Profitt har en pris som ansatte betaler

Leserinnlegg av René Hedmark Holm

I årets valgkamp er en av de tydeligste konfliktene privatisering og profitt i velferden. I den sammenhengen har det stor betydning om det er de rødgrønne eller høyrepartiene som får makta i din kommune.

Kommersialisering av velferdstjenestene gir ikke mer valgfrihet, tvert imot.

Mangfoldet som høyresida bejubler forsvinner når markedet domineres av store kommersielle konsern – som blir mektigere, samtidig som innbyggernes makt blir mindre.

Fagforbundet mener at velferdstjenester ikke kan sammenliknes med andre tjenester, slik høyresida og regjeringa mener. Velferdstjenester finansieres over skatteseddelen; det er tjenester til barn, eldre og sårbare brukere, men også vann og renovasjon, og de fungerer som et sikkerhetsnett for alle innbyggerne i kommunen. 

Påstanden om at kommersielle aktører kan levere velferdstjenester billigere og til minst like god kvalitet som det offentlige mener Fagforbundet er feil. 

Forretningsstrategien til velferdsprofitørene er å holde lønninger, pensjoner og bemanning nede for å tjene mest mulig penger.

Dette øker faren for at sårbare brukere får et dårligere tilbud.

Offentlig tjenester finansieres av oss alle via skatter. Vi har alle eierskap til velferdstjenestene. Folk flest synes ikke det er greit at private aktører tar ut store summer i ekstraordinær høy fortjeneste, noe som er godt dokumentert både i Norge og Sverige. Folk ser at velferden er så viktig at den ikke kan overlates til markedet. 

Motstand mot privat profitt

Standpunktet om at skattepengene våre skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt, fikk et kraftig oppsving etter forrige kommunevalg.

 I fem av de største bykommunene; Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø, har ulike rødgrønne konstellasjoner vedtatt å stoppe privatiseringen og kommersialiseringen av offentlige finansierte velferdstjenester. I mange kommuner landet rundt har tjenestene blitt re-kommunalisert.

Dette skjer til store protester fra alliansen av høyreorienterte partier og interesseorganisasjoner som NHO og PBL m.fl. Vi får høre at den rødgrønne politikken ødelegger mangfoldet, fratar folk valgfrihet, underkjenner verdien av det arbeidet som utføres i private barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester, representerer ideologisk stahet og allergi mot private, og at den bryter med norske lover og EU-direktiver om fri konkurranse.

NHO Service og Handel anklager Fagforbundet for å ikke være opptatt av innbyggernes ve og vel og av gode tjenester. Det faller på sin egen urimelighet.  

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, hevder at marginen for kommersielle velferdskonsern er liten, likevel legger eiere seg opp millionformuer. 

Den viktigste økonomiske virkningen av at kommersielle selskaper får drive velferdstjenestene våre er økte inntekter til eierne og reduserte inntekter og lavere pensjonssparing for de ansatte. Helsefagarbeidere taper gjerne 60.000-100.000 kroner hvert år i lønn og tjenestepensjon ved overgang fra kommunal til privat arbeidsgiver.

Med andre ord bidrar kommersialiseringen til mer ulikhet. I tillegg er det dårlig samfunnsøkonomi. Dette fordi kutt i lønns- og pensjonskostnader betyr lavere skatteinntekter til kommunen. 

Selv ikke på Røros kan vi føle oss trygge for dette. Det bygges i disse tider et nytt Helse og Omsorgssenter « Øverhagaen bo-, helse- og velferssenter» og det skal bygges en ny barnehage som blir en større enhet enn det vi har i dag. Med et kommunestyre som beveger seg ut mot høyre er sjansene for privatisering av tjenester store. Ved eventuell framtidig tvangssammenslåing av kommunene i distriktet, kan også vi bli et lukrativt område å satse på, for de kommersielle aktørene.

Husk å bruke stemmeretten 9. September!

Godt valg!

Fagforbundet Røros

Leder

René Hedmark Holm

Stiller til valg

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach

Jeg er arkitekt og ansatt ved Rørosmuseet bygningsvernsenter som bygningsantikvar, og derfor er en av mine kjernesaker å bevare og utvikle verdensarven, vår bygnings- og kulturarv.  

Hvorfor er dette så viktig? Det er det fordi bevaring og bruk av kulturminner beviselig skaper verdier, både økonomiske og immaterielle. Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap, og

bevaring, bruk og gjenbruk er god miljøpolitikk. Dette er noen av kjernesakene for Venstre. 

Skape verdier

Rørossamfunnet har tatt vare på og dyrket kommunens og bergstadens kulturminner og identitet siden starten av 1900 tallet. Etter Kobberverkets storhetstid har det vokst frem et unikt sted med lokalmatproduksjon, industri av ytterst høy kvalitet, turisme og statlige arbeidsplasser innenfor natur- og kulturminnevernet med Røros som profil. 

Vi må ikke utvanne og degradere kommunens og bergstadens egenart og risikere å bli som alle andre. Vi må ta vare på bygnings- og kulturarven som vår viktigste generator for et sundt og godt næringsliv. Vi må derfor også fremme sørsamisk språk og kultur som en viktig ressurs i Røros kommune og som en del av Verdensarven.

Miljø

Bevaring, bruk og gjenbruk av bygningsarven og bygningsdeler er miljøvennlig. Det er miljøvennlig fordi det reduserer vårt CO2 fotavtrykk, men det er også miljøvennlig fordi det er positivt for vårt nærmiljø. Bygningsarven forteller vår historie og gir oss tilhørighet, og gode omgivelser gir god folkehelse. 

I Vårt Land den 26.0719 sier vår klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen: 

Å ivareta kulturminnene handler om samfunnsutvikling, og det er en del av klimapolitikken. 

Kunnskap

Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om historien. For oss i Røros kommune, er mange av kulturminnene knyttet opp mot Kobberverks 333 årige drift. Kobberverket var for Norge, i sin tid, hva oljen har vært for oss frem til nå. Bergstaden, driften og samfunnet som vokste opp rundt Verket er unik, og gir oss ikke bare lokal kunnskap, men kunnskap av nasjonal og internasjonal interesse. 

I samme intervju i Vårt Land den 26.07.19 sier Elvestuen videre:

Skal vi klare å få bedre ivaretakelse av historien, holder det ikke at bare staten tar ansvar. Du må ha vilje og kunnskap og se fordelene av det i kommunene. 

Vi må derfor jobbe sammen for en god forvaltning av kulturminnene, som vil bidra til å skape verdier, bevare og styrke vår kunnskap, og ikke minst bidra inn i det grønne skiftet. 

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre. 

Alle må få være med

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Alle unger skal ha rett til å være med på helt vanlige aktiviteter på fritiden. De skal ha mulighet til å dra på ferie og vite at familien har råd til alle de helt vanlige tingene en familie i Norge trenger.

Ifølge ferske tall fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) er det 62 unger i Røros kommune som vokser opp i en husholdning med såkalt vedvarende lavinntekt. Over 105 000 unger i hele landet er i en familie med vedvarende lavinntekt. 

Det er mange organisasjoner som gjør en fantastisk jobb med å gi ferie til familier med dårlig råd, men de samme organisasjonene må også avvise mange. Det viser hvor enorme behovene er. Vi vet at mange flere barnefamilier trenger sosialhjelp, og at det til og med er sånn at mange som har jobb trenger sosialhjelp. I Norge øker fattigdommen dramatisk, dessverre.

At foreldre har en trygg jobb å gå til, med en skikkelig inntekt er det aller viktigste for å hindre fattigdom. Likevel er ikke det nok. Selv blant folk med full jobb, er det mange som sliter med å betale regningene og være med på vanlige ting i hverdagen.

En av de aller viktigste tingene vi kan gjøre for at flere unger skal slippe å vokse opp i fattigdom er å øke barnetrygden. Det gir alle familier bedre råd, og er spesielt viktig for familier som har lite. Derfor har SV foreslått økninger i barnetrygden for alle, og ekstra økninger for store familier og familier med bare en forsørger. 

Men også lokalt har vi et ansvar. Røros SV ønsker å redusere prisen på barnehageplass, gjennomgå pris- og moderasjonsordningene i både barnehage, SFO og kulturskole og se på muligheten for å opprette friplasser i kulturskolen. Vi vil øke støtten til frivillige lag og organisasjoner.

Ungene i familier som har lite penger trenger at vi alle står opp for dem. Det er på tide med en skikkelig nasjonal dugnad mot fattigdom, den jobben begynner i vår kommune.

Christian Elgaaen

ordførerkandidat og leder Røros SV

Hele, faste stillinger gir bedre eldreomsorg

Leserinnlegg av Isak V Busch

Røros kommune skal ha en varm og god eldreomsorg. Det krever et godt arbeidsmiljø for dem som skal gi omsorgen.

Aftenposten skrev tidligere i sommer om at kommunene i Norge bruker stadig mer på innleie av vikarer i eldreomsorgen. For oss i Arbeiderpartiet er det viktig å sørge for faste, hele stillinger, økt grunnbemanning og begrense bruken av innleie. Det er det to viktige grunner til. 

For det første så vet vi at stor bruk av vikarer kan gå utover pasientenes trygghetsfølelse. Det har en stor egenverdi å ha kjente ansikter rundt seg. Det handler om noe så grunnleggende som å omgås mennesker som kjenner deg; mennesker som vet hvor saftglasset skal stå ved middagsbordet, og som vet hvilke programmer du liker på tv-en. Dette kan høres banalt ut, men for mennesker med ulike hjelpebehov er den personlige kontakten mellom pleier og pasient avgjørende.

For det andre mener Arbeiderpartiet at vi har et særlig ansvar for å sikre hele og faste stillinger – ikke minst i helsevesenet. Innleie, midlertidighet og ufrivillig deltid øker risikoen for dårlige arbeidsvilkår og en uoversiktlig hverdag. For de som leies inn som vikarer, er hverdagen lite forutsigbar og preget av usikkerhet. Ting som bør være en selvfølge når man har fått seg jobb – muligheten til å få lån i banken, kjøpe bolig og stifte familie – er utenfor rekkevidde. Det å vite når og hvor man skal jobbe, er en viktig rettighet i seg selv. 

Det kan være vanskelig å få hverdagen til å gå rundt, dersom man aldri vet om man har en jobb å gå til neste dag. Derfor vil Arbeiderpartiet jobbe før å øke grunnbemanningen slik at vi tåler dager med sykdom og fravær bedre, og ellers basere oss på et fast lag med egne folk som ringes ved behov. 

Som ordførerkandidat i Røros kommune er det min oppgave å sikre at kommunen både stiller opp for dem som trenger omsorgstjenester, men også for våre ansatte. Det er rett og slett vårt ansvar som politikere, og vi skal arbeide hver eneste dag for å nå dette målet. 

Isak V Busch, ordførerkandidat Røros Arbeiderparti

Ligner bløff fra Samferdselsministeren

Stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp) reagerer på samferdselsminister Jon Georg Dales påstand om at flytilbudet til og fra Røros blir bedre når Air Leap tar over. Dale skriver i brev til kommunen at Air Leap vil øke setekapasiteten fra 18 000 seter i begge retninger til 20 500 seter i begge retninger per år.

– I beste fall viser Dale dårlig kunnskap i matematikk, og i verste fall bløffer han. Tallene han legger til grunn er en sammenligning mellom anbudsteksten for fire år siden og anbudsteksten i dag. Sannheten er at Air Leap flyr med 33-seters fly, mens Widerøe har trafikkert ruta med 39-seters fly. Det betyr en reduksjon på 15%, ikke en økning, sier Heidi Greni til Rørosnytt.

Greni er lite optimistisk nå det gjelder Air Leap. Hun mener selskapet har liten kapasitet, både når det gjelder fly og pilotenes utdannelse.

– Widerøe er et større selskap med stor kapasitet til å sette inn ekstra fly, i forbindelser med arrangementer som Rørosmartnan og Elden. Widerøe har flere ganger satt inn større fly og flere fly når det har vært behov for det. Jeg frykter også at Air Leap piloter mangler ekstra utdannelse i forhold til å fly i dårlig sikt. Pilotene må oppgradere seg slik at de kan fly under dårligere vær, slik som Widerøe.

Greni påpeker også at Air Leap har en vei å gå når det gjelder handling og overgang til fly videre.

De som skal videre fra Gardemoen må da sjekke bagasjen ut på gardermoen, før de sjekker inn for å fly videre. Det blir det mye borheft og prakk av, sier Heidi Greni.

Hun frykter en nedgang i passasjertallene for Røros når Air Leap tar over på mellom 10 og 15 %.

Hverdagen kaller – velkommen tilbake på jobb!

Leserinnlegg av Hanne Hauge

I disse dager er de fleste tilbake på jobb etter etterlengtede sommerferieuker. For SV er det viktig at flest mulig har en jobb der man trives, har tillit og får brukt evnene sine. Nasjonalt er SV en forkjemper rettighetene i arbeidsmiljøloven, selv om den er gjenstand for stadige angrep fra de blå. Lokalt har vi fokus på å minimere bruk av ufrivillig deltid, og å øke antall heltidsstillinger i kommuen. Det siste er viktig for å kunne ha mulighet til å komme inn på boligmarkedet for unge arbeidstakere. SV har både formelle og uformelle samarbeid med flere fagorganisasjoner. Fagorganisasjonene utgjør grunnpilaren i arbeidet med gode arbeidsforhold, og er viktig å lytte til og støtte opp om. 

Et av SVs mål for kommende valgperiode er å øke grunnbemanningen innenfor helse og oppvekst. Etter flere år med nedskjæringer i kommunen, er belastningen på arbeidstakerne i disse sektorene blitt stor. Ved å øke grunnbemanningen får tjenestemottakerne et bedre tilbud, og belastningen på arbeidstakeren går ned. Samtidig blir de ulike virksomhetene bedre rustet til å takle uforutsette endringer. 

SV har nasjonalt fremmet forslag om en tillitsreform i offentlig sektor. Dette ønsker vi også å gjennomføre lokalt. Vi tror kommunens dyktige ansatte gjør jobben sin best med færrest mulig krav til dokumentasjon, tester, kartlegginger eller undersøkelser som tar tid og fokus bort fra den viktigste jobben – nemlig tid og tilrettelegging for del enkelte tjenestemottaker. SV ønsker å gjenreise tilliten til arbeidsfolk, og vil at arbeidstiden skal brukes til mennesker – ikke dokumentasjon! Tillit til ansatte viser seg også gjennom åpne og tilgjengelige kommunikasjonskanaler, slik at informasjon flyter godt både oppover og nedover. Gjennom politisk arbeid med blant annet Kommunekompasset, vil SV være en garantist for at arbeidsmiljø, tillit og åpenhet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker blir fokusområder.

God arbeidshøst, og godt valg når den tiden kommer.

Hanne Hauge

2.kandidat Røros SV

Debatt med alle ordførerkandidatene

Foran årets valg er det sju partilister og sju personer som stiller til valg som ordførerkandidater. Her kan du se den første debatten her på Rørosnytt foran kommunevalget 2019. God fornøyelse!

Kamera Iver Waldahl Lillegjære, Kamera og lyd: Eirik Dalseg
Debattleder og regi: Tore Østby

Barnehage skal ikke være butikk

Leserinnlegg av Audun Lysbakken, Rakel Skårslette Trondal og Bjørn Salvesen

Norske foreldre og skattebetalere betaler store beløp til barnehagene hvert år. Penger som skal gå til barna. Så hvorfor ender hundrevis av millioner kroner opp i private lommer i stedet?

I disse dager stabber mange unger sine første skritt inn i barnehagene, der skal de tilbringe hverdagene de neste årene av sitt liv. Barnehagene får penger fra det offentlige, og fra foreldrene, for å ta vare på barn og bidra til å gi dem en god, lærerik og trygg barndom.  

Nylig kom nyheten om at barnehagekjeden Gnist har solgt 17 barnehager til gigantfondet Altor. Gevinsten kom på svimlende 356 millioner kroner. Altor er ingen pedagogklubb. De er store eiere innen blant annet industri, shipping og puber. Barnehagene er bare nok en investering i deres portefølje.  

Dette er bare ett av flere eksempler på hvordan enorme verdier, skapt med skattefinansiert velferd og foreldrebetaling, finner veien til private lommer i stedet for til å gi barn et best mulig tilbud. 

Stadig flere barnehager ender opp i en barnehagekjede eid av store internasjonale fond. De har maksimal avkastning som øverste mål. Det er i beste fall naivt å tro at dette vil bidra til et bedre barnehagetilbud. Det er store økonomiske interesser som presser på. De største kjedene omsetter årlig for over 8 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv.  

De enorme kommersielle barnehagene argumenterer med at de kommersielle gir mangfold i barnehagesektoren. Det er komisk når vi vet at disse gigantene sakte men sikkert presser ut ideelle private barnehager.  Det blir dermed stadig mindre mangfold i norske barnehager.  

SV har vil ha profittforbud i barnehagene. Vi har foreløpig lite støtte fra de andre partiene på Stortinget. Tvert imot vurderer nå regjeringen å innføre en etableringsrett for private barnehager. Det vil være å åpne slusene for gigantfond i velferden fullstendig, samtidig som kommunene mister muligheten til å si nei hvis kommersielle interesser kommer i veien for behovene til innbyggerne.  

Hvis det skjer vil det ta en av de viktigste oppgavene samfunnet har, å gi barna en god oppvekst, og fjerne den fra demokratisk kontroll og gi det over til markedet. Barna fortjener bedre enn at kommersielle hensyn skal få styre barnehagepolitikken.

Alle partier sier de er enige om at det ikke skal være mulig å ta ut profitt på å drive skole. Hvorfor skal det da være mulig å ta ut profitt på å ta vare på de aller minste barna? 

Audun Lysbakken, leder i Sosialistisk Venstreparti  

Rakel Skårslette Trondal, 1.kandidat Trøndelag SV

Bjørn Salvesen, 4.kandidat Trøndelag SV

Hurtigladestasjon offisielt åpnet

I Ålen i dag ble Midt-Norges kraftigste hurtigladestasjon for elbiler, med 150 kilowatt ytelse, offisielt åpnet.

Ren Røros har i samarbeid med Grønn Kontakt og Holtålen kommune satt opp ladestasjonen mellom Coop Ålen og Ålentorget. Stasjonen er den første av sitt slag og den eneste hurtigladestasjonen mellom Røros og Støren.

Ordfører i Holtålen kommune Jan Håvard Refsethås(Ap), er glad for at ladestasjonen endelig har kommet på plass.

– Personlig syns jeg det er flott, vi har jo snakket om det lenge og til slutt tok vi et valg om å få det til og gikk inn med penger sammen med andre for å få det realisert. Diverse leveringsproblemer førte jo til at det tok lengre tid enn planlagt, men i dette tilfellet førte det til at vi fikk en mye mer avansert og kraftig ladestasjon enn hva som var intensjonen i utgangspunktet. Denne her er jo den råeste ladestasjonen som finnes i mils omkrets, utbryter en stolt ordfører.

– Vi føler at det har blitt en vinn-vinn situasjon for både tilreisende og fastboende, hyttefolket og andre turister får en lettere hverdag med denne ladestasjonen, samtidig blir det et ekstra insentiv for dem til å stoppe i Ålen noe som er positivt for næringslivet i bygda, fortsetter Refsethås.

Ludwig Quandt fra Tyskland ble den første kunden til å ta i bruk ladestasjonen i Ålen. Her sammen med stortingsrepresentant Heidi Greni fra Senterpartiet. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Infrastruktur i distriktene

Stortingsrepresentant Heidi Greni fra Senterpartiet som bor i Ålen, er fornøyd med at ladestasjonen gir folk i bygda muligheten til å velge elbil.

– Jeg syns det er kjempebra at det har kommet en slik ladestasjon til Ålen, det er viktig det er ladestasjoner overalt slik at vi som bor i distriktene også har muligheten til å velge elbiler. Stortinget har jo sagt at det ikke skal selges fossildrevne biler etter 2025, og da er det jo viktig at infrastrukturen er på plass. Det er også viktig for næringsdrivende i Ålen som driver i sentrum, butikker og kafeer gjør jo at det blir et naturlig stopp-punkt for de som skal lade bilen sin, sier Greni.

Publikum til åpningen av ladestasjonen i Ålen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Det ble servert kaffe og kaker for de fremmøtte og den første kunden som tok i bruk ladestasjonen ble turisten Ludwig Quandt fra Berlin i Tyskland. Han var på tur fra Tromsø og hjemover da han stoppet i Ålen for å lade bilen og ta seg en pause fra kjøringen. Forretningsutvikler Bjørn Flagestad fra REN Røros som selv er fra Ålen, spanderte ladingen på en overrasket og glad Quandt som fikk ekstra mye ut av ladepausen sin.

Alle skal bo


Leserinnlegg av Ivar Østby

Enkelt og greit: Boplikten må håndheves. 

Har du en bolig på Røros, så skal den brukes. I dag er vi en absurd situasjon hvor folk som har lyst til å delta i lokalsamfunnet ikke engang kan bo her, rett og slett fordi et knippe mennesker bruker eiendommene sine som ferietomter. Dette bidrar til å drive opp prisnivået på en slik måte at de som faktisk vil leve livene sine på Røros holder på å miste muligheten. 

Jeg har sympati for at det kan være vanskelig å være mye på en plass. Selv er jeg mye ute på reise, men la meg være helt tydelig: Når du har fått det enorme privilegiet det er å eie en tomt, hus, eller leilighet er det innlysende at du må bo der!

For, når du eier et hus, og ikke bor der, så kan ingen andre bo der. Du som setter krav på en bit av Norge, for ikke å snakke om Røros, må faktisk også forvalte denne biten. 

Det er derfor jeg, AUF og Arbeiderpartiet så sterkt står på ett av våre viktigste punkter: Boplikten skal håndheves, og helårsboliger skal brukes som helårsboliger! For, mens befolkningsveksten i Norge, som resten av verden er økende, er det bare en gitt mengde areal det kan bygges hus på.

Derfor er det så viktig at det bor folk i husene, og at eiendommene i gata, og i kommunen generelt, ikke brukes som pynt av et fåtall personer fremfor å brukes som helårsboligene de faktisk er. 

-Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiet/AUF