Tommy Reinås

Tommy Reinås: – At vi ikke beskyttet samene før, kan ikke brukes som argument mot dem nå

RS Servicenter

I etterkant av møtet på Selbu 06. juni der avvikling av samepolitiske lover var tema, har det kommet frem mange bekymringsverdige holdninger fra flere hold. At samiske grunneiere blir nektet inngang til et møte som direkte angår dem, tilsynelatende fordi de er samer, er rett og slett ikke holdtbart.

Holdbar er heller ikke argumentasjonen om at samer ikke kan beskyttes av ILO-konvensjonen nr. 169 fordi de er for godt integrerte og/eller ressurssterke. Denne faller på sin egen urimelighet, nettopp fordi det er den norske stat som gjennom flere århundrer har undergravd samenes unike kultur og levemåte. Nettopp dette er også ett av hovedpunktene i konvensjonen, som Jarl Hellesvik, leder i EDL, ønsker å undergrave og fjerne fra norsk lov.

Tommy Reinås, som var tilstede på møtet, forsvarer samenes status og deres beskyttelse i norsk lov:

– Hellesvik argumenterte på feilaktig grunnlag på møtet når han hevdet at samene ikke er beskyttet også av grunnloven. Grunnlovens §108 lyder slik: “Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.” Hvordan Hellesvik da kan argumentere som han gjør er uforståelig, sier Tommy Reinås, toppkandidat for MDG Trøndelag.

– At EDL mener ILO-konvensjonen ikke gjelder for integrerte mennesker, men kun marginaliserte, innfødte og avsondrete stammefolk er derfor helt irrelevant. Det blir også helt feil i forhold til det ansvaret den norske staten har overfor samene, og alle de overgrep som er blitt begått mot dem som folkegruppe, fortsetter Reinås.

– Det pågår i dag et omfattende arbeid med å kartlegge all den urett som er begått overfor samer, kvener og norskfinner – helt fra 1700-tallet til 1960-tallet. Sannhets- og forsoningskomiteen, som leder arbeidet, skal overlevere sin rapport til Stortingets presidentskap i 2022. Kommisjonens skal blant annet finne virkningene av fornorskingspolitikken og, ikke minst, foreslå tiltak for videre forsoning.

– Allerede i 1997 anerkjente og beklaget kong Harald V fornorskingspolitikken, som den første på vegne av norske myndigheter. Statsministeren gjorde langt på vei det samme da hun i 2017 omtalte fornorskningspolitikken som et sort kapittel i norsk historie. At EDL og Hellesvik da kan stå for slike synspunkter og argumentere som de gjør, er rett og slett ikke greit, sier Reinås.

– Samenes kultur er marginalisert, utvannet og redusert – men grunnen til det er at fornorskingspolitikken fungerte. Samtidig påførte den både samer og norsk omdømme uopprettelig skade, og den må vi forsøke å lindre med forsoning – ikke øke med fordømmelse og utestengelse, avslutter han.