Politikk

Skuvle-digkiedimmie

av

Av Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

Duarstan tsåahka 13.30 gaektsie ovmessieh partijh lin Verketsne tjåanghkenamme jïh skuvle-digkiedimmiem öörnin. Skuvle-digkiedimmesne lij golme stoerre jïh vihkeles aamhtesh; skuvle-politihke, byjrese-politihke jïh jiemiem luejhtedh. Dah ovmessieh partijh mah diegkiedin lin Rødt, SV, AP, MDG, Venstre, KRF jïh Liberalistene. Høyre jïh FRP idtjigan sïjhth digkiedimmiem dåeriedidh jïh vuartasjæjjah idtjin lyjhkh ahte Høyre jïh FRP idtjigan båetieh digkiedidh. Savkesne eadtjohke goltelæjjah tjahkasjin jïh aavoedin guktie diegkiedimmie edtja sjidtedh. 

Politihke skuvlen bïjre

Gaajhkh partijh leah ov-geahpan mij lea dagkeres bööremes skuvle-politihke. AP sæjhta vielie lohkehtæjjah skuvline utnedh, beapmoeh jåarhkeskuvline gaajhkide learohkidie, vielie skïemtjesåjhterh utnedh, jïh AP ij sïjhth naanh skuvlide orrijehtedh. SV tuhtjie seamma goh Venstre jïh AP, juktie lea öövre vihkeles ahte gaajhkh learohkh åadtjoeh dej lïhkemes skuvline lohkedh. SV aaj jeahta ahte ij dagkeres orre skuvle-kreense lyjhkh jïh ij gænnah sïjhth eksaamene jåarhkeskuvline utnedh. Juktie aktem eksaamene skuvlejaepien minngiegiedtjesne ij edtjh seamma vihkeles årrodh goh vierhtiedimmieh abpe skuvlejaepiem. 

Orre skuvle-kreensen bïjre dellie Senterpartiet sæjhta skuvle-kreensem 10%-raejeste 15%-raajan jieniedidh, juktie lea vihkeles ahte vielie learohkh edtjieh jåarhkeskuvlem geervehtidh. Venstre sæjhta vielie frijjevoete lohkehtæjjide, learohkidie jïh skuvlide vedtedh juktie dellie learohkh sijhtieh vielie skuvlesne årrodh. Senterpartiet tuhtjie seamma goh Venstre ahte lea daerpies frijjevoetine skuvline, mohte aaj tuhtjie vihkeles ahte learohkh åadtjoeh vielie praktihkeles barkedh. 

Byjrese 

Gaajhkh partijh tuhtjieh byjrese lea dïhte vihkelommes aamhtese jïh lea öövre vihkeles dan bïjre digkiedidh. Rødt eelki jiehtedh ahte byjrese-politihke ij leah naan individuelle veeljeme, mohte tjuara stuerebe barkedh jis Nöörje edjta klijmagaassine orrijidh. Daenbien lea medtie 100 instutisjovnh mah 70% vaertenen klijmagaassh darjoeh, jïh lea dej joekoen dïedte dejnie orrijidh. SV tuhtjie byjrese-politihke lea politijkeri joekoen dïedte. Dah tuhtjie seamma goh Rødt ahte Nöörje ij edtjh ålja-industrije båetije biejjide utnedh. Kruana energije lea vihkeles båetije biejjide, mohte bïegkefaamoe-industrije eatnemen beajsta. Dannasinie mearoe-energije lea buerebe jïh skåajje lea aktem vihkeles vierhtie båetije biejjide. MDG aaj sæjhta ålja-industrjine orrijidh, mohte lea vihkeles dej ålja-barkij maahtoem evtiedidh jïh dannasinie Nöörje edtja 15 jaepien soejkesjen bijjeli ålja-industrijen orrijidh. 

Jiemiem luejhtedh

Jiemien bïjre ij lij digkiedimmesne soejkesjamme, mohte naakenh goltelæjja savkesne dan bïjre gihtjin jïh dannasinie aktem aamhtese sjidti. Voestes gyjhtelasse lij mannasinie Senterpartiet sijhti jiemie-luhpiem jeatjahtehtedh. Senterpartiet vaestiedi ahte gåerede jiemiem luejhtedh våhkoen 12 åvtelen, mohte våhkoen 12 mænngan lea ïskeres tjædtjan jiemiem luejhtedh. Gosse AP dam govli ålvas måarahtovvi jïh tuhtjie isvelihks ahte KRF, FRP, Venstre, Høyre jïh Senterpartiet sijhtieh jiemie-luhpiem jeatjahdehtedh, jïh dah byörin gaajhkide nyjsenæjjide gaatelassjedh. APen vaestiedimmien mænngan goltelæjjah savkesne eelkin kleehpedh. 

Mubpien gyjhtelasse lij mannasinie KRF tuhtjie frijjevoete lea vihkeles mearan sæjhta jiemie-luhpiem jeatjahdehtedh. Daan gyjhtelassen mænngan goltelæjjah aaj eelkin kleehpedh, jïh dam vuesehti ahte jiemie-luhpie llij aktem vihkeles aamhtese digkiedidh. KRF vaestiedi ahte jorkestimmie ij leah stoerre, mohte dïhte tjidtjie tjuara aktene dåakterinie soptsestidh juktie lea ïskeres jiemiem luejhtedh.

Daenbien skuvle-digkiedimmie lij öövre gieltegs jïh dah golme aamhtesh leah vihkeles veeljemen åvtelen. Lij aktem buerie digkiedimmie gusnie dah goltelimmieh gyjhtelassh gihtjin, lin eadtjohke jïh daejtie partijide evtiedin. 

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

Skoledebatten i Verket

av

 

Av Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

På torsdag klokken 13.30 var åtte partier samlet for skoledebatt i Verket. Det var totalt tre store temaer som dominerte under skoledebatten; skolepolitikk, miljø- og klimapolitikk og innstramming av abortloven. De representerende partiene som stilte til debatt var Rødt, SV, AP, SP, MDG, Venstre, KRF og Liberalistene. Høyre og FRP møtte ikke opp til skoledebatt og dette ble tatt dårlig imot av publikum. På tribunen satt det engasjerte ungdommer som var spente på hvordan debatten skulle utspille seg. 

Skolepolitikk

Når det kommer til skolepolitikken er partieneuenige i hva som er den beste skolepolitikken. Arbeiderpartiet ønsker at det skal bli ansatt flere lærere, gratis skolemat på alle videregående skoler, et bedre helsesykepleiertilbud, samt at det ikke skal bli nedlagt én eneste skole.  SV er enige med Venstre og AP i at det er der viktig at skoleelever får gå på nærskolen sin og SV presiserer også at de stemte mot fraværsgrensa. Noe av det mest sentrale i skolepolitikken til SV er også at de ønsker å fjerne eksamen, på grunn av at en fem timers prøve på slutten av skoleåret ikke skal bety like mye som en årsvurdering av fagene. 

Angående fraværsgrensa ønsker Senterpartiet å øke fraværsgrensa fra 10% til 15% for at flere elever skal gjennomføre videregående, mens Venstre derimot mener at ved å gi skolene, elevene og lærerne mer frihet i skolehverdagen vil føre til mindre fravær. Senterpartiet er også enige med Venstre i at det trengs mer frihet i skolehverdagen, mens Venstre legger vekt på at det er mer praktisk arbeid som er løsningen for en bedre skolepolitikk. 

Miljø og klima

Når det kommer til miljø og klima så mener alle disse åtte partiene at klimakrisa er et alvorlig problem og at det er en viktig politisk sak. Rødt startet med å forklare at klimapolitikken ikke handler om individuelle valg, men at det må tas større inngrep for å redusere klimagassutslippene. Dette på grunn av at det er over 100 selskaper som produserer ca. 70% av verdens klimagassutslipp, og at det derfor er de store aktørenes ansvar å kutte ned på utslippene. SV mener derimot at klimakrisen er et politisk ansvar. De er enige med Rødt om at oljen må vekk og at det skal satses på grønn energi, men at vindmøller på land ikke er løsningen på grunn av at det ødelegger sårbar natur og artsmangfoldet. Senterpartiet er enige med SV om at vindmøller ikke er gunstig, men at det heller bør satses på havvind og at skogen er en sterk ressurs som må prioriteres. MDG ønsker også å slutte med oljeindustrien, men at løsningen er å fase ut oljen i en 15-årsplan ved å bruke kompetansen i oljeindustrien på bruksområder som er grønne. 

Abortloven

Abortloven var ikke en planlagt del av skoledebatten, men etter et spørsmål fra en i publikum så ble også dette temaet tatt opp. Spørsmålet var rettet til Senterpartiet om hvorfor de valgte å stemme for en innstramming av Abortloven. Senterpartiet svarte at de ønsker fri abort innen uke 12, men stemte for en innstramming av abortloven på grunn av at det kan skade mor å ta abort etter uke 12. Arbeiderpartiet refset denne uttalelsen fra Senterpartiet og uttalte at de synes det er skammelig at KRF, FRP, Venstre, Høyre og Senterpartiet er med på en innstramming av abortloven. På bakgrunn av dette ønsket også Arbeiderpartiet at disse partiene bør reise seg og si beklager til alle unge kvinner her i salen. Publikum responderte med stor applaus etter Arbeiderpartiet sitt motsvar. 

Et videre spørsmål fra salen var rettet mot KRF om hvordan de innledningsvis i skoledebatten snakket om viktigheten av frihet, men samtidig ønsker å innskrenke abortloven. Dette spørsmålet fikk stor applaus fra publikum som var spente på hva KRF skulle svare. I KRF sitt svar la de vekt på at endringen av abortloven ikke er stor, men det er en endring hvor mor må snakke med en lege på grunn av at abort er et komplisert inngrep hvor risikoen er stor for kvinnen som skal ta abort. 

Dagens skoledebatt var en interessant debatt som la vekt på tre hovedtemaer som er veldig aktuelle for det lokale valget. Alt i alt var dette en god debatt hvor publikum var engasjerte, stilte spørsmål og utfordret panelet til å underbygge argumentene sine.

 

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen


Veldhuis og snøskuterløyper på Røros

av

Leserinnlegg fra Christan B. Lind og Marit Ose:

Før ferien innledet Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis valgkampen med en varm støtte til nye snøskuterløyper. I et innlegg i Retten forklarer han at han har lest seg opp på snøskuterproblematikk, at han har vurdert og reflektert og ikke minst snakket med berørte parter før han har konkludert. Men til tross for all tankevirksomhet og oppsøkende virksomhet nevnes ikke dilemmaet i forhold til friluftsliv med ett ord. Hadde denne sentrale parten ingen ting å si? Pussig, men det gjør det jo i så fall litt enklere å konkludere slik Veldhuis gjør: Han ser egentlig ingen hensyn som veier tyngre enn hensynet til snøskuterinteressene. Men også innenfor det sterkt avgrensede feltet som Veldhuis konsentrerer seg om, er det atskillig å bemerke.


El-skutere redder miljøet?
Til tross for samtalene med berørte parter støtter Veldhuis seg utelukkende til snøskuterbransjens argumenter når han er ferdig med å reflektere. I likhet med bransjen snakker han som om støy og lukt fra snøskutere bare er en overgang – for snart kommer el-skuterne. Men det vil i beste fall gå flere tiår før skuterne som nå kjører rundt, og som fortsatt utgjør alt nysalg, eventuelt er skiftet ut med el-skutere. Det er bare å sammenlikne med overgangen til el-biler – det tar sin tid! Og det til tross for enorm subsidiering fra samfunnets side, noe som neppe er aktuelt for snøskutere. Og dessverre må det føyes til at det er et åpent spørsmål om ikke stillegående skutere kan bli et enda større problem for fugle- og dyrelivet. 

Dyrelivet som ikke lar seg affisere 
Veldhuis forteller at han med egne øyne har sett at «verken rådyr eller hare lar seg affisere» når han passerer med snøskuter. Dette er også en gjenganger fra skutermiljøene, og liknende meldes derfra om elg, skogsfugl, ryper, fjellrev – som heller ikke lar seg affisere. Og da er det jo bare å rulle ut nye løyper, dyrelivet bryr seg ikke uansett? Ansvaret for at slikt får passere, hører hjemme i Høyre/FrP-regjeringens mistrøstige forarbeid («Stortingsproposisjon 2014-15, 35 L») da Stortinget skulle ta stilling til endring av motorferdselloven til fordel for fornøyelseskjøring med snøskuter. I en høring for stortingsrepresentantene i Miljø- og energikomiteen innledet professor i offentlig rett, Ole Kristian Fauchald, regjeringens arbeid med denne karakteristikken: «Dette må være den dårligst forberedte lovendringen noen sinne …». 
Hva siktet han til?

Den overflødige kunnskapen
Med et visst unntak for villrein (og rovfugl – så vidt nevnt), lot regjeringen ganske enkelt være å konsekvensutrede virkninger for fugle- og dyreliv ved økt motorferdsel i utmark. Ikke en eneste forskningsreferanse ble anført. Regjeringen ble f.eks. gjort uttrykkelig oppmerksom på den svenske rapporten «Terrängkjørningens påverkan på djurlivet» fra juli 2014 – uten å la seg affisere. Rapporten sammenstiller 19 vitenskapelige studier om temaet. Den konkluderer med at snøskutere er den formen for terrengkjøring som har relativt størst negativ effekt «… eftersom snöskoterkörningen sker under en period då de flesta djur är i en negativ energibalans på grund av begränsad födotillgång. … Vid upprepad kontakt med motorfordon har studier visat att djur flyttar från annars lämpliga livsmiljöer», osv. Regjeringen ga nonchalant blaffen i dette. Herfra kunne debatten ha startet. Men hvorfor skulle dette bli diskutert seriøst på kommunenivå når ikke en gang landets lovgivere krever at relevant kunnskap skal på bordet?

Ulovlig kjøring kommer i tillegg
Milevis med snøskuterløyper i terrenget har selvsagt fortrengningseffekt og skader dyrelivet. Og med flere løyper, flere snøskutere og mer trafikk øker også den ulovlige kjøringen. Slik kjøring kjennetegnes av hensynsløs adferd som «bajaskjøring» og invadering i områder som nettopp skulle være skjermet. Generelt er det ikke slik bransjen hevder, at folk som kjører ulovlig slutter med dette idet lovlige løyper etableres. Diverse nettsteder med «snøskutervarsling» har tusenvis av følgere som blir advart om tid og sted for oppsyn og kontroll. Kort sagt: ved ikke å forholde seg til den ulovlige kjøringen, som kommer i tillegg til den lovlige, gjør også Veldhuis det enklere for seg selv enn det en debatt om dette temaet krever. 

Litt fra eller til?
Veldhuis mener at turister ikke ser forskjell på nyttekjøring og kjøring som er tilrettelagt for turister, og at en «snøskuterfri kommune» neppe lar seg realisere. Det siste er selvsagt riktig. Nytte- og særlig dispensasjonskjøring burde nok strammes inn, men å eliminere slik kjøring er utenkelig. Men er det dermed det samme om vi pøser på med privat og kommersiell kjøring i tillegg? Andre kommuner som satser seriøst på naturbasert reiseliv, uten å høvle over kvaliteter norsk natur er kjent for, går så det suser.

Christan B. Lind, Naturvernforbundet 

Marit Ose, Naturvernforbundet i Rørosregionen

Ber om kløkt og samarbeidsvilje

av

Alle ordførerne i Regionrådet for Fjellregionen har kommet med en felles uttalelse om at Røros kanskje melder seg ut. I uttalelsen legges det vekt på behovet for samarbeid, men det stilles ikke krav til at Røros fortsetter i rådet. Ordførerne vil ikke ta stilling til hva som er riktig for Røros kommune å gjøre, men hinter ganske tydelig om dette. Ordførerne ber om at det vises politisk kløkt, vilje til samarbeid, raushet og en felles bevissthet om hva det er viktig å stå sammen om. 

Brevet er også signert av Rørosordfører Hans Vintervold.

Saken om mulig utmelding av Regionrådet for Fjellregionen skal opp i Formannskapet på Røros på torsdag. Rådmannen har innstilt på utmelding. Det er sju kommuner som er med i regionrådet for Fjellregionen, og det er Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Holtålen, Os og Røros.

Her er hele uttalelsen fra ordførerne:

MULIG UTMELDING AV RØROS KOMMUNE FRA REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN

Vi registrerer at Røros kommune skal ha medlemskapet i Regionrådet for Fjellregionen opp til behandling. Vi vil ikke ta stilling til hva som er riktig for Røros kommune å gjøre, men vi ønsker å påpeke viktigheten av at man diskuterer hvordan man kan skape gode samhandlingsarenaer og politisk verksted innenfor de kommunene som naturlig har tilhørt Fjellregionen.

Dagens organisering trenger ikke å være svaret slik de nye regionene nå er innrettet. For å bidra til en best mulig utvikling av regionsentrene og kommunene rundt, så må man ikke gi slipp på alt det gode og positive man i fellesskap har skapt og arbeidet sammen om. Det har blitt til gjennom politisk verksted og samhandling, og det er viktig at de nye kommunestyrene diskuterer løsninger for hvordan slike arenaer kan rigges. Vi har mange interesseområder som det er viktig å ivareta på tvers av fylkesgrensen, og som avhenger av at det er et politisk klima for diskusjon. 

Hva samarbeider vi om
Regionrådet for Fjellregionen har opp gjennom årene samarbeidet innen mange interessepolitiske områder,  noe som har ført til at Fjellregionen har flere samarbeid på tvers av fylkesgrensa. Vi kan imidlertid ikke ta disse samarbeidene for gitt, og tro at dette automatisk går videre av seg sjøl. 

Skolesamarbeidet på «videregående» er et eksempel på et langsiktig samarbeid på tvers av fylkesgrensen. De videregående skolene på Røros, Tynset og Alvdal har til sammen en god bredde i sine tilbud, noe som gir våre ungdommer et best og bredest mulig tilbud i regionen. Det skaper tilhørighet til regionen for ungdommene. Skolene er i mer eller mindre grad avhengig av elever på den andre siden av fylkesgrensa for å kunne opprettholde sine tilbud. Satsingen på entreprenørskap og SUM-messa er en enestående satsing på landsbasis hvor begge fylkeskommuner har stilt opp etter stort påtrykk gjennom mange år. Vi må ikke ta slike tilbud for gitt.

Regionrådet for Fjellregionen opprettet i sin tid Jernbaneforum Røros- og Solørbanen som har vært et viktig verktøy for å få frem utredninger om bl.a elektrifisering av banen, og for å opprettholde det tilbudet som er på jernbanestrekningen i dag. Noen vil kanskje spørre om hva man har lykkes med i jernbaneforum, men hva om det ikke hadde eksistert? Togtilbudet er ingen selvfølge, men hvilke organ skal vi bruke for å få størst mulig gjennomslag om vi ikke skal bruke Jernbaneforum Røros- og Solørbanen?
Flytilbud og veiutvikling er også områder der vi må kjempe kampene sammen om vi skal nå frem.

Rørosmat sin satsing har vært et eventyr som regionrådet ikke skal ta æren for, men faktisk de aktørene som står bak og som hele tiden har hatt tro på sin visjon. Men bakenfor ligger det sterke miljøer og sterke engasjement som har bidratt til at rammevilkårene for hele verdikjeden blir ivaretatt. Rammebetingelsene for landbruket har et sterkt engasjement i Nord-Østerdalen, mens rammebetingelsene for lokalmatforedling og industriutvikling har engasjert sterkt på Røros.

Vi er avhengige av hverandres engasjement for å opprettholde lokalmathovedstaden Røros, og for å sikre råvareutviklingen til alle de gode aktørene i hele regionen.
Vi har samarbeid innen Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage, og vi ser ingen grunn til at man nå skal sette disse samarbeidene opp mot hverandre, for dette er naturlige partnere i den videre utviklingen av regionen. Mange midler har også blitt kanalisert til ulike samarbeid for å videreutvikle tiltak de ikke har hatt midler til på andre måter.

Hva nå?
Regionreformen er vedtatt, og nye løsninger for regionråd og samarbeidskonstellasjoner rigges. Mye av dette er ikke ferdig tenkt eller utarbeidet, og mange tråder er løse. Det er viktig at våre nye kommunestyrer diskuterer hvordan Fjellregionen som en felles bo- og arbeidsregion kan videreutvikles og hvordan vår «fastlandsøy» kan utvikles innen de nye regionene vi tilhører. Vi erkjenner at vi er avhengig av hverandre, at vi er avhengig av å sikre oss gode posisjoner innenfor de nye regionene vi tilhører og at det må tenkes nytt. Da trengs det politisk kløkt, vilje til samarbeid, raushet og en felles bevissthet om hva det er viktig å stå sammen om. 

Ordførerne i regionrådet for Fjellregionen

Regionrådet har kostet Røros mye

av

Leserinnlegg fra Kari Kluge, Per Arne Gjelsvik, Gard Erik Sandbakken:

Røros Venstre har som eneste parti på Røros i siste kommunestyreperiode arbeidet for at Røros skal melde seg ut av Regionrådet for Fjellregionen. Argumentert for i flere avisinnlegg i perioden. Noe vi også gikk til valg på i 2015. Vi har også fremmet forslag i kommunestyre om utmelding. Det ble nedstemt da. Røros har tapt svært mye på dette «samarbeidet»:

  • Videregående skole/ høyere utdanning: Røros tapte viktige linjer til Tynset, og all høyere utdanning gikk til Tynset
  • Det såkalte Fjellhelse
    • Tynset ble lokalsykehus for rørosingene, mens vår sykehuspost for  eldre og nyopererte (IMA) skulle også Hedmarkskommunene benytte, noe som skjedde i svært liten grad.
    • I tillegg skrev sykehusansatte på Røros to sterke innlegg i lokalpressen som pekte på at at det såkalte Fjellhelse hadde en skjult agenda, som var å styrke Tynset sykehus på bekostning av Røros sykehus
  • Vi hadde næringsjef i Røros kommune i en periode med utgangspunkt i Regionrådets regi
    • Så langt vi kan se var det lite vellykket
  • Skattekontoret til Tynset – bort fra Røros

Noen kan argumentere med at Regionrådet i Fjellregionen også har henter inn midler fra offentlige kilder til utviklingsprosjekter utover de vi peker på som vi mener har vært svært negative for oss. Midler til utvikling og vekst kan vi utmerket godt hente inn selv via våre egne kanaler. Trøndelag er nå ett fylke. Og i det nye Trøndelag er det startet er Regionråd Trøndelag Sør, som Røros nå er medlem i. Mulighetene våre for å skape en bedre fremtid og sunn, bærekraftig vekst er å knytte enda tettere bånd til kompetanse (NTNU/Sintef) og trøndersk kapital.

Hva har så Regionrådet for Fjellregionen kostet oss: I tidsbruk, uenighet, reiser, frustrasjon og tapte muligheter? Og, ikke minst: Hva har det kostet i kroner og øre? Totalregnestykket tror vi vil ligge mellom ti og tretti millioner over en femårsperiode. Penger vi mener er bortkastet, og som burde vært brukt til noe annet.

Røros Venstre, Kari Kluge, Per Arne Gjelsvik, Gard Erik Sandbakken

Barn som vokser opp i fattigdom i Norge og på Røros

av

Leserinnlegg fra Mona W Slettum:

Ett av ti norske barn vokser opp i fattigdom i Norge. Barnefattigdom måles ved å se på hvor mange barn som vokser opp i en husholdning med en inntekt under 60 prosent av medianinntekten. Andelen barn som vokser opp i en husholdning med vedvarende lavinntekt er dessverre økende og  Røros Kommune ligger over landsgjennomsnittet over antall barn som lever i familier som kategorieres som under fattigdomsgrensen. Dvs familier med lavtlønnede foreldre. 

Fra 2013 til 2017 har antall barn i Røros Kommune som lever i familie med lavinntekt økt fra 56 til 62 barn. I samme periode har antall barn som lever i familie med risiko for sårbarhet (mottar ulike former for offentlige økonomiske stønader) økt fra 192 til 198 barn, fortsatt innenfor Røros Kommune.

Selv om det i Røros Kommune finnes et tilbud i form av opplevelseskortet, et tilbud hvor du som foreldre kan få tildelt et kort med adgang til gratis aktiviteter,  må vi jobbe for løsninger som automatisk gir barna rett til å delta på fritidsaktiviter. Aktiviteter hvor de kan være sammen med jevnaldrende og hvor det ikke skal vises om du kommer fra en familie med høy eller lav inntekt. Vi skal ta vare på ungene i kommunen vår, vi skal forebygge ved tidlig innsats både ved gode skoler men også å utjevne forskjellene. Vi skal ikke velge bort ungene i kommune vår – de skal være førstevalget vårt. Vi må derfor innføre samme ordning for deltakelse innenfor Kulturskolen og plass på SFO som vi har innenfor Barnehagene; inntektsgrunnlaget til foreldrene gir rett til gratis plass på Kulturskole og SFO. 

Dette forslaget fremmet Røros Høyre sammen med Røros Venstre i 2017, innenfor budsjettet for 2018 – men vi ble enstemmig nedstemt av alle partier. Nå tar vi det med oss inn i valgkampen igjen i håp om at det skal realiseres. 

Det er derfor hyggelig at både SV og AP nå går til valg på ulike former for støtte til barnefamilier.

Men, hadde det ikke vært fint om vi i Røros Kommune kunne enes om denne typen forslag så snart de kom opp i Kommunestyret (30.11.17) ? Det er tross alt barna i kommunen som er vår viktigste ressurs og da må prioriteringene være deretter også! Dette tiltaket berører heldigivis veldig få og koster ikke mye i en kommune som har vedtatt å bruke MNOK 250  på nytt Omsorgssenter og MNOK 40 på nytt Teknisk Senter og ikke prioriterer svømmebasseng til sine yngste innbyggere.

Vårt forslag støtter også opp under regjeringens satsing på utenforskap og tilrettelegging for barn av lavinntektsfamilier. De senere årene er tjenestetilbudet for de med lavest inntekt styrket. 45 100 barn har fått gratis kjernetid i barnehagen. Regjeringen har bevilget  10 millioner til et pilotprosjet for å sikre at barna får delta på idrett- eller andre fritidsaktiviteter. Regjeringen har også tredoblet satsingen mot barnefattigdom, slik at det er opprettet lokale utstyrsbibliotek hvor barn og unge kan låne nødvendig utstyr for å ta del i fritidsaktiviteter. Høyre mener at familiers økonomi skal ikke være et hinder for barns deltakelse innenfor fritidsaktiviteter.

Politiske motstandere liker å tegne et bilde av Høyre i skattepolitikken som vi synes det er vanskelig å kjenne seg igjen i. De ti prosent med høyest inntekt i Norge, bidro med 38,8 prosent av personskatteinntektene i 2017. Det er faktisk noe høyere enn i 2013. Økningen er ikke poenget, men skremmebildet av at vi i Norge ikke lenger fører en omfordelende skattepolitikk er faktisk feil. Det samme gjelder utbytteskatt og formuesskatt. I 2013 bidro de rikeste med 15,2 milliarder gjennom eierbeskatningen alene. I 2019 er tallet 23,5 milliarder kroner. Det er ti ganger så mye som i 2005. Istedenfor å skattelegge de rike enda mer bør et langsiktig mål for å redusere barnefattigdom være økonomisk vekst og velstand, noe økte skatteinntekter også bidrar til. Å tilrettelegge for at flere tar utdanning og kommer i jobb,å skape flere jobber og sikre at de som idag lever under fattigdomsgrensen har sikre jobber med gode lønninger er en av flere løsninger, da arbeid og ikke stønader er den eneste varige veien ut av fattigdom. 

Godt Valg! 

Leder Røros Høyre, Mona W Slettum 

2019-feminismen

av

Leserinnlegg fra Marianne Breigutu, Hilde Danielsen og Hanne Hauge:

«Trenger vi 8. mars» spurte redaktør i Arbeidets rett på lederplass i mars 2019. Dagen ble markert for første gang i Norge allerede i 1915. På Røros tok noen av oss initiativ til det første 8. mars-arrangementet på Røros i nyere tid nå i år, og oppslutningen var høy! Hvorfor? Fordi det dessverre fortsatt er relevant å snakke om kvinners rettigheter i 2019. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, flere kvinner jobber ufrivillig deltid, sykefraværet er høyere blant kvinner og det er flest kvinner og barn som utsettes for vold fra menn, ikke motsatt. Da abortloven ble et forhandlingskort mellom partene i dagens regjering, ble det påpekt at det er vanskelig å se for seg at en lov som regulerer funksjoner i mannskroppen kunne blitt et forhandlingskort mellom politiske partier.  

SV er et feministisk parti. Når vi går inn for billigere barnehage og skolefritidsordning, så er det et tiltak som får kvinner ut i arbeidslivet. Uten disse tilbudene, er det som regel kvinnen som må jobbe redusert, sjeldnere mannen. Når SV fremmer økt grunnbemanning i helseyrkene, så er det flest kvinner som jobber innen disse yrkene og som får større stillingsprosenter, og således et bedre utgangspunkt for blant annet boliglån. Når SV vil beholde desentraliserte fødetilbud, så er det fordi det er livet til kvinner og barn som havner i faresonen når reiseveien til nærmeste fødested blir lengre. 

Feminisme for oss står for rettferdighet for alle, uavhengig av kjønn. Man kan legge til både hudfarge, bosted og bakgrunn i den definisjonen, uten at den blir dårligere av det.

Marianne Breigutu, Hilde Danielsen og Hanne Hauge,

4.-, 3.- og 2.-kandidater for Røros SV 

Hvordan vi får unge til å bosette seg i kommunen

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre:

Vi hører på NRK P2 at det er trendy å flytte ut av storbyen og søke seg ut i distriktet. Det er åpenbart tid for å handle. 

Men hva er det de unge søker som ikke storbyen kan gi? De søker muligheten for en romsligere bolig med en liten hage uten å bli gjeldsslave, de søker nærheten til natur, de søker mindre og gode skoler, de søker kort vei til det meste, de søker fritid fremfor bilkø. 

Hvorfor skal de velge Røros? Venstre tror at nøkkelen til at ungdom blir, eller kommer tilbake, er at de har sine første år som unge voksen i kommunen. Det betyr at det må finnes et variert tilbud til utdanning etter ungdomsskole og videregående. 

For å øke tilflytting til Røros kommune generelt, er det blant annet viktig å ta vare på det unike bygningsmiljøet. Det er et lite sted, men allikevel så urban. Vi har rik tilgang på natur og kultur. Vi har korte avstander og lave priser på eiendom sammenliknet med byer som Oslo og Trondheim. 

Hvilke andre krav stiller det til oss som kommune? Vi må sørge for å ha en skole i toppklasse, vi må sørge for å videreutvikle et miljøbevisst næringsliv som er tuftet på lokale tradisjoner og internasjonale strømninger, og vi må ha boliger som frister. Ønsket om store stuer og trelags isolerglass med mekanisk balansert ventilasjon er ikke så fremtredende lengere. Ungdom i dag er mer opptatt av sunne materialer som ikke skader naturen, naturlig ventilasjon og rom som innbyr til personlige løsninger. Det gir kommunen mulighet for å se på alternative løsninger for allerede eksisterende boligmasse. Det handler ikke bare om å stykke ut nye tomter som spres ut i periferien og spiser av jordbruks- og naturarealer som også reduserer artsmangfold. Det handler om å se på den bygningsmassen vi har og konkret analysere muligheter for bruk, gjenbruk å nybygg uten at dette går på kompromiss med kulturmiljøet. 

Røros kommune har utarbeidet en boligplan for 2019 – 2029. I boligplanen er det laget en handlingsplan hvor det neste år, blant annet, skal utarbeides et utbygningsprogram, boplikten skal utredes og det skal avklares planfri kryssing av jernbanen. Det er alle viktige oppgaver. Det er også utarbeidet et kart for 10 minuttersbyen. Det er positivt at man ser på muligheter for fortetting og avstander til servicefunksjoner som gjør det mulig å gå, sykle og sparke. Hovedsakelig ligger 10 minuttersgrensen slik at fortetting må skje innenfor vernesonen. Generelt må man kunne tilføre ny bygningsmasse innenfor vernesonen, men det må stilles høye krav til kvalitet og det må skje på en slik måte at bygningskarakter og struktur ikke ødelegges.

Det er en miljøriktig vei å gå og redusere behovet for bil og konsentrere boligutvikling rundt sentre som i Begstaden, Brekken og Glåmos. Men kommunen må da også arbeide for et godt kollektivtilbud og langt flere avganger med tog til Trondheim.

Vi tror at unge i dag er opptatt av miljø. Vi tror at unge er opptatt av natur og kultur. Vi tror at unge er opptatt av å se om det er alternative måter å leve sine liv på. 

Vi tror på ungdommen og vi tror at vi kan være en attraktiv kommune å komme til, eller flytte tilbake til. Vi må bare gjøre de rette valgene.  

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre

Søskenmoderasjonsordningen bør også gjelde på tvers av SFO og barnehage

av

Leserinnlegg av Isak V Busch, og Hilde Fjorden

Småbarnsfamilier er blant gruppene i befolkningen med travlest hverdag og trangest økonomi. Trangest økonomi siden de ofte er relativt ferske i arbeidslivet og er lavt på lønnsstigen, gjelden er ofte høy grunnet «fersk» etablering i egen bolig og mange har en del studielån hvis man er nystudert. I tillegg har man alle utgiftene som følger med barn som vokser ut av klær raskere enn andre folk rekker å snyte seg, bruker10-15 bleier om dagen og trenger alt tenkelig og utenkelig utstyr som produsentene av nyttig og unyttig barneutstyr vet å ta seg ukristelig godt betalt for. I tillegg betaler man en ikke ubetydelig egenandel for barnehageplass og/eller SFO-plass.  For mange er det nøye planlegging og stramme regnestykker som gjør at hverdagen går rundt, og utgiftene vokser ofte i takt med barneflokken.  

Heldigvis er det slik at det finnes moderasjonsordninger for barnehageplass og SFO-plass. Har du mer enn et barn i barnehagen får du rabatt for barn nummer 2, og enda litt for barn nummer 3. Hvordan det er om man har 4 vet vi ikke, men da forventer vi nesten både gratis plass og medalje! Har du flere barn på SFO er det også en moderasjonsordning som slår inn der. Disse moderasjonsordningene er bra, for de gjør det litt lettere for småbarnsforeldre å få ting til å gå i hop også med flere barn i samme alder. Men visste du at disse moderasjonsordningene ikke virker på tvers av hverandre? Hvis du for eksempel har et barn på SFO og et barn i barnehagen får du ikke et rødt øre i moderasjon. Svært mange småbarnsforeldre vil befinne seg i den situasjonen en eller annen gang. Dette vil Arbeiderpartiet gjøre noe med! Vi mener at man skal få søskenmoderasjon også når man har barn både i barnehage og SFO. Dette er sosial utjevning i praksis, og dersom Arbeiderpartiet får flertall ved årets valg er moderasjonsordningen en av de første sakene vi skal ta tak i, og vi skal sørge for at søskenmoderasjon også skal gjelde på tvers av barnehage/SFO! 

Isak V Busch, ordførerkandidat, Røros ArbeiderpartiHilde Fjorden, varaordførerkandidat, Røros Arbeiderparti

Om skylappene for Høyres øyne

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Høyres fylkesordførerkandidat sendte nylig inn et leserinnlegg til Rørosnytt hvor han hevder at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kuttet i buss til Røros.

Han lover bedre skoler, bedre veier, mer buss; ja, gull og grønne skoger.

Likevel så er realiteten den at skattepengene vi betaler til regjeringen ikke kommer tilbake til Trøndelag i stor nok grad til at vi kan drifte tjenestene vi ønsker. Høyre har aktivt prioritert et mindretall av befolkningen, og det mindretallet bor definitivt ikke på Bergstaden. 

Konsekvensen er da at når man skulle sette opp det første fylkesbudsjettet ble det ikke penger nok til å drifte buss i like stor grad, og samtidig berge alle videregåendeskolene i Trøndelag. De reduserte overføringene fra staten til fylket har den tvilsomme «æren» for det.  Arbeiderpartiet vet, og Senterpartiet er i ferd med å forstå, at det vil være dramatisk for plasser som Røros å miste videregående skoer. Så, Arbeiderpartiet lover å ikke kutte en krone fra noen videregående skole. Det lover ikke dere i Høyre. Uansett hvor hardt Høyre lokalt jobber og hvor dyktige de er, hjelper det rett og slett ikke når partiet deres sentralt aktivt undergraver hele fundamentet til distriktet.

Du skriver at du vil kjempe for bedre fylkesveier, og du skriver varmt om Røros Videregående som partiet ditt ikke engang gidder å «frede». Når du skriver at politikere skal ha ambisjoner, så må jeg som faktisk bor på Røros spørre: Hvor er ambisjonen til Høyre? Dere har statsministeren!

Om det er noen som har muligheten til å leve ut ambisjonene så er det dere. Det er langt mellom flertallsregjeringene i dette landet, så mulighetene deres har aldri vært bedre! Likevel forblir Trøndelag svekket, og vi i Arbeiderpartiet gjør det vi kan for å skåne våre kommuner og bygder. Dere satser ikke på mat til skolebarn, selger jernbanen vår til Sverige og tar ikke engang ansvar for at egen regjering svekker Trøndelags evne til å samarbeide på kryss av de enorme distansene. 

Hvis det er slik at Trøndelag Høyre vil kjempe for Røros, så kunne dere ha gjort det; dere kunne ha gitt Trøndelag penger til både buss og skole! Det hadde ikke oppgjort en brøkdel av deres skattekutt; skattekutt vi kjempet imot. Dere gjorde derimot ikke dette, og konsekvensen er enkel: Trøndelag Arbeiderparti tar grep for å verne videregående skolene mot distriktforakten til Høyre og klarer likevel gi Røros et busstilbud.

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.