Pressemelding

Ny daglig leder i Rørosregionen Næringshage as

av

Rørosregionen Næringshage har ansatt Kristin Bendixvold (36) som ny daglig leder. Kristin
overtar ledelsen av næringshagen etter nåværende daglig leder Hans Petter Kvikne som
ønsker å fratre lederstillingen. Hans Petter vil fortsette å jobbe i næringshagen som
rådgiver.

– Vi er svært glad for å få en kapasitet som Kristin Bendixvold til å lede næringshagen,
sier Arnt Sollie, styreleder i Rørosregionen Næringshage AS. Kristin har jobbet 8 år i
Rørosmat og virkelig bidratt til å løfte Rørosmat og alle dets medlemmer og styrket
merkevaren Røros. Nå får hele næringslivet i fjellregionen glede av hennes erfaring
og kapasitet, sier Arnt Sollie.

Rørosregionen Næringshage AS er et innovasjons- og utviklingsselskap som skal arbeide for
vekst og nyskaping for og i næringslivet i fjellregionen. Arbeidet til næringshagen skal bidra
til økt verdiskaping for næringslivet og økt bosetting i regionen.

– Det kan være krevende for små og mellomstore bedrifter å ha tilstrekkelig med kapasitet internt til å drive utvikling og innovasjon, og også holde seg orientert om alle de ulike offentlige støtteordningene som er tilgjengelig. Behovet for omstilling og hjelp til å sikre og skape arbeidsplasser har økt etter Covid-19 pandemien. Styret i Rørosregionen Næringshage har derfor søkt etter kandidater som har erfaring med å jobbe med medlemsbaserte organisasjonsformer, erfaring med innovasjon og endringsledelse og kunnskap om ulike offentlige støtteordninger for
næringslivet. I tillegg ønsket vi å finne en kandidat som hadde tilstrekkelig med erfaring, men
samtidig mange yrkesaktive år foran seg, og som ønsket å utvikle både næringshagen og seg
selv som leder, sier Arnt Sollie.

Kristin er i dag daglig leder i Rørosmat og det er svært viktig for oss at vi finner en god
overgangsordning til beste for både Rørosmat, Næringshagen og Kristin, sier Sollie. Hun
tiltrer jobben 1. januar 2021.

– Kristin har gjort en kjempejobb for Rørosmat i de 8 åra hun har vært daglig leder, sier
styreleder i Rørosmat SA Ingulf Galåen. Hun har vært svært viktig for den positive
utviklingen Rørosmat SA og hele matmiljøet i regionen har hatt de senere åra. Røros
– Mat fra Rørostraktene som merkevare har fått en unik posisjon, og vi har tatt hevd
på betegnelsen Lokalmathovedstaden. Under Kristin sin ledelse er omsetningen av
lokal mat og drikke gjennom Rørosmat SA nesten firedoblet. Vi er derfor lei oss for å
miste Kristin som daglig leder. Men vi kan glede oss over at hennes kompetanse og
kapasitet nå kommer hele næringslivet i regionen til gode.
Vi tror stillingen som daglig leder i Rørosmat SA vil være en svært interessant stilling
for mange, og vi regner med å ha en ny kvalifisert daglig leder på plass innen Kristin
fratrer, sier Ingulf Galåen.

Sammen om en høst med lite smitte i Røros

av

Pressemelding fra orrdfører Isach Busch og kommuneoverlege Kalstad

En annerledes sommer er over og de fleste av oss er tilbake på jobb, skole og hverdag. På Røros har vi hatt en sommer med et yrende folkeliv og mange besøkende på Røros. – Vi ser at både lokalbefolkningen, hyttefolk, turister og lokalt næringsliv har tatt gode smittevernhensyn – til det beste for seg selv og samfunnet, sier ordfører Isak Veierud Busch.

Koronapandemien er fortsatt ikke over.

De siste dagene har også smittetallene i Oslo og Trondheim økt. Det minner oss om at vi må følge smittevernrådene – og være ekstra forsiktig hvis vi reiser til disse byene.

En eneste person kan smitte mange – en eneste person kan stoppe smitten fra å spre seg til mange andre

– Risikoen for smitte øker når vi reiser og når vi samles i store menneskemengder. Du kan bære smitte uten å ha symptomer. Du kan smitte andre i to dager før du selv får symptomer, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

På kort tid har det vært en kraftig økning av lokale smitteutbrudd i Norge og i resten av verden. Utbruddet på Hurtigruten viste oss hvor raskt bare ett tilfelle smittet mange mennesker på veldig kort tid, og rammet kommuner i hele landet. Den siste uken har vi også sett at smitten sprer seg når mange mennesker samles i store grupper, og hvor lett det er å glemme at vi faktisk må holde avstand til hverandre.

Helsetjenesten jobber intenst med å spore smitten rundt omkring i landet. Når smitten sprer seg i store grupper av mennesker blir arbeidet svært vanskelig.

Vi må fortsette å ta gode valg for smittevern – for å holde lokalsamfunnet åpent

Vi må holde lokalsamfunnet vårt åpent på en trygg måte, sier ordfører Busch. – Vi trenger at lokalt næringsliv er åpent. Turistnæringen på Røros trenger å ta imot gjester, og butikkene trenger å holde handelen i gang. Barn og unge trenger å gå i barnehage, skole og være med på fritidsaktiviteter, og vi må ha en arbeidsplass å gå til.

I vår region har det vært lite smitte av covid-19. I Røros kommune er det fremdeles ingen smittetilfeller. Vi har vært veldig heldige. Det er mye takket være innsatsen til lokalbefolkningen og våre hyttebeboere – vi har vist at vi kan.

– Smitten kan spre seg til Røros også. Da er det viktig at vi raskt kan spore smitten og slik at de som er smittet kan være isolert hjemme. Derfor er det viktig at hver enkelt av oss fortsetter å følge smittevernrådene på fritiden og på jobb, sier kommuneoverlege Kalstad.

Helt til vi er i mål. For til mål kommer vi. Vitenskapen jobber i rekordfart for oss, med å utvikle en vaksine.

Men først – må vi alle sammen fortsette dugnaden

Vi må hjelpe hverandre, og minne hverandre på at smittevernreglene er viktige og enkle å følge. Vi som er voksne må gå foran og være et godt eksempel og hjelpe barna og ungdommene våre slik at de også kan ta gode valg. De trenger å treffe venner og være med på aktiviteter på en trygg måte.

Ti enkle råd alle kan følge:

  • Vask hendene dine mange ganger daglig.
  • Bruk sprit når du går inn og ut av butikker.
  • Hold deg hjemme hvis du føler deg syk.
  • Unngå store folkemengder når du kan.
  • Hold 1 meter avstand til andre
  • Husk meteren når du står i kø i butikken, og når du går langs butikkhyllene.
  • Ikke vær for mange samlet – maks 20 personer med 1 meter avstand er fortsatt anbefalingen.
  • Husk avstand også når du er på utesteder og festlige lag der det serveres alkohol
  • Vent med reiser til utlandet hvis du kan.
  • Vær ekstra forsiktig hvis du reiser til områder med smitteutbrudd – både i Norge og utlandet

– Dette klarer vi sammen!

HalloVenn 2020 er avlyst

av

Pressemelding fra HalloVenn-arrangørene

Vi har jo forstått en stund hvilken veg dette bar, men vi har skjøvet det foran oss så lenge vi kunne.  Etter de siste smittevernoppdateringene, har vi dessverre ikke noe valg, men må avlyse HalloVenn i år.

Arrangementet trekker nærmere 500 mennesker hvert år og vi har ingen mulighet til å holde avstand eller registrere alle som er tilstede. Dette skulle vært 10. HalloVenn i rekka, så vi synes jo dette er fryktelig trist, men slik må det dessverre bli. Det kreves mye planlegging og vi har ikke mulighet til å sitte på gjerdet og vente til i siste liten med å bestemme oss, så nå er avgjørelsen tatt.

Vi planlegger selvfølgelig å komme sterkt tilbake neste år!

For HalloVenn-arrangørene

Cathrine Lie Engåvoll

Vi går over 150 millioner turer i naturen i sommer

av

Pressemelding fra Norsk Friluftsliv

Nordmenn er et turglad folk. En ny undersøkelse fra Kantar TNS viser hvor mange turer i naturen hver og en faktisk foretar seg i sommer.

Undersøkelsen viser at nordmenn i snitt er ute i naturen i overkant av tre ganger i uka på denne tiden av året.

I sommerperioden juni til august blir dette til sammen over 150 millioner turer ut i norsk natur.

– At det i hver av disse ukene gås over et titalls millioner turer i naturen, er helt fantastisk, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv. Fellesorganisasjonen for 18 friluftslivsorganisasjoner har selv lagt sammen tallene, som er hentet fra Natur- og miljøbarometeret, gjennomført av Kantar TNS.

Kvinner er oftere i naturen

Her er det imidlertid stor forskjell på kjønnene. Mens hele 42 prosent av kvinnene oppgir at de er ute i naturen tilnærmet daglig, er det kun 28 prosent av mennene som svarer det samme.

Det er også tydelige aldersforskjeller, der de fra 60 år er de som oftest tar seg en daglig tur ut.

Stort potensial for folkehelsa

Lasse Heimdal mener tallene viser at friluftsliv spiller en viktig rolle i nordmenns liv. Det oppfordrer han politikere til å ta innover seg.

– Naturen en av de mest attraktive kildene vi har til både rekreasjon og mosjon, og har et enormt potensial for å bedre folkehelsa i Norge. Bedre tilrettelegging for lavterskel-aktivitet, som friluftsliv, er noe det beste vi kan gjøre for å forebygge både stillesitting og stress, sier Heimdal.

Forsiktig optimisme blant norske småbedrifter

av

Pressemelding fra SMB Norge

Fem måneder etter at norsk næringsliv ble kastet ut i den verste krisen siden krigen, ser man nå tegn til en gryende, men likevel forsiktig optimisme hos landets småbedriftseiere. Det viser en undersøkelse som ble gjennomført blant SMB Norges medlemmer forrige uke (6-8 august).

Svarene fra norske småbedriftseiere indikerer at sektoren fremdeles er sterkt preget av situasjonen, men at utviklingen nå går i riktig retning og at den aller verste økonomiske uroen tilsynelatende har lagt seg.

Aktivitetsnivået er bedre

15 prosent av bedriftseierne svarer nå at de ser en reell fare for konkurs dersom ikke situasjonen bedrer seg de kommende månedene. Det er en markant nedgang fra 41 prosent ved utgangen av mars.

– Det generelle aktivitetsnivået i SMB-sektoren ser ut til å ha hentet seg noe inn igjen i løpet av sommeren, og mye tyder på at «coronabunnen» for norsk næringsliv er passert, konstaterer SMB Norge-sjef Olaf Thommessen.

– Det er tydelig at usikkerheten mange småbedriftseiere kjente på i vår har dempet seg i takt med innfasing av krisetiltak og at man gradvis har fått bedre oversikt over situasjonen, sier Thommessen.

Dramatisk med nye nedstengninger

SMB Norge-sjefen understreker imidlertid at sektoren fremdeles er i en svært sårbar situasjon og at en ny runde med nedstengninger vil få dramatiske konsekvenser for landets små og mellomstore bedrifter.  

– Den positive utviklingen vi har sett gjennom sommeren vil viskes ut umiddelbart dersom man nå rykker tilbake til start og stenger ned på nytt. For hverdagsnæringslivet er det derfor ekstremt viktig at alle bidrar til å holde smittenivået under kontroll, slik at vi unngår å sende norsk økonomi ut i en ny krise, sier Thommessen.

Langvarig effekt

Selv om bunnen ser ut til å være passert, venter småbedriftseierne at det vil ta lang tid før norsk næringsliv er tilbake på et normalt nivå. Nesten halvparten (46%) av bedriftene i undersøkelsen tror det vil ta minst 3 år før situasjonen har normalisert seg etter krisen. 

– Det er viktig å understreke at krisen ikke er over selv om pilene begynner å peker oppover igjen. Derfor er det utrolig viktig at man ikke faser ut krisetiltakene for fort. Det vil ta lang tid før bedriftene har landet trygt på andre siden av denne krisen, konstaterer Thommessen.

Sammen med andre parter i arbeidslivet vil Olaf Thommessen onsdag delta på et møte med regjeringen for å diskutere løsninger for de kommende månedene. Thommessen vil være tilgjengelig for kommentar under pressetreffet i etterkant av møtet.

Utvalgte funn fra undersøkelsen:  

  • 4 av 5 bedrifter venter lavere omsetning i 2020, sammenlignet med forventninger før spredningen av Covid-19. 1 av 3 venter at nedgangen blir på over 20 prosent.
  • 75 prosent av bedriftene sier nå at de ikke har problemer med å betale utgiftene sine, opp fra 55 prosent i mars.
  • 13 prosent av bedriftene oppgir at de har vanskeligheter med å utbetale lønn til ansatte. Det en halvering fra 26 prosent i undersøkelsen som ble gjennomført i slutten av mars.
  • 15 prosent av bedriftene sier de nå har vanskeligheter med å betale avgifter til myndighetene, ned fra 28 prosent i mars.
  • Halvparten (50%) sier at de fremdeles ikke har fått hjelp av krisepakkene.

Undersøkelsen ble gjennomført blant SMB Norges medlemsbedrifter i perioden 6-9 august 2020 med 500 respondenter.

Reiseforsikringen gjelder i gule land

av

Pressemelding fra Frende Forsikring

Regjeringen gir ikke grønt lys for å reise til noe land. Kartet hos FHI er rødt og gult. Dette gjelder nå.

– De samme reglene gjelder i gule land, som i land som var grønne, sier kommunikasjonssjef i Frende Forsikring, Heidi Tofterå Slettemoen.

Onsdag 12. august ble europakartet hos Folkehelseinstituttet farget på nytt. Nå er det rødt og gult som gjelder. Røde land har høyt smittepress og krever karantene ved innreise, mens de gule vurderes til å ha økt risiko, men krever ikke karantene ved innreise.

– Reiseforsikringen i Frende er gyldig både til land som er røde og gule. I røde land er det unntak for koronarelaterte hendelser. I gule land gjelder reiseforsikringen i sin helhet. Det er ikke forbudt å reise, og hva hver enkelt vurderer som strengt nødvendig legger ikke vi oss opp i, vi leverer tjenesten som avtalt, sier Slettemoen. Forsikringsselskapet anbefaler alle å følge reiserådene fra myndighetene. 

Gule land

– Hvis et land har gått fra grønt til gult mens du er der, om smitten blusser opp, om det innføres lokale restriksjoner, eller du blir syk er det dekket av reiseforsikringen som vanlig, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende. At Europa nå ikke lenger er grønt, men gult eller rødt er en tydelig påminning om at smittesituasjonen kan endre seg raskt.

Bestilte du en reise til et grønt land, og det er blitt rødt, er avbestilling dekket. Har du kjøpt reise til et grønt land, men landet blir rødt mens du er på reise, gjelder reiseforsikringen som avtalt.

Avbestilling til gule land er dekket om du blir akutt syk, eller du kan legge frem legeattest om at det er fare for liv eller helse om en som er dekket av reiseforsikringen blir smittet av Covid-19.

Dette er dekket i røde land

At reiseforsikringen gjelder betyr at du kan reise selv om landet er rødt, men forsikringsselskapet anbefaler at du følger reiserådene fra myndighetene.

– Tapt bagasje, tyveri, om du blir påkjørt eller akutt syk med annet enn Covid-19 vil være dekket. Stenger flyplassen, eller det blusser opp smitte så du ikke kan reise vil det ikke være dekket. Du tar derfor en stor risiko om du reiser nå, og den er enda større om du reiser til et rødt land, sier Slettemoen.

Det betyr at også avbestilling til land som er røde når du bestiller ikke er dekket på reiseforsikringen hvis avbestillingen skyldes koronarelaterte hendelser eller reiseråd.

Du bør fortsatt vente og se
– Uansett om du reiser til et rødt eller gult land, må du være klar over at situasjonen kan endre seg raskt, det kan bli innført restriksjoner, innreise- eller utreiseforbud. Ingen vet hvor stor kapasitet det vil være på intensivplasser på feriestedet, eller hvordan det blir med muligheter for syketransport til Norge fremover. Sett deg godt inn i anbefalingene fra lokale og nasjonale myndigheter, og ta vare, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende Forsikring. 

Barna bestemmer matpakken

av

Pressemelding fra Opplysningskontoret for brød og korn

Det er barnas matønsker som styrer innholdet i den klassiske skolematpakken. 98 % av de spurte foreldrene oppgir det som viktigst når de skal smøre matpakke, tett fulgt av at den er sunn (91 %). Men hele 3 av 10 foreldre opplever av barna har for liten tid til å spise skolematen gjennom skoledagen. Det viser en fersk undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Opplysningskontorene i landbruket.

– Matpakken står fortsatt sterkt, men det er bekymringsfullt at 3 av 10 foreldre opplever at barna har for liten tid til å spise matpakken, kommenterer Torunn Nordbø, prosjektleder for Opplysningskontorene i landbruket sin matpakkesatsing og daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn.

Undersøkelsen viser også at det fortsatt er mor som tar mest ansvar for matpakken til barna, 72 % oppgir at det er mor som smører flest matpakker, deretter kommer far (49%) og til slutt barna selv (26%).

Matpakkesatsingen til opplysningskontorene til skolestart, tar utgangspunkt i at matpakken er skoledagens viktigste energi- og næringspåfyll. Undersøkelsen har blitt gjennomført for å sikre et godt faktagrunnlag om hvor mange som har med matpakke, hva som vektlegges når den lages og hvor mye tid det går med til å lage og spise matpakken.

– De fleste foreldrene oppgir at det verken tar lang tid eller er vanskelig å lage en god matpakke til barna. Den «vanligste» matpakken består av grove brødskiver med salami eller ost og med frukt og grønt ved siden av, enten medsendt hjemmefra eller som en del av skolefruktordningen. Etter vann er vanlig melk den mest populære drikken til, forteller Nordbø. Barn i Oslo-området har oftest med seg andre ting enn brødmat, hovedsakelig er det middagsrester og pasta som da er i nisteboksen.

Satsingen «Matpakken er skoledagens viktigste påfyll» er et felles samarbeid mellom Opplysningskontorene i landbruket: 
Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no
Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) – melk.no
Opplysningskontoret for egg og kjøtt – matprat.no / matstart.no 
Opplysningskontoret for brød og korn – brodogkorn.no

Dramatisk turistnedgang i sommer

av

Pressemelding fra Telenor

(Fornebu, 12. august 2020) Koronapandemien og dårlig sommervær nærmest tømte norske turistmål for gjester i juli, viser ferske trafikktall fra Telenor. Men totalt sett økte mobiltrafikken i Telenors nett i sommer.

Tall fra Telenor viser at det var færre besøkende på mange av landets turistattraksjoner. Nedgangen var størst blant utenlandske mobilbrukere, men det var også færre norske mobiler ved mange attraksjoner i Norge. Mye av nedgangen kan tilskrives reiserestriksjonene etter koronaspredningen, men varierende vær kan ha ført til at norske gjester langt fra erstattet fraværet av utenlandske turister.

Størst nedgang på Trolltunga

Størst fall opplevde Trolltunga i Hardanger med 92 prosent nedgang i besøk fra utlandet og 86 prosent fra Norge. Geiranger hadde 91,5 prosent nedgang i utenlandsbesøk, og 62 prosent fall i antall besøkende med norske mobiler. 

Østlandet fikk sin kaldeste juli på 50 år, mens Troms og Finnmark hadde landets høyeste juli-temperatur. Dette ga tydelige utslag på turisttrafikken i sør og nord. Vigelandsparken i Oslo var ned 70 prosent blant utenlandske mobiltelefoner, og 41 prosent blant nordmenn, mens i Dyreparken i Kristiansand var trafikken 60 prosent lavere enn i juli i fjor. Fjellstua i Tromsø hadde til gjengjeld mer enn dobbelt så mange besøkende i juli i år fra begge kategoriene sammenlignet med fjoråret.

Kraftig økning i mobiltrafikken

Selv om det var nedgang i turisttrafikken flere steder i landet, bruker Telenors kunder mobiltjenester som aldri før. I juli har Telenor hatt en vekst i mobil databruk på cirka 30 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Dette er nesten dobbelt så høy vekst som fra 2018 til 2019. Tar vi med det nye tilbudet Hjemmebredbånd mobil var trafikken i Telenors nett nær 130 prosent over tilsvarende måned i fjor. Hjemmebredbånd mobil ble lansert i fjor, og erstatter det over 100 år gamle kobbenettverket som nå legges ned til fordel for bedre, trygger og raskere nettverksteknologi. 

Administrerende direktør i Telenor Norge, Petter-Børre Furberg, sier han var forberedt på nedgangen etter at pandemien satte begrensninger på reiseaktiviteten blant utenlandske turister.

– Sommeren oppsummert er dramatisk nedgang i turisttrafikken og kraftig økning i mobilbruken. Det er ikke uventet at antallet utenlandske turister har uteblitt, men endringene i hvor nordmenn har oppholdt seg er dramatisk, sier Furberg.

Administrerende direktør Petter-Børre Furberg konstaterer at turisttrafikken gikk ned i Norge i juli, men at totaltrafikken i Telenors nett økt betydelig i samme periode. Foto: Martin Fjellanger

Fallet i trafikken blant nordmenn, kan i hovedsak skyldes smittevernhensyn, og at mange har unngått store folkesamling, og heller søkt til hytter. Tall fra kommunene landet rundt viser at hyttetrafikken har hatt en kraftig økning gjennom sommeren. Lillesand i Agder har mer enn doblet innbyggertallet sitt i sommer. Vanligvis bor det 11.000 mennesker i kommunen. Men i sommer var det 25.000 mennesker i kommunen hver dag, viser målinger fra Telenor.

Endring i gjennomsnittlig antall besøkende per dag i juli 2020 sammenlignet med juli 2019:

StedUtenlandske mobilerNorske mobiler
Vigelandsparkenned: 70.1%ned: 40.7%
Preikestolenopp 67.3%opp 37.2%
Geirangerned: 91.5%ned: 61.7%
Trænaned: 11.1%opp: 30.9%
Svolværned: 56.8%ned: 6.4%
Dyreparkenned: 60.3%ned: 36.1%
Trolltunganed: 92.3%ned: 86.0%
Nidarosdomenned: 80.9%ned: 3.9%
Tromsø – Fjellstuaopp: 115%opp 145%
Nordkappned: 67.3%ned: 33.2%

Fakta om mobilitetsdata

Mobility Analytics-tjenesten bruker bare datasett fra grupper på minst 20 personer eller mer, som aggregeres og anonymiseres før de kan analyseres til ulike formål. Dersom det er mindre enn 20 personer på en lokasjon vil datasettene bli forkastet, og det vil ikke være mulig å re-identifisere en enkeltperson eller en spesifikk mobiltelefon. Personvern har stått sentralt for tjenesten helt fra starten og Mobility Analytics har også blitt presentert for Datatilsynet. Alle dataene lagres også hos Telenor Norge, som er underlagt sikkerhetsloven og dermed ekstra strenge sikkerhetskrav.

Vil belønne de som overholder fartsgrensene ved skolestart

av

Pressemelding fra Fremtind

Neste uke skal tusenvis av barn tilbake til skolen. For å bidra til tryggere skoleveier vil forsikringsselskapet Fremtind belønne bilister som overholder fartsgrensene i tettbygde strøk.

– Nå er det straks skolestart og vi skal bidra til en trygg skolevei for alle barn, spesielt for de minste som er mer uerfarne i trafikken. Ved skoler er det normalt fartsgrenser på mellom 30 og 50 km/t. Vi ønsker å belønne bilister som holder fartsgrenser på 50 km/t eller lavere i en hel måned fra og med skolestart, sier Svein Skovly, leder for innovasjon i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

Utfordringen skjer gjennom forsikringsselskapets nyeste versjon smart bilforsikring og appen Smartbil. Bilistene oppnår poeng for å la mobilen ligge når de kjører. Poengene kan byttes inn i gavekort i flere kjente butikkjeder. Nå kan bilistene også bli belønnet om de overholder fartsgrensene under årets skolestart.

– Sammen med uoppmerksomhet, som bruk av mobil, er fart en av de hyppigste årsakene til både store og små trafikkulykker. Skolestart, med mange myke trafikanter i trafikken, er en ypperlig anledning til å gjøre folk mer oppmerksomme på fart, sier Skovly.

Fremtind har valgt å ta med kjøring på lørdager og søndager, selv om skolene er stengt i helger.

– Fartsgrensene endrer seg ikke i helgene, og det å være bevisst på fart er viktig hele tiden, sier Skovly.

Hvor ofte bryter vi de laveste fartsgrensene?

I den nye smart bilforsikring registrerer Fremtind mobilbruk og fart blant brukerne, i tillegg til jevn kjøring (akselerasjon, brems og unna-manøver). Til nå er det registrert over 14 millioner kjørte kilometer blant ca. 6500 bilister.

Fra lansering sist vinter til starten av august har brukerne brutt fartsgrensene i snitt på om lag 25 prosent av alle bilturer. Bilistene bosatt i Agder er flinkest til å overholde fartsgrensene, men har likevel brutt fartsgrensene på én av fem turer. I motsatt ende finner vi bilister fra Viken, Trøndelag og Oslo, som har brutt fartsgrensene i henholdsvis 28, 27 og 27 prosent av turene.

Bilistene er flinkest til å overholde fartsgrensen i 30-soner. Til tross for det bryter 4 av 10 fartsgrensen i 30-soner av og til eller ofte. Fem prosent av oss bryter fartsgrensen i 30-soner ofte eller nesten alltid.

53 prosent av bilistene som bruker appen bryter 50-soner av og til eller ofte. Seks prosent bryter 50-soner ofte eller nesten alltid.

Kun belønning – ingen straff

Fartsutfordringen til forsikringsselskapet starter mandag 17. august og varer til søndag 13. september.

– Det er frivillig å bruke appen, og bilistene får kun mulighet til å oppnå belønning. De taper ingenting og blir, som alltid i smart bilforsikring, ikke straffet om de ikke får poeng i denne utfordringen. Kjøredata vil helle aldri bli brukt i forbindelse med et eventuelt skadeoppgjør, sier Skovly.

Om smart bilforsikring

Fremtind har hatt smart bilforsikring i markedet i over 3 år. Den første generasjonen ble lansert våren 2017 av daværende SpareBank 1 Forsikring. I denne løsningen monterer bilistene en smartplugg i bilens diagnoseport. Med denne løsningen, Spinn, har vi til nå registrert over 360 millioner kjørte kilometer blant over 30.000 kunder.

Vinteren 2020 lanserte Fremtind en ny generasjon smart bilforsikring, med kun mobilen som sensor. Vi opplevde at vi med den første versjonen ikke klarte å påvirke ulykkesstatistikken som vi ønsket. I dag har vi bedre og mer moden teknologi, og ikke minst så kunne ikke el-bileierne bruke smartpluggen i Spinn. Den nye generasjonen, og appen som i dag heter Smartbil, er tilgjengelig for alle. 

Som i første generasjon smart bilforsikring er målet med Smartbil-appen å belønne trygg kjøring og bevisstgjøre bilistene på deres kjøreatferd. Høy fart og mobilbruk under kjøring fører til ulykker, og nå fokuserer vi på mobilbruk ved å belønne de som lar mobilen ligge. Ved årets skolestart vil Fremtind også teste belønning av de som overholder de laveste fartsgrensene. Bilistene får ikke noen form for «straff» om de ikke kjører pent eller fikler med mobilen.

Oppvaskmaskinen er en vannskadeversting

av

Pressemelding fra If

Gamle oppvaskmaskiner og vannslanger som er gått ut på dato er hovedårsaken til 4500 vannskader hvert år.

Morkne slanger og pakninger er en gjenganger, ifølge informasjonssjef Sigmund Clementz i forsikringsselskapet If.

– En god del av skadene blir også veldig store fordi mange boliger mangler sluk på kjøkkenet til å takle vannet. Dette gjelder først og fremst eldre boliger, fordi det ikke var krav om sluk på kjøkken tidligere, sier han.

I fjor var det 4396 vannlekkasjer og -skader fra såkalte vanntilkoblede maskiner, viser bransjetall fra Finans Norge. Vannlekkasjene forårsaket skader for nesten 202 millioner kroner.

De siste årene har skadeantallet ligget rundt 4500, men i 2016 var det en skadetopp med over 5335 vannskader. I første kvartal i år har det vært 917 skader fra vanntilkoblede maskiner.

– Slikt som kaffemaskiner med vanntilførsel og kjøleskap med isbitmaskin fantes ikke på norske kjøkken før, og disse nye innretningene er med på å dra opp tallene. På 70-tallet var det oransj eller grønn linoleum som tålte en støyt på kjøkkengulvet. Nå har mange dyr parkett, og stua går gjerne i ett med kjøkkenet. Klart skadene blir større og mer kostbare, sier han.

Ifølge Sigmund Clementz i If er lekkasjestoppere og vannsensorer viktige våpen for å redusere vannskader på kjøkkenet.

– Da får du raskt beskjed om at noe er på ferde, og vannet stoppes slik at skaden ikke blir så stor som den kunne blitt. Det kjedelige med vannskader i flermannsboliger, bygårder og blokker, er at én eller flere naboer ofte også blir rammet, sier han.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.