Politikk

Røros SV er garantisten for en offensiv klima- & miljøpolitikk!

av

Leserinnlegg fra Bjørn Salvesen, Marianne Breigutu, Christian Elgaaen og Hanne Hauge:

Røros SV har fått solid gjennomslag for å konkretisere flere tiltak i den utmerkede Klima- og Miljøplanen som ble vedtatt i kommunestyret i februar 2018. MDG på Røros har ikke fått med seg dette, og bedriver dessverre direkte desinformasjon i media om den desidert viktigste politiske saken i vår tid.

Under budsjettdebatten høsten 2018 fikk Røros SV flertall for å prioritere de 17 punktene under fra den nevnte Klima- og miljøplanen, og administrasjonen fikk frist til 1.6.19 for å legge fram status og framdriftsplan, noe som ble gjort. I tillegg et eget punkt i budsjettet om å bevilge 15.000 til en klima- og Miljøpris. Se kommentarer fra Røros SV under hvert forslag.

  • Røros kommune deler ut en årlig miljøpris på kr. 15.000.-, første gang i 2019.

Kommentar: Frist for forslag på bedrifter, organisasjoner eller enkeltpersoner er 1.september! Dette vil gi et fokus på klima- og miljøspørsmål i kommunen.

  • Innen 1.4.2019: Røros kommune etablerer miljøledelse med månedlige møter med ordfører, varaordfører, rådmann og fagrådgivere.

Kommentar: Dette er foreslått etablert etter kommunevalget i 2019. 

  • Oppstart 2019: Røros kommune starter prosess med miljøsertifisering av alle

kommunens virksomheter.

Kommentar: Igangsatt med framdriftsplan som tilsier at alle virksomheter skal være sertifisert i løpet av 2019. Røros Kommune er den første kommunen i landet som tar alle virksomheter samtidig! Dette er blitt lagt merke til på nasjonalt nivå.

  • Røros kommune hensyntar klima- og miljøkonsekvenser i alle planleggings- og

rapporteringsprosesser.

Kommentar: I prosessen med innføringen av «Framsikt» (et dataverktøy for planlegging og rapportering), vil kommunen se på løsninger hvor FNs bærekraftmål ligger til grunn for alle andre plan- og rapporteringsprosesser. Kommunen ønsker å peke på de mest relevante indikatorene for å oppfylle bærekraftmålene, hvorav miljø er et av tre fokusområder. Mange av kommunene og fylkeskommunene som nå slår seg sammen ønsker å bruke FNs bærekraftmål som et rammeverk for lokal samfunnsutvikling, og Røros kommune ønsker å få til en lignende løsning. 

  • Oppstart 2019: Røros kommune styrer arealbruken mot fortetning, der dagliglivets gjøremål skal ligge innen gangavstand eller sykkelavstand.

Kommentar: Dette er tema i Områdeplan sentrum, Arealplan og kommunedelplan sentrum, Boligplan (med 10-minuttersbyen) og regulering av Tollef Bredals vei.

  • Oppstart 2019: Røros kommune samarbeider med fylket om plan for gang- og

sykkelveier.

Kommentar: Her må Områdeplan for sentrum vedtas med gang og sykkelveier, som blir grunnlag for søknad om finansiering fra fylkeskommunen angående å fullføre prosjektet rundet hele Røros sentrum.

  • Tiltak i ny Trafikkplan: Røros kommune reduserer støy- og luftforurensing ved å ha restriktive virkemidler mot biltrafikken i sentrum.

Kommentar: Før dette kan etableres, må en få på plass ordninger for parkering med et parkeringsanlegg på nedsiden av jernbanen. Dette arbeidet er i gang med en mulighetsstudie sammen med Bane Nor, Statens vegvesen, COOP Midt-Norge og Rørosbanken. Hele området nedenfor jernbanen vil bli et spennende byutviklingsprosjekt med et sterkt miljøperspektiv.

  • Oppstart 2019: Røros kommunes egne kjøretøy blir ved utskifting byttet til utslippsfrie

kjøretøy der det er mulig.

Kommentar Røros SV: Bilene skiftes ut i 2020, kjøp av en el-varebil er lagt inn i budsjett for 2019.

  • Røros kommune forsterker arbeidet for utslippsfri kollektivtransport.

Kommentar: Dette ansvaret ligger ikke hos kommunen, men Trøndelag fylkeskommunes busselskap AtB og Svenske Järnväger som tar over driften på Rørosbanen i 2020. Begge disse selskapene har et godt miljøperspektiv, som selvfølgelig Røros SV vil presse på at skal fortsette.

  • Oppstart 2019: Røros kommune prioriterer miljøvennlige energiforsyningsløsninger og bygningsformer i utbyggings- og transformasjonsområder.

Kommentar: Følges opp kontinuerlig, bl.a. med Øverhagaen prosjektets materialbruk og energiløsninger.

  • Oppstart 2019: Røros kommune jobber for at rørossamfunnet øker bruken av

egenprodusert og fornybar energi.

Kommentar: Her er Røros Kommune i samtaler med Ren Røros (tidligere Røros e-verk) hvor kommunen jo har aksjemajoriteten. Dette selskapet har jo nå en svært markant miljøprofil, og vil utvilsomt bidra til grønne løsninger både hos bedrifter og private husstander i årene som kommer.

  • Oppstart 2019: Røros kommune samarbeider med fagmiljøer om energieffektivisering av eldre bygg.

Kommentar: Dette arbeidet er igangsatt.

  • Oppstart 2019: Røros kommune bidrar til at fossilt brensel til oppvarming blir faset ut i Rørossamfunnet.

Kommentar: Dette arbeidet er igangsatt.

  • Røros Kommune arbeider aktivt videre for å øke andelen kortreist mat i regionen, både når det gjelder produksjon, foredling og forbruk.

Kommentar: Her er det igangsatt et kompetanseløft for lokalmat og reiseliv, og temaet er løftet inn som et viktig element i debatten om skolemat. Private aktører innen matbransjen er viktige støttespillere her, hvor f.eks. Rørosmeieriet jo er et veritabelt fyrtårn innen økologiske produkter og nytenkning innen produksjonsmetoder. I det nylige igangsatte arbeidet med Landbruksplan, vil Røros SV spille inn at kortreist økologisk mat blir et sterkt fokus.

  • Røros kommune skal samarbeide med FIAS for økt gjenvinning alle typer avfall i Rørossamfunnet.

Kommentar: Dette er ivaretatt i forbindelse med Avfallsplanen som ble behandlet høsten 2018. Røros Kommune vil også bli med på det store framtidsrettede resirkuleringsanlegget som skal bygges i Trondheim. Dette vil øke andelen av avfall som blir resirkulert betraktelig.

Det er også søkt på klimasatsmidler for å utvikle avfallssystemer i sentrum for beboere og publikum

  • Røros kommune reduserer plastbruk i egne virksomheter til et minimum, og arbeider for at næringslivet gjør det samme.

Kommentar: Hele Røros kommune skal Miljøfyrtårnsertifiseres i 2019, og plastreduksjon er et naturlig fokusområde her. 

  • Oppstart 2019: Røros kommune initierer Facebook-forum for deling av utstyr i

Rørosregionen.

Kommentar: Her har det ikke kommet noe initiativ fra Røros Kommune ennå, noe SV vil presse på vider at skal skje. Men det er en del initiativ allerede fra private aktører innen idretten blant annet. Dette er også et viktig for at alle barn skal få anledning til å være med på aktiviteter.

  • Første gang 2020: Røros kommune fremlegger et årlig klimaregnskap

Kommentar: Klimaregnskap kommer nå da det er en del av innføringen av Røros kommune som Miljøfyrtårn og datasystemet Framsikt. Svært viktig!

MDG sin påstand om at det ikke skjer noe på klima- og miljøfronten skulle herved være behørig tilbakevist. Og så vil Røros SV selvfølgelig komme med ytterligere sterke klima- og miljøkrav i forbindelse med høstens budsjettforhandlinger, dette er bare begynnelsen på det ansvaret Røros kommune må ta for å gi dagens unge en levelig klode i framtiden.

Ønsker du å styrke et parti som både er pådriver både for en rettferdig fordeling og klima og miljø? Ja, da stemmer du SV ved høstens valg.

Røros SV ved kommunestyregruppa:

Bjørn Salvesen

Marianne Breigutu

Christian Elgaaen

Hanne Hauge

På tide med en kvinne i ordførerstolen

av

Leserinnlegg av Ragnar Kokkvoll

Både Ingulf Galåen og Hans Vintervold har nå sagt hva de mener om sine respektive partiers kandidater. Som en vanlig velger tenker jeg at både Isak Busch og Guri Heggem vil kunne være oppegående og gode ordførere for Røros. De er trolig begge engasjerte, kloke og nytenkende, for å benytte vår avtroppende ordførers karakteristikk av sin kandidat. 

Imidlertid nevner ikke Galåen et poeng som etter mitt syn er nokså vesentlig: Med Senterpartiets Guri Heggem ville vi få kommunens første kvinnelige ordfører. Etter 180 år med menn av ymse kvalitet ville det ikke være en stor sjanse å ta, om vi skulle velge en kvinne denne gangen.

Politisk aktive kvinner i vår kommune, – ingen nevnt og ingen glemt, som man sier -, har aldri nådd helt opp, til tross for sin erfaring og utvilsomme kompetanse. Og en kan lure på hvorfor. En ikke fjerntliggende tanke er at svaret må være å finne i vår egen mannsdominerte og trolig innimellom også mannssjåvinistiske andedam, der menn har tiltro til menn, men ikke til kvinnene de har rundt seg. Dette er et historisk etterslep vi snarest bør kvitte oss med.

Når vi denne gangen faktisk har en kompetent, kvinnelig ordførerkandidat, er fristelsen stor til å slippe en grønn stemmeseddel ned i valgurna, sjøl om den for mitt vedkommende skulle ha vært aldri så rød.  En kvinne som ordfører vil representere et etterlengtet historisk brudd.  De har klart det på Os, Tolga og Tynset.  Det er på tide også her på Røros.

Røros 25.8 2019

Ragnar Kokkvoll

Christian Elgaaen vil bli en god ordfører for Røros

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Christian er leder av Røros SV på tredje året, og han har et solid regionalt nettverk etter flere år i tidligere Sør-Trøndelag Fylkesstyre. I tillegg kommer nasjonal erfaring som delegat på SVs landsmøte i år, og deltager på utallige nasjonale samlinger gjennom flere år. Han er kunnskapsrik, energisk, og tar alltid sine politiske verv på det dypeste alvor.

Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Christian er opptatt av at lokalpolitikken skal settes inn i rammen av vår tids to største utfordringer; den økende økonomiske ulikheten i Norge og den globale klima- og miljøkrisen. Med de to sakene som politisk kompass, vil Røros med ham ved roret utvikle en lokal politikk for de mange, ikke for de få. Koblet sammen med økonomisk realisme.

Røros trenger en ordfører med ungdommelig energi og nye visjonære tanker som svar på vår tids utfordringer.

Bjørn Salvesen
Varaordfører Røros 

Debatt om Næringsutvikling

av

En av hovedoppgavene for kommunestyrepolitikerne som velges inn 9. september er å sikre nok arbeidplasser. I kveldens debatt kommer det fram at partiene har svært forskjellig oppskrift på hvordan det skal gjøres.

Effektiv vei mot ROBEK

av

I helga skrev en lokalpolitiker at eiendomsskatten er urimelig.

Nå, om du klarte å gjette hvilket parti denne politikeren kom fra, burde du nesten fått premie; er det en politisk holdning det nesten er total enighet i det politiske nærmiljøet, så er det at eiendomsskatten er urettferdig, urimelig, og ikke minst: Grusomt usosial.

Likevel så er det nå slik at det ikke er for moro skyld at man håndhever en skatt som er så kontroversiell. Når den utgjør åtte prosent av det kommunale budsjettet, eller anslåtte trettiseks millioner kroner, så er det klart at man har gjort seg avhengige av den.

Tatt det i betraktning, så må målsetningen være at man skal gjøre seg mindre avhengig av eiendomsskatten. Målsetningen kan ikke være at man skal fjerne eiendomsskatten også etterpå bare håpe at man kan finne penger til å balansere budsjettet. 

Det blir noe tilnærmet naïvt, føler jeg, å gjøre det til sin største sak at man skal, uten noe som minner om en plan, fjerne det som kan nærme seg å bli en tiendedel av budsjettet. I debattene presterer faktisk Høyres ordførerkandidat å mene at man skal effektivisere så heftig at man skal kunne erstatte pengene eiendomsskatten gir.

Det er et veldig typisk Høyresvar, for den saks skyld; i valgkampen 2017 ble det samme svaret gitt. Man skulle “effektivisere” så hardt at man ikke trengte skattekronene som ble gitt i enorme gavepakker til de aller rikeste. 

Man kan jo kanskje si at de hadde rett.

For, effektiviseringen har bestått i et så dårlig jernbanetilbud at det totalt statlig eide Svenske Jernbaner nå skal drifte i stedet for det som en gang var Norges StatsBaner. Andre eksempler inkluderer effektivisering av skolen, hvor Høyre på fylkesnivå foreslår å være så spektakulært effektive at de årlig vil kutte 1,1 millioner kroner fra Røros VGS.

Kanskje ønsker Høyre også å effektivisere litt på lokal skolefront? Det er ikke utenkelig å måtte avslutte drift av skole i Brekken hvis eiendomsskatten skal bort på åtte år. 

Den urimelige eiendomsskatten i Røros kommune

av

Leserinnlegg fra Olav Sæter:

Det siste året har det vært sagt og skrevet mye om eiendomsskatt, og det preger også årets valgkamp i vesentlig grad. Den gjennomgående tonen fra de fleste, om ikke alle partier, er at eiendomsskatten er usosial. Dette er jeg helt enig i, blant annet av følgende grunner:

-Eiendomsskatt rammer uavhengig av inntekt. Den er beregnet ut fra et forsiktig anslag av hva eiendommen er verdt. Det betyr at folk med liten inntekt i et stort hus som de kanskje har arvet, eller blitt alene i, kommer svært dårlig ut og blir mer eller mindre tvunget til å flytte. Og tvang liker jeg dårlig i utgangspunktet. 

-Eiendomsskatt gjør det vanskeligere for unge innbyggere å etablerere seg i boligmarkedet, som om det ikke er tøft nok fra før. Og er det noe Røros kommune virkelig har behov for, så er det at unge mennesker bosetter seg her og stifter familie, får barn, arbeider og betaler skatt av inntekt.

-Næringslivet blir ekstrabeskattet, noe som reduserer handlingsrommet deres til å utvikle sine bedrifter videre og skape nye arbeidsplasser. Det er også en risiko for at vi kan gå glipp av nyetableringer, noe vi ikke har råd til. Vi kan fastslå at det er bred politisk enighet om at vi trenger nye arbeidsplasser, og at vi tar vare på de eksisterende.

I prinsippet mener jeg at det å ha en bolig er nødvendig for de aller fleste, og jeg regner det for å være et av våre grunnleggende behov. Mange sparer over tid eller tar opp store lån med pant i foreldres bolig for å ha råd til å kjøpe sitt første hus. At bolig skal være et skatteobjekt mener jeg derfor er urimelig, og bare det er grunn nok til å fjerne denne skattleggingen. 

Nå skal mange politikere på Røros ha ros for å komme med forslag som gjør at eiendomsskatten reduseres. SV lanserer til enhver tid «bunnfradrag» som et viktig tiltak. I utgangspunktet er ikke dette så verst tenkt. Det vil si at det trekkes et fradrag fra taksten som eiendomsskatten beregnes ut fra. Utfordringen er at heller ikke dette tar hensyn til den enkeltes økonomi, og man er dermed like langt. Man risikerer å tvinge mange mennesker til å gå fra sin egen eiendom eller i beste fall gi de med dårligst økonomi en ytterligere forverring i livssituasjonen. Derfor er mitt klare råd å ikke la seg lokke av begrepet bunnfradrag før man vet konsekvensene av tiltaket.

I debattene i disse dager blir det innimellom nevnt at eiendomsskatten er noe «vi har blitt avhengige av». Da er det greit å gjøre som med de fleste avhengigheter; bli kvitt dem!

Røros Høyre vil arbeide for å bli kvitt eiendomsskatten i Røros kommune innen 8 år!

Godt valg!

Olav Sæter

3. kandidat for Høyre i Røros kommune

Klimakrav til Røros kommune

av

Hanne Feragen og MDG på Røros er lei av mye snakk og lite resultater fra de andre partiene som sitter med makten i kommunestyret.

Hanne Feragen og MDG på Røros har fått nok. De mener at valgkampens viktigste sak ikke er eiendomsskatt og disposisjonsfond, men miljø- og klimasaken. Nå aksjonerer de og samler underskrifter frem til valget, der de krever strakstiltak for klimakutt i kommunen.

– Vi er ikke alene. Vår aksjon er på linje med aksjonene som skjer overalt nå. Greta Thunberg startet «Skolstrejk för klimatet», hennes medelever streiker over hele verden, voksne tyr også til sivil ulydighet i den internasjonale grupperingen Extinction Rebellion (XR) og tusenvis protesterer under parolen Fridays For Future. Klimaforskerne er så desperate at de også går i protestmarsj for å bli hørt, og for å få media og folk til å forstå alvoret i situasjonen på planeten, sier Feragen.

Det er ikke bare partiene som sitter i posisjon i kommunestyret MDG og Feragen mener gjør for lite i forhold til klimaet. De mener også at Røros kommune ikke gjør nok.

– Hva gjør vår kommune? I prinsipp ingenting. Siden Energi- og klimaplanen ble vedtatt i 2010 er den knapt bladd i. Det hjelper ikke å dele ut en miljøpris for å inspirere andre til å gjøre mikroskopiske klimakutt. Norge – inklusive kommunene – skal halvere utslippene innen 11 år, sier Feragen.

https://vimeo.com/355730812
Hanne Feragen og MDG på Røros setter klimakrav til Røros kommune.

Miljøpartiet de grønne har på Stortinget foreslått at regjeringen skjerper det nasjonale klimamålet til 60 prosent kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

– Ettersom kommunene heller ikke har fulgt opp Norges klimaforpliktelser, vil vi at kommunene forpliktes til en rekke utslippskutt, sier Feragen.

MDG på Røros vil blant annet at Røros kommune skal fra 2020 ha et eget klimabudsjett med konkrete tiltak og ansvarsfordeling som styringsdokument på lik linje med budsjett og økonomiplan. At kommunale anbud skal ha klimakrav, og fjerne alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen 2025.

Klimastreik

22. mars streiket 40.000 norske elever for klimaet, i norgeshistoriens største ungdomsdemonstrasjon. Fredag 30. august er det klart for ny streik, og Feragen mener at Røros kommune bør gi barna i rørosskolene streikerett denne dagen.

– For elever uten stemmerett er fredelig streik en av få muligheter til å delta i demokratiet, og vi i MDG mener det er en selvfølge at unge skal ha rett til å streike. Derfor har vi foreslått i stortinget å gi streikerett til elever. Vi mener at Røros kommune kan gi barna streikerett 30. august og vise at vi støtter deres engasjement, sier hun.

Feragen og MDG på Røros oppfordrer alle voksne til å støtte klimastreikende gjennom Klimabrølet samme dag, og til å dele stemmen sin med barna i valget.

– Når regjeringen somler, trenger vi ekstra mange grønne og modige politikere i alle kommuner og fylker. Så langt er det planlagt streik 20 steder i Norge, i over 100 land i verden, og flere steder i Norge kommer til hele tiden. Kanskje er tomme klasserom 30. august det som trengs for å få oss voksne til å skjønne alvoret også på Røros, avslutter Feragen.

Ny ordfører – tilsvar til Ingulf Galåen

av

Leserinnlegg fra ordfører Hans Vintervold:

Det er med forundring jeg leser Ingulf Galåen sitt leserinnlegg vedrørende hvem som bør bli kommunens nye ordfører. Her hevder han at kommunen trenger en godt voksen og dreven politiker og ikke bare en ung kjekk mann og som attpåtil er småbarnsfar!

Røros kommune går for tiden meget bra på stort sett alle områder, men vi strever med befolkningsutviklingen og for å gjøre kommunen enda mer attraktiv for nyetablerere. Dagsrevyen hadde for et par kvelder siden en flott reportasje om hvor fint det var for pensjonister å nyte sitt otium på mindre plasser og hvor Røros ble spesielt trukket frem! Det er bra og god reklame for byen og kommunen vår, men løser ikke utfordringene med å få yngre til å flytte hit. 

Senterpartiets Guri Heggem vil sikkert kunne bli en bra ordfører, men jeg tror Ingulf Galåen må ha glemt en del adjektiver når han beskriver Arbeiderpartiets sin kandidat. Jeg er helt enig i at Isak Veierud Busch er både ung og kjekk, men i tillegg så er han både engasjert, klok og nytenkende.

Hvem er bedre til å kunne løse utfordringen med å få yngre hit enn en som vet hva yngre etablerere er opptatt av og hva de prioriterer ved valg av bosted.  Isak Veierud Busch er en av de viktigste årsakene til at jeg nå finner det både klokt og riktig å tre til side. Slipp ungdommen til!

Hans Vintervold, ordfører

Debatt om Brekken og Glåmos

av

I kveldens debatt får du høre og se hva lokalpolitikerne tenker om bygdene rundt Røros. De gamle kommunene Brekken, Glåmos og Røros landsogn har hatt en helt annen utvikling enn Bergstaden Røros, der kommunesentrum ligger.

Her får du svar på om politikerne kan tenke seg å flytte noe av kommuneadministrasjonen ut av sentrum, slik det krever at Staten gjør med statlige arbeidsplasser.

Svarene spenner fra husbygging til utmarksbeite og skogplanting. God fornøyelse!

Skuvle-digkiedimmie

av

Av Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

Duarstan tsåahka 13.30 gaektsie ovmessieh partijh lin Verketsne tjåanghkenamme jïh skuvle-digkiedimmiem öörnin. Skuvle-digkiedimmesne lij golme stoerre jïh vihkeles aamhtesh; skuvle-politihke, byjrese-politihke jïh jiemiem luejhtedh. Dah ovmessieh partijh mah diegkiedin lin Rødt, SV, AP, MDG, Venstre, KRF jïh Liberalistene. Høyre jïh FRP idtjigan sïjhth digkiedimmiem dåeriedidh jïh vuartasjæjjah idtjin lyjhkh ahte Høyre jïh FRP idtjigan båetieh digkiedidh. Savkesne eadtjohke goltelæjjah tjahkasjin jïh aavoedin guktie diegkiedimmie edtja sjidtedh. 

Politihke skuvlen bïjre

Gaajhkh partijh leah ov-geahpan mij lea dagkeres bööremes skuvle-politihke. AP sæjhta vielie lohkehtæjjah skuvline utnedh, beapmoeh jåarhkeskuvline gaajhkide learohkidie, vielie skïemtjesåjhterh utnedh, jïh AP ij sïjhth naanh skuvlide orrijehtedh. SV tuhtjie seamma goh Venstre jïh AP, juktie lea öövre vihkeles ahte gaajhkh learohkh åadtjoeh dej lïhkemes skuvline lohkedh. SV aaj jeahta ahte ij dagkeres orre skuvle-kreense lyjhkh jïh ij gænnah sïjhth eksaamene jåarhkeskuvline utnedh. Juktie aktem eksaamene skuvlejaepien minngiegiedtjesne ij edtjh seamma vihkeles årrodh goh vierhtiedimmieh abpe skuvlejaepiem. 

Orre skuvle-kreensen bïjre dellie Senterpartiet sæjhta skuvle-kreensem 10%-raejeste 15%-raajan jieniedidh, juktie lea vihkeles ahte vielie learohkh edtjieh jåarhkeskuvlem geervehtidh. Venstre sæjhta vielie frijjevoete lohkehtæjjide, learohkidie jïh skuvlide vedtedh juktie dellie learohkh sijhtieh vielie skuvlesne årrodh. Senterpartiet tuhtjie seamma goh Venstre ahte lea daerpies frijjevoetine skuvline, mohte aaj tuhtjie vihkeles ahte learohkh åadtjoeh vielie praktihkeles barkedh. 

Byjrese 

Gaajhkh partijh tuhtjieh byjrese lea dïhte vihkelommes aamhtese jïh lea öövre vihkeles dan bïjre digkiedidh. Rødt eelki jiehtedh ahte byjrese-politihke ij leah naan individuelle veeljeme, mohte tjuara stuerebe barkedh jis Nöörje edjta klijmagaassine orrijidh. Daenbien lea medtie 100 instutisjovnh mah 70% vaertenen klijmagaassh darjoeh, jïh lea dej joekoen dïedte dejnie orrijidh. SV tuhtjie byjrese-politihke lea politijkeri joekoen dïedte. Dah tuhtjie seamma goh Rødt ahte Nöörje ij edtjh ålja-industrije båetije biejjide utnedh. Kruana energije lea vihkeles båetije biejjide, mohte bïegkefaamoe-industrije eatnemen beajsta. Dannasinie mearoe-energije lea buerebe jïh skåajje lea aktem vihkeles vierhtie båetije biejjide. MDG aaj sæjhta ålja-industrjine orrijidh, mohte lea vihkeles dej ålja-barkij maahtoem evtiedidh jïh dannasinie Nöörje edtja 15 jaepien soejkesjen bijjeli ålja-industrijen orrijidh. 

Jiemiem luejhtedh

Jiemien bïjre ij lij digkiedimmesne soejkesjamme, mohte naakenh goltelæjja savkesne dan bïjre gihtjin jïh dannasinie aktem aamhtese sjidti. Voestes gyjhtelasse lij mannasinie Senterpartiet sijhti jiemie-luhpiem jeatjahtehtedh. Senterpartiet vaestiedi ahte gåerede jiemiem luejhtedh våhkoen 12 åvtelen, mohte våhkoen 12 mænngan lea ïskeres tjædtjan jiemiem luejhtedh. Gosse AP dam govli ålvas måarahtovvi jïh tuhtjie isvelihks ahte KRF, FRP, Venstre, Høyre jïh Senterpartiet sijhtieh jiemie-luhpiem jeatjahdehtedh, jïh dah byörin gaajhkide nyjsenæjjide gaatelassjedh. APen vaestiedimmien mænngan goltelæjjah savkesne eelkin kleehpedh. 

Mubpien gyjhtelasse lij mannasinie KRF tuhtjie frijjevoete lea vihkeles mearan sæjhta jiemie-luhpiem jeatjahdehtedh. Daan gyjhtelassen mænngan goltelæjjah aaj eelkin kleehpedh, jïh dam vuesehti ahte jiemie-luhpie llij aktem vihkeles aamhtese digkiedidh. KRF vaestiedi ahte jorkestimmie ij leah stoerre, mohte dïhte tjidtjie tjuara aktene dåakterinie soptsestidh juktie lea ïskeres jiemiem luejhtedh.

Daenbien skuvle-digkiedimmie lij öövre gieltegs jïh dah golme aamhtesh leah vihkeles veeljemen åvtelen. Lij aktem buerie digkiedimmie gusnie dah goltelimmieh gyjhtelassh gihtjin, lin eadtjohke jïh daejtie partijide evtiedin. 

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.