Pressemelding

Fornybart juleverksted 26. november

av

Framtiden i våre hender Røros inviterer til fiksefest og fornybart juleverksted i det fineste lokalet på Røros; loftet på Sangerhuset.

Dette blir en koselig start på adventstiden. Vi oppfordrer til å ta med barna, venner eller å finne nye venner på loftet!

Vi vil oppmuntre til å reparere heller enn å kjøpe nytt, og om man mangler «reparasjonsfingre» eller pågangsmot, er dette en fin mulighet til å komme i gang.

Fiksefester har blitt populært og er del av en grønn trend. Folk reparerer og gjenbruker mer av hva man allerede har i stedet for å kjøpe nytt. Framtiden i våre henders lokallag rundt om i Norge rrangerer både fiksefester for klær, sykler og teknisk utstyr, som telefoner og datamaskiner.

Fiksefesten skal være gratis for alle, og vi håper at dette kan bli et koselig juleminne for barn og ungdom, som ikke koster noe å delta på.

Vi stiller med symaskin og utmerket fikse-ekspertise fra Fadi Zidan. Fadi jobbet som skredder i Syria i 15 år før han kom til Norge, og han har tidligere tatt imot syoppdrag på Frivilligsentralen.

De som har alle klærne sine i ship-shape, kan i stedet prøve seg på redesign av egne klær eller lage julepynt. Flette julekurver, for eksempel?

Alle tar med klær som skal repareres, knapper som skal festes og sokker som skal stoppes – og matchende tråd, saks og lim, og kanskje noen materialer som kan gjenbrukes til pynt.

Man får god veiledning men må gjøre jobben selv.

Vi har kongler, stoffbiter, papir, gamle aviser og annet vi får tak i. Har du lyst til å prøve deg på å hekle oldemorsruter, har vi noe garn og heklenåler.

Arrangementet og servering er gratis. Det er plass til 30-40 personer. Det blir varm juleinspirert vegetarmat, og varm, økologisk eplegløgg med ingefær, kanel og krem.

Det blir levende musikk av Petter Thomas Høsøien fra Glåmos spellmannslag og Arnt Erik Bukkvoll & Co. Velkommen skal alle være!

På vegne av styret

Hanne Feragen, styremedlem

Framtiden i våre hender Røros


Fem hyggelige ting å lage i førjulstiden

av

Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:

Våt og kald førjulstid gir anledning for hyggelige inneaktiviteter. Her er våre beste førjulstips til lange mørke kvelder. Kos til nytte og hygge for hele familien.

En appelsin med 24 nellikspiker dufter aldeles nydelig hvis den får ligge i vinduskarmen. En enkel og hyggelig nedtelling mot jul, som passer for både unge og gamle. Hvis du vil ha det som en hyggelig dekorasjon vil kanelstenger, nøtter, kongler og granbar gjøre susen.

Ripschutney er en hyggelig julegave.

Er det noen som har tips i fryseren? Rips egner seg veldig godt til chutney med sin utpregede og syrlige smak. Ripschutney er et pikant tilbehør til asiatisk mat og smaker kjempegodt til en god og modnet ost. Du kan også lage chutney av epler, stikkelsbær, plommer og tomater. Fantastisk hyggelige gaver i et pent glass.

Nordisk pesto laget av grønnkål.

Grønnkål er en spennende og smakfull grønnsak som kan høstes hele året – også under snøen. Bytter vi ut basilikum med grønnkål og pinjekjerner med mandler får vi en deilig nordisk variant av pesto som passer til julebordet eller som gave til dem som har alt.

Eplegløgg varmer på kjølige kvelder.

Hjemmelaget eplegløgg er litt mer tidkrevende enn å varme gløgg fra flaske, men så blir det så godt. Passer når førjulskvelden skal nytes eller etter en deilig tur i frisk luft.

Er det en julekake du skal sette på listen i år anbefaler jeg å teste ut denne engelske fruktkaken. Den må lages i god tid før jul og er nesten som konfekt. Den er proppfull av deilig tørket frukt og nøtter, og den dynkes gjerne i rom – da blir den en skikkelig smaksopplevelse for voksne. Den kan også lages uten alkohol, og dynkes med appelsinsaft.

Alle oppskriftene og mange, mange flere finnes på frukt.no.

Nyt tiden frem mot jul – sett av tid til å være sammen!

Trøndelag er innstilt til å bli Europas gastronomi-hovedstad i 2022

av

Juryen i IGCAT (International Institute of Gastronomy, Culture, Art and Tourism), som tildeler denne utmerkelsen, har besøkt Trøndelag disse dagene og innstiller på at Trøndelag får tittelen i 2022.

I begrunnelsen skriver de blant annet at de er imponert over hvor langt vi er kommet innen lokal matproduksjon, bærekraftig reiseliv og godt samarbeid mellom både utdanningsinstitusjoner, matprodusenter og aktører i reiselivet.

– Dette er en stor anerkjennelse av dyktige matprodusenter, næringsmiddelindustrien, kokker og restauranter i hele Trøndelag, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik, og understreker at utmerkelsen vil åpne mange muligheter for regionen,

– Dette internasjonale partnerskapet vil inspirere oss til å nå ut i verden med både mat- og reiselivsproduktene våre. Her blir vi i selskap med andre regioner som satser sterkt på lokal mat med høy kvalitet, og på turisme som profilerer seg på lokal mat. Vi vil også bruke denne mulighet en til å jobbe med rekruttering av barn og unge til alle mulige jobber innenfor mat- og reiseliv, sier Sandvik.

Det er Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune som har søkt om at Trøndelag skal bli kåret til europeisk gastronomi-hovedstad i 2022.

– Jeg vil takke alle som har bidratt i denne prosessen og sammen med Michelin-utdelingen som skal foregå i Trondheim i februar neste år, befester Trøndelag seg som matregion, avslutter Sandvik.

Vi kaster for mye mat – hva kan du gjøre?

av

Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:

Totalt sett ble det kastet 73 kg. mat pr. innbygger i Norge i 2017, og størstedelen av dette (58%) kom fra private husholdninger. Dette er ikke bra hverken for økonomien eller miljøet. Det er et mål å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, og alle kan bidra med noe. Her er noen tips til hva du kan gjøre hjemme hos deg.

Velg gjerne de «rare» grønnsaken i butikken

Det er mye jobb som legges ned i produksjonen av grønnsaker. Grønnsaker, som ikke passer inn i de definerte formatene, selges ofte som kjedenes egne merkevarer som et rimeligere alternativ, som First Price i Norgesgruppen, Snåle grønnsaker fra Bunnpris og Rema og Coops egne merkevarer. Bli med å ta i bruk de «rare» grønnsakene når du får mulighet. Dine valg påvirker utvalget i butikken på sikt.

Et vannbad gir nytt liv til grønnsakene

Det som oftest kastes hjemme i husholdningene er middagsrester, frukt, grønnsaker og ferske bakervarer. Andelen som oppgir å ha kastet disse matvarene er økende, samtidig som stadig flere sier de er opptatt av å tenke miljøvern. Kvinner kaster sjeldnere mat enn menn og eldre, (65 +) kaster minst. [1]

– Kiloprisen på matvarene spiller en rolle med tanke på hvor mye som kastes. Det er trist å tenke på at kål, gulrøtter, poteter og løk kastes, fordi de er blitt litt slappe og fordi de er rimelig i innkjøp, sier Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt. Svært mange grønnsaker kan reddes hvis de får et isbad.

Handleliste og ukeshandel bidrar til mindre matsvinn

Vi har en svært høy tetthet av dagligvarebutikker i landet vårt, og det viser seg at mange handler fire ganger i uken. Ved å redusere dette til en eller to ganger kan vi spare både tid og penger.

Det er også bevist at god planlegging gir mindre matsvinn. Det er når vi kommer sultne til butikken uten en plan at det oftest går galt. Da kjøper vi på impuls, og ender ofte med et måltid som både er dyrere og kjedeligere enn om vi hadde hatt en plan. De fleste varierer mellom 7 – 14 ulike middagsretter, så start gjerne med dem som et utgangspunkt, men forsøk å variere litt på tilbehøret, oppfordrer Gerd. Gulrøtter kan serveres revet med litt sitron på sammen med fiskekakene, som staver i matpakken og i en rotmos sammen med kjøttboller senere i uken.

Originalemballasjen tar vare på grønnsakene

Har du tenkt over hvorfor ulike frukt og grønnsaker har ulike emballasje? Noe er pakket i tett plast og andre produkter har lufthull. Noen produkter er i faste skåler og noen kan plukkes løst. Oftest er dette emballasje som er valgt fordi produktene skal holde seg best mulig. Grønnsaker er levende produkter og kan bli slappe hvis de får for mye luft og de kan råtne hvios det blir for tett. De trenger å puste. Poteter er oftest pakket i lystett emballasje, fordi potetene ikke skal eksponeres for lys og varme. Produkter som er sårbare for slag og klemskader er oftest å finne i en skål, som skåner produktene. Dette gjøres fordi vi ønsker å unngå matsvinn underveis i verdikjeden. Et godt tips er derfor å bevare originalemballasjen og pakke resten inn i denne.

Suppetorsdag er bra for både kloden og lommeboken

Uansett vil de fleste av oss ende med noen rester i bunnen av kjøleskapet, og en god vane er å sette av en dag i uken til å rydde kjøleskapet og lage mat av restene. Vi kaller det gjerne suppetorsdag, fordi alle grønnsaksrester fint kan bli med i en deilig suppe, en omelett eller en wok. På den måten slipper vi å kaste mat og vi kan handle inn friske og fine råvarer til helgen.

[1] Kilde: Matsvinn i Norge, rapportering av nøkkeltall.

Smaken er like god selv om formen er uvant.

Verdens diabetesdag markeres i morgen

av

Pressemelding fra Diabetesforbundet:

I Norge markeres dagen med myteknusing og folkeopplysning i form av en quiz og informasjonsspredning, i tillegg til mange lokale aktiviteter.

Årets tema er «Diabetes – ingen sukkersykdom». Både fagfolk og pasienter forteller om myter og misforståelser som eksisterer rundt diabetes. Derfor er det på tide med folkeopplysning. Vanlige misforståelser er blant andre: Spiser du for mye sukker så får du diabetes, du kan spise deg frisk fra diabetes type 2 og enkelte matvarer kan erstatte insulin. Dette stemmer ikke. Med kampanjen ønsker vi å spre informasjon om blodsukker, insulin, symptomer, behandling og førstehjelp.

I denne quizen kan du teste ditt kunnskapsnivå om diabetes: 


Mer oppmerksomhet kan hjelpe mennesker med diabetes

Temaet viser seg å være brennaktuelt også da barn med diabetes oftere har syreforgiftning nå enn før. Barnediabetesregisterets årlige rapport viser at 28 % har syreforgiftning ved diagnosetidspunkt. I forrige rapport var tallet 24%. Syreforgiftning skjer når blodsukkeret er veldig høyt og man har alvorlig insulinmangel. Uten behandling vil man raskt blir alvorlig syk med bevisstløshet.

Torild Skrivarhaug, leder for Barnediabetesregisteret sier at tallene har økt og er bekymringsfullt høye.

─ Dette sier ingenting om kvaliteten på sykehusene, men kan si noe om oppmerksomheten og kunnskapen om type 1 diabetes i primærhelsetjenesten og hos befolkningen, sier Skrivarhaug.

Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, sier seg enig med Skrivarhaug i at det er svært bekymringsverdig at stadig flere barn får syreforgiftning.

─ Syreforgiftning krever akutt behandling i form av innleggelse. Opplevelsen skremmer foreldre og barn. Det påvirker livskvaliteten og gir negative følelser knyttet til diabetes. Dessuten er det veldig ressurskrevende for helsevesenet, sier Allgot.



Over 230 000 personer i Norge har diabetes. Mer enn 200 000 har diabetes type 2. Ca. 30 000 har diabetes type 1. Globalt har 425 millioner mennesker diabetes. 

Diabetes type 1 og type 2 er to forskjellige sykdommer. Felles for dem begge, er at de er kroniske og skyldes mangel eller dårligere virkning av insulin. Det er en gåte hvorfor noen får diabetes type 1. Det vi vet, er at sykdommen ikke forårsakes av matvarer eller manglende aktivitet. Diabetes type 2 derimot er svært arvelig, selv om levevaner spiller en rolle.

14. november er Verdens diabetesdag – en FN-dag som markeres over hele verden. Dagen ble initiert av WHO Og IDF i 1991. I 2006 ble dagen en FN-dag.  

Dagen er satt til Sir Frederick Bantings bursdag. Banting oppdaget insulinet sammen med Charles Best i 1922.

Salget av lokalmat øker

av

Totalt selges det lokalmat og drikke for 11,25 milliarder i Norge. Dette er den samla omsetningen i både dagligvare, storhusholdning og restaurant. – Svært gledelig! Norsk lokalmat begynner nå på alvor å ta plass i våre hjerter og ganer, sier adm.dir Nina Sundqvist i Matmerk.

Salget av lokalmat har hatt en betydelig vekst det siste året. Veksten er i alle kategorier av lokalmat. Tall fra dagligvarehandelen har vært kjent i mange år, men i år har Matmerk også fått målt hvor mye lokalmat og drikke som serveres i restauranter og omsettes i storhusholdninger. 

-Regjeringens mål har vært at vi skal omsette for over 10 milliarder innen 2025, men allerede nå har vi nådd målet med god margin. Dette sier noe om lokalmat, kvalitetsmessig, og at folk ønsker å bruke det i det store og det små. Og samtidig skaper dette arbeidsplasser, kultur og tilhørighet, reiseliv og mye mer, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.  

Størst omsetning på Østlandet 

Omsetningen av lokalmat og drikke i dagligvarehandelen vokser over hele landet. Total omsetning er på 5,25 mrd. Størst omsetning er det på Østlandet, hvor det omsettes totalt for 2,735 milliarder. Størst økning er det midlertidig i Midt-Norge, hvor det er en vekst på 9,2 % fra 2018. Her omsettes det for 738 millioner. 

-Vi har en rik matkultur her i landet og det er mange som heier på norsk lokalmat og drikke. Lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter betyr mye når vi handler lokalmat. Ikke overraskende at veksten er størst i Trøndelag. Der har lokale matprodusenter samarbeidet godt med reiseliv og hoteller i mange år, sier Sundqvist.  

6 milliarder i restauranter og hotell 

Nytt av året er at tall fra restauranter og storhusholdninger er med. Totalt omsettes det for 6 mrd, hvorav 3,43 mrd er lokalmat og 2,14 mrd er lokalt øl. Det omsettes også for 450 mill. gjennom direktesalg som REKO-ring, Bondens marked o.l. 

-Det totale tallet for omsetningen på lokalmat og drikke er dermed på hele 11,25 milliarder kroner. Dette er svært gledelige tall! Norske lokalmat- og drikkeprodusenter må nå bare fortsette å gjøre det de er utrolige gode på – å lage fantastisk lokalmat og drikke, avslutter Sundqvist. 

Definisjon av lokalmat: Mat- og drikkeprodukter med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller historie.  EffectoConsulting og Nielsen har årets undersøkelse i samarbeid med Matmerk. Nytt av året er at også omsetningen i storhusholdning og direktesalg er målt. Matmerk har i flere år målt omsetningen av lokalmat og -drikke i dagligvaremarkedet.  

Foreslår 1,2 milliardar kroner til fylkeskommunane for å administrere fylkesvegane

av

– Vi legg no til rette for at fylkeskommunane skal lukkast når dei tek over administreringa av fylkesvegane frå Statens vegvesen 1. januar 2020. Regjeringa sitt forslag sikrar at fylka får pengar tilsvarande det Statens vegvesen har brukt på å utføra oppgåvene, rekna til om lag 1,2 milliardar kroner. I tillegg kan fylkeskommunane få utstyr frå Statens vegvesen, seier samferdselsminister Jon Georg Dale.

I dag legg Samferdselsdepartementet fram eit tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2020. I dette framlegget foreslår regjeringa dei økonomiske rammene for oppgåva med å administrere fylkesvegane. I tillegg blir handtering av utstyr, samarbeidsavtalar og omstillinga som Statens vegvesen er inne i omtala.

– Dette handlar om folk. Over 4000 personar jobbar i dag med både fylkes- og riksvegar gjennom sams vegadministrasjon. Fylka har ønskt heile ansvaret med fylkesvegane, det får dei no, seier samferdselsministeren.

Statens vegvesen har rekna ut at ressursbruken for arbeidet med fylkesvegane svarte til 1850 stillingar i 2018. Av dette dekka vegvesenet utgifter tilsvarande 1075 stillingar, og fylkeskommunane vart fakturerte for resten. Regjeringa foreslår at fylka får overført om lag 1,2 milliardar kroner til oppgåva.

– Dette er viktig for få til ei god overføring til fylkeskommunane. Det er betydeleg meir enn det vi la opp til i kommuneproposisjonen tidlegare i år, der overføringa av lønsmidlar var avgrensa til talet på tilsette som valde å gå over til fylka. Vi sørgjer òg for at feriepengar for 2020 for tilsette som vert overførte, vert betalt av Statens vegvesen. No håpar eg at Statens vegvesen og fylkeskommunane finn gode løysingar for overføringa, seier Dale.

Overføringa av tilsette frå Statens vegvesen til fylka er basert på avtalar. Fylka har gjennom eigne behov lyst ut stillingar som tilsette i vegvesenet kan søkje på. Ved utgangen av oktober har allereie om lag 1265 personer i Statens vegvesen takka ja til arbeid i fylkeskommunane.

– Både Statens vegvesen og fylka er inne i store omstillingsprosessar. Dette krev mykje av dei som jobbar der. No kjem dei siste rammene på plass, og om kort tid skal overføringa setjast i verk. Eg har stor tru på at Statens vegvesen og fylka finn dei beste løysingane saman, seier Dale.

Fylkeskommunane vil òg få tilbod om å få utstyr frå Statens vegvesen, som ikkje lenger skal nyttast til riksvegar.

Fra strupesang og jodling til solrenning og tubakonsert

av

Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:

Tre nye opplevelser under Vinterfestspill i Bergstaden 2020 er nå klare, og her kan du gå fra spennende foredrag til ellevill pubkveld og rolig frokostkonsert med dagens første solstråler.

Pubkvelden er en godt besøkt begivenhet, og lørdag kveld er det Väsen, med sine godstemte folketoner, som står først på scenen i Sangerhuset. Deretter fyrer Polkabjørn og Kleine Heine løs med jodling, humor og strupesang, før BartholomeyBittman avslutter med sine funky rytmer.

-Dette blir en kveld der taket løfter seg på Sangerhuset, sier kunstnerisk leder Øyvind Gimse.

Foredrag og solrenningskonsert

Fredag morgen er det konsertforedrag i Storstuggu med kunnskapsrike Erling Dahl som guider oss gjennom noen av musikkens underfundigheter, godt hjulpet av en klavertrio med Wolfgang Plagge, Anna Margrete Nilsen og Øyvind Gimse. Det stilles spørsmål som hvor det ble av manuskriptet til Bach sine cellosuiter, eller hva som skjedde da det tempererte klaveret ble utviklet?

-Vi presenterer en blanding av god musikk, kunnskap og «fun facts», sier kunstnerisk leder Øyvind Gimse.

Den siste morgenen under Vinterfestspill, søndag morgen, kan du nyte frokosten med vakker musikk og de første solstrålene dagen byr på i årets Solrenningskonsert. Vertavo spiller Haydn og tubatalentet August Schieldrop spiller Rachmaninov. I tillegg kommer de flotte blåserne fra Konstknekt.

Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. I ti uker framover slippes nye konserter, og 5. desember i år er hele programmet spikret.

Konstknekt.

Bevilger penger til folkehøgskole og fortsatt drift på Doktortjønna

av

I sitt alternative statsbudsjett har SV bevilget penger til oppstart av folkehøgskole på Røros, og avsatt 1,8 millioner kroner ekstra til MiST og Rørosmuseet slik at aktiviteten på Doktortjønna kan videreføres.

– Jeg er svært glad for at SV ser behovene og ønskene vi har på Røros og bevilger de nødvendige pengene, sier SVs varaordfører Christian Elgaaen.

– Folkehøgskoleplanene på Røros er svært spennende og viktige. De representerer et nytt tilbud for ungdom, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.

– Folkehøgskolen er et viktig utviklingsprosjekt for oss, den kan blant annet bidra til flere arbeidsplasser og økt tilflytting, sier Elgaaen.

– Når det gjelder Doktortjønna, har det vært jobbet mye med å fortsette driften der etter at Miljødirektoratet sa at de ønsker å ha nasjonalparksenteret på Elgå. Doktortjønna er en viktig aktivitets- og formidlingsarena, og med en slik tilleggsbevilgning er det muligheter for Rørosmuseet å fortsette virksomhet der.

– Nå er det bare å håpe på at flertallet på Stortinget også bevilger pengene til disse lokalene prosjektene. Alt annet vil være en skuffelse.

Varaordfører, Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Et særlig krevende budsjettarbeid

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet har utarbeidet forslag til budsjett for 2020. Sametingsråd Henrik Olsen er skuffet over at de kun har hatt mandat til å gjennomføre kutt. – I år har regjeringen bestemt hvor det skal satses, mens det har vært opp til Sametinget hvor i det samiske samfunnet det skal kuttes, sier sametingsråd Henrik Olsen. 

– Årets budsjettarbeid har vært særlig krevende, da vi har hatt en stor realnedgang i rammen fra staten. Rekken av gode initiativ og formål som burde vært tilgodesett i budsjettet, spesielt innenfor kulturfeltet, klarer vi dessverre ikke å løse i 2020 budsjettet, da vi har en realnedgang på 12 millioner kroner, sier Olsen.

Sametingets økning i regjeringens forslag til statsbudsjettet var øremerkede midler hvor bruken av midlene må konsulteres med departementet. Sametinget har fått bevilget 13 millioner kroner til oppfølgning av Hjertespråket og 1 million kroner til Sametingets arbeid til mobbing. Dette er tiltak som Sametinget vil prioritere i årets budsjett.

– Sametingsrådet følger opp regjeringens øremerkede midler til styrking av de samiske språkene. Vi avsetter 13 millioner kroner til oppfølgning av Språkløftet, noe som vil bety en styrking av språkarbeidet på en rekke områder, sier Olsen.

Sametinget får i forslag til statsbudsjett for 2020 en lønnsvekst på 0,3 prosent. For resten av statsbudsjettet legges det til grunn en lønnsvekst på 3 prosent. Sametinget bevilger to tredjedeler av sitt budsjett som tilskudd til samiske institusjoner, samiske samfunn og befolkningen i samiske områder. Denne andelen er ikke prisjustert i statsbudsjettet. Dette gir store konsekvenser for det samiske samfunnet når institusjoner som samiske barnehager, språksentre, samiske museer og teatre ikke får opprettholde dagens drift og heller skal nedbygges. 

– Rammen vi har fått av regjeringen med en realnedgang på 12 millioner, har gjort årets budsjettarbeid utfordrende. Lønns- og prisøkningen vi foreslår på 0,6 prosent til Sametingets politiske og administrative virksomhet, samt til alle våre faste tilskuddsmottakere betyr lavere vekst for alle enn det lønns- og prisøkningen i 2020 er forventet å bli. Dette vil bety at gapet mellom det samiske og norske samfunnet øker på de fleste områder, i disfavør til det samiske samfunnet, sier Olsen.

Sametingsrådet følger opp plenumsbehandlingen om litteratur med blant annet å styrke produksjon av samisk litteratur med 5,1 millioner kroner og opprettelse av litteraturformidlerstillinger i sør- og lulesamisk område, og Olsen er glad for at fem av bokbussene videreføres med fortsatt støtte fra Sametinget. 

Sametingets budsjett for 2020 vedtas i plenumsmøtet i desember.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.