Pressemelding

Pressemelding fra Sametinget:

Over 1600 samiske kulturhistoriske gjenstander tilbakeføres nå til samiske museer. I dag var partene i Bååstede-prosjektet samlet til en høytidelig markering i Kautokeino.

Overføringsavtalen av samisk gjenstandsmateriale fra Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum ble i dag undertegnet av partene Sametinget, Norsk Folkemusem, Kulturhistorisk museum og representanter for de seks konsoliderte samiske museene Norge. Markeringen skjedde på RDM-Kautokeino bygdetun.

– Samisk kulturarv må forvaltes av det samiske samfunnet og vi har i dag startet denne historiske prosessen. Det gjør meg svært glad og stolt, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Retten til egen historie

Bååstede-prosjektet tar utgangspunkt i retten til å forvalte og formidle egen historie og kulturarv. Det har også vært viktig å innlemme de samiske gjenstandene  i sine opprinnelige språk- og kulturmiljø, da de også vil være en viktig kunnskapsbase om duodji, tradisjonskunnskap og språk for det samiske folk.

Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum uttaler at Bååstede er svært viktig for dem, da det føles rett å gi samisk kulturarv tilbake til Sápmi. I tillegg åpner det opp for et verdifullt samarbeid.

– Vi håper at den unike kompetansen og kunnskapen som finnes ved de samiske museene også kan komme Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum til gode gjennom et samarbeid i årene som kommer. Det vil være en styrke for alle parter, sier avdelingsdirektør Inger Jensen ved Norsk Folkemuseum.

Sikres langsiktig vern

Størstedelen av samlingen på 1639 gjenstander er i dag i Kulturhistorisk museum sitt eie. De er trygg på at er trygg på at tilbakeføringsløsningen er god og riktig.

– Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum forvalter norsk kulturarv på vegne av fellesskapet. Nå overtar de samiske museene forvaltningsansvaret for de samiske samlingene. Gjenstandene vil gi stor glede i de samiske samfunnene og de sikres langsiktig vern gjennom Sametingets oppfølging, sier museumsdirektøren Håkon Glørstad i Kulturhistorisk museum.

Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum vil fortsatt ha en samling med samiske kulturhistoriske gjenstander som vil formidles  til både samiske, norske og internasjonale besøkende.

Fortsatt en styrket innsats

Avtalesigneringen skjer på dagen sju år etter at samarbeidsavtalen ble signert. Signeringen av avtalen om Bååstede, som betyr «hjem» på sørsamisk, er første ledd i prosjektet gjennomført. Sametingsråd Henrik Olsen er glad for tilbakeføringsavtalen. Sametinget vil nå følge opp prosjektet videre.

– De samiske museene har god fagkompetanse på dette området. Det er behov for et ordentlig løft når det gjelder oppgradering av magasiner og utstillingsfasiliteter, i tillegg til en styrking av fagpersonale ved museene som skal håndtere gjenstandene. Det må på plass før våre kulturhistoriske skatter kan vende hjem igjen, avslutter sametingsråd Henrik Olsen.

• Fakta om Bååstede-prosjektet:
  Ideen til Bååstede-prosjektet kom i 2007 i Inari i Finland under sluttseminaret til prosjektet Recalling Ancestral Voices.
• En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Norsk Folkemuseum, Sametinget og Samisk Museumlag vurderte ulike modeller for tilbakeføring.
• Arbeidsgruppens rapport ble fremlagt i 2012. 19. juni 2012 ble avtalen om tilbakeføring undertegnet av Kulturhistorisk museum, Norsk Folkemuseum og Sametinget.
• 19. juni 2019 ble overføringsavtalen av samisk gjenstandsmateriale undertegnet av partene Sametinget, Norsk Folkemusem, Kulturhistorisk museum og representanter for de seks konsoliderte samiske museene Norge.

Pressemelding fra Uthusprosjektet og byantikvar Magnus Borgos:

Byantikvar i Røros kommune ønsker å komme i kontakt med flere håndverkere, entreprenører og firmaer for å utføre oppdrag knyttet til istandsetting av ulike typer uthus og utendørs konstruksjoner tilknyttet verdensarven.

Stort behov for mer fagkompetanse på tradisjonshåndverk

Uthusprosjektet har som formål å istandsette uthus og utendørs konstruksjoner tilknyttet verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen. I løpet av de godt og vel 25 årene som har gått siden oppstarten av Uthusprosjektet har det blitt istandsatt hundrevis av bygninger og konstruksjoner og det er fortsatt mange på ventelista. Røros kommune har derfor behov for å komme i kontakt med flere håndverkere i regionen som kan ta på seg oppdrag innenfor Uthusprosjektet, men også med firmaer og entreprenører som ønsker å heve sin kompetanse innen tradisjonshåndverk og ulike restaureringsteknikker.  

I tilknytning til Uthusprosjektet og Bygningsvernssenteret på Røros, er det i dag et sterkt kompetansemiljø av tradisjonshåndverkere. I tillegg til istandsetting av uthus og konstruksjoner, er et annet viktig aspekt ved Uthusprosjektet å ivareta den fagkunnskapen som dette miljøet forvalter. Bygningsvernssenteret og Røros kommune kjører derfor jevnlig kurs og fagdager for å styrke denne fagkompetansen og sikre gode møteplasser for fagfolk. Vi ønsker flere firmaer og håndverkere inn i dette miljøet slik at vi kan imøtekomme oppdragsmengden og sikre at vi har tilstrekkelig fagkompetanse til istandsetting av uthus og konstruksjoner som tilhører verdensarven, sier byantikvar i Røros kommune, Magnus Borgos.

Rammeavtale skal lyses ut

Etter planen skal Røros kommune lyse ut rammeavtaler for Uthusprosjektet høsten 2019. I dag er det lang venteliste av huseiere som ønsker istandsetting av bygninger. Uthusprosjektet skal fremover ha hele Cirkumferensen som nedslagsfelt og da vil behovene bli enda større. Dersom vi skal ha håp om å imøtekomme oppdragsmengden fremover, er det viktig at vi har mange nok håndverkere og firmaer med inn i rammeavtalen, forteller Borgos. Vi går derfor nå bredt ut og søker flere firmaer og håndverkere som ønsker å løse oppdrag for Uthusprosjektet.

Pressemelding fra styret i Røros AUF

«Natt til i dag ble det utført en «hemmelig» politiaksjon mot Abbasi-familien i Trondheim. De ble, med makt, fraktet ut av sine hus midt på natten, og kjørt til Røros. Der ble de satt på et fly, og skal nå fraktes til Afghanistan; et land de ikke har vokst opp i. Et land de ikke har vært i. Et land de ikke har noe reellt forhold til.

Vi i styret til Røros-AUF mener at dette er en inhuman, og avskyelig måte å behandle mennesker på. Å hente dem fra husene sine på nattestid i et forsøk på å unngå oppmerksomheten til de organisasjonene og vennene som ønsker å beskytte Abbasi-familien er også helt forkastelig. Vi mener at denne familien, med ungdommer som har vokst opp i Norge, og som deler vår Trønderske kulturarv, på alle måter burde forbli i Norge. I Afghanistan, et land herjet av krig og fare, har de ingenting å gjøre.

Som medmennesker, og som med-trøndere, står vi fast på at alle i Abbasi-familien, som enhver annen person oppvokst i Norge, aldri må få oppleve denne typen lovlig kidnapping, da den i beste fall er inhuman og kynisk. «

Pressemelding fra Posten:

Harald Sohlberg er en av Norges viktigste kunstnere. Posten gir nå ut to frimerker for å markere at det i 2019 er 150 år siden han ble født.

Sohlberg er først og fremst kjent for sine landskapsmalerier – fargerike og vakre kunstverk med melankolske overtoner. Hans storslåtte maleri Vinternatt i Rondane med det magiske blå lyset er blitt kronet til Norges nasjonalmaleri.

– Vinternatt i Rondane kom på frimerke alt i 1965. Vi har derfor valgt to malerier fra Røros som motiv på frimerkene vi gir ut nå. Sohlberg bodde i lang periode i Bergstaden. Gjennom sine bilder bidro han til å gi Røros kulturell og kunstnerisk identitet, og dermed også til at den karakteristiske bebyggelsen ble bevart, sier kommunikasjonsdirektør Elisabeth Gjølme i Posten.

Frimerkene er utformet av Camilla Kvien Jensen. Dette er hennes første frimerkearbeid.

Frimerkene er i salg fra fredag 14. juni. De har verdi på 26 kroner (for vanlige brev fra 50 til 100 gram) og 45 kroner (vanlige brev fra 100 til 350 gram fra 1. juli).

Harald Sohlberg 150 år
Nummer: NK 2009 – 2010
Motiv:   «Selvportrett» (svart(hvitt), «Gate i Røros, 1902», «Gate i Røros, 1903»
Design: Camilla Kvien Jensen
Verdier: Kr 26,-  – kr 45,-
Opplag: Kr 26,-: 200 000 frimerker. Kr 45,-: 280 000 frimerker.

I etterkant av møtet på Selbu 06. juni der avvikling av samepolitiske lover var tema, har det kommet frem mange bekymringsverdige holdninger fra flere hold. At samiske grunneiere blir nektet inngang til et møte som direkte angår dem, tilsynelatende fordi de er samer, er rett og slett ikke holdtbart.

Holdbar er heller ikke argumentasjonen om at samer ikke kan beskyttes av ILO-konvensjonen nr. 169 fordi de er for godt integrerte og/eller ressurssterke. Denne faller på sin egen urimelighet, nettopp fordi det er den norske stat som gjennom flere århundrer har undergravd samenes unike kultur og levemåte. Nettopp dette er også ett av hovedpunktene i konvensjonen, som Jarl Hellesvik, leder i EDL, ønsker å undergrave og fjerne fra norsk lov.

Tommy Reinås, som var tilstede på møtet, forsvarer samenes status og deres beskyttelse i norsk lov:

– Hellesvik argumenterte på feilaktig grunnlag på møtet når han hevdet at samene ikke er beskyttet også av grunnloven. Grunnlovens §108 lyder slik: “Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.” Hvordan Hellesvik da kan argumentere som han gjør er uforståelig, sier Tommy Reinås, toppkandidat for MDG Trøndelag.

– At EDL mener ILO-konvensjonen ikke gjelder for integrerte mennesker, men kun marginaliserte, innfødte og avsondrete stammefolk er derfor helt irrelevant. Det blir også helt feil i forhold til det ansvaret den norske staten har overfor samene, og alle de overgrep som er blitt begått mot dem som folkegruppe, fortsetter Reinås.

– Det pågår i dag et omfattende arbeid med å kartlegge all den urett som er begått overfor samer, kvener og norskfinner – helt fra 1700-tallet til 1960-tallet. Sannhets- og forsoningskomiteen, som leder arbeidet, skal overlevere sin rapport til Stortingets presidentskap i 2022. Kommisjonens skal blant annet finne virkningene av fornorskingspolitikken og, ikke minst, foreslå tiltak for videre forsoning.

– Allerede i 1997 anerkjente og beklaget kong Harald V fornorskingspolitikken, som den første på vegne av norske myndigheter. Statsministeren gjorde langt på vei det samme da hun i 2017 omtalte fornorskningspolitikken som et sort kapittel i norsk historie. At EDL og Hellesvik da kan stå for slike synspunkter og argumentere som de gjør, er rett og slett ikke greit, sier Reinås.

– Samenes kultur er marginalisert, utvannet og redusert – men grunnen til det er at fornorskingspolitikken fungerte. Samtidig påførte den både samer og norsk omdømme uopprettelig skade, og den må vi forsøke å lindre med forsoning – ikke øke med fordømmelse og utestengelse, avslutter han.

Pressemelding fra åpningsseilaset til MS Fæmund II:

Lørdag 8. juni var det mange fullpakkede ryggsekker og turglade mennesker om bord på årets første seilas med MS Fæmund II, og med det er Femundens stolthet i gang med sin 133. sesong. Hele 86 passasjerer startet pinseferien med en tur med båten.

Mange av passasjerene gikk av på Røa for å tilbringe noen dager i Femundsmarka. Blant disse var to turglade karer som hadde tatt turen helt fra Sveits.

– Det er tredje året vi kommer hit sier Francois. Vi har flott natur også i Sveits men ingen steder som villmarken vi ser rundt oss her. Vi kommer for å oppleve stillhet, ro, natur og først og fremst fiske, understreker kameraten Renzo.

Karene forteller at de har med telt og har ingen planer utover at de skal fiske, nyte naturen og returnere med båten om ei uke. Femundsmarka fant de gjennom googlesøk, og reisen hit gikk med fly til Røros med en overnatting i Røros før de tok bussen til Synnervika.

Leder av Femundmat AS, Rune Larsen, hadde med seg kone og gjester fra Skottland om bord som lot seg bergta både av opplevelsen og maten. I år er det Femundmat som står for lokalmaten om bord.Femundplanke som den kalles, består av sik fra Femundmat, ost fra Bryn Gardsmeieri, spekepølse fra Engerslien og Rørosrein, honning fra Fjell-BIA og flatbrød fra Rørosbaker’n, servert med potetsalat. Også i år serveres Fæmund II øl og selvfølgelig vaffel med hjemmelaget rabarbrasyltetøy.

-Det er svært gledelig med så mange passasjerer på sesongens første dag. Spesielt flott er det å se at det også er flere småbarnsfamilier som tar med ungene på tur i marka. Jeg tror at antall unge som reiser med båten vil fortsette å øke også i år, i takt med nasjonale trender, sier styreleder Jan Aage Røtnes.

Vi gleder oss til en spennende sesong der vi vil legge oss i selen for å skape gode opplevelser om bord. Suksessen med «ølsmakingcruise» fortsetter og kombinasjonspakker med utespillene Elden og Anna i Ødemarken i samarbeid med lokale overnattingssteder er tilbud vi kan tilby gjester som kommer til regionen, fortsetter styrelederen.

Fakta om MS Fæmund II:

MS Fæmund II er rutebåten som i sommerhalvåret trafikkerer på Norges nest største innsjø, Femunden. Båten har gått i rute siden 1905. Men helt siden 1886 har det vært rutebåt på Femunden. På den tiden var det tømmersleping og godstrafikk som var trafikkgrunnlaget. I dag er det persontrafikk som fyller opp båten, og de fleste er fotturister og fiskere som skal inn i Femundsmarka nasjonalpark. Røa, Haugen og Revlingen er stoppestedene som tar deg inn i nasjonalparken. På andre siden av sjøen er «Verdensarven» Femundshytten en interessant holdeplass, Jonasvollen er en populær havn for kortere turer til Elgå og tilbake, og idylliske Buvika er igjen blitt en populær havn. Til Buvika seiler båter tirsdager, torsdager og søndager fra 30. juni til 11. august. Båtturen i seg selv er en storslagen naturopplevelse!