber med. Folk må gjerne melde seg til oss eller Rulle, sier Dahlsbakken.
Filmen har internasjonal premiere høsten 2021 mens den norske premieren bli vinteren 2022.
Kommunalsjef for oppvekst Marit Trollerud syns det er mye hyggeligere å legge frem tilstandsrapporten for Rørosskolen i år enn det var i fjor.
– Det er mye hyggeligere å legge fram tilstandsrapporten i år. Det vil alltid være ting vi skolen i kommunen må jobbe med. Men det gjøres et veldig godt og systematisk arbeid og det kan virke som om det arbeidet vi har starta etter hvert nå begynner å bære frukter. Men når det er sagt vil en forandring ta år, så vi er på ingen måte i mål, sier Trollerud til Rørosnytt.
I fjor etter Trollerud la frem tilstandsrapporten i kommunestyret krevde ordfører Busch og Arbeiderpartiet en forpliktende plan for Rørosskolen for å få bukt på det som de oppfattet som årelang problematikk. I år ser det ut til at Trollerud skal komme gjennom rapporteringen til kommunestyret på møtet den 24. september uten like mye bråk.
Trollerud sier at hun er stolt av den jobben som gjøres av de ansatte ved skolene i kommunen.
– Jeg er stolt av den jobben alle ansatte i skolen gjør hver eneste dag. Vi har dessuten en meget kompetent og hardtarbeidende ledelse ved skolene våre. Alle har elevens beste i fokus, og alle er opptatt av å utføre den beste tjenesten de kan hver eneste dag. Alle som jobber i Rørosskolen fortjener ros for den jobben de gjør, sier hun.
Ordfører Isak Busch sier at det er viktigere for han at alle elevene i Røros kommune fullfører den videregående skolen, enn å være opptatt av desimaler på de nasjonale prøvene.
– I Røros kommune har vi 100% gjennomføringsgrad i den videregående skolen og det sier meg at elever i Røros kommune gjennom sitt tiårige skoleløp får en veldig god bagasje med seg fra grunnskolen. Det er viktigere for meg at så mange elever fullfører videregående skole enn desimaltall på de nasjonale prøvene sier han.
I formannskapet i dag ble tilstandsrapporten for Rørosskolen 2020 lagt frem av kommunalsjef Marit Trollerud. I motsetning til i fjor så var det lite negative reaksjoner å spore på det som ble lagt frem.
Tilstandsrapporten vil også bli lagt frem for kommunestyret den 24. september.
I formannskapet i dag ble totalt 285 000 kroner fordelt på åtte lag og foreninger pluss idrettsrådets ørmerkede midler til trener- og lederopplæring.
Tilskudd til idrettsformål er annonsert i pressen, samt lagt ut på kommunens hjemmeside og
facebookside. Søknadsfristen er 1. mai hvert år. Det har i år kommet inn 8 søknader.
Midlene til denne ordningen har stått uforandret i flere år, det vil si at det er 285 000,- til
fordeling til idrettslagene.
Det er Røros idrettsråd som leverer innstilling til hvordan disse midlene skal fordeles. Denne fordelingen skjer på bakgrunn av medlemstall og aktivitet. Av midlene er det 30 000,- som fordeles til idrettsrådet. Dette er øremerket trener- og lederopplæring i lagene, og det enkelte idrettslag søker idrettsrådet om midler til dette.
Saksvurdering:
Innstillingen fra Røros idrettsråd bygger på klare, tydelige og aksepterte kriterier. Det
samme gjelder punktet om trener- og lederopplæring (Røros idrettsråd).
Kommunedirektøren har ingen innvendinger til rådets innstilling, og dette settes da også
som innstilling til formannskapet.
Formannskapet vedtar følgende fordeling på tilskudd til idrettsformål 2020:
Søker og Tilskudd
Røros og omegn Hestesportsklubb: 2 863.-
Røros Golfklubb: 11 868.-
Hitterdal-Feragen IL: 10 465.-
Brekken IL: 35 568.-
Røros IL: 110 645.-
Røros Hundeklubb: 7 459.-
Glåmos IL: 36 960.-
HEG IL: 39 172.-
Røros idrettsråd: 30 000.-
Sum til utbetaling 285 000.
I formannskapet i dag kom saken om det fortsatt skal være et kommunalt fyrverkeri på nyttårsaften opp til behandling.
Bakgrunnen for saken er at det i kommunestyret under behandling av budsjett og økonomiplan 2020 – 2023 ble fremmet følgende verbalforslag fra Rob Veldhuis (H):
– Røros Kommune tar initiativet og blir pådriver til et alternativt felles fyrverkeri i 2020 i form av f.eks. et lasershow og at fondet det snakkes om skal ha som formål: “utvikling og realisering av et alternativt felles fyrverkeri ved årsskiftet”. Kommunens bidrag skal for 2020 være uendret, det aktive arbeidet skal tillegges administrasjonen, het det i verbalforslaget fra Veldhuis.
Innstillingen til kommunedirektør Jensås i saksbehandlingen anbefalte at et fellesfyrverkeri fremdeles benyttes dersom det skal være en offentlig markering på nyttårsaften.
Den ble enstemmig vedtatt.