Vil sikre nok barnehageplasser

Per Arne Gjelsvik (V) ba i kveld Røros kommune sette inn tiltak for å sikre at lovnaden om full barnehagedekning blir oppfylt. Han tok utgangspunkt i at den nå står 17 barn på venteliste. Sju av dem har foreløpig plass i en annen barnehage enn de ønsker. Noen av de som mangler plass har ekstra behov for hjelp. Barna som står på venteliste er under ett år gamle.

Prognosene viser at det vil være nok barnehageplasser fra 15. august, men om det kommer flere på grunn av tilflytting, kan det oppstå et tilsvarende problem neste år. Gjelsvik ba om at kommunestyret måtte få en orientering i starten av 2020, for å unngå at det igjen blir mangel på barnehageplasser.

Sårbar kommune tross kjemperesultat

Driften av Røros kommune gikk med et mindreforbruk i 2018. Grunnen til at kommunen i kveld har mulighet til å avsette hele 14,5 millioner kroner til Disposisjonsfondet, er at kommunen gjorde det svært godt i finansområdet. I 2018 gikk veldig mye Røros kommunes vei. Skatteinntektene, eiendomsskatt og utbytte på kommunens aksjer, etter blant annet et betydelig bidrag fra Røros E-verk, ga klingende mynt i kassa.

Økonomisjef Roger Mikkelsen roste alle avdelingene i kommunen for meget god budsjettdisiplin. Han sa i sin gjennomgang til Kommunestyret at kommuneøkonomien fortsatt er marginal, og at kommunen er avhengig av fortsatt god budsjettdisiplin. Store prosjekter som er på gang, gjør at det vil bli en betydelig økning i renteutgiftene allerede neste år.

Rådmann Kjersti Forbord Jensås oppfordret Kommunestyret om å vise måtehold i sin disponering av årsresultatet. Hun viste til at økonomien fortsatt er stram på drift, og at kommunen er sårbar for uforutsette endringer. Forbord sa at det vil være svært viktig å opparbeide en buffer mot dårligere tider.

Det kan komme store endringer i et regnskapsår, ved for eksempel renteendringer, endringer i energiprisene, store utslag i lønnsoppgjøret eller svikt i skatteinngangen.

Kommunestyremøte i Falkbergetsalen

Kveldens kommunestyremøte er lagt til storsalen i Storstuggu, Falkbergetsalen. Møtet ble åpnet av varaordfører Bjørn Salvesen, som leder møtet til ordfører Hans Vintervold kommer med flyet i kveld. Kveldens innslag fra Kulturskolen var en filmpresentasjon av de som jobber med bildende kunst, laget av lærer Trond Haagaas.

Dagens par i kommunestyret.
Foto: Tore Østby

Ellers møter ekteparet Odd Erik og Anette Trønnes i kveld. Begge som vararepresentanter for Høyre. De to fikk også æren av å sitte på de to fremste plassen i kommunestyret.

På Møteplanen i kveld står blant annet årsregnskapet for 2018

Informasjon om Rørosløypa

Pressemelding fra Vinterled Røros AS, v/styret

Vinterled Røros AS ble etablert for å få til godkjente scootertraseer i Røros kommune, og få slik kjøring inn i lovlige former.

Etter møte med Røros kommune den 16.januar i 2016  med ordfører og rådmann om scooterløyper, ble vi fortalt at de ikke hadde økonomi eller kapasitet til å se på dette, selv om kommunestyret hadde godkjent lokal forskrift om Røros som forsøkskommune om scooterløyper (opphørt 31.12.2018).  Vi ble da rådet til å danne et selskap og utrede mulighetene selv.  Aksjekapital ble skaffet og selskapet Vinterled AS stiftet. 

Bak Vinterled Røros AS står det flere næringsaktører, som til sammen har mellom 350 – 400 arbeidsplasser. Vi ser på en scootertrase som viktig for reiselivet på Røros i vintersesongen.  Flere forskjellige aktiviteter, vil gi flere tilreisende, og det trenger vi for å utvikle Røros og trygge de arbeidsplassene vi har i dag. Dette vil føre til merinntekter for kommunen og næringslivet. 

Landskapsarkitekt Feste AS på Tolga ble engasjert for å utarbeidet traséer slik loven om motorferdsel i utmark krever.  Her blir det tatt hensyn til bebyggelse, så som fast eiendom, hytter, kjente kulturminner, viktige friluftsområder, viltbiotoper, reindriftsnæring, biologisk mangfold, sikkerhet – rasfare, islagte vann, kryssing av vei og skiløyper.

Løypene er lagt mest mulig utenom bebyggelse, men der den kommer i nærheten, vil det være redusert fartsgrense.  Maksimal hastighet i løypa er satt til 60 km/t. I deler av løypa vil det kun være tillatt å kjøre i 20 km/t, iht. foreliggende støyveileder av 10.01.2018.

Når løypetrase skulle velges, ble det sett på flere alternativer, og tegnet inn forslag som Feste AS skulle vurdere.  Etter råd, ble det bestemt at løypa fra Røros til Vauldalen, Rørosløypa, var den som vi skulle arbeide videre med.  Den er 41560 m lang, 3206 m går etter vann, 266m på fulldyrka mark, 7312m på myr, 12467m i skog og 16771m i åpen fastmark.  Alle private grunneiere langs løypa har sagt ja, og ønsker den velkommen. Statskog stiller seg nøytral til spørsmålet om trasévalg, og lar kommunen avgjøre dette. Det er kun Røros Fjellstyre som er negativ til løypa, på det området de har ansvaret for, som er fra flyplassen til golfbanen.  Her har vi fra før flyplass, jernbane, fylkesvei, industriområde, leirduebane og motorcrossbane. Styret i Vinterled Røros AS har snakket med grunneierne om trasevalg, og fått innspill hvor løypa best kunne legges.  Løypa er mer eller mindre gått opp til fots på barmark.  Røros kommune er på 1956 km2, og ei løype fra Røros og Vauldalen beslaglegger ca. 1 % av arealet.

I fjor tok vi kontakt med ansvarlig for løyper i Holtålen, og vedkommende har vært til god hjelp i arbeidet på Røros.  

Vinterled Røros AS søker ikke om å opprette scooterløyper i Røros kommune, men legger til rette for at Røros kommune kan bruke det vi har lagt fram videre.  Endelig avtaler med grunneierne er det også kommunen ved ordføreren som må gjøre. Vinterled Røros AS har ikke belastet kommunebudsjettet på noen måte, men brukt privat kapital for å få dette lagt fram for kommunestyre i Røros.  Det er kommunestyret som kan bestemme om vi får scooterløype for rekreasjonskjøring i Røros Kommune.

Loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, med tilhørende sentral forskrift ble endret 19.06.2015. Kommunene kan med hjemmel i loven etablere rekreasjonsløype(r) for bruk av snøscooter ved å vedta ei lokal forskrift, som kan inneholde; kjørebredder, hastighetsbegrensninger, kjøretider dato/klokkeslett, løypeavgift og løypekontroll (politiet, SNO, driftsselskap). Og adferdsregler som; full vikeplikt overfor andre som ferdes i løypa (også mht. vilt og rein), tilrettelagte rasteplasser, mv..

Scooterløypene har egen skiltkategori, og brudd på lokal forskrift kan ende i strafferetten. Gauldalsløypa i Ålen hadde kontroller nesten hver helg med svært positivt resultat og økonomi.

Vinterled Røros As ønsker at politiske partier tar kontakt for mer informasjon.M

En tryggere Falunvei

Leserinnlegg fra Petter Eide Hagen, styremedlem i Røros AUF:

Oppe ved Falunveien går det en del mennesker; noen skal til Rema, enkelte skal til eldresenteret, og noen skal bare en tur til Slegghaugan for å nyte utsikten. Uavhengig av mål er utfordringen stort sett alltid den samme: Det er ingen reell plass å gå. Veien som vrir seg rundt Slegghaugan og forbi Rema er godt lagt opp til trafikk, og tar ikke det minste hensyn til fotgjengere.

Dette blir da ekstra vanskelig når det ligger en barnehage like i nærheten, og under der igjen, et relativt stort boligfelt. Det gjør at omtrent alle typer mennesker, uavhengig av alder, bruker denne veien; det er konsekvensen av at den ligger så sentralt som den gjør.

AUF vet at ungdom, men også folk flest, har et primært transportmiddel: Føttene. Når dette transportmiddelet ikke kan brukes på en sentral og viktig vei som Falunveien, forstår vi at noe må gjøres. Derfor, for å være helt konkrete, vil vi i Røros-AUF, sammen med Arbeiderpartiet, gå inn for å få gitt et bedre tilbud for fotgjengere, ikke bare ved Falunveien, men også videre langs An-Magritt-veien.

Vi i Røros-AUF både lover og garanterer at vi skal ta kampen for at enhver person som ferdes innenfor våre kommunegrenser skal føle at de ikke bare er velkomne til å bruke føttene, men og at det oppfordres til det. Det går også godt med selve mottoet vårt for denne valgkampen: For en bedre hverdag.

For, selv om det er små skritt mot et grønnere Norge, er det store skritt mot et koseligere, og bedre Røros.

Petter Eide Hagen, styremedlem i Røros-AUF.


Stor boksuksess i flere land

Anders Indset sin nye bok kom inn på Spiegel’s Bestselgerliste denne uken. Boka er på plass 7 rett bak Stephen Hawkings bok. Boka kom ut i Tyskland i april, og den tyske tittelen er Quantenwirtschaft – Was kommt nach der Digitalisierung. Den engelske utgaven heter Q Economy.

Indset gjør også suksess i Asia. Boka er solgt til et av Kinas største forlag. Samtidig har han to bøker som skal ut i Korea i løpet av de neste 18 månedene. Det største mediaforlaget i Japan forhandler om rettighetene og ser på tilbud fra 11 andre land. Akkurat nå er Indset hjemmen en liten tur midt i en fem uker lang rundreise med 21 opptredener i til sammen 7 land.

Anders Indset er en ettertraktet foredragsholder som trekker et stort publikum der han opptrer.

Anders Indset har blitt en av verdens ledende foretningsfilosofer, og er en ettertraktet sparringspartner for ledere i mange store firma. Thinkers50 har rangert ham blant de 30 globale tenkerne, det er mest sannsynlig vil forme fremtidige organisasjoner, og hvordan de skal ledes. Han ble kåret til månedens tenker i juli og august 2018. I intervju med Rørosnytt har Indset sagt at han er inspirert blant annet av lokalmateventyret på Røros.

Sju lister godkjent til valget.

Valgstyret har i dag behandlet alle listeforslagene som er kommet inn til kommuevalget i høst.

Andrekandidaten på Miljøpartiet de grønnes liste trakk seg, og 10.-kandidaten som ikke var registrert i Røros kommune i folkeregisteret er også strøket fra listen. Det har kommet ei ny liste, der flere av kandidatene har byttet plass. Det er ikke i samsvar med hvordan lister kan revideres når kandidater trekker seg.

Deretter er det kommet ei ny liste, der rekkefølgen stemmer, og en ny kandidat er tilføyd nederst. Dermed godkjente valgstyret i dag alle de fremlagt listene. Dermed har velgerne på Røros sju lister å velge mellom.

Her er de sju godkjente listene i alfabetisk rekkefølge:

200.000 til næringsfond

Guri Heggem (Sp) foreslo i Formannskapet i dag å avsette 200.000,- kroner av overskuddet fra 2018 til næringsfondet. Isak Busch (Ap) ba da om et gruppemøte på dette.

Etter gruppemøtet gjorde Arbeiderpartiet og Røroslista det klart at de ville støtte dette forslaget. Isak Busch (Ap) advarte generelt mot å disponere overskuddet til gode forslag og tiltak. Han antydet at det kunne komme flere forslag i kommunestyret, når dette skal behandles endelig der.


Den kommunale sparekontoen vokser

I dag ble endelig regnskap lagt fram for Formannskapet, og økonomisjef Roger Mikkelsen hadde mye godt å fortelle om. Kommuneøkonomien i Røros kommune er fortsatt stram. Det store overskuddet i fjor skyldes større inntekter enn ventet. Uten det økte inntektene ville kommunen ikke nådd målet om å sette av seks millioner kroner til Disposisjonsfondet.

Røros kommune hadde et veldig godt år i 2018. Driftsregnskapets mindreforbruk er på kroner 8 315 203,-. Det betyr at 14.315.203,- kroner avsettes til Disposisjonsfondet. Det var budsjettert med 6.000.000 til disposisjonsfondet. 200.000,- ble avsatt til næringsfondet.

Årets regnskap har stått seg meget godt gjennom revisjon, og det endelige regnskapet samsvarer godt med det foreløpige regnskapet, som ble lagt fram i februar. Det viser at kommunen med økonomisjef Roger Mikkelsen i spissen, nå har meget god styring på økonomien.

Likevel er det også store usikkerhetsfaktorer. En renteøkning kan få store konsekvenser for kommunen. Det samme kan dårligere tider for bedrifter og andre skatteytere gi. Kommunen har vedtatt store investeringsprosjekt, som vil gi større renteutgifter i årene som kommer.

Etter dagens avsetning har Røros kommune nesten 27 millioner kroner i disposisjonsfondet. Røros kommune ble meldt inn i ROBEK i august 2014 etter at kommunen ikke fulgte sin vedtatte plan for inndekning av kommunens underskudd fra 2012. Regnskapet viste merforbruk også i 2013 og 2014, og ved utgangen av 2014 hadde kommunen et akkumulert merforbruk på i overkant av 36 mill. kroner. Fire år senere er 31 millioner minus snudd til 25 millioner pluss.

Vassdrag skal bli fri for avfall

Formannskapet har i dag gitt sin tilslutning til ny avfallsplan for kommunene tilsluttet FIAS. Målsetningen i den nye planen er blant annet at vassdrag, inn- og utmark skal være uten forsøpling, og at mengden restavfall skal halveres innen 2025. Dette er et av seks hovedpunkter i planen.

  • En region uten forsøpling i vassdrag, inn- og utmark
  • Halvere mengden restavfall fra husholdninger og hytter i Fjellregionen
  • 65% materialgjenvinning innen 2025
  • Redusere utslipp av CO2 fra egne kjøretøy og maskiner
  • Topp 10 i landet på brukertilfredshet
  • Renovasjonsgebyr på linje med landsgjennomsnittet

Politikerne i Formannskapet var spesielt opptatt av løsningen fre fritidsbebyggelsen.

– Søppelcontainerne som står rundt omkring er av og til overfylte, og dette ser ikke bra ut. Mange av de som har hytter i Røros kommer fra kommuner med velfungerende ordninger. Så kommer de til Røros. En av plassene med containere ligger like ved en barnehage. Slik kan vi ikke ha det, sa Guri Heggem (Sp) i Formannskapet i dag.

Avfallsplanens handlingsdel omfatter endringer i renovasjonsordningen som skal bidra til å nå nasjonale mål om økt materialgjenvinning og reduserte utslipp av klimagasser, noe som må anses som positivt i forhold til kommunens miljø og klimaplan.

En omlegging av renovasjonsordningen vil medføre økning i renovasjonsgebyret, noe FIAS har orientert kommunene om tidligere. Endringen er nødvendig for å innfri det nasjonale kravet om 65% materialgjenvinning. Avfallsplanen vil, etter rådmannens vurdering, bidra til fortsatt fokus på kildesortering og forsvarlig avfallshåndtering, og vil med de foreslåtte tiltakene bidra til å utvikle renovasjonsordningen i Fjellregionen i tråd med nasjonale miljøkrav, teknologisk utvikling og innbyggernes forventninger. Planen fremhever også kommunens ansvar for forebyggende tiltak, tilrettelegging og kontroll for å unngå forsøpling.

Avfallsplanen fikk enstemmig oppslutning i Formannskapet. Saken avgjøres endelig i Kommunestyret.