Pressemelding

Pressemelding fra Senterpartiet i Os, Holtålen og Røros:

Fredag 23/2 besøkte lederen i Stortingets transport og kommunikasjonskomite, Sigbjørn Gjelsvik (Sp),  Gauldalen, Røros og Nord-Østerdalen.

Vei:
Stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp), oppvokst og bosatt i øvre deler av Gauldalen, guidet komitelederen på FV30 opp mot Røros.
Aktuelle tema var opprusting av veien, vedlikehold og trafikksikkerhet.
– Det er viktig å vise frem veiens standard og dermed behovene for utvikling, uttaler Greni.

Luftfart:
Lufthavnsjef Gudbrand Rognes orienterte kort om Røros lufthavns historie og dagens virksomhet.
Ordfører og leder i Lufthavnrådet Isak V. Busch (Ap) redegjorde for flyrutas betydning for nærings- og reiseliv med fokus på industrien i regionen. Varaordfører Christian Elgåen (SV) og gruppeleder i Røros Senterparti Kristoffer Tamnes fylte på knyttet til ordførerens innlegg.
Medlemmene fra regjeringspartiene var tilfreds med satsingen på flyruten Røros – Oslo med nattparkert rutefly for å sikre god regularitet og halvert makspris fra 1. april!

Jernbane:
Følget ble mottatt av driftsleder i BaneNOR Stig Moen, som orienterte grundig om Rørosbanens historie og utviklingspotensiale.
Bakteppet er at Dovrebanen er stengt, med sterkt økende godstrafikk på Rørosbanen og redusert persontrafikk.
Heidi Greni understreket behovet for oppgradering av banestrekningen med bakgrunn i samfunnsberedskap.
Arnfinn Nergård, lokallagsleder i Os Sp, benyttet anledningen til å snakke varmt for Røros- og Solørbanen – først og fremst lengre og flere kryssingsspor, fjernstyring og elektrifisering. Nergård har betydelig tyngde i samferdselsspørsmål som tidligere ordfører, fylkesordfører og leder i jernbaneforum for Røros- og Solørbanen.
Sp-laga i Holtålen, Os og Røros har vært i kontakt med lederen i transport- og kommunikasjonskomiteens over tid og skrevet brev for å trykke på.
De øvrige politikerne bidro til å svare ut Gjelsviks spørsmål og kommentarer – det var tverrpolitisk enighet om behovet for å få tiltakene knyttet til Rørosbanen inn i Nasjonal Transportplan (NTP).

Jernbaneoverganger og sentrumsutvikling i Bergstaden:
Følget beveget seg mot jernbaneovergangen ved Bergstadens hotell, for å sette fokus på sikkerhet, ferdsel og sentrumsutvikling.
Fylkesleder i Trøndelag Sp, Ole Hermann Sveian og Fylkestingsmedlem Guri Heggem (Sp) deltok og i den Sp-tunge forsamlingen.
Varaordfører Elgåen (SV) og Kristoffer Tamnes (Sp) redegjorde for utfordringer og muligheter her ved overgangen og området sør for jernbanen.
Røros Senterparti sin valgkampsak om utvikling av området ved Tollef Bredals vei ble berørt.
Rørosbanen har ekstra godstrafikk for tida, og 2 passerende og delvis stillestående tog eksemplifiserte utfordringene godt. Det var passerende myke trafikanter, biler og ikke minst en større buss som fikk jernbanebommen midt i sida.

Transport- og kommunikasjonskomiteen legger som kjent fram forslag til ny Nasjonal Transportplan i mars.
Det er av stor betydning at denne planen inkluderer satsing på Røros- og Solørbanen.

Pressemelding:

Samiske veivisere besøker denne uka tre videregående skoler i Trøndelag for å holde foredrag om samisk kultur og samfunnsliv. Formålet er å øke kunnskap om samer og forebygge etnisk diskriminering.

Samiske veivisere er samisk ungdom som reiser rundt på skolebesøk i hele Norge. 12.-14. februar besøker to av de samiske veiviserne, Therese Olsen (23) og Per-Henning Mathisen (25), videregående skoler på Røros, Melhus og Fosen. 

– Det blir spennende å reise i sørsamisk område. Vi skal innom plasser med mye sørsamisk historie, sier Therese Olsen. 

Viktig for å øke kunnskapsnivået

Trøndelag er en del av det tradisjonelle sørsamiske området. De samiske veiviserne ønsker å formidle om blant annet samisk historie, kulturtradisjoner, samehets og diskriminering. Ifølge Mihá-studien om unge samers psykiske helse opplever samer hets oftere enn majoritetsbefolkningen. 

– Dette er et viktig arbeid for å øke kunnskapsnivået om samisk kultur og samfunnsliv, sier samisk veiviser Per-Henning Mathisen. 

Til Fosen – for å snakke om Fosen-saken
De samiske veiviserne besøker Fosen videregående skole 14. februar. I foredragene deres formidler de om mange tematikker, deriblant Fosen-saken. Fosen-saken har skapt mye oppmerksomhet nasjonalt det siste året, grunnet det erklærte menneskerettighetsbruddet og sivile ulydighetsaksjoner knyttet til dette. 

– Dette er en sak som, for mange uten særlig kjennskap til samisk språk, kultur og historie, kan være vanskelig å forstå. Vi håper å gi et større forståelsesgrunnlag for hvorfor denne saken er en viktig kampsak i dag, understreker Per-Henning Mathisen. 

I etterkant av Fosen-aksjonene har mengden hets og diskriminering mot samer økt. Dette er blant annet noe som kommer fram i Amnesty-rapporten Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook (2023), der et av funnene er at hver fjerde kommentar på Facebook som omhandler samer er negative.

– Det er tydelig at det finnes mange negative holdninger om samer enda, og det kommer ekstra tydelig frem når samiske saker er mye i media. Derfor er det viktig for oss å kunne være med på å motvirke disse holdningene, utdyper Therese Olsen.

Stor etterspørsel 
Samiske veivisere er en statlig finansiert ordning underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet, og drives av Sámi allaskuvla/Samisk høgskole. Tilbudet er godt tilrettelagt for skoler og i tillegg gratis. De samiske veiviserne håper skolene blir fornøyde med besøket, og at dette er et tilbud flere skoler i Trøndelag ønsker å benytte seg av i fremtiden. 
Hvis man ønsker å få besøk av samiske veivisere på sin skole kan man bestille veiviserne på nettsiden: samiskeveivisere.no. 

– Det er stor etterspørsel og begrenset med kapasitet, så det er viktig å være tidlig ute med bestillinger! understreker Per-Henning.

Pressemelding fra Riksantikvaren:

Norge har over 200 verdifulle trehusmiljøer, spredt over hele landet. For 2024 har brannsikringssøknadene til Riksantikvaren økt kraftig.

– Vi har ingen kulturminner å miste. Norge er i stor grad bygget i tre, og brannsikring av våre verdifulle trehusmiljøer er viktig både lokalt og nasjonalt, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

En brann er alltid dramatisk, og det gjør sterkt inntrykk. I 2023 var det mange branner i viktige trehusmiljøer, slik som i Kragerø, Levanger, Farsund, Stavanger og Bergen, samt flere branntilløp. Oppmerksomheten rundt brann det siste året kan forklare hvorfor det er satt rekord i søknadsbeløp dette året med hele 39,2 millioner fra fylkene til Riksantikvaren, mot i underkant av 23 millioner i 2023. 

Rammen for årets tilskudd har økt til 19 millioner fra fjorårets 13 millioner. Årets sum inkluderer også tilsagn på fire millioner til flerårige prosjekter som strekker seg inn i 2025.

Historien går tapt ved brann

– Det er store kulturhistoriske verdier som går tapt når kulturminner brenner, konstaterer riksantikvar Hanna Geiran. – Derfor er forebygging og gode planer for brannsikring så viktig. Brannsikringsplanene er det kommunene som må stå for, og de som har søkt om brannsikringsplaner får derfor innvilget hele summen.

For andre branntiltak får fylkeskommunene dekket 58 prosent av det de har søkt om.

– De viktigste historiene er der hvor branntilløpene ikke fikk utvikle seg, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Vi vet at varsling, deteksjon og slukkeanlegg fungerer, og det er viktig å lære av de stedene hvor riktige tiltak stoppet brannen, slik at flere kan vurdere gode tiltak.

Mange kommuner har jobbet godt med brannsikringen, som verdensarvstedet Røros, og byer med store trehusmiljøer slik som Risør, Kongsvinger og Fredrikstad. I fjor fikk blant annet steder som det freda kulturmiljøet Sogndalsstrand i Rogaland og fiskeværet Langholmen i Aure, Møre- og Romsdal tilskudd til brannsikringsplaner. 

Norge bygger i tre

Brannsikkerheten er svært varierende i gamle, tette trehusmiljøer. I verste fall kan en ødeleggende brann spre seg. Selv om hver enkelt eier har sørget for brannsikkerhet i sitt eget bygg, står husene så tett at brannen lett kan smitte over til andre bygg. I Norge er ansvaret for brannsikring delt mellom eier og kommune. Se kart over de verneverdige trehusområdene.

Tre har vært det tradisjonelle byggematerialet i Norge. Ellers i Europa erstattet man i stor grad trehusbebyggelsen med mur fra 1200- og 1300 tallet. Ikke før norgeshistoriens største brannkatastrofe, brannen i Ålesund, innførte Norge generell murtvang her hjemme.

– Fra vår side kan vi komme både med gode råd og kompetanseheving i samarbeid med andre statlige myndigheter, sier Geiran, samtidig som at vi har den egne tilskuddsordningen for tette trehusmiljø. Dette er et prioritert område for oss, men mye av jobben både bør og må gjøres lokalt av de som har lokalkunnskap og eierskap.

Pressemelding fra Riksantikvaren:

Kvart år fordeler Riksantikvaren tilskot til freda bygg i privat eige til fylka og Sametinget. I år får små og store prosjekt over heile landet totalt 151,9 millionar kroner.

– Dei freda kulturminna og kulturmiljøa fortel historier om liv og utvikling i Noreg. Tilskota bidreg til at historia vår, frå kyst til fjell, vert teken vare på for framtida. Utan dei dyktige eigarane som tek vare på kulturminna, hadde vi stått i fare for å miste viktige delar av norsk kulturarv, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

I statsbudsjettet for 2024 får freda kulturminne i privat eige 151,9 millionar kroner. Dette inneber ei auke på 9,9 millionar frå 2023.- Tilskot skaper verdiar i form av arbeidsplassar, samhald, bevaring av kulturminne, og bidreg til utvikling av lokalsamfunn, seier riksantikvar Hanna Geiran. I tillegg bidreg dei til kompetansebygging og skapar jobbar for handverkarar i byggebransjen og andre næringar. 

15 millionar kronar av årets budsjettmidlar vart fordelte av Riksantikvaren i 2023 som tilsagn til regionalforvaltinga og Sametinget for 2024. Tilskota som fordelast over Post 71 på Statsbudsjettet går i hovudsak til istandsetting og vedlikehald av kulturminne og kulturmiljø i privat eige. Tilskota bidreg til å dekke antikvariske meirkostnader, og fjor vart det blant anna søkt om støtte til restaurering av vindauge på ein bygard på Grünerløkka i Oslo, eit nytt golv i Ulsteinvik og istandsetting av tak på eit bygg i Spydeberg. 

Fordeling i 2024
Riksantikvaren har motteke søknader frå fylka og Sametinget på til saman 266,9 millionar kroner. Dette er ei auke på over 50 millionar kroner frå 2023. Årets tildeling kan dekke 46 prosent av søknadssummen frå privatpersonar som eig freda kulturminne. 

– Nytt av året er at tilskotsordninga er prioritert for privatpersonar. Slik sett er ordninga stramma inn, seier Geiran. – Samstundes er det også ei klar prioritering at midlane berre skal gå til freda bygningar.I år er det ikkje lenger opning for at tilskota under Post 71 kan gis til kulturminne og kulturmiljø som ikkje er freda. Dette var eit unntak som no er teken ut frå statsbudsjettet. 

Fakta om tilskotsordninga
Freda kulturminne i privat eige er tilskot frå staten som skal sørgje for at meirkostnadar ved å bruke riktige metodar og materialar på freda kulturminne og kulturmiljø vert dekte. 

Eigarar kan søkje støtte til både større istandsettingsprosjekt og vedlikehald. Riksantikvaren fordeler tilskot til fylkeskommunane og Sametinget, som fordeler vidare til dei private eigarane i sitt område. I årets statsbudsjett kjem det også fram at freda kulturminne eigd av privatpersonar skal prioriterast ved fordeling av tilskot. Riksantikvaren er oppteken av at tilskotsordningane skal vere gjennomsiktige og føreseielege for alle partar. Alle forvaltningsorgana skal få tilnærma lik dekningsgrad for antikvariske meirkostnader.

Pressemelding fra sognepresten i Røros og Hitterdal:

Søndag 11. februar klokka 18 er det kveldsgudstjeneste i Hitterdal kapell. Etter messen inviterer menighetsrådet i Hitterdal til menighetens årsmøte. Der vil de, i tillegg til vanlige årsmøtesaker som årsmelding og regnskap for 2023, ta opp spørsmålet om Hitterdal sokn skal slå seg sammen med Røros sokn.

Hitterdal menighet er en av de aller minste menighetene i Den norske kirke. Soknet har bare så vidt over 50 medlemmer, noe som gjør det krevende oppfylle alle de oppgavene som hører med å være et selvstendig kirkesokn. Menighetsrådet i Hitterdal har derfor over noe tid arbeidet med spørsmålet om formelt å slå seg sammen med en av nabomenighetene. I fjor ba rådet menighetens medlemmer om råd om de skulle søke seg i retning Røros eller Brekken, og der fikk de tydelig svar om å gå vestover. I år ber det nyvalgte menighetsrådet om mandat til å gå videre med arbeidet, slik at Hitterdal menighet kan slå seg sammen med Røros ved utgangen av den gjeldende menighetsrådsperioden.

Menighetsrådet håper så mange som mulig av soknets medlemmer møter på årsmøtet og tar del i samtalen om soknets framtid.

Pressemelding fra AtB:

Flere enn AtB noen gang har målt, reiser med buss, bestillingstransport, trikk, hurtigbåt
og ferge i Trøndelag. Samtidig skrives det også ut færre gebyrer.

– Vi har et viktig samfunnsoppdrag med å legge til rette for at så mange som mulig skal kunne
reise fra A til B med kollektivtilbudet. Og 2023 var derfor et svært gledelig år for AtB, både i
Trondheimsrområdet og i distriktet, sier Grethe Opsal, direktør for Marked og kommunikasjon i AtB.

Over 6 millioner flere påstigninger
I 2023 opplevde AtB en økning på 14,4 prosent i antall påstigninger sammenlignet med året før. Dette er ny rekord for Trøndelag med totalt 51,4 millioner påstigninger på buss,
bestillingstransport, trikk, hurtigbåt, og ferge. Trondheimsområdet har størst andel av reisene med nesten 40 millioner reiser og en økning på 5,5 milloner fra året før, men også i regionene er det en økning.

– Vi er glade for at det er så mange trøndere som velger å reise grønt, og vil jobbe videre med å legge til rette for et så forutsigbart og godt tilbud som mulig, sier Opsal.

Enda mer fornøyde kunder
AtB blir målt ut fra en Kundetilfredshetsindeks (KTI), og i 2023 scoret AtB høyt for alle
transportmidler. KTI måles på en skala fra 0-100 hvor 100 er best, KTI på over 70 og 75 regnes
som god og meget god.
Slik scorer transportmidlene:

Buss (Trondheimsområdet): 82

Trikk: 85

Buss (region): 85

Hurtigbåt: 86

Ferge: 86

AtB Bestill: 86
Tallene viser også en høy tillit til AtBs tjenester.

– Vi har tett dialog med ulike kundegrupper for å få god innsikt i befolkningens behov og
forventninger. Vi har blant annet opprettet et kundepanel som gir oss mange nyttige innspill, sier Opsal.

Færre gebyrer etter økte billettkontroller
Billettinntektene går direkte tilbake til drift av kollektivtilbudet, og er svært viktig for å kunne opprettholde tilbudet. AtB valgte å øke antall billettkontroller i 2023. Dette har gitt effekt og det har vært nedgang i andelen gebyrer for mangel på gyldig billett av de som er kontrollert.

Det er fremdeles for mange som reiser uten gyldig billett, men utviklingen er positiv med en nedgang fra om lag 7,5 prosent i 2022 til 6,5 prosent i 2023.

– Dette viser at flere av kundene har økt bevissthet og ansvar om viktigheten av å ha gyldig billett, som er positivt for alle som reiser kollektivt, sier Opsal.