Politikk

+ Evakuer Moria nå

av

Interpellasjon til Kommunestyret 28. mai fra Røros SV:

Det bor i dag over 20 000 mennesker i flyktningleiren i Moria, dette er en leir som var bygget for 3000 flyktninger. Forholdene i leiren er ikke bare uakseptable, de er livsfarlige, inhumane og håpløse i ordets rette forstand.

Hjelpearbeidere beskriver forferdelige sanitærforhold, timelange matkøer og familier med nyfødte barn som lever i tynne sommertelt. De beskriver også spedbarn som dør av dehydrering og barn ned i toårsalderen som driver med selvskading. Om man får et utbrudd av corona smitten i Moria så vil det føre til store katastrofale følger.

Det å akseptere disse umenneskelige forholdene og lidelsene det fører med seg i dagens Europa hvor vi åpenbart har ressursene til å hindre dem, er et stort svik. Et svik mot barna i Moria og et svik mot de idealene og verdiene vi bygger vårt samfunn på. Oppropet har tilslutning fra over 20 frivillige organisasjoner, som representerer over en halv million mennesker. 46 350 mennesker har skrevet under på oppropet «Evakuer barnefamilier fra Moria nå»,som ble overlevert regjeringen 6. april. Dette viser et enormt folkelig engasjement og et tydelig krav til regjeringen om å handle.

Forslag til vedtak:

Kommunestyret i Røros støtter oppropet «Evakuer barna fra Moria». Norge må aktivt bidra til snarest å finne en løsning for barna og menneskene i Moria.

Røros kommune, mulighetenes kommune?

av

Leserinnlegg av Tove Iren Gløtheim Ryttervoll

Jeg må bare skrive litt om hvordan det er å bo på bygda i Røros Kommune om dagen. Nok en gang er skolenedleggelse en trussel. Jeg er en utflyttet Glåmosing som er så heldig og bor skikkelig sentralt, midt imellom Glåmos og Brekken. Rundt oss har vi et herlig bygdemiljø, med det vi trenger for å ha det godt. Det er gode aktiviteter for barn og unge og mye aktivitetstilbud for voksne.

I 2008 startet Kalsa Gårdsbakeri. Jeg hadde lyst å til å skape noe hjemme på gården, i tillegg til mjølkeproduksjonen. Jeg har 4 barn og hadde lyst til å være mer hjemme med barna som var 3, 5, 9, og 16 år. Jobben på Røros ble sagt opp.  Jeg visste mamma hadde verdens beste oppskrift på lemse, og ville bruke denne. Fra 2011 ble bakinga flyttet til den restaurerte Såmmårstuggu fra 1700 tallet. Vi har hatt en fin utvikling på bakeriet. I fjor var det 8 som mottok lønn, fra oss. 5 av de er ungdom som hadde sommerjobb. 

Kalsa Gårdsbakeri AS er i stadig utvikling og har mottatt vekstmidler fra Innovasjon Norge. Vi har fått satt i stand den gamle smia gjennom uthusprosjektet. Nå er vi godt i gang med å sette i stand såmmårfjøset på gården fra 1857. Vi ønsker å sette gjestene tilbake i tid. De skal få oppleve mestring og læring i kombinasjon med god tradisjonsmat. Kalver og kyr vil gå i nærheten. Målgruppene våre er barnefamilier, grupper og andre som er opptatt av tradisjoner. Motivasjonen har vært stor og vi står på hver dag for å komme videre i prosjektet. Vi er veldig opptatt av å skape mer aktivitet i bygda vår.

Så kom anbefalingen fra kommunedirektøren om at grendaskolene bør legges ned. Da fikk vi oss en skikkelig nedtur…  Gubben og jeg begynner å bli litt oppi åra, og hvordan blir for de som eventuelt vil ta over?? Blir dette aktuelt når det ikke er skole her lengre??? Er det verdt å legge ned så mye jobb for noe som blir borte etter hvert???

I Brekken skolekrets er det 24 aktive gårdsbruk, 15 produserer mjølk, 3 storfekjøtt, 5 har sau og en har hjort. I Glåmos skolekrets er det 16 aktive gårdsbruk. Det er 12 mjølkebønder, to har kjøttfe og to har sau.  Flere har også tilleggsnæring på gården. De fleste gårdene har over et årsverk.  Hver gård sysselsetter i gjennomsnitt 3-4 årsverk for andre: Til foredling, transport, leverandører av utstyr og rekvisita, dyrleger, håndverkere, entreprenører, regnskapskontor, rådgivere med flere.

Kan vi ikke sette oss ned sammen, å utvikle hele Røros kommune?

 Kommunen burde legge mer til rette for de som ønsker å bosette seg i bygdene. Det snakkes mye om at det nesten ikke finnes tomter i kommunen. Så vidt jeg vet er det et regulert boligfelt på Glåmos. Glåmos har et rikt aktivitetstilbud for både barn og voksne. 

 Som utflyttet glåmosing får jeg tårer i øyekroken når jeg kjører forbi og ser skola, som kanskje snart blir stengt for godt, fordi noen ikke ser verdien av et levende bygdesamfunn. Jeg hadde en utrolig fin oppvekst på Glåmos! 

 I Brekken er det mangel på boliger for unge som ønsker å bli boende i bygda. Det skulle vært bygd er et hus med flere leiligheter i, eller eventuelt bygd om det gamle kommunehuset. Dette kunne også vært interessant for eldre som ønsker en mindre bolig.  Det har også gitt muligheten for folk utenfra, som har lyst til å prøve å bo i Brekken.  Det er stor pågang når hus skal selges i Brekken, og alle blir solgt til ungdommer. 

 Det er veldig viktig at kommunen følger opp slik at boplikten blir overholdt!

Noen av de som ønsker å flytte til Brekken ønsker ikke å bo i boligfelt. De vil ha mer luft rundt seg. Det viser seg å være vanskelig å bygge der de ønsker. Der grunneiere tilbyr tomt, er det vanskelig å få bygge på grunn av jordvernet. Her synes jeg kommunen må strekke seg langt, for å komme potensielle innbyggerne i møte. Det er ikke så stor nytte av å ha flere områder for potensiell nydyrking, om ingen er igjen for å drifte gårdene. Det blir ikke så mye verdi om det gror igjen.

 Det er god økonomi å ha flest mulig barn i en kommune og da må vi legge til rette for at flest mulig vil bo i kommunen vår. Alle vil ikke bo i Røros Sentrum. 

Brekken har mange aktiviteter hele året, for barn og unge. I og rundt skola, barnehagen og kunstgrasbanen, som er hjertet i bygda.

Min store drøm er at vi sammen i hele kommunen setter oss ned rundt samme bord og diskuterer mulighetene vi har, som er så heldige å bo i Røros Kommune.

 Vi har så store muligheter! De må utnyttes! 

Gårdskjerring, baker og mamma. Tove Iren Gløtheim Ryttervoll

+ Får romantisk myndighet

av

Marit Trollerud og Ida Marie Brandsfjell er foreslått til å få myndighet til å vie i Røros kommune. Trollerud har hatt denne retten også tidligere. Ida Marie Brandsfjell gjør at kommunen også kan tilby vigsling på sørsamisk. Bemyndigelsen gjelder i to år forutsatt at de to står i sine stillinger i Røros kommune. Vigselsmyndigheten inndras dersom vervet eller stillingen avsluttes.

Fra 1. januar 2018 ble vigselsmyndigheten delegert til kommunene. Ordfører og varaordfører er tildelt vigselsmyndighet direkte etter loven. For å sikre at kommunen til enhver tid har tilstrekkelig kapasitet og et godt nok vigselstilbud, anbefales det å delegere myndigheten til flere personer i kommunen.

Bemyndigelsen behandles i Formannskapet 20. mai og i kommunestyret 28. mai.

+ Drar igang Røros Nei til EU

av

23 år etter at Røros Nei til EU ble nedlagt gjennoppstår nå bevegelsen. Hans Petter Haugen har tatt initiativet til dette på egenhånd, og vil ha med seg folk fra alle partier. Her trengs det et tverrpolitisk samarbeid.

Hans Petter Haugen intervjuet av Tore Østby

Han kommer etter hvert til å invitere til et åpent stiftelsesmøte. Dette er satt litt på vent i påvente av at hotellene skal åpne etter koronastenging.

EØS-avtalen er en dårlig husmannsavtale. Jeg personlig er imot EØS-avtalen, men i organisasjonene Nei til EU er det plass til både motstandere og tilhengere av EØS-avtalen.

+ Mye til Røros i revidert Nasjonalbudsjett

av

10.45 i dag la Regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Vanligvis er det en begivenhet med fokus på de små endringene, i år er det helt annerledes. Nå budsjetteres det med en nedgang i Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge. Styringsregelen for bruk av penger fra oljefondet settes til side. Regjerinsplattformen, som ble utarbeidet sammen med Frp på Granavolden, legges fortsatt til grunn.

– Det har vært nødvendig å øke pengebruken i den situasjonen vi nå står i. Både for å unngå en enda kraftigere nedtur, og for å hjelpe sunne bedrifter gjennom krisen slik at de kan skape arbeidsplasser og vekst den dagen vi tar hverdagen tilbake, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Det reviderte budsjettet inneholder flere påplussninger som har stor betydning for Røros. Røros kommune får kompensasjon for reduserte skatteinntekter, reduserte brukerbetalinger, og merutgifter som følge av pandemien. Mange av tiltakene har kommet i form av krisepakker, som allerede er vedtatt i Stortinget. Nye tiltak som foreslås i revidert nasjonalbudsjett innebærer økte bevilgninger til kommunesektoren på om lag 2,1 mrd. kroner. Dette inkluderer 1,5 mrd. kroner i kompensasjon til fylkeskommunene for bortfall av inntekter knyttet til kollektiv- trafikk, om lag 350 mill. kroner som en del av tiltaksplanen for sårbare barn og unge, 140 mill. kroner til digitalisering i skolen, 80 mill. kroner til praksiskompensasjon for fastleger og 50 mill. kroner til smitteverns- og oppfølgingsarbeid for særlig utsatte grupper.

Store arrangementer på Røros vil få kompensasjon etter avlysning i år, og vil dermed kunne komme sterkere tilbake neste år, og verden tillater store arrangementer da.

I tillegg kommer krisepakker til bedrifter samt lemping og utsettelser på skatter og avgifter. Dette vil hjelpe, men det gjenstår å se om det er nok til å redde bedriftene på Røros. I revidert nasjonalbudsjett er det kalkulert med lavere sysselsetting ut året. I motsetning til USAs president, som spår en rask økonomisk oppgang i sitt land, regner den norske Regjeringen med at det blir store ettervirkninger for landets økonomi.

I det reviderte nasjonalbudsjettet blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert. Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.

Pandemien har ført til en bråstopp for norsk økonomi. Store deler av norsk økonomi er rammet av virusutbruddet. Myndigheter verden over har stengt ned aktivitet for å redde liv. Et tilsvarende brått og dypt fall i den økonomiske aktiviteten i verden har vi ikke opplevd i moderne tid. Selv om smitteverntiltakene gradvis lempes, både i Norge og flere andre land, vil det ta tid å få aktiviteten i norsk økonomi tilbake igjen til tidligere nivåer.

+ Elektrifisering av Rørosbanen nærmer seg en realitet

av

Arbeidet med å elektrifisere Rørosbanen er i gang. I dette prosjektet skal 125 km jernbane elektrifiseres i åtte kommuner. I tillegg kommer elektrifisering av Elverum stasjon, nye krysningsspor og nye tilsvinger. Ordfører Isak V. Busch, som også er styreleder i Jernbaneforum for Røros-og Solørbanen, er glåd for utviklingen nå.

– Det er veldig bra at dette arbeidet nå kommer i gang i tråd med gjeldende Nasjonal Transportplan. Dette er et arbeid som etter vårt syn er langt på overtid, og det er viktig at arbeidet for elektrifisering av hele Rørosbanen så snart som mulig fortsetter med full styrke sier ordfører Isak V. Busch.

Bane NOR er i god gang med å planlegge for oppstart for et anlegg som skal stå klart om seks år. Formålet med elektrifiseringen er å legge til rette for økt godstransport på banen gjennom reduserte transportkostnader, bedre utnyttelse av skogressurser i innlandet, reduserte klimagassutslipp, og at jernbanenettet gjøres mer fleksibelt.

– Det er særlig skognæringen som vil ha nytte av en elektrifisering av Solør- og Rørosbanen til sine transporter fra flis- og tømmerterminaler langs Dovrebanen, Rørosbanen og Solørbanen, sier Bane NORs prosjektleder i planprosjekter Waqas Shabir Ahmed.

– En elektrifisering av jernbanen er en investering i infrastruktur som vil være avgjørende om Norge skal nå sine mål om kutt i klimagasser, og vil også kunne bidra til mer effektiv transport, lavere klimaavtrykk og lavere kostnader for eksportindustrien i innlandet, sier Isak V. Busch.

+ Formannskapet samlet fysisk

av

For første gang etter at det ble innført smitteverntiltak er lokalpolitikere på Røros samlet til fysisk møte. Presis klokka 09.00 startet Fromannskapsmøtet, som i dag også er generalforsamling for Røros Parkering.

På sakslista står fire saker, Det er høringer der kommunen er invitert til å uttale seg, Etablering av innbyggerpanel,  Revisors beretninger vedrørende gavekonti for 2019 – Røros sykehjem, Gjøsvika sykehjem, hjemmetjenesten og TFF og Høringsutkastet Folkevalgtes plikter og rettigheter i Røros kommune, som behadles som egen sak.

Møtet startet med generalforsamling for Røros parkering.

+ Politikerne møtes fysisk

av

Etter at all lokalpolitikk har vært henvist til Internett under koronakrisen, har innkallingen kommet til det første fysiske møtet etter koronakrisen. Fra torsdag 7. mai blir det mulig å holde møter med inntil 50 personer. Dermed er de politiske møtene i Røros kommune godt innenfor de nye helseinstruksene som gjelder fra 7.mai.

I morgen møtes dermed Formannskapsmøtet fysisk i møterom Christianus Sextus på Storstuggu. Råd om avstand og smittevern følges under møtet.

Til møtet står det fire saker på dagsorden. Først gjennomgås høringene der Røros kommune er invitert til å uttale seg, Så sak forslaget om å opprette et innbyggerpanel behandles. Revisors beretninger om gavekonti ved sykehjemmene skal opp, før møtet avsluttes med en gjennomgang av Folkevalgtes plikter og rettigheter.

8 millioner til lærlinger og fagskolene

av

Pressemelding fra Fylkestingsgruppa i Trøndelag Arbeiderparti

Fylkesutvalget i Trøndelag vedtok enstemmig i møtet tirsdag å styrke lærlingeordningen for å bidra til at elever får seg læreplass til høsten og at dagens lærlinger får fullført utdanningen sin.

Styrkingen innebærer blant annet at lærlingetilskuddet økes, og at bedrifter med lærlinger kan søke om ytterligere utdanningstilskudd for sine lærlinger. Arbeiderpartiet er imidlertid opptatt av at de ekstra pengene kommer fram fort:

  • Vi vet at det er de yngste i arbeidslivet som er blant de mest sårbare i denne krisen. Ungdomsledigheten er skyhøy, og da må vi ha konkrete tiltak for å få flere gjennom læretiden sin. Da har de best mulig forutsetninger for å komme seg videre inn i arbeidslivet, sier Hanne Moe Bjørnbet, Arbeiderpartiets fraksjonsleder for utdanning. 

Vedtaket fra tirsdagens fylkesutvalg er i tråd med hva både LO og NHO har meldt til fylkeskommunen.

  • Dette gjør vi i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi er enig om at det behøves ekstraordinær innsats for de yngste i arbeidslivet nå. Vi er bekymret for den høye ungdomsledigheten, og må sørge for at ledigheten ikke biter seg fast blant de unge, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik.

I tillegg til lærlingepakken, bevilget også fylkesutvalget 14 nye millioner til ordningen med Bedriftsintern opplæring, den såkalte BIO-ordningen. 

  • Vi har kommet veldig godt i gang med BIO-midlene, og har fått klare tilbakemeldinger om at dette er riktig tiltak. Nå øker vi omfanget av ordningen slik at enda flere bedrifter kan gjennomføre opplæring for sine ansatte og i neste runde finne nye og mer effektive måter og løse oppgavene sine på, kommenterer leder i Hovedutvalg næring, Terje Sørvik (Ap). 

+ Trøndelag høyre støtter folkehøyskolen

av

Trøndelag Høyre går inn for at Trøndelag Fylkeskommune skal støtte etablering av ei folkehøyskole på Røros. Dette skjer etter initiativ fra Rob Veldhuis. Han informerte Trøndelag Høyre om arbeidet med å etablere folkehøgskole på Røros, og fik med seg fylkespartiet.

– Prosjektet er spennende og fremtidsrettet, vi liker at høgskolen tenker en retnings som skal gi forståelse for og ferdigheter innen individuell og samfunnsmessig framtidsrettet ressursforvaltning. Flere ungdommer, som av ulike grunner, ikke helt vet hvilken vei de ønsker å gå, kan ta et år på folkehøgskolen og få inspirasjon og erfaringer for livet, sier gruppeleder i Trøndelag Høyre Pål Sæther Eiden til RØrosnytt

I onsdagens fylkesutvalgsmøte i Trøndelag fylkeskommune, var søknaden fra Røros satt opp som orienteringssak for fylkesutvalget. Høyre og Pål Sæther Eiden ba om at saken settes på dagsorden og behandles av fylkesutvalget. Ved å sette saken på sakslisten, kan fylkeskommunen gi sin tilslutning til søknaden. Høyre er kjent med at lignende støtte ble gitt av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Folkehøgskole på Røros vil komme som sak i fylkesutvalget, i neste uke.

Høyre ønsker at fylkesutvalget støtter søknaden med en uttalelse som sendes Utdanningsdirektoratet.