Om to måneder blir det kjent hvem som har vunnet anbudet på persontrafikk på Rørosbanen. Samtidig er togene som trafikkerer banen i ferd med å bli utslitt. Det skal kjøpes en del nye tog, men det er ikke sikkert at de vil bli satt inn på Rørosbanen.
I kveld orienterte banesjef ved Røros- og Solørbanen i Bane NOR, Stig Moen, kommunestyret om ståa i Rørosbanen. Han ønsker seg politisk engasjement, først og fremst for å få flere avganger, og for at de nye togene skal settes inn på Rørosbanen.
Høyres ordførerkandidate til lokalvalget i høst er Rob Veldhuis. Høyre kummulerer to kandidater, og den andre kumulerte er Anette Trønnes. Lista, som ble vedtatt på nominasjonsmøtet i kveld, er uendret i forhold til instillingen fra nominasjonskomiteen.
Det er 22 navn på lista, 10 kvinner og 12 menn.
Isak V Busch er valgt til ny leder i Røros Arbeiderparti etter Jens Ivar Tronshart. Han er dermed med sine 31 år den yngste lederen i Røros Arbeiderpartis historie. Valget bryter med tradisjonen om å fordele ordførerkandidat og ledervervet på to personer.
Det ble en god del utskiftninger denne gangen, og dette er Røros Arbeiderpartis nye styre:S
Varamedlemmer
– Dette blir spennende! Jeg har lyst til å blåse mer liv i organisasjonsarbeidet, og få med hele partiet. Jeg vil forsøke å få mer entusiasme i organisasjonen, ved å møtes oftere. Det sosiale er viktig og har store tradisjoner i arbeiderbevegelsen. Levende partier er viktig for demokratiet, sier Isak V. Busch til Rørosnytt.
Leserinnlegg av Ingvill Dalseg
Jeg registrerer angrep på næring etter næring, og synes det er betimelig å stille spørsmål om hva vi faktisk skal leve av?
Det ser ikke ut til at vi skal basere oss på industri, det er gammeldags med industri og altfor mange i industrien arbeider under farlige forhold. Det er u-land som driver med industri og med unntak for olje og gass er Norge nesten industrielt brakk, uttales det.
Hvilket bringer meg over på en annen næring vi ikke skal tjene penger på – olje og gass. Enkelte jubler over at oljen skal avvikles, og målet er at all utvinning av olje skal avsluttes innen 2035. Norge står jo allikevel for kun 2 % av den totale produksjonen, og andre nasjoner står klare til å fylle vår kvote når som helst. Spørsmålet er om verden klarer seg like utmerket uten Norge som foregangsland når det gjelder ansvarlig forvaltning og sterkt miljøfokus.
Det er lett å glemme hvor viktig, nærmere 50 år med petroleumsnæringen har vært når vi nå kan lener oss på argumenter om at andre kystbaserte næringer også skaper viktige arbeidsplasser.
Andre kystbaserte næringer som fiskeri- og i havbruksnæringen kanskje?
Mange politikere har uttalt at hvis oppdrettsnæringen ønsker å vokse videre må de løse de miljøutfordringene de står overfor. Store beløp er derfor investert i å løse rømnings- og luseutfordringene – men løse laks og lus er fortsatt en miljørisiko. Lukkende anlegg er en mulighet eller gjerne flytt laks, anlegg og vann opp på land! Hørte jeg også grunnrenteskatt?
Er fornybar energi en mulighet da?
Nope, vindmøller tar seg dårlig ut i Norges flotte natur og rotorbladene tar ingen hensyn til fredete fuglearter. Vannkraft tar seg dårlig ut i flotte vassdrag og ødelegger for friluftsliv og folkehelse. Mineraler er Norge rikt på, her er det potensielt mulig å drive litt næring. Men gruvedrift er ikke bra, selv om kobber kan linkes til el-biler og kabler som skal elektrifiseres. For å sikre minst mulig investeringer i egne bedrifter, for potensielt økt produksjon, har også fylkesårsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti vedtatt grunnrenteskatt på mineralnæringen.
I flere år har politikere på venstresiden jobbet for økt skattlegging av næring gjennom en areal-, eksport-, eller produksjonsavgift. Noe som definitivt påvirker innovasjonsinnsats og -evne i næringslivet i negativ retning, og gir usikre rammebetingelser. En viktig rammebetingelse er skatt!
Trålere fanger for mange fisk, reiselivet overforbruket vakre kulturminner og sliter på landskapet og ku-promp bidrar til at husdyrhold utgjør en større miljøtrussel enn utslipp fra biler og fly. Også skal jeg ikke skyte meg selv i foten å nevne pelsdyrnæringen!
Har vi glemt at forutsetningen for vår velferd er næringsliv? Penger må skapes før de kan brukes, også penger i stat og kommune. Skatt er ikke den nye oljen!
Høyre vil legge til rette for at bedriftene skal kunne vokse, bedrifter skal kunne skape mer og spesielt er bedriftene i mindre kommuner viktige!
Vi må slutte å motarbeide aktørene som er fundamentet for velferden vår.
Ole Jørgen Kjellmark (H) ber om en ny gjennomgang av takseringsgrunnlaget og satsen for eiendomsskatt i Røros kommune. Utskrevet eiendomsskatt vil gi nesten fire millioner mer i inntekter til kommunen i 2019 enn det som er lagt inn i budsjettet. Kjellmark vil ha en ny vurdering, fordi han mener en kraftig økning av skattekravet får for store konsekvenser for mange av kommunens innbyggere.
Kjellmark tar opp saken, i form av en interpellasjon til Kommunestyret, som trolig vil bli behandlet i kommunestyret 21. mars. Her er interpellasjonen i sin helhet:
Interpellasjon til kommunestyremøte 21. mars 2019
Gjennom den nylig utsendt utskriving av eiendomsskatt og lista som er lagt ut til offentlig gjennomsyn på kommunens nettsider, går det fram at samlet eiendomsskatt forventet i 2019 langt overstiger grunnlaget som kommunestyret fikk ved siste budsjettbehandling.
I 2018 var forventet inngang av eiendomsskatt ca 30,5 million mens resultatet av taksering og en promille på 3,75 nå gir en inntekt for Røros kommune i sum på ca 38,1 million. Dette betyr en gjennomsnittlig skatteøkning for alle takserte 6115 objekter på rundt 25%.
Slike tall kan være hyggelig for en kommunepolitiker, men svært smertefullt for mange av våre innbyggere og næringsliv. Særlig er det uheldig for gårder og grendene våre der det tradisjonelt bodde mye folk og det trengtes store hus. Når det i tillegg er store uthus som ikke lenger har noen bruksverdi som inngår i skattegrunnlaget, frykter jeg at mange av våre innbyggere og gårdeiere ikke kan makte slike økninger som det her er framkommet. Dersom grunnlaget for verdivurderinger skal være markedsverdi, så vil jeg trekke i tvil om de summer som er lagt til grunn, særlig i grendene, om de er realistisk.
I neste omgang kan dette føre til at de som eier slike eiendommer tvinges til å kvitte seg med dem eller rive hus for å redusere skattebyrden de nå er pålagt. Rørosinger er slik jeg kjenner dem som regel pliktoppfyllende og vil betale så langt de makter. Men jeg frykter at det blir mange som mister nattesøvnen før de kan skrape sammen nok midler til å dekke denne skatten år etter år.
Jeg ber om at kommunestyret får vurdere hele takseringsgrunnlaget og satsen for eiendomsskatt på nytt med bakgrunn i de konsekvensene en kraftig økning av skattekravet mange av våre innbyggere nå har fått.
Den utskrevne eiendomsskatten vil gi Røros kommune 4 millioner kroner mer enn budsjettert. Samlet vil kommunen få inn litt over 38,1 millioner kroner i 2019, mens det var budsjettert med 34 millioner kroner. Etter Rørosnytts beregninger vil den gjennomsnittlige økningen ligge på omlag 27% i forhold til året før. Dette forutsetter at utskrevet skatt blir stående og tar ikke høyde for at det har kommet nye eiendommer til.
Økningen varierer mye, og mens noen går litt ned i eiendomsskatt, får enkelte en mangedobling. Det er Røros E-verks eiendom Øra trafostasjon og kraftlinjene som får den største regninga på eiendomsskatt, og den lyder på kroner 793.713,- . Røros E-verk betaler også eiendomsskatt for flere andre eiendommer. Røros E-verk eier også den eiendommen som betaler minst av alle som betaler eiendomsskatt. Det er ei trafotomt, som utløser en eiendomsskatt på 22,- kroner.
Nr to på lista kommer Flokk/Håg i Sundveien med 259.095,- kroner. Bygningsmassen ved Røros Hotell gir kommunen 216.337,- kroner. i kassa. Bergstadens Hotell bidrar med en eiendomsskatt på 97.682,- kroner. Røros Rehabiliteringssenter må betale 205.518,-. Isola i Osloveien koster 186.142,- kroner i eiendomsskatt.
Av private bolighus topper familien Grønmyrs bolig på Hagaen med en eiendomsskatt på 25.147,- kroner.
Ordfører Hans Vintervold har skrevet brev sammen med ordfører i Tynset Merete Myhre Moen til Statens Vegvesen. Brevet kommer som et innspill til det pågående arbeidet med organisering av Statens Vegvesen og trafikant- og kjøretøyområdet. De to ordførerne krever at Trafikkstasjonene på Tynset og Røros må bestå og tilby innbyggerne i Fjellregionen fullverdige tjenester. Her er brevet i sin helhet:
Trafikkstasjonene på Tynset og Røros må bestå med fullverdige tjenester
Vi viser til pågående arbeid med å utrede organisering av Statens Vegvesen og trafikant- og kjøretøyområdet (TK-området). Etter det vi får opplyst skal Statens Vegvesen legge fram forslag til ny modell og struktur for TK-området i løpet av mai 2019.
Parallelt med dette har Region Øst og Region Midt allerede iverksatt tiltak med redusert åpningstid ved trafikkstasjonene på Tynset og Røros fra nå i mars, som innebærer at stasjonen på Tynset vil være åpen tre dager i uka og stasjonen på Røros to dager i uka med bemanning fra Tynset. Vi har fått opplyst at dette ikke innebærer endringer i tjenesteområdene ved de to stasjonene, men reduserer selvsagt publikums muligheter til å oppsøke stasjonene.
I oppdragsbrevet til Vegdirektoratet fra Samferdselsdepartementet 29. oktober 2018 framgår det at «Regjeringen har med bakgrunn i områdegjennomgangen som mål at Statens vegvesen skal redusere sine interne kostnader fra 11 700 mill. 2017-kr i 2017 til 10 000 mill. 2017-kr i 2023. Det blir nødvendig med omfattende tiltak for å ta ut potensialet. Ved overføring av sams veiadministrasjon til fylkene, vil oppfølging av områdegjennomgangen kun gjelde gjenværende statlig virksomhet.»
Det heter videre at «Samferdselsdepartementet ber Statens vegvesen videreføre arbeidet med modernisering av TK-området ved å utforme forslag til ny tjenesteleveransemodell og -struktur. Forslaget skal ta utgangspunkt i tilrådningene til ekstern rådgiver fra områdegjennomgangen og Statens vegvesens faglige vurderinger. Det skal legges til grunn at ny tjenesteleveransemodell og -struktur skal være implementert innen utgangen av 2024.»
Og departementet sier at «Ny tjenesteleveransemodell og -struktur innebærer en reduksjon i antall tjenestesteder, personell og omlokalisering av tilbud. Digitaliseringen reduserer brukernes behov for å oppsøke et fysisk tjenestested.»
Leserinnlegg av Guri Heggem (Sp)
Eiendomsskatt er urettferdig men nødvendig. Når vi har en regjering som sørger for stadig mindre inntekter til kommunene må vi gjøre noe lokalt for å øke inntektene. Eiendomsskatt er ett av verktøyene vi kan bruke lokalt, men vi kan også prøve å gjøre den mer rettferdig. Senterpartiet ønsker på sikt å fjerne den men det må skje over tid samtidig som vi må finne andre inntekter.
Det skrives, snakkes og diskuteres mye om eiendomsskatt i Røros kommune for tida. Det er forståelig. Eiendomsskatt er en skatt som fastsettes ved taksering, og som beregnes ut fra markedsverdi på eiendommen, uavhengig av eiers økonomi. Eier du et stort hus eller eiendom er sannsynligheten stor for at du må betale mer enn noen som har en mindre eiendom.En kommune kan ikke ta mer enn 5 promille i takst nå fra og med 2019. I Røros kommune ble den nå endret til 3,75 i forbindelse med retakseringen etter 10 år med eiendomsskatt. Dette har gjort store utslag for mange.
Med en sentraliserende regjering som vil ha «robuste» kommuner reduseres inntektsgrunnlaget gradvis. Eiendomsskatten er innført hos mange kommuner nettopp for å kompensere for bortfall av andre inntekter. Hadde Senterpartiets alternative Statsbudsjett blitt vedtatt i fjor høst hadde Røros kommune fått ca 6 mill mer i overføringer fra Staten. Alle vet at det ikke ble vedtatt. Lokalt foreslo Røros Senterparti i høstens budsjettgjennomgang at satsen skulle settes ned til 3,5 promille. Det ville ikke Arbeiderpartiet og Røroslista, og dermed fikk vi ingen tilslutning til det forslaget. Men nå vil Arbeiderpartiet se på soneinndelinga for beregning av skatten. Det er bra, men vi mener at vi må se lengre og mer helhetlig på dette.
Eiendomsskatten en er inntekt som gir oss alle bedre tjenester. Men den slår uheldig ut. Den reflekterer ikke eierens inntekt, men er kun beregnet ut fra markedsverdien til en eiendom. Røros Senterparti har et langsiktig mål om å på mulighetene for å fjerne eiendomsskatten helt, for alle hus og alle slags typer eiendommer. Dersom vi vil det må vi også finne andre inntektsmuligheter, vi kan ikke bare ta bort en inntekt uten å erstatte den med noe, da blir tjenestetilbudet tilsvarende dårligere. Men det ligger flere muligheter i lovverket som vi har tenkt å se mer på. Kommunestyret bestemmer hvilke typer eiendommer som kan beskattes, hvor som skal betales og om vi skal ha bunnfradrag for å prøve å skape en mer rettferdig beskatning ut fra inntekt. Mange kommuner har innført eiendomsskatt, men ikke alle. Noen klarer det, og skal vi være en attraktiv kommune som stimulerer til tilflytting, næringsutvikling og bedre inntjening hos de som sørger for skatteinngang til kommunen må vi også legge til rette for det ved å bruke lokal medbestemmelse og lovverk som grunnlag.
Røros Senterparti
Guri Heggem
Øra Vel har uttrykt bekymring for trafikkforholdene i Peter Møllers vei og Øragata. Dette gjelder spesielt trafikkmengde, høy fart, forhold for gående og tungtrafikkandel. Nå har trafikksikkerhetsutvalget vært på befaring for å se på hva som kan gjøres av strakstiltak for å bedre forholdene.
Under befaringen kom det opp fire forslag til tiltak. Det var stoppskilt på Peter Møllers vei, fartsreduserende tiltak, trafikktelling og fortau langs Peter Møllers vei. Rapporten etter befaringen konkluderer ikke med noen tiltak, som ikke er vedtatt tidligere, men det åpnes for en ny trafikktelling.
Leder av trafikksikkerhetsutvalget presenterte et forslag om å sette opp stoppskilt i Peter Møllers vei ved krysset mot Øragata. Det ble gitt i oppdrag til teknisk å finne ut om dette lar seg gjøre. Svaret på det ser ut til å være nei.
Håndbok N300 regulerer bruken av stoppskilt. Skiltet angir at kjørende skal stanse helt før kjøring inn på kryssende veg eller før kryssing av planovergang, og at den kjørende har vikeplikt for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg. Stoppskilt kan kun brukes foran forkjørskryss, og foran kryss med forkjørsvei. Ingen av delene gjelder på Øra. I tettbygd strøk skal stoppskilt bare brukes dersom ulykkessituasjonen i krysset kan tilbakeføres til manglende overholdelse av vikeplikt, eller dersom fartsnivået på den kryssende veien er svært høyt.
Stoppskilt skal bare brukes til å regulere vikepliktforhold og bedre de sikkerhetsmessige forhold i det kryss skiltet settes opp. Skiltet skal ikke brukes med sikte på å redusere fart eller gjennomkjøring, f.eks. i boligområder. Regionvegkontoret er veimyndighet i saker som gjelder regulering av forkjørsvei. I rapporten anses det ikke sannsynlig at vegkontoret vil tillate oppsett av stoppskilt her.
I følge Øra Vel er noe av problemet med trafikken på Peter Møllers vei og Øragata for høy fart. Det ble diskutert om det vil være hensiktsmessig å lage fartsdumper langs begge veiene.
I rapporten etter befaringa heter det at en sideeffekt av dette kan være at noen vil velge bort disse veiene som gjennomfartsåre. Det kan derfor være aktuelt å prøve dette for å se om en oppnår forventet effekt.
I forbindelse med ny områdeplan for Tollef Bredals vei ble det gjennomført en trafikktelling. Øra Vel ønsker at det skal gjennomføres en ny telling for området for å se utviklingen i trafikk. Dersom dette skal gjennomføres er det en forutsetning at Øra Vel stiller med tellemannskap.
Øra Vel ønsker at det blir lagt bedre til rette for gående langs Peters Møllers vei. I ny områdeplan for Røros sentrum er det lagt inn fortau langs veien. Dette vil medføre at Peter Møllers vei blir noe smalere, men dette kan kanskje ha den effekten at farten dempes noe, samt at flere vil velge bort dette som gjennomfartsvei.
Utvalget som har sett på lokalisering av en ny stor sentrumsbarnehage, går inn for å legge den til Øya. Om det blir en realitet vil trafikken i Peter Møllers vei og Øra trolig øke en god del.
Ole Jørgen Kjellmark (H) ber unge kvinner melde seg til de politiske partiene og stille på lister til kommunevalget i høst. Kjellmark gratulerer med dagen, og ønsker lykke til på markeringene av Kvinnedagen som foregår forskjellige steder i dag.
Høyreveteranen legger til at om de vil bli hørt, må kvinnene aktivt delta der beslutningene tas.