Valgdebatt på fredag

Med litt over en måned til kommunevalget dras valgkampen i gang for alvor her på Rørosnytt. Fredag 19.00 går startskuddet for den første debatten, på Bergstadens Hotell.

Deretter blir det nye debatter 21. august og 4. september. Alle debattene foregår på Bergstadens Hotel med oppstart klokken 19.00. Debattene foregår med publikum til stede, og publiseres på Rørosnytt.no dagen etter. Debattene legges ut åpent, og er ikke bak betalingsmur.

Frem mot valget blir alle saker og intervjuer knyttet til valgkampen kategorisert under Valg 2019. Hvert parti som stiller til valg har også sin egen kategori.

Rørosnytt vil komme med TV-intervjuer med listetoppene i alle partier. Valgnatta følger vi opptelling og rapporterer direkte fra valgnatta.

Kultur for alle

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Kulturen har en uvurderlig egenverdi og gir engasjement, deltakelse og nyskaping i et lokalsamfunn. SV vil legge til rette for et rikt og mangfoldig kulturliv for de mange, uavhengig av adresse og lommebok. Når forskjellene øker, er det viktig å bygge opp den kulturelle grunnmuren i kommunene for at flest mulig skal få oppleve og delta i kulturlivet.

Bibliotekene, kulturskolen, Ungdommens hus, idrettslagene og hele frivilligheten er grunnmuren i kulturlivet. Nasjonalt jobber SV for et bibliotekløft, for lovfesting av fritidsklubber og for en mer inkluderende kulturskole.

Røros SV vil fortsatt prioritere kulturen og frivilligheten. For to år siden vedtok vi Røros’ første kulturplan, «Med kultur for kultur», som er et godt og viktig dokument for hele kulturlivet.

I Røros har den samiske kulturen en spesiell plass. Det er viktig at vi løfter fram denne mer, både språk, håndverk og tradisjoner. Det må vises i langt større grad at Røros er et sørsamisk område.

Den lokale kulturfrivilligheten i alt fra korps og kor til teater og spel er en motor i det lokale kulturlivet. Vi vil opprettholde og styrke den økonomiske støtten til arrangementer og frivillige organisasjoner innenfor kulturen og idretten. SV ønsker å opprette et kulturråd som vil være et organ bestående av alle lokale kulturaktører for å skape et enda bedre samarbeid. Vi har som mål fortsatt å være Norges beste kulturkommune!

Folkebibliotekene er blodårene i samfunnet vårt. De gjør kunnskap og kultur tilgjengelig for de mange uavhengig av lommebok og adresse. Skolebibliotekene gir barn en vei inn i lesing som er viktig for resten av livet, og sikrer innføring i informasjonssamfunnet.

Nytt folkebibliotek på Nilsenhjørnet må på plass. Her blir det også nye lokaler til frivilligsentralen. Blant annet ønsker vi meråpent bibliotek, der folk kan låse seg inn med lånekortet før og etter ordinær åpningstid. Dette er ivaretatt i bibliotekutredningen fra 2018, som vi ser fram til å få realisert.

Kulturskolen gir alle barn og unge mulighet til å utfolde seg og utvikle talentet sitt, og er et kraftsenter for det lokale kulturlivet. Dagens lokaler til kulturskolen er gode, og vi vil se på muligheten for å realisere neste byggetrinn, som blant annet består av rehabilitering av gymsalen. Et annet tiltak for å styrke deltakelsen i kulturskolen er å innføre en ordning med friplasser.

Ved å satse på kultur og frivillighet for alle bidrar vi til inkludering, opplevelser og tilhørighet. Det er viktig i et lokalsamfunn.

Christian Elgaaen, ordførerkandidat og leder Røros SV.

Ønsker felles skolematordning

Guri Heggem, ordførerkandidat Røros Senterparti. Foto: Tom Gustavsen

Leserinnlegg av Guri Heggem

Senterpartiet ønsker en felles skolematordning. Sentralt har Sp fremmet forslag i Stortinget om at det skal legges en plan for gradvis innføring av et skolemåltid i grunnskolen, og gjeninnføre ordningen med gratis frukt. Røros Senterparti mener at lokalmathovedstaden Røros har alle forutsetninger til stede for å få til dette og vi vil jobbe for å få på plass et skolemåltid for alle barn og unge i grunnskolen. 

I forrige stortingsperiode I forrige periode avviklet regjeringen Solberg ordningen med gratis frukt og grønt daglig i grunnskolen, som den rødgrønne regjeringen innførte i 2005. Senterpartiets alternative budsjettforslag for 2019 foreslo å øke rammeoverføringene til kommunene, noe som omfattet 100 mill. kroner for å gjeninnføre gratis skolefrukt på alle ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler fra høsten 2019. I juni 2019 fremmet Senterpartiet medlemmer i utdannings- og forskningskomiteen et forslag om å legge en plan for gradvis innføring av et skolemåltid i grunnskolen, og å gjeninnføre ordningen med gratis frukt. Forslaget inneholder konkrete krav og forutsetninger: 

  • Skoleeier skal utforme tilbudet i samarbeid med hjem, elever, skole og kommune.
  • Kommunene skal kompenseres for merutgiftene og det skal kunne kreves egenandel.
  • Kommunene skal legge til rette slik at alle elever omfattes av ordningen.

Skolemat er en viktig del av hverdagen til barn og unge i hele landet, mandag til fredag store deler av året. Det er viktig for ernæring og oppvekst og påvirker hvor rustet elevene er for å lære. Skolemat handler om folkehelse i skolen. Vi vet at matvanene våre påvirker hvordan vi kan yte. Både psykisk og fysisk helse blir påvirket av hva vi spiser. Et felles skolemåltid gir også bedre skolemiljø og påvirker relasjonene og det sosiale elevene imellom. Mat i skolen er et av mange verktøy for utdanning for bærekraftig utvikling.  

Røros kommune har i flere år hatt prosjekter som har handlet om skolemat. Prosjekter eid av kommunen, finansiert med bl.a. midler fra stiftelser og finansinstitusjoner og gjennomført i samarbeid med frivillige organisasjoner. Prosjektenes resultater er ganske entydige: Skolemat er positivt for elevene, ordningen er med på å gi et bedre læringsmiljø, øker konsentrasjonen og reduserer sosiale forskjeller. Skolematordningene er mer arbeidskrevende for lærere og ansatte og det kreves ekstra ressurser, både i form av penger, lokaliteter og hender. 

Senterpartiet på Røros mener at de som vokser opp i Norges lokalmathovedstad bør ha tilgang til en slik ordning permanent. En felles skolematordning sikrer at alle elevene får tilgang til sunn, god og næringsrik mat Dette er en viktig investering i våre barn og unge. Vi må bruke erfaringene fra prosjektene som nå er i gang og sikre at dette kan gjennomføres i praksis også etter at prosjektene er ferdige. I neste valgperiode vil vi jobbe for å se på hva som skal til for å etablere en vedvarende ordning for skolemat til alle elevene i grunnskolen i hele Røros kommune. 

Guri Heggem, ordførerkandidat Røros Senterparti.

Politikere på beiteskifte i Røros

Skal man gjøre en bra jobb som fylkespolitiker, må man bli kjent med dem man jobber for, mener Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg i Trøndelag Høyre – og søkte seg sommerjobb som lokalavisjournalister. 

I to dager til ende har fylkespolitikerne reist rundt i Rørostraktene, blant annet for å intervjue og lage reportasje med Jenny-Krihke Bendiksen og hennes synspunkter på at den sørsamiske nettavisen saernieh.no skal etableres, for Rørosnytt. 

– Det er avgjørende for jobben vår å besøke folk og bedrifter, og bli kjent med fylket, muligheter og begrensninger, sier Kierulf, og legger til at de ønsket en annen tilnærming enn møterom på møterom. 

– Det er veldig gøy å komme på innsiden av et yrke vi er litt avhengige av i det daglige. Vi får litt mer innsikt i hvordan det er å lage godt stoff, og hvor mye som kreves for å gjøre en sak interessant. Det er mye forkunnskap og kjennskap til intervjuobjektet som må til, i tillegg til at man må klare å bygge tillit, legger han til. 

– Det er utfordrende å formulere spørsmål som er relevante, men det har vært artig! Det er gøy å møte et intervjuobjekt som Jenny, som bobler over med engasjement for sørsamene og den sørsamiske kulturen, sier Dalseg, som er nestleder i hovedutvalg for kultur i fylkeskommunen. 

– En av de viktigste sakene våre der er nettopp å løfte den sørsamiske kulturen. Det påfyllet av kunnskap vi har fått, og i tillegg at det nå lages en egen nyhetsside på internett på sørsamisk, lærer vi masse av, forteller politikerne, og setter pris på å få prøve seg på andre sida av bordet. 

– Å gjøre den jobben vi har gjort nå, gjør at vi får mer kunnskap og kjennskap ut enn å bare ha et møte. Det er verdifullt for oss for å klare å ta gode politiske beslutninger og representere sørsamiske interesser, sier Kierulf, og avviser at det hele er et valgkampstunt. 

– Det er valg bare hvert fjerde år, vi skal representere innbyggernes interesser hele tida mellom også. Vi skal ta noen beslutninger på vegne av mange folk, og da må vi kjenne både bransjene og folket vi skal ta beslutninger for. Vi prøver å være bevisste på å besøke folk hele tida, ikke bare i valgkampen, forklarer han. 

– Vi predikerer ikke politikk når vi er på tur, legger Dalseg til, og sier de har vært på farten jevnt siden Trøndelag ble ett. 

– Er vi fylkespolitikere for hele Trøndelag, må vi også bli kjent i hele Trøndelag. Vi må gjøre en så grundig jobb at vi kjenner de folka vi skal jobbe for, sier hun. 

Også Røros hotell og et utvalg fylkesveier blir besøkt av fylkespolitikerne før de forlater Røros. 

– Vi har hatt et møte med hotellet for å se hvordan vi kan øke rekrutteringen til restaurant- og matfaglinjene, og få flere til å gå den retningen. Røros har alle forutsetninger med den lokalmatsatsningen som finnes her, men det trengs gode fagarbeidere. I tillegg skal vi kjøre så mange dårlige fylkesveier som vi klarer, sier Kierulf, og trekker fram særlig An-Magrittvegen og Falunvegen som eksempler. 

– Vi vet at tilstanden på mange av fylkesveiene er dårlige. Kanskje må vi se dem – og kjøre i humpene selv – for å forstå alvoret, slik at vi kan være tydelige på hva som må prioriteres framover, legger han til. 

Gleder seg over nyhetsside på Sør-Samisk

Jenny-Krikhe Bendiksen (19) mener det er viktig å synliggjøre det Sør-Samiske språket for ungdom, om tenker at Saernieh.no, en nettside med nyheter på Sør-Samisk, er en god måte å gjøre dette på. Hun gleder seg, og er spent på muligheten en slik nyhetsside vil gi, og ser samarbeid med Røros kommune, Røros videregående og Ajege som naturlig.

Saernieh er et prosjekt som har mottatt støtte fra Sametinget, Medietilsynet, Rørosbanken og Røros kommune. Prosjekteier er Rørosnytt AS.

Denne reportasjen er laget av Ingvill Dalseg og Henrik Kierulf, fylkestingspolitikere for Høyre.

Ønsker du å bidra inn i dette prosjektet?
Se finn annonse for stillingsutlysning: https://www.finn.no/job/management/ad.html?finnkode=150092169

Hva gjør deg glad?

Det svaret som ligger nærmest sannheten er ganske enkelt:. Hver gang en ny person sier at de bryr seg, bare bittelitt, om hvordan andre mennesker har det. 

Leserinnlegg av Ivar Østby

Nå, jeg antar jo at de fleste egentlig bryr seg om hverandre. Om familie, venner, lærere, klassekamerater, medarbeidere og kjærester. Antageligvis ligger det litt samfunnsengasjement i alle, sånn dypt nedi magen. Det er jo ganske ofte at jeg hører noen som tre setninger tidligere sa “jeg er ikke så politisk” plutselig bli voldsomt arg over at sjokoladen har blitt dobbelt så dyr. Eller at de ikke fikk barnehageplass. Eller at de ikke får nok hjelp på skolen. Eller at de ikke fikk den lærlingplassen de skulle ha for å komme inn i arbeidslivet.

Så spør jeg “vil du ikke gjøre noe med det, da?” 

For, jeg er så ufattelig heldig at jeg er valgt som leder i Røros AUF. Et lokallag bestående utelukkende av folk som også deler den samme gleden når noen endelig bretter opp armene og sier “Nei, jeg synes faktisk det er helt borti granskauen teit at helsebussen ble fjernet”. Vi er en gruppe ungdommer som kjenner og føler urettferdigheten som er i samfunnet, lokalt som nasjonalt. 

Sagt enda litt enklere: Vi er en gruppe venner som alle har lyst til å forandre verden. Noen vil redde den, og har et brennende ønske om å få kontroll på klimakrisa. Andre vil bli med på å bygge et arbeidsliv hvor alle er like glade når de går fra jobben, som de var når de kom. Enkelte igjen, har bare lyst til å henge med de som bryr seg litt for mye om NSB og AtB. 

Det gjør at enhver person man får inn i lokallaget blir en ny verdi, for de har nye tanker og nye meninger. De får nye muligheter til å faktisk forandre Røros. For mindre enn tre år siden gikk jeg i tiende trinn på grunnskolen, og for å være helt ærlig, var ikke helt fornøyd med det faktum at det gikk en rask time med på lekser etter at jeg gikk fra skolen. Da var jeg heller ikke med i AUF og tenkte at “det er bare sånn”.

Så ble jeg med i AUF, og en person jeg tenkte på som bare en unge sa til meg: “Du, kan vi ikke bare gå inn for leksefri, da?”. Så tok debatten fyr, og gjennom diskusjonen ble vi enige: På Røros skal man være fri fra skole og lekser etter skoleslutt. Dette har da Arbeiderpartiet stilt seg positive til, og det leder til det andre svaret på spørsmålet: 

Det som gjør meg glad, er når den enorme vennegjengen kalt AUF klarer å ta tak i verden, og forandre den; en leksefri kommune om gangen!

Ivar Østby, leder Røros AUF

Lærerbehovet kartlagt

(Foto: pexels.com)

Kommunene i Trøndelag har behov for minst 185 flere lærerårsverk fram mot 2030 sammenlignet med i dag. Det viser en kartlegging Fylkesmannen i Trøndelag har gjennomført. 

Fylkesmannen har bedt kommunene i Trøndelag om å stipulere lærerbehovet i årene fremover. Undersøkelsen er gjennomført med bakgrunn i at flere kommuner har utrykt bekymring for lærerrekrutteringen fremover.

39 av fylkets 48 kommuner har avgitt svar. I undersøkelsen ble de bedt om å oppgi hvor mange lærerårsverk kommunene har i dag, og hvor mange lærerårsverk de ser for seg som framtidig behov. Alt i alt svarer kommunene som har deltatt at de har et samlet behov på 185 flere lærerårsverk i 2030 sammenlignet med i dag.

Noen ned andre opp

19 av kommunene som svarte melder om mindre lærerbehov i framtiden, mens 14 kommuner melder om større behov. Trondheim kommune alene anslår at de har behov for 130 flere lærerårsverk i 2030. Seks kommuner oppgir at det ikke vil bli noen endringer i behovet for lærere.
 
Generelt kan vi si at kommunene i og rundt Trondheim melder om økt lærerbehov i årene som kommer, mens mindre sentralt beliggende kommuner melder om det motsatte. Men dette er likevel ikke gjennomgående, presiserer seksjonssjef Knut Olav Dypvik hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Den kommunen som melder om størst nedgang i lærerbehovet er Verdal. Kommunen oppgir at de i dag har 178 lærerårsverk. Det framtidige behovet stipuleres til 150, noe som henger sammen med at kommunen planlegger å redusere antall skoler fra ti til sju.

Hvorfor endret behov?

Det er i hovedsak tre årsaker kommunene oppgir som forklaring på endret lærerbehov i framtiden. 71 prosent svarer endringer i elevtallet i skolen, elleve prosent oppgir alderen blant lærerne i kommunen og ni prosent oppgir de kommende kompetansekravene til lærere fra 2025. Flere av kommunene melder at det kan være en viss usikkerhet i tallmaterialet, blant annet som følge av kommende kommunesammenslåinger.

Rundt 60 prosent av kommunene som har gitt svar oppgir at de i noen eller i stor grad har problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere til yrket. Likevel er det få kommuner som tror blir problematisk å oppfylle kravene til den nye lærernormen i grunnskolen. Her skiller dog Trondheim kommune seg ut, og kommunen oppgir at det blir utfordrende å oppfylle kravene som er satt. Det økte behovet for nye lærerstillinger, sammen med de som skal erstattes på grunn av naturlig avgang, viser et betydelige rekrutteringsbehov i årene fremover.

Fakta:

Samtlige kommuner ble invitert til å delta i undersøkelsen
39 av fylkets 48 kommuner svarte innen fristen
Funnene bygger på det kommunene selv har svart
Dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse, mer en kartlegging

– Det bakstreverske og lite løsningsorienterte Senterpartiet

Guri Heggem, ordførerkandidat Røros Senterparti. Foto: Tom Gustavsen

Leder i DN lørdag 6/7 slår fast:

– Senterpartiet er en bremsekloss i norsk politikk. Partiet er nær instinktivt mot enhver forandring som tvinges frem av teknologiske og demografiske endringer, enten det gjelder politi, helsevesen, undervisning eller kommunesammenslutninger for å sikre kvalitet på tjenester.

Senterpartiet har i dag svært mange ordførere, og blir ofte kalt ordførerpartiet. Så hvordan står det faktisk til da, i de kommunene der det er Sp-ordførere?

Jeg har lyst til å nevne to eksempler: Fellesnemnda for en av Norges største frivillige kommunesammenslåinger er godt i gang med arbeidet og fra 1/1-2020 er deler av Snillfjord, Meldal, Orkdal og Agdenes blitt til Orkland kommune. Kommunen er vert for en fremgangsrik og offensiv industriklynge. Thams Industrial Cluster er en styrke for det regionale næringslivet ved å distribuere og dele kunnskap, akkurat der næringslivet er. Ordfører i nåværende Orkdal kommune er – fra Senterpartiet.

Den nye kommunen strever nå med Regjeringas rigide tolkning av et av de viktigste virkemidlene vi har i distriktene når det gjelder tilrettelegging for næringslivet, nemlig differensiert arbeidsgiveravgift. I den nye kommunen vil, hvis Mæland får det som hun vil, næringslivet få en ekstraregning på 24 millioner kroner. Bare på grunn av at kommunegrenser er endret.

Det andre eksemplet jeg vil trekke fram er Steinkjer. Fra 1/1-2020 har Verran blitt en del av nye Steinkjer kommune. Et resultat av en frivillig sammenslåing. Senterpartiordfører (ja, du leste riktig) Bjørn Arild Gram med kommunestyret i ryggen tenker offensivt og legger nesten en halv milliard kroner på bordet i et felles spleiselag for å bygge InnoCamp, en innovasjonscampus med rom for å huse Nord Universitet, nesten førti bedrifter og ulike offentlige institusjoner. Et utrolig bra tiltak for å koble sammen næringsliv, forskning og utvikling samt offentlig forvaltning, og en utrolig stor investering for en kommune.

Etter siste styremøte i Nord Universitet ser det ut for at Steinkjer får beholde en stor del av studietilbudet, men samtidig er en god del av forutsetningene for byggingen av campuset er nå endret på grunn av usikkerhet om framtidig struktur hos Nord Universitet.

Poenget mitt med disse to eksemplene er at det faktisk finnes offensive og nytenkende kommuner som er ledet av Senterpartiet. Og dette er bare to av svært mange gode eksempler.

Næringslivet, og kommunene, i fylket vårt er svært variert og mangfoldig. Noen kommuner velger å slå seg sammen, frivillig, for å levere de tjenestene de skal gjøre til innbyggere og næringsliv. Andre kommuner velger å gjøre det uten å slå seg sammen. Det er vi som bor her vi bor, som kan se mulighetene i det vi har rundt oss. Og det er vi, som bor her vi bor, som best vet hvordan vi kan bruke og utnytte de ressursene vi ser muligheter i. Derfor er det så viktig at det er vi, som bor overalt i fylket, og som møter næringslivet omtrent daglig, også kan styre virkemidlene som gir muligheter for videre utvikling.

Senterpartiet i Trøndelag går til valg på å ha en offensiv, praktisk og løsningsorientert innrettet næringspolitikk. Senterpartiet er ingen bremsekloss, Senterpartiet er nyskapende og offensive – der folk bor!

Guri Heggem,

Ordførerkandidat Røros Senterparti

Fylkestingskandidat Trøndelag Senterparti

Røros i fritt fall i Kommunal rapport

Røros kommune i fritt fall i Kommunal rapport. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Røros kommune er i år rangert som nummer 308 av 422 kommuner i Norge. Det er et fall ned fra en 268. plass i 2018 og en 167. plass i 2017.

Rangeringen er basert på 151 utvalgte nøkkeltall fra Kostra og annen offentlig statistikk og deretter justert for kommunens inntektsnivå.

Røros kommune på en 308. plass i årets Kommunal rapport. Illustrasjon: Kommunal rapport 2019.

Oppdal kommune leder rangeringen foran Tolga kommune. Andre kommuner i regionen er Rendalen kommune på en 8. plass og Tynset kommune på en 15. plass.

Holtålen kommune er på en 176. plass og Os kommune er på en 194. plass.

Røros kommune ligger altså dårligst an av kommunene i regionen sammen med Engerdal på en 314. plass.

– Oslofella ikke sammenlignbar med Røros

Ole Jørgen Kjellmark er kritisk til ordfører Hans Vintervolds sammenligning med Oslotilstander på Røros. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Det er kommet mange endringsforslag på eiendomsskatten på Røros i senere tid. Ole Jørgen Kjellmark fra Høyre er kritisk til ordfører Hans Vintervolds sammenligning med Oslotilstander på Røros.

Han mener endringsforslag som er fremsatt for sent kan føre at noen går til rettssak mot kommunen, slik som i Oslo, men at dette ikke ville skjedd på Røros:

– Forslaget vårt innebærer minst mulig endring, i og med at vi foreslo å beholde takstene fra i fjor. Det å redusere eiendomsskatten og beholde de samme takstene som før, er en helt annen situasjon enn det som har skjedd i Oslo, sier Kjellmark, som er gruppeleder for Røros Høyre.

Han sier forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista vil gjøre belastningen for innbyggerne i Røros mindre, med mer forutsigbarhet for kommunen med å beholde de samme satsene som i fjor – og dermed de samme inntektene. 

– Det ville gjøre at de som jobber med eiendomsskatten fikk ro på seg dette året til å gjøre en skikkelig utredning, og en god jobb. Da ville vi politikere kunne vurdere resultatet når det forelå og ta stilling til endringsforslagene da, sier Kjellmark.

– Nå derimot, blir det en ny utskrivning med nye satser for nesten hver eneste innbygger, med ny protestfrist, slik at denne saken sannsynligvis kommer til å rulle og gå hele året uansett. Det er jo gjort mange endringer i eiendomsskatten i ettertid som vi har fått signaler om, men vi har ikke sett resultatet for hver enkelt innbygger enda, sier Kjellmark, og mener det er uheldig at voteringen ble stanset, i tillegg til at ordføreren ikke hadde rett til å nekte opposisjonens forslag votering under kommunestyret 11. april. Dette er bekreftet av Fylkesmannen i Trøndelag ifølge Kjellmark.

– Denne gangen er Vintervold like mye ute og ror i sin sammenligning med Oslotilstander på Røros som da han nektet opposisjonens forslag votering den 11. april. Han har mistet bakkekontakten og ivaretar først og fremst kommunekassens interesser og ikke innbyggerne sine, sier Kjellmark, og retter skarp skyts mot Røros-ordføreren.