Politikk

Leserinnlegg av Jens Ivar Tronshart og Ivar Østby.

Regjeringa har foreslått å legge ned 23 trafikkstasjoner, bla. trafikkstasjonen på Røros. I regjeringserklæringa til den nye flertallsregjeringa heter det at økt bruk av teknologi og samarbeid med private aktører skal sikre et desentralisert(!) tilbud innafor trafikant-og kjøretøyområdet i Statens veivesen.

Det lyder som et ekko av forsøket på å selge den nye politireformen som en «nærpolitireform» etter at 1/3 av lensmannskontorene ble bestemt lagt ned. Nå må folk i Røros til Tynset både for å skaffe seg pass og førerkort….

Nedlegging av 23 trafikkstasjoner berører mange arbeidsplasser rundt om i landet og skaper usikkerhet og frykt for framtida. Usikkerheten vil i særlig grad knytte seg til ny arbeidsgiver og hvor den nye arbeidsplassen vil bli plassert.

Tillitsvalgt Alf Edvard Masternes uttaler til Klassekampen 21. januar at ansatte opplever at Veivesenet blir revet i biter. «Ein lagar stor uvisse for kvar enkelt familie. Det uroar meg mest. Ein gløymer at det handlar om menneske», sier han til avisa.

I dag er det 72 trafikkstasjoner rundt omkring i landet, og mange av dem er plassert ute i distriktet med relativt få innbyggere. Det er lite trolig at private aktører vil være interessert i å etablere seg på små plasser der muligheten for å tjene nok er liten. Resultatet blir åpenbart et dårligere tilbud og lengre å kjøre for dem som skal f.eks. ta førerprøve, mengdetreningskurs for ungdom og følgepersoner som skal øvekjøre eller oppfriskingskurs for eldre over 65 år.

Det er dessuten grunn til å tro at det blir dyrere for folk dersom private aktører skal tilby disse tjenesten. Og dersom eldre som har kjørt hele livet erfarer at det blir dyrere å ta oppfriskingskurs, er det vel ikke usannsynlig at de lar være å ta slike kurs, noe som vil kunne øke risikoen for trafikkulykker.

Et bærende prinsipp i velferdsstaten er at staten skal levere gode tjenester til alle, uavhengig av hvor du bor i landet. Når statens så foreslår å sentralisere og legge ned viktige samfunnsinstitusjoner ute i distriktene, oppleves dette som et anslag mot selve ideen om velferdsstaten. Arbeiderpartiet er imot utstrakt privatisering fordi dette vil kunne føre til økte forskjeller og skape usikkerhet for den enkelte arbeidstaker.

Jens Ivar Tronshart , leder Røros AP
Ivar Østby. Leder Røros AUF

Guro Angel Gimse og Ingvill Dalseg har besøkt brannstasjoner, politistasjoner og ambulansetjenesten rundt i Trøndelag og i lengre tid påpekt viktigheten av å lage en overordnet plan for akuttberedskapen i Trøndelag, hvor samhandling etatene i mellom må vektlegges, skriver Høyre i en pressemelding.

Gimse med sin erfaring fra politiet, Dalseg fra helse og Olav Noteng fra brann- og redningstjenesten i Trondheim har sammen skrevet en resolusjonen som fremmes for Trøndelag Høyres fylkesårsmøte til helgen, 1 og 2/2 Scandic Lerkendal Trondheim.

”Dialogmøter med tjenestene har gitt oss klare innspill på utfordringer og muligheter. Fylkestingsgruppen i Høyre fikk fylkestinget i Trøndelag med på et vedtak om behov for en akuttberedskapsplan for Trøndelag, regjeringen løfter tema i Granavolden-plattformen og nå ønsker vi et vedtak i Trøndelag Høyre. Akutt etatene må ses på i en sammenheng og det er viktig at også kommunale tjenester inngår i dette arbeidet” sier Ingvill Dalseg.

Resolusjon akuttberedskap  

Trøndelag Høyre ser at tryggheten til folk, spesielt i distriktet, oppfattes med nærvær av akuttberedskap. Derfor mener vi det er viktig med forutsigbar og grundig planlegging, for hvordan akuttberedskapen skal rigges for å innfri morgensdagens utfordringer med organisering, økt pågang av pasienter og manglende samhandling mellom etatene.

Vi har besøkt og vært i dialog med deler av akuttberedskapen i Trøndelag, også ledelsen ved St.Olavs Hospital. All beredskap i Trøndelag og landet forøvrig overvåkes og følges tett. Hvordan utrykningene forløper registreres fra bruker ringer nødnummeret til pasienten får behandling. Statistikken følges opp og tallene gir grunnlag for hvordan ambulansene stasjonerer seg. Eksempelvis vet AMK at på gitte tidspunkt er sjansen for anrop i et bestemt område så stor, at de velger å sette en ambulanse klar for å rykke ut i et bestemt område. Det er også sånn at en ambulanse i beredskap, som ikke har flere enn tre oppdrag i uka, ikke bare er en stor økonomisk utgift, men kompetansen hos personalet vil forringes.

Det er en utfordring hvordan akuttberedskap skal løses i fremtiden, men løsningen er ikke å se seg tilbake. Løsningen er å bruke tall, erfaring og ekspertise for å finne nye løsninger. Helseregionene er på vei og det er nå viktig at dette skjer i en tett dialog med kommunene og fylkeskommune og med en sterk faglig og kunnskapsbasert forankring.

Fylkestinget i Trøndelag sendte innspill til Regional utviklingsplan (2019-2022) for Helse Midt-Norge, fylkestinget ba om en plan for beredskapen i Trøndelag, og vektla viktigheten av dialog rundt kommunenes akuttberedskap og samhandlingen med helseforetaket rundt ambulansetjenesten og følge- og beredskapstjenesten (jordmortjenesten). 

I Granavolden-plattformen skriver regjeringen at den vil gjennomgå beredskapskapasiteten i kommunene, inkludert rollefordeling mellom brannvesen, politi og helsevesen.

Ved brann, trafikkulykker, ulykker med farlig gods (CBRNe), naturhendelser, dykkeroppdrag, tauredning, lista er uendelig lang, kan politiet lite gjøre før rette fagetat, brann- og redningstjenesten, er på plass.

I tilfeller med vold, våpen etc. skal innsats avventes til politiet er ankommet. Men selv ved slike hendelser forventes det innsats fra alle redningsetater. Plivo vil si pågående, livstruende, vold, med tredjepart innblandet. Alle nødetater er pålagt øvelser etter gjeldende instruks.

I distriktene vil brannbilen oftere komme først frem, og enda lengre tid tar det før politi og helsehjelp kommer. Fordi brannberedskap i distriktene er basert på deltidsmannskap som bor og jobber der, vil det naturlig være slik.

En tettere samhandling brann- og redningstjenesten, politi og helse er helt nødvendig.  

Trøndelag Høyre vil:

• at det utarbeides en felles regional plan for akuttberedskapen i Trøndelag 
• at planen tar utgangspunkt i problemstillinger belyst i «Beredskapsanalyse for ambulansetjenesten i Midt-Norge»
• at planen tar inn rollefordeling og fordeler med samhandling brannvesen, politi og helse
• at planen bør innlemme den enkelte kommunes lokale ressurser (som hjemmesykepleie, jordmorberedskap og lokal legevaktløsning) i sammenheng med spesialisthelsetjenesten, for optimal bruk av ressurser for en best mulig tjeneste til innbyggerne
• at fylkeskommunen inngår samarbeid med Helse Midt-Norge for å utarbeide denne beredskapsplan
• ta initiativ til et prosjekt, hvor oppgaveglidning og grenseganger mellom de ulike uttrykningsetater prøves ut i Trøndelag

Røros SV sier klart nei til etablering av snøscooterløype i Røros. Årsmøtet gikk inn for å prioritere statusen som bærekraftig reisemål.

– Å etablere ei snøscooterløype for fornøyelseskjøring er ikke forenlig med at Røros skal være et bærekraftig reisemål. Årsmøtet i Røros SV mener Røros kommune må være tydelig i sin prioritering i disse spørsmålene og si et klart NEI til etablering av snøscooterløype gjennom kommunen, heter det i ei pressemelding fra Røros SV.

Røros kommune skal remerkes som bærekraftig reisemål. Dette må gjøres om vi skal beholde Innovasjon Norges merke som «Bærekraftig reisemål». Ei arbeidsgruppe er i gang med å lage en handlingsplan for hvordan Røros kan utvikle ei bærekraftig reiselivsnæring.

– Reiselivet er ei viktig næring på Røros, og derfor er dette et viktig arbeid. Nesten samtidig leser vi at ei gruppe personer og organisasjoner arbeider for å etablere ei snøscooterløype fra Røros til Sverige. Å etablere ei snøscooterløype for fornøyelseskjøring er ikke forenlig med at Røros skal være et bærekraftig reisemål.
Årsmøtet i Røros SV mener Røros kommune må være tydelig i sin prioritering i disse spørsmålene og si et klart NEI til etablering av snøscooterløype gjennom kommunen, sier et samstemt Røros SV.

Ordføreren i Holtålen Jan Håvard Refsethås signaliserer full stopp for utvidet samarbeid med nabokommunene Røros og Os. Ordfører i Os Runa Finnborud og ordfører i Røros Hans Vintervold, har mer tro på en videreføring av samarbeidet. Nå går de tre Formannskapene i møte hver for seg for å diskutere veien videre. Disse møtene er lukket for pressen.

En sammenligning av budsjettene for 2018 og 2019, viser at kostnadene øker på de fleste områdene der Røros, Os og Holtålen samarbeider. Det kom fram i et felles formannskapsmøte for Røros, Os og Holtålen i Storstuggu i dag.

Samarbeidsløsningen er oppe til evaluering, og grunnlaget for debatten i dag, er budsjettallene i kommunene for 2018 og 2019. De indikerer at utgiftene øker på de fleste samarbeidsområdene i alle kommunene. Tallene sier ingenting om hvordan dette ville gått uten samarbeid, og i møtet ble det ikke fremlagt regnskapstall, bare budsjetter. Det gjør at underbudsjettering i 2018, ser ut som økte kostnder til 2019, selv om regnskapet kanskje viser noe annet. En sammenligning mellom regnskapene i 2017 og 2018, ville kanskje bedre vist effektene av samarbeidet, i hvertfall på de to områdene der nytt samarbeid ble inngått.

Det er to år siden Røros, Os og Holtålen inngikk en samarbeidsavtale. Før avtalen ble inngått var det allerede samarbeid på flere områder. Kommunene hadde felles barnevern, legevakt, lønningsavdeling, kemnerkontor (Der også Tolga er med), Intermediæravdeling /Ø-hjelp og felles IKT-strategi.

Samtidig som avtalen ble underskrevet, ble det etablert felles landbrukskontor og regnskapskontor. I avtalen er det skissert mange flere områder, uten at det har kommet til en realisering enda. Røros og Holtålen har lenge hatt felles NAV-kontor, og fra første januar i år kom også Os med i dette.

Samarbeidsavtalen mellom Røros, Os og Holtålen ble til etter at Os og Holtålen sa nei til kommunesammenslåing i folkeavstemninger. Det ble forut for valgdagen gjort et grundig arbeid på hvordan kommunesammenslåingen skulle gjøres, og kanskje ikke så mye på samarbeidsavtalen.

Reidun Roland (Røroslista) har lenge advart mot planer om å legge ned Trafikkstasjonen på Røros. Nå har et konsulentfirma, som har utredet saken for Regjeringen, foreslått nedleggelse. Roland er meget lite begeistret for at det nå ser ut til at hun får rett i sine spådommer.

– Uansett hva vi gjør, blir vi som er ute i distriktet overkjørt, sier Reidun Roland til Rørosnytt.

https://vimeo.com/313192349

Kommunestyremøtet i morgen kveld er i sin helhet tilegnet Kommunekompasset og utviklingsstrategi 2018 – 2020 – strategi for utvikling av nærdemokrati og medborgerdialog. Det skal gjennomføres et arbeidsmøte i kommunestyret der dialogkonsulent Edward Andersson fra Sverige skal lede en prosess der ulike metoder blir testet med bakgrunn i en innledning fra hans side.

Edward Andersson er en dialogkonsulent med base i Malmö. Han har 15 års erfaring med medborgerdialog og deltakelse. Han var med og startet tankesmien Involve i Storbritannia og arbeidet i ti år i Storbritannia med dialogspørsmål. Han har arbeidet med organisasjoner som Department for Communities and Local Government, OECD, the Home Office, Sciencewise Programme, National School for Government, Europakommissionen og Verdensbanken.

Komite for kultur og samfunnsutvikling vurderer ulike arbeidsmåter og metoder for utvikling av medborgerdialog. Det er gjennomført et møte med flyktninger ved voksenopplæringen og et møte med ungdomsrådet og elevrådene ved Røros skole og Røros videregående skole. Det er også fastlagt tidspunkt for den tredje målgruppen som komiteen har valgt ut; Innbyggere som nylig har flyttet til kommunen.

Innhold for arbeidsmøtet:

• Hva medborgerdialog er og hvorfor det er viktig
• Når dialog er hensiktsmessig og når det ikke er hensiktsmessig
• Hva som kreves av en politiker og ansatte for at dialog skal være framtidsrettet
• Om ulike mål for dialog og hva som skiller de fra hverandre
• Om ulike målgrupper for dialogen og hvordan de kan nås
• Om ulike dialogmetoder, deras styrker och svakheter
• Vanlige feil og praktiske råd for å få dialogen til å fungere effektivt

Fylkesmannen har opphevet Røros kommunes avslag på søknad om å skifte ut vinduer i Svenskveien 17 B. Fylkesmannens vurdering er at kommunens vedtak lider av rettsanvendelsesfeil. Fylkesmannen mener Røros kommune har tolket sin egen reguleringsplan for strengt.

– Vi kan ikke utelukke at nevnte feil har virket bestemmende for vedtaket i saken. Kommunens vedtak må av denne grunn anses ugyldig og saken må hjemsendes til kommunen for ny behandling, heter det i vedtaket fra Fylkesmannen.

Fylkesmannen er enig med Røros kommune i at tiltaket er i strid med reguleringsplanens bestemmelser, og at tillatelse til tiltaket er betinget av dispensasjon. Fylkesmannen mener Røros kommune ikke har gjort en tilstrekkelig konkret vurdering av om vilkårene for dispensasjon. Fylkesmannens tidligere vedtak i blant annet Henrik Grønns vei 9 fastsetter at utskifting av vinduer vil være i strid med gjeldende plan, men vedtaket innebærer ikke, slik kommunen legger til grunn, et forbud mot at det gis dispensasjon.

– Det følger av pbl. § 21-4 første ledd at kommunen «skal» gi tillatelse til det omsøkte tiltaket «dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av» plan- og bygningsloven. Bestemmelsen gir uttrykk for den såkalte byggeretten, eller legalitetsprinsippet i byggesaksbehandlingen, og innebærer at kommunen har plikt til å gi tillatelse til et tiltak så fremt det ikke foreligger klar hjemmel for avslag, skriver Fylkesmannen i sakspapirene.

Klagernes viktigste holdepunkt for å framsette søknaden var konsekvenser for helse og sikkerhet ved brann. Vindu som rømningsvei måtte oppfylle krav om minimumsmål hvor summen av vinduets frie høyde og bredde skulle være minst 1,5 meter. I tilstandsrapporten fra Bygningsvernsenteret var konstruksjonsbeskrivelsen «2- rams vindu ca. 110 x 65 cm». Målet var for vinduene totalt sett og det framkom ikke at det mellom rammene var en integrert midtstokk som delte vinduet og ga en reell rømningsveg på 55 cm x 65 cm. Hensynet til sikker rømningsveg var ikke vurdert av kommunen og av Bygningsvernsenteret. Klagerne viste videre til at vinduene ikke var originale og at det hadde stått vindu av annen dimensjon i huset tidligere.

Når det gjaldt byantikvarens henvisning til Sintefrapport og muligheten for utbedring av eksisterende vinduer, pekte klagerne på at rapporten var uklar og at man ikke fikk noen garanti for at vinduene ville bli fri for is og fukt. De risikerte dermed å istandsette vinduer til en svært høy pris uten sikkerhet for bedring og med fortsatt rehabiliteringsbehov.

Det tok lang tid fra Røros kommune mottok klagen til den ble behandlet. Røros kommune skal ha sendt saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig klagebehandling ved oversendelse datert 6. april 2017. Denne oversendelsen ble aldri mottatt. Klagerne etterlyste i august 2018 klageinstansens behandling av klagen og Fylkesmannen i Trøndelag ba i e-post til kommunen av 14. august 2018 om en avklaring/kommunens oversendelse. Fylkesmannen purret på oversendelse i e-post av 29. oktober 2018.

Klagesaken ble mottatt av Fylkesmannen den 9. november 2018.

Sakens bakgrunn
Tiltakshaverne Runar Aune og Marte Strickert søkte den 20. mars 2016 om tillatelse til tiltak på bolig på eiendommen 160/154 i Røros kommune. Tiltakene bestod i rehabilitering av tak/vindskier og kledning, samt utskifting av vinduer i bygningens andreetasje. I søknaden ble det redegjort for byggets tilstand og vist til boligsalgsrapport fra 2015. Vinduene på boligen hadde grunnet slitasje, delvis råteskade og flassende maling fått TG3. Vinduene hadde også noe redusert åpne- og lukkefunksjon. Tiltakshaverne opplyste at andreetasje ble benyttet som soverom og at dette stilte krav til isolasjonsevne og rømningsveg. Av denne grunn ønsket de å bytte samtlige vinduer i boligens andreetasje. Kommunen behandlet søknaden ved delegert vedtak av 19. juni 2016, sak 172/16. Søknaden var forelagt byantikvaren som ved uttalelse av 27. mai 2016 stilte seg negativ til utskifting av vinduer. Kommunen viste til at utskifting av vinduer var i strid med reguleringsplanen for Malmplassen og at vilkårene for å gi dispensasjon ikke kunne anses oppfylt når byantikvaren som vernemyndighet var negativ. Søknaden om utskifting av vinduer ble derfor avslått. Søknad om skifting av taktekke og reparasjon av kledning ble innvilget under forutsetning av at vilkår i byantikvarens uttalelse ble oppfylt. Runar Aune og Marthe Strickert klaget på vedtaket. Planutvalget opprettholdt kommunens vedtak, og klagen ble oversendt Fylkesmannen 9. november i fjor. Det er denne klagen som nå har ført frem.