Årets kulturindeks er klar – Røros er nr. 2!

Telemarkforskning har lansert årets kulturindeks, og Røros havner på 2. plass, bak Oslo. I lanseringen fokuseres det på at selv om vi over hele landet opplever en anstrengt kommuneøkonomi, så er kulturlivet allikevel stabilt. Det viser at i trange tider så bretter kulturlivet opp ermene og sørger for opplevelser og aktiviteter til små og store lokalsamfunn.

Skårer høyt på frivillighet

Røros skårer jevnt godt i alle kategorier. Særlig er det god grunn til å nevne frivilligheten. Her viser indeksen at vi er nr. 3 i landet på dette feltet. Frivilligheten er på mange måter limet i kulturlivet. Dersom vi ikke hadde hatt frivilligheten så ville vi merket det svært godt. Kor, korps, historielag, store og små festivaler og arrangement, martnan osv – alle disse er helt avhengig av de frivillige.

Dette får vi til sammen

Det er viktig å si høyt og tydelig at årsaken til at Røros scorer så godt år etter år ikke handler om enkeltaktører, det handler om at vi alle bidrar på vår måte. Noen låner bøker på biblioteket, noen går på konserter og teater, noen går på kino, noen besøker utstillinger på museet, noen synger i kor, noen spiller gitar på kulturskolen, kort sagt – dette er en heder som alle innbyggerne i kommunen vår står bak. Rørosingen er opptatt av kultur!

Tipstelefon om droner

Etter mange meldinger om lysfenomener som trolig er droneobservasjoner i Trøndelag oppretter politidistriktet en tipstelefon. I sekstiden mandag morgen opplyste Trøndelag politidistrikt at de har mottatt et antall meldinger om lysfenomen, men det har ikke latt seg gjøre å bekrefte noen av observasjonene. Det er et hovedfokus på droneaktivitet ved flyplasser, og det gjelder også Røros lufthavn.

Det var lørdag formiddag at politiet opplyste at de hadde vært ved Ørland flystasjon i forbindelse med observasjoner, og allerede da hadde de fått mange henvendelser. I går kveld mottok politiet mange tips fra folk om unormal drone-aktivitet. Politiet vurderer fortløpende alle tips, men ikke alle blir undersøkt nærmere. Dersom det er grunnlag for å iverksette nye tiltak som berører befolkningen eller har allmenn interesse, vil vi informere om dette, skrev politiets operasjonsleder i går kveld.

Tipstelefonen er åpen fra i dag klokken 08 og nummeret er: 73 48 94 00

Inviterer til PopQuiz og åpningshelg

Etter en sommer med turister og overnattingsgjester setter nå Voi Voi fullt fokus på opplevelser for alle som bor her fast. Og først ut er en skikkelig pangstart med PopQuiz den 30. august!

– PopQuiz har en lang historie på Solheim, og vi er stolte over å ta stafettpinnen videre. Nå håper vi at både gamle quizhelter og nye deltakere samler vennegjengen og tar turen til Voi Voi. Kvelden byr på musikkglede, hjernetrim og ikke minst masse latter – en perfekt start på høstsesongen, skriver Voi Voi i en pressemelding.

Men PopQuiz er bare begynnelsen. Litt lenger ut i september inviterer Voi Voi til sin egen Åpningshelg, hvor de setter punktum for “prøvedriften” og markerer at Voi Voi kafé og pub for alvor er i gang. Helga byr blant annet på:

  • Konsert med Julie Kleive
  • Musikkbingo (12. september)
  • Kunstutstilling i samarbeid med Kunst & Kaos (13. september)
  • Konsert med Healthy Choices (13. september)
  • Familiedag på kaféen (14. september)

– Med andre ord: mye å glede seg til framover. Vi gleder oss til å fylle huset med folk, musikk og gode opplevelser – og håper mange starter høsten sammen med oss på PopQuiz 30. august, står det i pressemeldingen.

Instrumentprøving for Røros Skolekorps

Mandag 1.september fra kl. 15.30 inviterer Røros Skolekorps til uforpliktende instrumentprøving. Dette vil foregå i skolens musikkrom («formingsbygget» ved Esso).

Røros Skolekorps ble stiftet i 1947, så det er et korps med lange tradisjoner og en god historie. Rekrutteringen til skolekorpset har gått i bølger, og mellom 2016-2024 var korpset «lagt på is», men er nå i gang igjen! 

Siden høsten 2024 har korpset hatt ukentlige øvinger, og disse er lagt til mandager etter skoletid. Korpset består av en ivrig gjeng musikere i alderen 7-14 år, som ønsker seg enda flere korpsvenner. 

Musikerne i Røros Skolekorps sier selv dette om å spille i korps: 

Røros Skolekorps. Foto: Privat
  • Det er gøy og trivelig
  • Artig å lære noe
  • Man blir kjent med masse folk
  • Det blir fint når alle spiller forskjellige stemmer
  • Artig å spille med andre
  • Alle må bidra for at det skal bli bra
  • Det er moro at alle lager forskjellige lyder
  • Det er ikke farlig å spille feil
  • Alle må starte en plass

I Røros Skolekorps er det plass til alle, og helt fra første øving skal alle få lov til å være med i fellesskapet og delta på samspill. Røros Skolekorps samarbeider også tett med Røros kulturskole om instrumentopplæring. 

– Om du har lyst til å prøve ulike instrumenter og se om dette kan være noe for deg er du hjertelig velkommen til oss, mandag 1.september, skriver Røros Skolekorps i en pressemelding.

Rosenborg Fotballskole på Røros i helgen

Helgen 22. – 24. august blir Rosenborg Fotballskole arrangert på Røros. Fotballskolen blir arrangert av Røros IL Fotball i samarbeid med Rosenborg Ballklubb. Da billettene til arrangementet ble lagt ut, ble alle plassene fulltegnet i løpet av få timer.

RBK fotballskole arrangeres over en hel helg, der spillere i alderen 8-14 år får delta på treninger som organiseres av Rosenborg. Det blir også holdningsskapende opplegg for barna av MOT, i tillegg til turneringer og konkurranser. Lørdag får de også besøk av spillere på A-laget til Rosenborg.

Den 7. mai ble det arrangert et eget trenerforum for de lokale trenerne som er med og bidrar som veiledere. Samarbeidet med RBK gir derfor både spillere og trenere muligheter for sportslig utvikling.

– Vi ser fram til en helg med yrende liv og morsomme fotballaktiviteter på Øra, skriver arrangørene i en pressemelding.

Bygningsvern gjennom 25 år – fra redningsaksjoner til eierstolthet

20. – 24. august 2025 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuefemte gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjuefem årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.

Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår.

I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.

De siste to årene har Riksantikvaren arbeidet med å få på plass en nasjonal Håndverksstrategi, der et sentralt mål er å øke tilgangen på handverkere med bygningsvernfaglig kompetanse. I likhet med mange fagmiljøer rundt om i landet har Bygningsvernsenteret fått delta i prosessen med strategien. skal bidra til økt kompetanse og kapasitet innenfor håndverk nødvendig for å ivareta kulturmiljø, gi håndverkere med relevant kompetanse bedre tilgang til oppdrag i kulturmiljøfeltet, og bidra til nødvending kunnskapsutvikling.«Godt håndverk er grunnlaget for godt kulturminnevern.

Uten dyktige håndverkere klarer vi ikke å sikre kulturminnene våre for fremtiden, og en god håndverker har både spikerpistol og lafteøks i verktøykassa.

Det er viktig for Riksantikvaren at flere får kompetanse på tradisjonshåndverk gjennom utdanning og opplæring. På den måten sikrer vi at fremtidens håndverkere kan ta vare på kulturminnene våre. Dette krever et godt samarbeid mellom bransjen, utdanning, forvaltning og frivillige.

– Håndverksdagene på Røros er derfor et viktig treffpunkt for oss alle, og jeg vil gratulere med et fantastisk arrangement! Det er alltid stas å gå innom Kurantgården og hilse på dyktige kollegaer når jeg besøker Røros,» sier riksantikvar Hanna Geiran.

Direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, uttaler videre:

«Frå Kulturminnefondets perspektiv er Handverksdagane på Røros ein av dei viktigaste møteplassane for tradisjonshandverk i Noreg. I 25 år har arrangementet bidrege til å ta vare på og føre vidare kunnskap som er heilt avgjerande for å sikra kulturarven vår. Dette jubileet er ikkje berre ei feiring av handverket, men òg av menneska, miljøet og historia – og det fortener stor anerkjenning.»

I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.

I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen

historie.

25-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i brenning og bruk av lokalkalk, linoljemaling eksteriør, taktekking med naturens materialer og brasing i smia. Med instruktører som alle er nestorer innen sine handverksdisipliner, er det ikke overraskende at det er overveldende deltakelse. Alle som er interessert i antikvarisk handverk oppfordres til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tre, linolje og trekull i smia!

Det er åpen dag med visning av tradisjonelt handverk for publikum på lørdagen.

Uvanlig mange strømbrudd i juli

Frem til i sommer har nettselskapet Viermie på Røros vært et av landets beste på strømlevering. Men i julis tordenvær har Viermies kunder opplevd uvanlig mange strømbrudd.

Sommerens lyn og tordenvær har skapt større belastninger og skader på strømnettet enn normalt, og det har resultert i kortvarige og enkelte lengre strømbrudd.

– På mine 15 år i jobben har jeg ikke opplevd noe som det vi har i sommer, sier nettsjef Lars Hofstad i Viermie.

På drøye to uker kom ni utfall på strømnettet, og åtte av dem var grunnet tordenvær og lynnedslag:

  • 14. juli: Utkobling Tolga-Os på grunn av tordenvær, som deretter påvirket Røros
  • 14. juli: Utkobling i Hådalen på grunn av tordenvær
  • 20. juli: Utkobling til Reitan grunnet lynnedslag i ved Stikkilen
  • 24. juli: Kortslutning på linje ved Sundet grunnet lynnedslag i Skårhåmmårdalen
  • 25. juli: Utkobling til Reitan grunnet lynnedslag i Molingdalen
  • 25. juli: Utkobling Hådalen på grunn av lynnedslag, trolig ved Rambergsjøen
  • 27. juli: Linjebrudd i Skårhåmmårdalen, følgefeil fra tordenværet 24.07
  • 29. juli: Strømbrudd på hele Røros etter feil hos Elvia, nettselskapet i Innlandet, Oslo og Viken
  • 31 juli: Lynnedslag i linje på nordsiden av Aursunden ved Vauldalen

– Strømforsyning er en grunnleggende forutsetning for alt fra helse og sikkerhet til kommunikasjon og næringsliv. Våre montører har arbeidet kontinuerlig, også i krevende forhold, for å gjenopprette strømmen så raskt og trygt som mulig. Vi er imponert av innsatsen deres og takker befolkningen for tålmodigheten, sier Kristian Holm, konsernsjef i Ren Røros.

Forebygger fremover

Viermie opplyser at selskapet nå gjennomgår sommerens hendelser og vil se nærmere på forbedringspunkter både i det tekniske nettet og i varslingsrutinene.

– Vi må vente at det blir villere og våtere vær, og derfor setter vi i gang ekstra tiltak for å styrke nettet i våre områder, forteller Hofstad. Han oppfordrer også folk som ser lynnedslag eller hører høye brak i nærheten når strømmen går, om å ringe vakttelefonen på 958 07 950. Rask varsling kan forkorte tiden som strømmen er ute.

Viermie prioriterer nå å arbeide med langsiktig planlegging, vedlikehold og modernisering av strømnettet.

– Som nettselskap har Viermie ansvar for en stabil og trygg strømforsyning, også i krisesituasjoner. Derfor investerer vi i både utstyr, kompetanse og digitale løsninger for å redusere nedetid, sier Hofstad.

Blant de beste i 2024

Viermie har frem til nå hatt en av de laveste KILE-kostnadene i landet. KILE står for «kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi», og er en ordning som straffer nettselskaper økonomisk når strømmen blir borte. Jo flere og lengre avbrudd, jo høyere kostnad. Lav KILE betyr færre og kortere strømbrudd for kundene og høy leveringssikkerhet i strømnettet.

Tallene for 2024 viser at flere nettselskap i Norge måtte betale millionbeløp i KILE-kompensasjon fordi strømmen ikke var stabil nok, skriver Europower. Men Viermie skilte seg positivt ut. Selskapet hadde svært lave KILE-kostnader i fjor, sammenlignet med nasjonalt snitt. Viermie lå på 75 kroner i KILE per kunde, og selskapet som kom verst ut lå på 3.827 kroner per kunde.

– Vi jobber hele året med å sikre strøm til både husholdninger og næringsliv, og vi er stolte av at innsatsen gir resultater. Lav KILE betyr færre avbrudd og høyere trygghet for kundene våre, sier Hofstad.

Så langt i år er Viermies KILE-kostnad tre ganger så høy som i 2024, men den er likevel lav blant norske nettselskaper. For kundene betyr lav KILE-kostnad ikke bare færre mørke timer, men også lavere kostnader på sikt og større forutsigbarhet. Lav KILE er et kvalitetsstempel på at nettselskapet gjør jobben sin og tar ansvar for lokalsamfunnets energibehov.

Nå kommer matkassene til Røros

De første matkassene kommer på dørene til rørosingene lørdag 2. august. Fra i dag kan rørosinger bestille matkasser fra Godtlevert og Adams Matkasse. Matkassene inneholder ferdig oppmålte råvarer og oppskrifter til varierte middagsretter, som kundene bestiller på nett og får levert hjem.

Markedsassistent hos matkasseleverandøren, Sanne Ødegård Gjernes, ser stor etterspørsel etter matkasser på Røros.

– Vi opprettet en Facebook-gruppe i slutten av mai for å lodde stemningen for matkasser. Det viste seg å være stort engasjement blant rørosinger, så da bestemte vi oss for å kjøre på, sier hun.

Lokale produsenter

Matkassene inneholder både klassiske og moderne retter, og flere av ingrediensene kommer fra produsenter på Røros og nærområdet.

– Vi bruker Rørosbaker’n til flatbrød, Rørosmeieriet til meieriprodukter, Stensaas Reinsdyrslakteri til villhjortskav og Staur Fjellbakeri fra Tolga til diverse deigprodukter. Det er viktig for oss å støtte lokale kvalitetsprodusenter, sier hun.

Levering til (nesten) hele landet

Godtlevert og Adams matkasse pakker matkassene på lageret på Alna i Oslo, før de kjøres rundt om i hele landet med lokale transportselskaper.

– Med levering til Røros kan nå 90 prosent av Norges befolkning slippe å tenke på hva de skal ha til middag. Vi synes det er flott å bidra til at folk kan bruke tiden på mer spennende ting enn det, avslutter Gjernes.

Støtte til lavterskel golf

Stiftelsen Ren Røros Ung bidrar til lavterskel golftilbud for barn og unge. I sitt arbeid for å fremme bolyst og gode oppvekstmiljøer i regionen, har Stiftelsen Ren Røros Ung besluttet å støtte et lavterskeltilbud fra Røros Golfklubb med 40.000 kroner.

Midlene skal gå til innkjøp av minimum åtte golfsett som kan lånes gratis av barn og unge under 18 år med mål om å senke terskelen for deltakelse og inkludering i golfmiljøet.

– Dette prosjektet treffer svært godt med stiftelsens mål om å gi flere barn og unge i Rørosregionen tilgang til meningsfulle fritidsaktiviteter innen rammen av frivillighet. Golf er en idrett som tradisjonelt kan ha en høy terskel for å komme i gang, og derfor er det ekstra gledelig å bidra til at klubben kan åpne opp og gjøre sporten tilgjengelig for flere, sier Kristin Fredheim, styreleder i Stiftelsen Ren Røros Ung.

Stor interesse blant unge

Røros Golfklubb har hittil i sommer hatt tre kurs med til sammen 40 deltagere i alderen 8 til 16 år.

– Vi er veldig takknemlige for muligheten til å kjøpe inn utstyr som kan brukes av nye medlemmer og dem som går på kurs. Dette blir en kraftig oppgradering, forteller Hans Petter Hagen i Røros Golfklubb.

Golfklubben kjøper inn sett som passer til alle aldre, og etter planen blir det et nytt kurs rundt skolestart – da med nytt utstyr.

– Vi har allerede fylt tre kurs uten å annonsere, så interessen er veldig stor, sier Hagen.

Samarbeid med Bua

Støtten gis under forutsetning av at golfsettene inngår i et formelt samarbeid med Bua Røros, slik at utlån gjøres enkelt og tilgjengelig for målgruppen. Styret har også oppfordret klubben til å gå i dialog med lokale sportsbutikker for innkjøp av utstyret.

– Vi håper dette prosjektet vil bidra til å senke terskelen for deltakelse og inspirere flere barn og unge til å prøve en ny aktivitet. Lavterskeltilbud er avgjørende for å skape inkluderende og levende nærmiljø, sier Fredheim.

Stiftelsen Ren Røros Ung er etablert for å styrke bolyst, tilhørighet og aktivitetsmuligheter i Rørosregionen, og deler ut midler til tiltak som gir reelle muligheter for barn og unge – særlig innen idrett, friluftsliv og frivillig engasjement.

Økende skogbrannfare

Det er økende skogbrannfare i Rørosområdet nå. Flere dager på rad men høye temperaturer og ingen nedbør er årsaken til det.

Nå kan du ikke tenne bål, engangsgrill, bruke primus, eller annen åpen ild i naturen i Holtålen, Os, Røros og Tydal kommuner.

Det er svært tørt, og selv en liten gnist kan gi enorme konsekvenser. Vi presiserer at forbudet også gjelder alle etablerte bålplasser. Selv om det har kommet nedbør enkelte steder, har det ikke vært nok til å senke brannfaren.

Vi oppfordrer alle til å ta gode vurderinger.

Forbudt å tenne bål i skog og utmark

Brannvesenet minner om at det er forbudt å gjøre opp ild i skog og utmark.

Grilling i egen hage?

Brannvesenet får mange spørsmål gjeldende grilling i egen hage. I egen hage må du selv vurdere brannfaren. Aktsomhetsplikten gjelder uansett hvor du befinner deg, også på egen eiendom, spesielt om den grenser til skog og utmark.

Du er selv ansvarlig for ilden du tenner. Dersom du er usikker på om det er trygt å gjøre opp ild, skal du ikke gjøre opp ild, også når du er hjemme hos deg selv. Vær varsom!

Brannvesenet trenger din hjelp

Ser du at det ryker eller brenner uten at brannvesenet er på stedet, ikke nøl med å ringe 110. Mange branner oppdages tidlig av folk som er på tur. Dette er til stor hjelp for oss!

Nyttig informasjon