Foran årets valg er det sju partilister og sju personer som stiller til valg som ordførerkandidater. Her kan du se den siste debatten med partilederne på Rørosnytt foran kommunevalget 2019. God fornøyelse!
Partilederdebatt
Politikk
Tilsvar Roar Aksdal ‘Feil om leiepriser i Verket’ og om det det egentlig handler om
Leserinnlegg av Rob Veldhuis
Det Roar
Aksdal skriver i sitt innlegg fra 5/9 på Rørosnytt om leieprisene handler i så
fall om netto leiepriser (bl.a. fratrukket tilsynsvakter på dugnad) og informasjon
jeg har tilsier at leieprisene i hvert fall var kr. 25,-/time høyere for
sesongen 2018/2019 enn Aksdal oppgir. Slik jeg tolker det Roar Aksdal skriver,
er leieprisene lavere for inneværende sesong.
Nå forstår jeg godt at han forsvarer selskapet, det skulle bare mangle i sin
rolle som daglig leder i Verket Røros AS.
Men poenget er at den totale treningsavgiften er for høyt for barnefamilier og dette er Høyres listekandidat, Anette Trønnes, ønsket å få fram. Det er primært foreldre som vurderer å flytte ungene sin til nabokommunene der treningsavgiften er mye lavere. Jeg kan tenke meg at det er en dilemma for mange fordi de ønsker at ungene sine kan være sammen med vennene sine…
Én av
grunnene at treningsavgiften er så høy er at leieprisene stadig har økt mens
kommunens tilskudd til Idrettsrådet har stått stille i mange, mange år. Før var
det slik at en lavere leiepris kompenserte på en måte for lite kommunalstøtte. Men
da Verket Røros AS måtte gjøre noen grep for å snu det negative
driftsresultatet, gikk leie opp.
Kostnader for idrettslagene gikk altså opp uten at Idrettsrådet fikk
tilsvarende mer tilskudd fra kommunen. Det førte til at samlede treningsavgift
gikk opp for barnefamilier!
Siden kommunen ikke har muligheten til å pålegge Verket Røros AS å fakturere en lavere leiepris, mener Røros Høyre at kommunen må tå andre grep for å faktisk gjøre noe med de alt for høye treningsavgifter. I et kommunestyremøte tidligere i år fremmed Røros Høyre derfor et forslag til å øke tilskuddet til Idrettsrådet slik at akkurat treningsavgiften til barnefamilier kunne senkes. Dessverre fikk vi da ikke gjennomslag for forslaget.
Røros Høyre vil jobbe videre for å få økt tilskuddet til Idrettsrådet og for å få ned leiepriser slik at treningsavgifter kan gå ned for barnefamilier!
Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre
Feragens´ Fake News
Leserinnlegg av Guri Heggem
Jeg hadde tidlig i valgkampen bestemt meg for å prøve å ikke kommentere de andre partienes politikk og utspill, men heller prøve å få fram Senterpartiets politikk og de verdiene jeg står for. MDG på Røros har tydeligvis lagt seg på en annen linje og Hanne Feragens innlegg om skolevalg kan ikke stå uimotsagt. Først og fremst fordi uttalelsen inneholder feil, men også på grunn av måten dette er formulert på.
MDG´s Hanne Feragen skriver i et leserinnlegg at det bare er Arbeiderpartiet som har ungdomsparti på Røros. Tidligere denne uka ble så godt som alle partier, Ap og SV i særdeleshet, uthengt. Enkeltpersoner ble kalt hyklere og løgnere og beskyldt for å drive med fjolleri i en åpen debatt arrangert av Rørosnytt. En retorikk og en debatteknikk langt under det nivået jeg ønsker å diskutere politikk på.
Her er fakta til Feragen: Senterungdommen er stiftet og eksisterer i alle høyeste grad på Røros. Det er feil at Røros bare har ett ungdomsparti. Senterungdommen var forøvrig det eneste partiet som stilte med en lokal representant i skoledebatten, noe som vi i lokallaget her er svært stolt av. Hele Røros trenger engasjerte ungdommer. Hele Røros trenger AUF og hele Røros trenger Senterungdommen. Blir det enda et ungdomsparti stiftet her skal jeg være den første til å applaudere.
Feragen henger videre ut Ap sin elendige klimapolitikk. Andre enn meg kan få svare på det, jeg er mest opptatt av å få fram Senterpartiet sin klimapolitikk (for det har vi faktisk, enten du tror det eller ikke Feragen), Røros Sp har bl.a. i sitt program mange gode lokale tiltak. Vi vil bl.a.:
- Bruke tiltakene i klima- og miljøplanen aktivt
- Redusere bruk av engangsplast
- Utnytte hele kommunens energipotensiale, spesielt når det gjelder kommunens ressursgrunnlag på bioenergi
Lista vår er lengre enn dette, jeg har til gode å se at MDG på Røros har noen lokale konkrete tiltak i sitt valgprogram. Jeg anbefaler Hanne Feragen om å lese seg opp på lokale forhold i stedet for å lese opp ferdigskrevet dommedagspropaganda fra Ring 3. I stedet for å henge ut folk og skape splid bør du heller prøve å juble litt mer, prøv å heie på de som engasjerer seg i lokalsamfunnet sitt i stedet for å gjøre narr. Prøv å gi honnør til de som faktisk gjennomfører gode lokale og konkrete tiltak, jeg tror det fungerer bedre. Godt valg!
Guri Heggem
Ordførerkandidat
Røros Senterparti
Flere fullfører, færre er borte fra skolen
Leserinnlegg av Rob Veldhuis, Anette Trønnes og Siri Holm Lønseth
Fraværsgrensa er en suksess. Nå er det på tide at SV blir med på å fokusere på hvordan skolen skal bli enda bedre.
Etter at fraværsgrensa ble innført i 2016 har fraværet i videregående skole sunket med 20%, nedgangen er størst på yrkesfag og for elevene med høyest fravær har det sunket med 30%. Færre elever får «ikke vurdert» i et eller flere fag, færre elever slutter og flere elver fullfører og består.
Etter to skoleår har ordningen gått seg godt til, det er rom for at kronisk syke elever bruker egenmelding og man trenger ikke dokumentere fraværet før man kommer til 10%. Det har hele veien blitt jobbet med å gjøre ordningen så god som mulig. Om den informasjonen ikke når ut til elevene må fylkeskommunen jobbe med å gi bedre informasjon. I stede for å prøve å reversere noe som funker må vi jobbe med hvordan vi kan gjøre skolen enda bedre for alle elever.
Det finnes mange grunner til at noen har hatt høyt fravær, men skolen kan ikke hjelpe til med noen av disse uten at eleven er på skolen og i kontakt med skolen. Elever som står i fare for å falle fra må følges opp tettere, ikke være hjemme alene. Høyre vil styrke skolehelsetjenesten og oppfølgingen av elever som sliter på skolen. Mange elever har allerede et høyt fravær eller et dårlig utgangspunkt for å gjennomføre videregående når de kommer fra ungdomsskolen, derfor må vi styrke samarbeidet i overgangen til videregående.
Flere fullfører videregående skole nå enn tidligere, men det er en vei igjen å gå. Høyre har et mål om at innen 2030 skal 9 av 10 gå ut med vitnemål eller fagbrev. Da må vi starte med tidlig innsats, gjøre skolen bedre tilpasset arbeidslivet og fortsette kompetansehevingen hos lærerne.
Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre
Anette Trønnes, 2. kandidat Røros Høyre
Siri Holm Lønseth, fylkestingskandidat Høyre
Svar til Hanne Feragen og MDG
Leserinnlegg fra Ivar Østby:
Det stemmer at AUF arrangerte klimastreik, men ikke misforstå: Vi streiker imot meningsløse klimatiltak fra FrP, Høyre, Venstre, KrF OG MDG. Vi streiker for gode klimaløsninger, og det grønne skiftet som beskrevet i «AUFs visjon».
Vi vet at så mange som 330.000 arbeidere er ansatt direkte og indirekte i oljearbeid, og da blir det hensynsløst å ta fra dem arbeidsplassene uten å gjøre forarbeidet som kreves for omstillingen. Nå går vi i AUF, inn for en legitimt ansvarlig klimapolitikk som inkluderer alt fra vindmøller i havet, til Røroslistas komposttiltak. Det er ikke tull at klimakrisa er vår tids største utfordring, men det betyr ikke at man skal miste hodet.
På Røros så må man ta tak i det man kan ta tak i på Røros; det vil si klimapakken som Arbeiderpartiet og SV gikk i spissen for, og som du har beskrevet som «et ikke-tiltak», «ingenting», eller i verste fall: «hyklersk».
Jeg tror skolevalget reflekterer at den målgruppen du så aktivt prøver å appellerer til, forstår at klimakrisen ikke er den dystre dommedagsituasjonen som du beskriver den som. Vi i AUF mener at det ikke er noen hensikt å få panikk, det vil heller være hensiktsmessig å se på løsninger som faktisk fungerer. Derfor har vi gått inn for verning av Lofoten, Vesterålen og Senja; det har Arbeiderpartiet selvsagt også gått med på.
Vi tar sterk avstand fra den uansvarlige politikken som MDG fronter. Det gjør vi fordi AUF, Arbeiderpartiet, SV og Senterungdommen har troen på at man kan løse klimakrisa uten å svartmale. Flykvoter og nedbygging av Brekken vil ikke berge klimaet, selv om du påstår såpass i debatt.
Vi har alltid hatt et tett samarbeid med det organiserte arbeidslivet, spesielt i form av LO. Vi vil derfor at ingen skal straffes på grunn av klimatiltak og at alle skal bli med på det samfunnet som vi sammen skal skape. Dette må gjelde på alle nivåer, og spesielt i Røros kommune!
Det er lokalvalg og derfor prioriterer vi lokale saker. Så vidt jeg kan se er MDG det eneste partiet på Røros uten en reell klimaplan for kommunen.
Ivar Østby, 13. plass Røros Arbeiderparti og leder Røros AUF.
Skolevalg, klimastreik og MDG
MDG på landsbasis i skolevalget gikk frem med fire prosent til 10,8 prosent. MDG´s Hanne Feragen mener aktiviteten blant ungdomspartiene på Røros avspeiler valgresultatet.
– Skolevalgresultatet er sannsynligvis en konsekvens av at Røros bare har ett ungdomsparti. AUF har vært aktive, og de har også hatt klimastreik, sier Feragen.
På landsbasis ligger MDG svært jevnt med Høyre og Venstre om å være det nest største partiet blant ungdommen, men på Røros fikk partiet tre prosent av stemmene, en tilbakegang på sju prosent fra forrige valg.
– Å streike for klimaet matcher bedre med MDGs grønne politikk enn med Arbeiderpartiets grå politikk, ettersom vi har et alternativt statsbudsjett med utslippsmål som er i tråd med Parisavtalen. Vi har utrettelig foreslått politikk på Stortinget som setter i gang det grønne skiftet, og vi fremmet klimastreikernes krav, som Ap stemte ned! Aps alternative statsbudsjett kutter bare en brøkdel (1/8-1/4) av MDGs klimakutt, som er nødvendig for å begrense global oppvarming til 1,5 grad, sier Feragen.
Feragen sier at Ap´s politikk dermed ikke er forenlig med klimastreik, og at klimastreikerne er velkomne i MDG.
– Ap vil fortsette å bore etter olje og gass, og det er det helt motsatte av hva klimastreikerne og MDG vil. Det er bra at ungdomspartiene presser moderpartiene sine i grønn retning, og alle klimastreikere er velkomne i Miljøpartiet de grønne, hvor også klimastreiker Penelope hører hjemme, sier hun.
Skolevalget: MDG og Venstre kraftig fram – Ap, Høyre og FrP tilbake
Mens Miljøpartiet De Grønne og Venstre har den største økningen i oppslutning, taper de tradisjonelt største partiene terreng.
Tross i fortsatt tilbakegang holder Arbeiderpartiet stand som det klart største partiet i skolevalget med 26,6 prosent av stemmene.
Høyre opplever også fortsatt tilbakegang, og lander på 12,9 prosent. Med henholdsvis 10,8 og 10,2 prosent nærmer MDG og Venstre seg Høyre i kampen om å være det nest største partiet blant ungdommen.
FrP får under 10 prosent oppslutning, for første gang siden skolevalgene startet for 30 år siden, og KrF må notere sitt svakeste resultat noen gang med 2,3 prosent.
SV og SP har fremgang siden forrige valg og lander på henholdsvis 9,9 og 8 prosent. Rødt opplever noe svakere framgang og lander på 4,9 prosent.
Om tallene
Sammenligninger av resultat tar utgangspunkt i partienes resultat ved skolevalget i 2015, i forbindelse fylkestingsvalget.
Valget ved Lillestrøm videregående skole ble forsøkt manipulert av NRK-programmet Folkeopplysningen. Vi har valgt å publisere resultatet fra skolen av hensyn til elevene som har deltatt i skolevalget. Resultatet er også inkludert i fylkesoversikten for Viken, ut fra en vurdering om at effekten av en eventuell påvirkning vil være liten for fylkesresultatet. Elevmanntallet ved skolen utgjør 2 prosent av det totale for Viken fylke.
Da registreringen ble lukket klokken 17, hadde 352 skoler av 389 påmeldte registrert sine resultater. Ny oppdatering med de siste skolene blir publisert fredag 6. september kl. 11.
Både valgresultatene og data fra valgundersøkelsene er fritt tilgjengelige på nsd.no/skolevalg. For 2019 vil data fra valgundersøkelsene være klare i oktober/november.
30 år med demokratiopplæring og datainnsamling
Det er i år 30 år siden det første nasjonale skolevalget, det 17. valget i rekken. Over 1,9 millioner elever har stemt ved skolevalgene siden oppstarten i 1989.
Skolevalgene arrangeres av Norsk senter for forskningsdata (NSD) på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.
I forbindelse med valgene har NSD også gjort undersøkelser om norske ungdommers holdninger og kunnskaper om politikk og samfunn. Tilsvarende undersøkelser er også blitt gjort i et representativt utvalg av befolkningen, slik at man har sammenlignbare data.
– Kanskje Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet gjorde et historisk godt skolevalg på Røros i dag, og med 53,3% av stemmene kan man si at AUF leder på Røros Ivar Østby har grunn til å være fornøyd.
– Nå har vi fått 53% av stemmene og det er en seier i seg selv, men jeg er også glad for at partiene vi er mest glad i slik som SV for eksempel gjør et godt valg på 13% og det gleder meg voldsomt å se at Høyre og FRP fikk 10 stemmer sammenlagt, sier Østby.
Kanskje Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet.
– Når jeg ringte fylkesstyret for AUF i Trøndelag så var de meget fornøyd, der var det stemning. Jeg tror vi har gjort Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet, og at det gode resultatet kommer av at vi har snakket mye med ungdom og er ungdommer selv, og at ordførerkandidaten til Arbeiderpartiet på Røros Isak Busch har hørt på AUF, sier Østby.
Ordførerkandidat fra AP, Isak Busch hadde denne kommentaren til resultatet.
– Dette er vi utrolig fornøyd med. Dette er en fremgang på over 20% fra 2015, og er det nest beste skolevalget vi gjør på Røros på 30 år! Dette gir energi og motivasjon i valgkampens innspurt, særlig i en tid der AP nasjonalt har slitt på målingene. Og så håper vi selvsagt å se fremgang også på valgdagen. Ungdommene på Røros viser gjennom dette at de vil ha gode fellesskapsløsninger, nærskole, og like muligheter for alle. Det skal vi gi dem! Røros har mye oppegående ungdom, sier Busch.
Christian Elgaaen ordførerkandidat fra SV var også fornøyd med skolevalget.
– Et veldig fint resultat for SV, og en betydelig og sterk framgang fra skolevalget for fire år siden. Mange elever ønsker en politikk for miljø og rettferdig fordeling, sier Elgaaen.
Senterpartiet gikk frem 3,2% fra forrige valg.
– Røros Sp er svært godt fornøyd med resultatet fra skolevalget, og spesielt godt fornøyd med at vår flotte leder for Senterungdommen her lokalt gikk debatten med utmerket innsats! Jeg synes at Ap burde også innrettet seg litt mer lokalt, å sende en stortingsrepresentant for å gå skoledebatter er etter min mening litt i overkant, jeg etterlyser en bredere diskusjon på hvordan vi skal håndtere dette. Men som sagt; vi er storfornøyde og blir bare enda mer inspirert av dette resultatet, sier Guri Heggem ordførerkandidat for Senterpartiet.
Rob Veldhuis ordførerkandidaten til Høyre som fikk 4,2% av stemmene ved skolevalget hadde dette å si om resultatet.
– Skolevalgresultatet på Røros svinger fra år til år har jeg sett, og er avhengig av innsatsen til debattantene og aktiviteten i ungdomsgruppene. Unge Høyre har ikke vært med i skoledebatten og det vises i resultatet. Jeg vil gratulere Arbeiderpartiet med seieren og love å komme sterkere tilbake. Det kan skje allerede på mandag når det virkelige valget er, sier Veldhuis.
Skolevalget 2019 – brakseier for Arbeiderpartiet
Tirsdag 3. september var det skolevalg på Røros videregående skole. Skolevalget er et slags forenklet valg som har fokus på å kartlegge hvilke partier som elevene på videregående stemmer på. Skolevalget er viktig fordi det danner et godt utgangspunkt for elevene til å lære om demokrati og politikk, samt for å forstå hvordan et ordinært kommune-, stortings- og fylkestingsvalg fungerer i praksis.
Ungdomspartiene som deltar i skolevalget i år er: Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre, Framskrittspartiet, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, Demokratene i Norge, Partiet De Kristne, Liberalistene og Helsepartiet.
Det registrerte valgresultatet og valgstatistikken viser at av 202 elever på skolen så er det 175 avgitte stemmer, hvor deltakerprosenten er på 86,6%. Av deltakerprosenten er det 167 godkjente stemmer og 8 forkastede stemmer som er blanke.
Partistemmene viser at Arbeiderpartiet fikk størst oppslutning med totalt 53,3% av stemmene, som tilsier 89 stemmer. På en andreplass kommer Senterpartiet med 21% av stemmene, som tilsier 35 stemmer. Deretter kommer Sosialistisk Venstreparti med en oppslutning på 13,2%, som tilsier 22 stemmer. Høyre har et valgresultat med 4,2%, som tilsier 7 stemmer. Miljøpartiet De Grønne har 3%, som tilsier 5 stemmer. Fremskrittspartiet har et resultat på totalt 1,8%, som tilsier 3 stemmer. Rødt får 1,2%, som tilsier 2 stemmer. Både Piratpartiet og Liberalistene har et resultat på 0,6%, som tilsier 1 stemme.
Venstre, Pensjonistpartiet, Demokratene i Norge, Partiet De Kristne og Helsepartiet fikk 0 stemmer.
Valgresultatet konkluderes med en storslagen seier for Arbeiderpartiet med totalt 53,3% av stemmene.
Å sette mennesker ut på anbud
Leserinnlegg av Ann Elisabeth Hansvold
For fem år siden besluttet regjeringen å sette Nav – tiltakene ut på anbud. Det innebar at kommersielle selskap ( det motsatte av ideelle selskap), og som har profitt som formål, kunne konkurrere om kontrakter som tidligere var forbeholdt forhåndsgodkjente attføringsbedrifter.
Dette anbudssystemet er politisk bestemt, og Nav stiller kriterier ved anbudskonkurransen. Er det nå på tide ( overtid ) å gå gjennom kriteriene Nav stiller? For hva skjer i dag? Nav`s anbudssystem presser veiledere hos private kursleverandører ut i en utrygg situasjon med korte arbeidskontrakter, dårlige lønnsvilkår og begrensede velferdsrettigheter! Det finnes ingen forutsigbarhet i systemet der alle jobber blir lagt på vektskåla hvert fjerde år. Det er et stort paradoks at anbud på Nav – tiltak skaper utrygge jobber for dem som har til oppgave å lose jobbsøkere inn i arbeidslivet. Det minste man da bør forvente er at det blir gjort grundige undersøkelser av holdbarheten i argumentet om at anbud gir billigere tjenester. FOR det store argumentet for å ha det slik er at anbud gir billigere og bedre tjenester til dem tiltaksarrangørene skal hjelpe ut i arbeidslivet. Med andre ord: Usikre jobber for ansatte i tiltaksbransjen er prisen som må betales for at de skal lykkes med å skaffe gode, varige jobber til andre. Men størrelsen på transaksjonskostnadene knyttet til anbudsrundene for Nav – tiltak er ikke kjent. Man trenger imidlertid ingen grundig studie for å konkludere med at disse kostnadene må være betydelige. Hvordan kan kvaliteten på tjenestene bli bedre og billigere ved et slikt system? Det finnes heller ingen dokumentasjon som viser at dette blir billigere.
Samfunnsøkonomisk kan det umulig bli billigere – fordi mennesker lever i en utrygg arbeidssituasjon og i et vedvarende stress hvor en ikke vet sin egen arbeidssituasjon fra hvert fjerde år. Og disse skal bistå andre mennesker, med forutsigbarhet, en god relasjon slik at endring i positiv forstand kan skapes i den enkeltes liv. Vi vet at jobbsøkere som får plass i et Nav –tiltak noen ganger har gått en lang vei. De har prøvd mye forskjellig for å få en jobb de evner og ha. For en del av disse er det å lykkes med det, direkte knyttet opp til å ha en trygg oppfølging med gode, faglige dyktige folk som forstår disse sammenhengene og som ikke trekker opp stigen etter seg. Tid er et stikkord her. En vei inn i arbeidslivet er for noen lang – da trenger man tid og stabile folk på veien – i Nav, i andre ulike instanser og også selvsagt om man er i tiltak. Når gode hjelpere blir herjet med på denne måten – som sittende regjering glatt har lagt til rette for, og som dessverre Nav nå er med på å underbygge blir det helt feil – SNU! Det går i gal retning.
Så – anbudssystemet er politisk bestemt og regjeringen bør derfor ta initiativ til en evaluering av økonomien i slike Nav – tiltak ut på anbud. Dette regnestykket må inkludere alle transaksjonskostnader. Hvis regjeringen nøler, bør Nav selv engasjere uavhengige forskere til å regne på dette. Slik systemet er nå virker det som en langt mer fornuftig måte å bruke penger på.
Ann Elisabeth Hansvold, leder Holtålen Arbeiderparti