Skal velge tre satsingsområder

I formannskapsmøtet onsdag 29. mai skal Formannskapet peke ut tre satsingsområder for Røros kommune. Saken er basert på Kommunestyrets dialogmøte 2. mai. Dette er del av budsjett- og økonomiplanarbeidet i kommunen. Valgene som gjøres skal til slutt gjenspeiles i kommunebudsjettet. Etter Formannskapets behandling av saken, skal den til kommunestyret.

I Røros kommune har i de senere år startet budsjett- og økonomiplanarbeidet på våren. i dialogkonferansen deltok politikere, virksomhetsledere og tillitsvalgte. Det ble delt inn i seks grupper, og det er gruppenes forslag som ligger til grunn for behandlingen i Formannskap og kommunestyre.

Dette er hva gruppene kom fram til:

Gruppe 1

1 Langsiktig plan for byutvikling

  • Sentrumsnære boliger.
  • Hvor skal det kunne bygges boliger i framtida.
  • Næringsutvikling i randsonen.
  • Legge til rette for en handelsutvikling som favner et bredere lag av befolkningen.
  • Langsiktig plan for hvor næringsutvikling skal skje.
  • Trafikk, parkering, skape attraktive gang- og sykkelveier.
  • Et attraktivt sentrum.
  • Masterplan som ser utvikling av Røros under ett, i et lengre perspektiv

2. Tiltak mot spesielt utsatte grupper

  • Forebygging – tidlig innsats.
  • Barnehage og skole.
  • Oppfølging av barn med spesielle behov.
  • Spesialpedagogisk hjelp o Helsesykepleiere.
  • Nok bemanning.
  • Voksne.
  • Botilbud med oppfølging for personer med psykiatriske- /rus vansker

3. Bibliotek Ombygging, rehabilitering av helsesenteret tilbake i økonomiplanen.

Gruppe 2

1. Prioritere stedsutvikling av Røros sentrum med randsone.

Dette inkluderer også bibliotek, næringsarealer (hvilke typer næring skal en ha i ulike områder), boområder, kryssing av jernbanen, gang og sykkelveier

2. Prioritere arbeid med å ta inn etterslep på kommunal bygningsmasse.

I dette arbeidet må en også prioritere hvordan en kan tilrettelegge for ulike bogrupper. Eksempelvis rus og psykiatri, bofellesskap og hardbruksboliger. Lage en plan for salg og utvikling av kommunale utleieboliger. Denne planen må svare til behovet.

3. Prioritere næringsarbeidet med spesielt fokus på primærnæringene.

Gruppe 3

1. Omdømme – på alle nivå.

2. Eiendomsforvaltning

  • Styrke sum som settes av til Vedlikehold.
  • Se på salg av leiligheter.
  • Totalplan for alle kommunale eiendommer

3. Barn og oppvekst

  • Ressursbruk.
  • Omdømme.
  • Klima og miljø (Eks. Sundveien skole – solcellesystem).
  • Samlokalisere – samarbeide Ungdomsskole og Videregående

Gruppe 4

1. Barnehageplass til alle, til enhver tid.

2 Eiendomsforvaltning

kommunale boliger/hardbruks bolig. (Bokollektiv, Fra å leie til å eie)

3. Sentrumsutvikling; Bibliotek

Gruppe 5

1. Primærtjenestene:

  • Skole.
  • Barnehager.
  • Eldreomsorg.

2. Bolig- og planpolitikk

Nye og alternative boligområder – Sentrumsplan

3. Klima og miljøplan

Gang og sykkelvei rundt 3-kanten i Røros

Gruppe 6

1. Bolig- og planpolitikk

Bibliotek i forbindelse med sentrumsutvikling, derunder videre utvikling av bybilde, boligtomter etc.

2. Næringsutvikling i langsiktig perspektiv

3. Eiendomsforvaltning, herunder for eksempel boligsosialt arbeid og bruken av kommunale bygninger.

Det ligger i handlingsplan å utrede bofellesskap for psykisk syke, er det mulighet for bruksendring av eksisterende boliger?

Tar toget til landsmøtet

I dag legger MDG Røros ut på Vy-tur med to resolusjoner til Landsmøtet i MDG, som foregår i helga. Hanne Feragen, som er 1.-kandidat for MDG Røros og 5.-kandidat, MDG Trøndelag reiser sammen med Pål-Amund Johansen-Paule som er 6.-kandidat for MDG Røros til valget i høst.

Med seg i bagasjen har de to resolusjoner til landsmøtet:
«Klimabudsjetter og offentlige anskaffelser» og «Kantinesertifikat».

– Et krav om klimabudsjetter og klimaregnskap i norske kommuner er også foreslått i resolusjonen «Klimakutt i kommunene» fra MDG sentralt, så der håper vi på at de to resolusjonene blir omforent, sier Hanne Feragen til Rørosnytt.

I 2015 presset Rasmus Hansson på i Stortinget for å få på plass en årlig statistikk over klimagassutslipp for alle norske kommuner, og helt siden 2009 har norske kommuner vært pålagt å ha en energi- og klimaplan. MDG Røros mener lite har skjedd, og et på Røros ligger reviderte planer og vedtak godt gjemt i rådhusskuffene. – De grønne vil sette planer ut i praksis, og til det trengs strengere nasjonal politikk, sier Feragen.

Den andre resolusjonen dreier seg om Kantinesertifikat, som skal sørge for at kantinearbeidere får opplæring i «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen», og at skoleelever får servert ernæringsriktig mat i kantinene.

– Elevene tilbys i dag veldig mye næringsfattig og helseskadelig mat. De fortjener gode forutsetninger for å kunne holde konsentrasjonen oppe hele skoledagen og bli friske og raske. Det er 30 % frafall i videregående skole, og energi og konsentrasjon er en forutsetning for å lære. Å innføre et kantinesertifikat og sunnere kantinemat har bred støtte fra faglige instanser; Kost- og ernæringsforbundet, Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) og senest fra Bård Kulseng, overlege og professor ved St. Olavs hospital og leder for Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon (ObeCe), sier Feragen.

Kulseng har nylig flyttet arbeidsfredagene sine til Røros sykehus, hvor han jobber med diabetes- og fedmeproblematikk.

MDG sine forslag til landsmøtet i MDG:

«Kantinepersonell i alle skoler skal inneha et kantinesertifikat. Sertifikatet bekrefter at kantinearbeideren har gjennomgått kurs som inkluderer Helsedirektoratets «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen», og at vedkommende forplikter seg til å tilby mat og drikke i samsvar med retningslinjen.»

BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET

I samfunnet er det innført krav til mange yrkesgrupper; løyve for drosjesjåfører, skjenkeprøve for serveringspersonale og mesterbrev for frisører, snekkere og skomakere. Vi må også ha krav til hva som serveres våre barn og ungdommer.

Å sørge for at skoleelever får servert ernæringsriktig mat gir et viktig grunnlag for:

– elevenes konsentrasjon gjennom skoledagen og bedre læring,

– fullføring av studiene (30 % frafall i vgs),

– generell forbedring av folkehelsen ved å begrense livsstilssykdommer, både fysisk og psykisk.

Ernæringsriktig mat er ensbetydende med klima-, miljø- og dyrevennlig mat, og også derfor bør vi sette krav til skolekantinene.

DEN GRYMME VIRKELIGHETEN

I dag selger skolekantinene for mye hvitt brød, rødt og bearbeidet kjøtt og sukkerholdig drikke.

Det stilles ikke krav til matfaglig kompetanse hos kantinearbeidere, og mange er ikke kjent med helsedirektoratets kostråd og «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen».

Livsstilssykdommer som fedme, hjerte-/karsykdommer og diabetes er vårt største helseproblem.

Helsedirektoratet har lagt frem følgende regnestykke:

Hvis befolkningen hadde fulgt helsedirektoratets kostråd, hadde Norge spart 154 milliarder kroner årlig. Dette er like mye som det overføres i rammemidler over statsbudsjettet til kommuner og fylkeskommuner.

RINGVIRKNINGER

Sertifikatet vil i korthet føre til mer grønn mat i skolekantinene. I tillegg til å fremme folkehelsen, har grønnere mat konsekvenser for læring og utdannelse, matfatet vårt, naturvern og internasjonal solidaritet.

Derfor har et tilsynelatende banalt forslag store ringvirkninger, og bidrar til grønn politikk på mange felt.

Spør ministeren om trafikkstasjoner

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) stiller spørsmål til samferdselsminister Jon Georg Dale angående nedleggelse av trafikkstasjoner. Haltbrekken tar utgangspunkt i forslaget om å legge ned trafikkstasjonen på Røros.

Her er spørsmålet Haltbrekken stiller samferdselsministeren:
Mandag 20. mai kom forslaget fra Statens Vegvesen om å legge ned trafikkstasjonen på Røros og 21 andre mindre trafikkstasjoner i landet. På stasjonen på Røros kan man ta teoriprøver og førerprøver for lette kjøretøyklasser. Disse tjenestene foreslås lagt ned og overført til Tynset. Elever på Røros som skal ta teoriprøven eller førerprøven må med dette forslaget ta seg fri opp til hel dag. Hva vil ministeren gjøre for å sikre et fortsatt godt tilbud for å ta teoriprøve og førerprøve i distriktene?

SVs ordførerkandidat på Røros, Christian Elgaaen er glad partikolegaen på Stortinget tar tak i dette
– Det er flott at Lars Haltbrekken spør statsråden om forslaget om nedleggelse og konsekvensene av det. Jeg håper statsråden vil stoppe nedleggelsene som er foreslått. Vi må ha tilbud om disse tjenestene over hele landet, også på Røros. Teoriprøve og oppkjøring kan ikke gjøres på nett, sier Elgaaen til Rørosnytt.

Kommunal eierpolitikk vedtatt

Kommunestyret vedtok i kveld Røros kommunes eierskapspolitikk. Her kan du lese hele dokumentet, som har fått tittelen Eierpolitikk – Når kommunen er eier i selskaper. Eierskapsmeldingen ble presentert for kommunestyret av saksordfører Marianne Moseng Breigutu (SV).

I eierskapsmeldingen legges det vekt på å finne styrerepresentanter som har god kompetanse, og det skal ikke legges vekt på politisk tilknytning. Styrerepresentanter i AS skal i følge aksjeloven ha selskapets beste som eneste fokus i sin virksomhet. Styrerepresentanter skal heretter velges ut av en uavhengig valgkomite. Tidligere ble kommunes valgnemnd brukt.

Den nye eierpolitikken innebærer en profesjonalisering av Røros kommune som eier.

Vil sikre nok barnehageplasser

Per Arne Gjelsvik (V) ba i kveld Røros kommune sette inn tiltak for å sikre at lovnaden om full barnehagedekning blir oppfylt. Han tok utgangspunkt i at den nå står 17 barn på venteliste. Sju av dem har foreløpig plass i en annen barnehage enn de ønsker. Noen av de som mangler plass har ekstra behov for hjelp. Barna som står på venteliste er under ett år gamle.

Prognosene viser at det vil være nok barnehageplasser fra 15. august, men om det kommer flere på grunn av tilflytting, kan det oppstå et tilsvarende problem neste år. Gjelsvik ba om at kommunestyret måtte få en orientering i starten av 2020, for å unngå at det igjen blir mangel på barnehageplasser.

Sårbar kommune tross kjemperesultat

Driften av Røros kommune gikk med et mindreforbruk i 2018. Grunnen til at kommunen i kveld har mulighet til å avsette hele 14,5 millioner kroner til Disposisjonsfondet, er at kommunen gjorde det svært godt i finansområdet. I 2018 gikk veldig mye Røros kommunes vei. Skatteinntektene, eiendomsskatt og utbytte på kommunens aksjer, etter blant annet et betydelig bidrag fra Røros E-verk, ga klingende mynt i kassa.

Økonomisjef Roger Mikkelsen roste alle avdelingene i kommunen for meget god budsjettdisiplin. Han sa i sin gjennomgang til Kommunestyret at kommuneøkonomien fortsatt er marginal, og at kommunen er avhengig av fortsatt god budsjettdisiplin. Store prosjekter som er på gang, gjør at det vil bli en betydelig økning i renteutgiftene allerede neste år.

Rådmann Kjersti Forbord Jensås oppfordret Kommunestyret om å vise måtehold i sin disponering av årsresultatet. Hun viste til at økonomien fortsatt er stram på drift, og at kommunen er sårbar for uforutsette endringer. Forbord sa at det vil være svært viktig å opparbeide en buffer mot dårligere tider.

Det kan komme store endringer i et regnskapsår, ved for eksempel renteendringer, endringer i energiprisene, store utslag i lønnsoppgjøret eller svikt i skatteinngangen.

Kommunestyremøte i Falkbergetsalen

Kveldens kommunestyremøte er lagt til storsalen i Storstuggu, Falkbergetsalen. Møtet ble åpnet av varaordfører Bjørn Salvesen, som leder møtet til ordfører Hans Vintervold kommer med flyet i kveld. Kveldens innslag fra Kulturskolen var en filmpresentasjon av de som jobber med bildende kunst, laget av lærer Trond Haagaas.

Dagens par i kommunestyret.
Foto: Tore Østby

Ellers møter ekteparet Odd Erik og Anette Trønnes i kveld. Begge som vararepresentanter for Høyre. De to fikk også æren av å sitte på de to fremste plassen i kommunestyret.

På Møteplanen i kveld står blant annet årsregnskapet for 2018

Informasjon om Rørosløypa

Pressemelding fra Vinterled Røros AS, v/styret

Vinterled Røros AS ble etablert for å få til godkjente scootertraseer i Røros kommune, og få slik kjøring inn i lovlige former.

Etter møte med Røros kommune den 16.januar i 2016  med ordfører og rådmann om scooterløyper, ble vi fortalt at de ikke hadde økonomi eller kapasitet til å se på dette, selv om kommunestyret hadde godkjent lokal forskrift om Røros som forsøkskommune om scooterløyper (opphørt 31.12.2018).  Vi ble da rådet til å danne et selskap og utrede mulighetene selv.  Aksjekapital ble skaffet og selskapet Vinterled AS stiftet. 

Bak Vinterled Røros AS står det flere næringsaktører, som til sammen har mellom 350 – 400 arbeidsplasser. Vi ser på en scootertrase som viktig for reiselivet på Røros i vintersesongen.  Flere forskjellige aktiviteter, vil gi flere tilreisende, og det trenger vi for å utvikle Røros og trygge de arbeidsplassene vi har i dag. Dette vil føre til merinntekter for kommunen og næringslivet. 

Landskapsarkitekt Feste AS på Tolga ble engasjert for å utarbeidet traséer slik loven om motorferdsel i utmark krever.  Her blir det tatt hensyn til bebyggelse, så som fast eiendom, hytter, kjente kulturminner, viktige friluftsområder, viltbiotoper, reindriftsnæring, biologisk mangfold, sikkerhet – rasfare, islagte vann, kryssing av vei og skiløyper.

Løypene er lagt mest mulig utenom bebyggelse, men der den kommer i nærheten, vil det være redusert fartsgrense.  Maksimal hastighet i løypa er satt til 60 km/t. I deler av løypa vil det kun være tillatt å kjøre i 20 km/t, iht. foreliggende støyveileder av 10.01.2018.

Når løypetrase skulle velges, ble det sett på flere alternativer, og tegnet inn forslag som Feste AS skulle vurdere.  Etter råd, ble det bestemt at løypa fra Røros til Vauldalen, Rørosløypa, var den som vi skulle arbeide videre med.  Den er 41560 m lang, 3206 m går etter vann, 266m på fulldyrka mark, 7312m på myr, 12467m i skog og 16771m i åpen fastmark.  Alle private grunneiere langs løypa har sagt ja, og ønsker den velkommen. Statskog stiller seg nøytral til spørsmålet om trasévalg, og lar kommunen avgjøre dette. Det er kun Røros Fjellstyre som er negativ til løypa, på det området de har ansvaret for, som er fra flyplassen til golfbanen.  Her har vi fra før flyplass, jernbane, fylkesvei, industriområde, leirduebane og motorcrossbane. Styret i Vinterled Røros AS har snakket med grunneierne om trasevalg, og fått innspill hvor løypa best kunne legges.  Løypa er mer eller mindre gått opp til fots på barmark.  Røros kommune er på 1956 km2, og ei løype fra Røros og Vauldalen beslaglegger ca. 1 % av arealet.

I fjor tok vi kontakt med ansvarlig for løyper i Holtålen, og vedkommende har vært til god hjelp i arbeidet på Røros.  

Vinterled Røros AS søker ikke om å opprette scooterløyper i Røros kommune, men legger til rette for at Røros kommune kan bruke det vi har lagt fram videre.  Endelig avtaler med grunneierne er det også kommunen ved ordføreren som må gjøre. Vinterled Røros AS har ikke belastet kommunebudsjettet på noen måte, men brukt privat kapital for å få dette lagt fram for kommunestyre i Røros.  Det er kommunestyret som kan bestemme om vi får scooterløype for rekreasjonskjøring i Røros Kommune.

Loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, med tilhørende sentral forskrift ble endret 19.06.2015. Kommunene kan med hjemmel i loven etablere rekreasjonsløype(r) for bruk av snøscooter ved å vedta ei lokal forskrift, som kan inneholde; kjørebredder, hastighetsbegrensninger, kjøretider dato/klokkeslett, løypeavgift og løypekontroll (politiet, SNO, driftsselskap). Og adferdsregler som; full vikeplikt overfor andre som ferdes i løypa (også mht. vilt og rein), tilrettelagte rasteplasser, mv..

Scooterløypene har egen skiltkategori, og brudd på lokal forskrift kan ende i strafferetten. Gauldalsløypa i Ålen hadde kontroller nesten hver helg med svært positivt resultat og økonomi.

Vinterled Røros As ønsker at politiske partier tar kontakt for mer informasjon.M

En tryggere Falunvei

Leserinnlegg fra Petter Eide Hagen, styremedlem i Røros AUF:

Oppe ved Falunveien går det en del mennesker; noen skal til Rema, enkelte skal til eldresenteret, og noen skal bare en tur til Slegghaugan for å nyte utsikten. Uavhengig av mål er utfordringen stort sett alltid den samme: Det er ingen reell plass å gå. Veien som vrir seg rundt Slegghaugan og forbi Rema er godt lagt opp til trafikk, og tar ikke det minste hensyn til fotgjengere.

Dette blir da ekstra vanskelig når det ligger en barnehage like i nærheten, og under der igjen, et relativt stort boligfelt. Det gjør at omtrent alle typer mennesker, uavhengig av alder, bruker denne veien; det er konsekvensen av at den ligger så sentralt som den gjør.

AUF vet at ungdom, men også folk flest, har et primært transportmiddel: Føttene. Når dette transportmiddelet ikke kan brukes på en sentral og viktig vei som Falunveien, forstår vi at noe må gjøres. Derfor, for å være helt konkrete, vil vi i Røros-AUF, sammen med Arbeiderpartiet, gå inn for å få gitt et bedre tilbud for fotgjengere, ikke bare ved Falunveien, men også videre langs An-Magritt-veien.

Vi i Røros-AUF både lover og garanterer at vi skal ta kampen for at enhver person som ferdes innenfor våre kommunegrenser skal føle at de ikke bare er velkomne til å bruke føttene, men og at det oppfordres til det. Det går også godt med selve mottoet vårt for denne valgkampen: For en bedre hverdag.

For, selv om det er små skritt mot et grønnere Norge, er det store skritt mot et koseligere, og bedre Røros.

Petter Eide Hagen, styremedlem i Røros-AUF.


Stor boksuksess i flere land

Anders Indset sin nye bok kom inn på Spiegel’s Bestselgerliste denne uken. Boka er på plass 7 rett bak Stephen Hawkings bok. Boka kom ut i Tyskland i april, og den tyske tittelen er Quantenwirtschaft – Was kommt nach der Digitalisierung. Den engelske utgaven heter Q Economy.

Indset gjør også suksess i Asia. Boka er solgt til et av Kinas største forlag. Samtidig har han to bøker som skal ut i Korea i løpet av de neste 18 månedene. Det største mediaforlaget i Japan forhandler om rettighetene og ser på tilbud fra 11 andre land. Akkurat nå er Indset hjemmen en liten tur midt i en fem uker lang rundreise med 21 opptredener i til sammen 7 land.

Anders Indset er en ettertraktet foredragsholder som trekker et stort publikum der han opptrer.

Anders Indset har blitt en av verdens ledende foretningsfilosofer, og er en ettertraktet sparringspartner for ledere i mange store firma. Thinkers50 har rangert ham blant de 30 globale tenkerne, det er mest sannsynlig vil forme fremtidige organisasjoner, og hvordan de skal ledes. Han ble kåret til månedens tenker i juli og august 2018. I intervju med Rørosnytt har Indset sagt at han er inspirert blant annet av lokalmateventyret på Røros.