I dag har Røros, Os og Holtålen kommuner felles formannskapsmøte. Under kommunereformen fikk Røros med seg både Os og Holtålen til alteret, men begge sa nei. I stedet skrev alle de tre under en samarbeidsavtale, og i dag skal samarbeidsavtalen opp til eksamen.
Det starter med en gjennomgang ved økonomisjefene. Deretter vil Rådmennene ta for seg hvordan samarbeidet forøvrig har vært. Til slutt skal veien videre diskuteres. Alle muligheter er forsåvidt åpne. Samarbeidet kan både bli utvidet og redusert, men ny tur til «alteret» synes ikke særlig sannsynlig.
I desember 2016, var tre ordførere i samtaler om kommunesammenslåing. Nå møtes de igjen, for å se hvordan det gikk, da det ikke gikk som det skulle.
I kveld ble politikere og politisk ledelse i Røros kommune kurset i innbyggerdialog. Edward Andersson ledet kurset, som besto både av foredrag og øvelser i modeller. Hans klare budskap til kommuneledere var at dialog må være ekte og oppriktig.
https://vimeo.com/313262994
Edward Andersson er dialogkonsulent med base i Malmö. Han har 15 års erfaring med medborgerdialog og deltakelse. Han var med å starte tankesmien Involve i Storbritannia og der i ti år med dialogspørsmål. Han har også arbeidet i organisasjoner som Department for Communities and Local Government, OECD, the Home Office, Sciencewise Programme, National School for Government, Europakommissionen og Verdensbanken.
Reidun Roland (Røroslista) har lenge advart mot planer om å legge ned Trafikkstasjonen på Røros. Nå har et konsulentfirma, som har utredet saken for Regjeringen, foreslått nedleggelse. Roland er meget lite begeistret for at det nå ser ut til at hun får rett i sine spådommer.
– Uansett hva vi gjør, blir vi som er ute i distriktet overkjørt, sier Reidun Roland til Rørosnytt.
Kommunestyremøtet i morgen kveld er i sin helhet tilegnet Kommunekompasset og utviklingsstrategi 2018 – 2020 – strategi for utvikling av nærdemokrati og medborgerdialog. Det skal gjennomføres et arbeidsmøte i kommunestyret der dialogkonsulent Edward Andersson fra Sverige skal lede en prosess der ulike metoder blir testet med bakgrunn i en innledning fra hans side.
Edward Andersson er en dialogkonsulent med base i Malmö. Han har 15 års erfaring med medborgerdialog og deltakelse. Han var med og startet tankesmien Involve i Storbritannia og arbeidet i ti år i Storbritannia med dialogspørsmål. Han har arbeidet med organisasjoner som Department for Communities and Local Government, OECD, the Home Office, Sciencewise Programme, National School for Government, Europakommissionen og Verdensbanken.
Komite for kultur og samfunnsutvikling vurderer ulike arbeidsmåter og metoder for utvikling av medborgerdialog. Det er gjennomført et møte med flyktninger ved voksenopplæringen og et møte med ungdomsrådet og elevrådene ved Røros skole og Røros videregående skole. Det er også fastlagt tidspunkt for den tredje målgruppen som komiteen har valgt ut; Innbyggere som nylig har flyttet til kommunen.
Innhold for arbeidsmøtet:
Hva medborgerdialog er og hvorfor det er viktig
Når dialog er hensiktsmessig og når det ikke er hensiktsmessig
Hva som kreves av en politiker og ansatte for at dialog skal være framtidsrettet
Om ulike mål for dialog og hva som skiller de fra hverandre
Om ulike målgrupper for dialogen og hvordan de kan nås
Om ulike dialogmetoder, deras styrker och svakheter
Vanlige feil og praktiske råd for å få dialogen til å fungere effektivt
Fylkesmannen har opphevet Røros kommunes avslag på søknad om å skifte ut vinduer i Svenskveien 17 B. Fylkesmannens vurdering er at kommunens vedtak lider av rettsanvendelsesfeil. Fylkesmannen mener Røros kommune har tolket sin egen reguleringsplan for strengt.
– Vi kan ikke utelukke at nevnte feil har virket bestemmende for vedtaket i saken. Kommunens vedtak må av denne grunn anses ugyldig og saken må hjemsendes til kommunen for ny behandling, heter det i vedtaket fra Fylkesmannen.
Fylkesmannen er enig med Røros kommune i at tiltaket er i strid med reguleringsplanens bestemmelser, og at tillatelse til tiltaket er betinget av dispensasjon. Fylkesmannen mener Røros kommune ikke har gjort en tilstrekkelig konkret vurdering av om vilkårene for dispensasjon. Fylkesmannens tidligere vedtak i blant annet Henrik Grønns vei 9 fastsetter at utskifting av vinduer vil være i strid med gjeldende plan, men vedtaket innebærer ikke, slik kommunen legger til grunn, et forbud mot at det gis dispensasjon.
– Det følger av pbl. § 21-4 første ledd at kommunen «skal» gi tillatelse til det omsøkte tiltaket «dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av» plan- og bygningsloven. Bestemmelsen gir uttrykk for den såkalte byggeretten, eller legalitetsprinsippet i byggesaksbehandlingen, og innebærer at kommunen har plikt til å gi tillatelse til et tiltak så fremt det ikke foreligger klar hjemmel for avslag, skriver Fylkesmannen i sakspapirene.
Klagernes viktigste holdepunkt for å framsette søknaden var konsekvenser for helse og sikkerhet ved brann. Vindu som rømningsvei måtte oppfylle krav om minimumsmål hvor summen av vinduets frie høyde og bredde skulle være minst 1,5 meter. I tilstandsrapporten fra Bygningsvernsenteret var konstruksjonsbeskrivelsen «2- rams vindu ca. 110 x 65 cm». Målet var for vinduene totalt sett og det framkom ikke at det mellom rammene var en integrert midtstokk som delte vinduet og ga en reell rømningsveg på 55 cm x 65 cm. Hensynet til sikker rømningsveg var ikke vurdert av kommunen og av Bygningsvernsenteret. Klagerne viste videre til at vinduene ikke var originale og at det hadde stått vindu av annen dimensjon i huset tidligere.
Når det gjaldt byantikvarens henvisning til Sintefrapport og muligheten for utbedring av eksisterende vinduer, pekte klagerne på at rapporten var uklar og at man ikke fikk noen garanti for at vinduene ville bli fri for is og fukt. De risikerte dermed å istandsette vinduer til en svært høy pris uten sikkerhet for bedring og med fortsatt rehabiliteringsbehov.
Det tok lang tid fra Røros kommune mottok klagen til den ble behandlet. Røros kommune skal ha sendt saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig klagebehandling ved oversendelse datert 6. april 2017. Denne oversendelsen ble aldri mottatt. Klagerne etterlyste i august 2018 klageinstansens behandling av klagen og Fylkesmannen i Trøndelag ba i e-post til kommunen av 14. august 2018 om en avklaring/kommunens oversendelse. Fylkesmannen purret på oversendelse i e-post av 29. oktober 2018.
Klagesaken ble mottatt av Fylkesmannen den 9. november 2018.
Sakens bakgrunn Tiltakshaverne Runar Aune og Marte Strickert søkte den 20. mars 2016 om tillatelse til tiltak på bolig på eiendommen 160/154 i Røros kommune. Tiltakene bestod i rehabilitering av tak/vindskier og kledning, samt utskifting av vinduer i bygningens andreetasje. I søknaden ble det redegjort for byggets tilstand og vist til boligsalgsrapport fra 2015. Vinduene på boligen hadde grunnet slitasje, delvis råteskade og flassende maling fått TG3. Vinduene hadde også noe redusert åpne- og lukkefunksjon. Tiltakshaverne opplyste at andreetasje ble benyttet som soverom og at dette stilte krav til isolasjonsevne og rømningsveg. Av denne grunn ønsket de å bytte samtlige vinduer i boligens andreetasje. Kommunen behandlet søknaden ved delegert vedtak av 19. juni 2016, sak 172/16. Søknaden var forelagt byantikvaren som ved uttalelse av 27. mai 2016 stilte seg negativ til utskifting av vinduer. Kommunen viste til at utskifting av vinduer var i strid med reguleringsplanen for Malmplassen og at vilkårene for å gi dispensasjon ikke kunne anses oppfylt når byantikvaren som vernemyndighet var negativ. Søknaden om utskifting av vinduer ble derfor avslått. Søknad om skifting av taktekke og reparasjon av kledning ble innvilget under forutsetning av at vilkår i byantikvarens uttalelse ble oppfylt. Runar Aune og Marthe Strickert klaget på vedtaket. Planutvalget opprettholdt kommunens vedtak, og klagen ble oversendt Fylkesmannen 9. november i fjor. Det er denne klagen som nå har ført frem.
I regjeringsplattformen til firepartiregjeringen Solberg settes et tak på eiendomsskatten på fire promille. Hadde det ikke vært for retakseringen som ble gjort nylig, ville rørosingene fått en kraftig nedgang i eiendomsskatten. En redusert promille fra 5,5 slik det var i 2018 til 4,0 som er makstaket nå, ville ført til en lette i eiendomsskatten på 27%.
Etter retakseringen, der verdien på eiendommene økte med 80% ble promillen reduseres til 3,5%. Det betyr at det ikke blir noen lette i eiendomsskatten for huseierne i Røros på 27%, men en økning på 22,7 %.
God eller dårlig timing, alt etter hvordan man ser det, gjør et kjempeutslag for huseierne på Røros, og også på kommuneøkonomien. Om 4 promille blir stående som maksgrense i tiden fremover vil det redusere mulighetene for fremtidig økning.
E24 har et oppslag i dag om Regjeringens nye makspromille på eiendomsskatt, og konkluderer med at Røros vil være blant kommunene som får nedgang i eiendomsskatten, Det er fordi E24 ikke har fått med seg retakseringen og endringen i sats som ble vedtatt i budsjettet for 2019.
Kulturminnefondet er trukket fram i Granavolden-plattformen, som ble lagt fram i går. Plattformen legger føringer for den nye firepartiregjeringen bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti. Simen Bjørgen gleder seg over signalene fra den nye regjeringen.
Dette er gledelege nyheter etter hardt og målretta arbeid. Dette vil gjere Kulturminnefondet i stand til å hjelpe enda fleire private eigarar som vil pussa opp viktige kulturminne over heile landet. Det er fantastisk at Kulturminnefondet som ei utlokalisert statleg verksemd på Røros, klarar å gjere seg så synlege med gode resultat at det vert nemnt i Regjeringsplattformen seier Simen Bjørgen til Rørosnytt.
Her er hele kapittelet som gjelder kulturminner i regjeringsplattformen.
Kulturminnevern
Kulturarven representerer både vår felles historie og store økonomiske og kulturelle verdier, og bidrar til identitet og fellesskapsfølelse. Den bygde kulturarven er også en ressurs i et gjenbruksperspektiv. Ny bruk av gamle bygninger bidrar til å redusere klimagassutslippene og redusere produksjonen av avfall, og er slik sett et bidrag i omstilling til sirkulærøkonomien og et moderne og bærekraftig lavutslippssamfunn. Kulturminner og kulturmiljøer spiller også en sentral rolle i bærekraftig byutvikling.
Regjeringen vil videreutvikle ordninger som motiverer til å bevare både materiell og immateriell kulturarv, og ivareta nye funn slik at også fremtidige generasjoner får glede av viktige kulturminner. Regjeringen vil styrke Kulturminnefondet slik at flere private eiere kan få tilskudd til å sette i stand verneverdige eiendommer.
Regjeringen vil:
Legge frem en ny kulturminnemelding.
Styrke kulturminnevernet i fylkeskommuner og kommuner gjennom utvidet ansvar, kompetanse og insentiver, men samtidig ivareta det nasjonale ansvaret.
Synliggjøre kulturminner og kulturhistoriske verdier som en ressurs i samfunnsutviklingen og som del av den samlede miljøforvaltningen, særlig innenfor by- og tettstedsutviklingen.
Styrke norsk fartøyvern og tilpasse regelverket.
For to og et halvt år siden fikk Coop Røros tillatelse til å bruke et område regulert for boliger til parkering. En forutsetning for det var at det skulle legges fram konkrete planer for et parkeringsanlegg, innen tre år. Seks måneder før fristen går ut, krever Jens Ivar Tronshart (Ap) fortgang i arbeidet.
I Formannskapet i går ba Tronshart administrasjonen om å sørge for at lovnader blir til handling.
De siste årene har det vært en del konfliktsaker knyttet til forbud mot utskifting av gamle vinduer i sentrum. I forbindelse med behandling av sentrumsplanen, gikk flertallet i Formannskapet i dag inn for å oppheve dette forbudet. I stedet skal tilskuddsordninger gjøre det attraktivt å restaurere gamle vinduer.
https://vimeo.com/311950954
Isak Veierud Busch vil skifte ut pisk med gulrot og avslutte forbud mot å skifte gamle vinduer i sentrum. Video: Tore Østby
Abakus kjørte en anbudsrunde på strømleverandør for Røros kommune, og anbudet gikk til Hafslund. Dermed er ikke Røros kommune lengre strømkunde i sitt eget E-verk. Anbudet ble avgjort rent administrativt i Røros kommune, og ikke lagt fram for politikerne. Lov om offentlige anskaffelser åpner heller ikke for politiske vurderinger rundt anbud.
Rent prismessig sparer Røros kommune 227.000 kroner pr år på at Hafslund ble valgt foran Røros E-verk. Dette valget vil også ha betydning for Røros E-verks mulighet til å betale utbytte til sine eiere, der Røros kommune eier 67% av aksjene. Valget vil også kunne få konsekvenser for lokale arbeidsplasser og skatteinngang.
Det ble lagt ut en anbudskonkurranse der 11 kommuner var sett på som individuelle objekter, fordi Røros kommune ba om det. Pris var lagt ned som eneste kriterium for valg av strømleverandør. Røros E-verk er eneste tilgjengelig nettleverandør. Anbudet gjalt derfor bare strømforbruket. Den inngåtte avtalen med Hafslund er to år, men opsjon på ett pluss ett år til.
Hafslund vant anbudsrunden, og Røros kommune betaler 240.000 kroner i årlig salær til ABAKUS for innkjøpstjenestene. I tiden fremover vil det komme en rekke anbudsrunder i regi av ABAKUS på vegne av Røros kommune. I 2019 går det ut anbud blant annet på håndverkstjenester. Der vil et av kriteriene være responstid, men det vil da være en mulighet for at lokale leverandører ikke får oppdrag fra egen kommune. Det ligger også en mulighet for at lokale leverandører vinner et storoppdrag, og det vil være mulig å vinne tilsvarende konkurranser i nabokommuner.
Banktjenester er et annet område, der ekstern leverandør vil komme til å bli valgt foran lokal bank i mange kommuner. Lov om offentlige anskaffelser begrenser mulighetene for å lage anbudskriterier som favoriserer en lokal bank, selv om dette er et sterkt ønske lokalt. Mulighet til oppmøte på et kontor i nærmiljøet, vil få mindre vekt med økt digitalisering av banktjenester.
Røros kommune er med i alle utlysninger, der andre enn lokale leverandører kan være aktuelle.
