Politikk

Ligner bløff fra Samferdselsministeren

av

Stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp) reagerer på samferdselsminister Jon Georg Dales påstand om at flytilbudet til og fra Røros blir bedre når Air Leap tar over. Dale skriver i brev til kommunen at Air Leap vil øke setekapasiteten fra 18 000 seter i begge retninger til 20 500 seter i begge retninger per år.

– I beste fall viser Dale dårlig kunnskap i matematikk, og i verste fall bløffer han. Tallene han legger til grunn er en sammenligning mellom anbudsteksten for fire år siden og anbudsteksten i dag. Sannheten er at Air Leap flyr med 33-seters fly, mens Widerøe har trafikkert ruta med 39-seters fly. Det betyr en reduksjon på 15%, ikke en økning, sier Heidi Greni til Rørosnytt.

Greni er lite optimistisk nå det gjelder Air Leap. Hun mener selskapet har liten kapasitet, både når det gjelder fly og pilotenes utdannelse.

– Widerøe er et større selskap med stor kapasitet til å sette inn ekstra fly, i forbindelser med arrangementer som Rørosmartnan og Elden. Widerøe har flere ganger satt inn større fly og flere fly når det har vært behov for det. Jeg frykter også at Air Leap piloter mangler ekstra utdannelse i forhold til å fly i dårlig sikt. Pilotene må oppgradere seg slik at de kan fly under dårligere vær, slik som Widerøe.

Greni påpeker også at Air Leap har en vei å gå når det gjelder handling og overgang til fly videre.

De som skal videre fra Gardemoen må da sjekke bagasjen ut på gardermoen, før de sjekker inn for å fly videre. Det blir det mye borheft og prakk av, sier Heidi Greni.

Hun frykter en nedgang i passasjertallene for Røros når Air Leap tar over på mellom 10 og 15 %.

Hverdagen kaller – velkommen tilbake på jobb!

av

Leserinnlegg av Hanne Hauge

I disse dager er de fleste tilbake på jobb etter etterlengtede sommerferieuker. For SV er det viktig at flest mulig har en jobb der man trives, har tillit og får brukt evnene sine. Nasjonalt er SV en forkjemper rettighetene i arbeidsmiljøloven, selv om den er gjenstand for stadige angrep fra de blå. Lokalt har vi fokus på å minimere bruk av ufrivillig deltid, og å øke antall heltidsstillinger i kommuen. Det siste er viktig for å kunne ha mulighet til å komme inn på boligmarkedet for unge arbeidstakere. SV har både formelle og uformelle samarbeid med flere fagorganisasjoner. Fagorganisasjonene utgjør grunnpilaren i arbeidet med gode arbeidsforhold, og er viktig å lytte til og støtte opp om. 

Et av SVs mål for kommende valgperiode er å øke grunnbemanningen innenfor helse og oppvekst. Etter flere år med nedskjæringer i kommunen, er belastningen på arbeidstakerne i disse sektorene blitt stor. Ved å øke grunnbemanningen får tjenestemottakerne et bedre tilbud, og belastningen på arbeidstakeren går ned. Samtidig blir de ulike virksomhetene bedre rustet til å takle uforutsette endringer. 

SV har nasjonalt fremmet forslag om en tillitsreform i offentlig sektor. Dette ønsker vi også å gjennomføre lokalt. Vi tror kommunens dyktige ansatte gjør jobben sin best med færrest mulig krav til dokumentasjon, tester, kartlegginger eller undersøkelser som tar tid og fokus bort fra den viktigste jobben – nemlig tid og tilrettelegging for del enkelte tjenestemottaker. SV ønsker å gjenreise tilliten til arbeidsfolk, og vil at arbeidstiden skal brukes til mennesker – ikke dokumentasjon! Tillit til ansatte viser seg også gjennom åpne og tilgjengelige kommunikasjonskanaler, slik at informasjon flyter godt både oppover og nedover. Gjennom politisk arbeid med blant annet Kommunekompasset, vil SV være en garantist for at arbeidsmiljø, tillit og åpenhet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker blir fokusområder.

God arbeidshøst, og godt valg når den tiden kommer.

Hanne Hauge

2.kandidat Røros SV

Debatt med alle ordførerkandidatene

av

Foran årets valg er det sju partilister og sju personer som stiller til valg som ordførerkandidater. Her kan du se den første debatten her på Rørosnytt foran kommunevalget 2019. God fornøyelse!

Kamera Iver Waldahl Lillegjære, Kamera og lyd: Eirik Dalseg
Debattleder og regi: Tore Østby

Barnehage skal ikke være butikk

av

Leserinnlegg av Audun Lysbakken, Rakel Skårslette Trondal og Bjørn Salvesen

Norske foreldre og skattebetalere betaler store beløp til barnehagene hvert år. Penger som skal gå til barna. Så hvorfor ender hundrevis av millioner kroner opp i private lommer i stedet?

I disse dager stabber mange unger sine første skritt inn i barnehagene, der skal de tilbringe hverdagene de neste årene av sitt liv. Barnehagene får penger fra det offentlige, og fra foreldrene, for å ta vare på barn og bidra til å gi dem en god, lærerik og trygg barndom.  

Nylig kom nyheten om at barnehagekjeden Gnist har solgt 17 barnehager til gigantfondet Altor. Gevinsten kom på svimlende 356 millioner kroner. Altor er ingen pedagogklubb. De er store eiere innen blant annet industri, shipping og puber. Barnehagene er bare nok en investering i deres portefølje.  

Dette er bare ett av flere eksempler på hvordan enorme verdier, skapt med skattefinansiert velferd og foreldrebetaling, finner veien til private lommer i stedet for til å gi barn et best mulig tilbud. 

Stadig flere barnehager ender opp i en barnehagekjede eid av store internasjonale fond. De har maksimal avkastning som øverste mål. Det er i beste fall naivt å tro at dette vil bidra til et bedre barnehagetilbud. Det er store økonomiske interesser som presser på. De største kjedene omsetter årlig for over 8 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv.  

De enorme kommersielle barnehagene argumenterer med at de kommersielle gir mangfold i barnehagesektoren. Det er komisk når vi vet at disse gigantene sakte men sikkert presser ut ideelle private barnehager.  Det blir dermed stadig mindre mangfold i norske barnehager.  

SV har vil ha profittforbud i barnehagene. Vi har foreløpig lite støtte fra de andre partiene på Stortinget. Tvert imot vurderer nå regjeringen å innføre en etableringsrett for private barnehager. Det vil være å åpne slusene for gigantfond i velferden fullstendig, samtidig som kommunene mister muligheten til å si nei hvis kommersielle interesser kommer i veien for behovene til innbyggerne.  

Hvis det skjer vil det ta en av de viktigste oppgavene samfunnet har, å gi barna en god oppvekst, og fjerne den fra demokratisk kontroll og gi det over til markedet. Barna fortjener bedre enn at kommersielle hensyn skal få styre barnehagepolitikken.

Alle partier sier de er enige om at det ikke skal være mulig å ta ut profitt på å drive skole. Hvorfor skal det da være mulig å ta ut profitt på å ta vare på de aller minste barna? 

Audun Lysbakken, leder i Sosialistisk Venstreparti  

Rakel Skårslette Trondal, 1.kandidat Trøndelag SV

Bjørn Salvesen, 4.kandidat Trøndelag SV

Alle skal bo

av


Leserinnlegg av Ivar Østby

Enkelt og greit: Boplikten må håndheves. 

Har du en bolig på Røros, så skal den brukes. I dag er vi en absurd situasjon hvor folk som har lyst til å delta i lokalsamfunnet ikke engang kan bo her, rett og slett fordi et knippe mennesker bruker eiendommene sine som ferietomter. Dette bidrar til å drive opp prisnivået på en slik måte at de som faktisk vil leve livene sine på Røros holder på å miste muligheten. 

Jeg har sympati for at det kan være vanskelig å være mye på en plass. Selv er jeg mye ute på reise, men la meg være helt tydelig: Når du har fått det enorme privilegiet det er å eie en tomt, hus, eller leilighet er det innlysende at du må bo der!

For, når du eier et hus, og ikke bor der, så kan ingen andre bo der. Du som setter krav på en bit av Norge, for ikke å snakke om Røros, må faktisk også forvalte denne biten. 

Det er derfor jeg, AUF og Arbeiderpartiet så sterkt står på ett av våre viktigste punkter: Boplikten skal håndheves, og helårsboliger skal brukes som helårsboliger! For, mens befolkningsveksten i Norge, som resten av verden er økende, er det bare en gitt mengde areal det kan bygges hus på.

Derfor er det så viktig at det bor folk i husene, og at eiendommene i gata, og i kommunen generelt, ikke brukes som pynt av et fåtall personer fremfor å brukes som helårsboligene de faktisk er. 

-Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiet/AUF

Valgdebatt i kveld kl 19.00

av

I kveld klokka 19.00 møtes toppkandidatene i årets kommunevalg på Røros til debatt på Bergstadens hotel. Rob Veldhuis (H), Isak V. Busch (Ap), Christian Elgaaen (SV), Sophie Gjesdahl Noach (V) Guri Heggem (Sp), Reidun Roland (Rl) og Hanne Feragen (MDG) presenterer seg selv og sitt parti. Deretter blir det åpen debatt om partienes programmer. Debatten ledes av Tore Østby.

Håpet er at det skal komme mye folk å høre på, og det vil bli plass for spørsmål fra salen etter hvert. Det er ventet at flere av partiene lanserer nye saker og forslag som kommer til å være omstridt. Debatten publiseres på Rørosnytt.no lørdag kveld. Debatten legges ut åpent, og er ikke bak betalingsmur.

I kveld presenterer den neste ordføreren i Røros seg og sitt parti. Stemmene avgjør hvem av de sju det blir. Velkommen til valgdebatt!

Går for ny dobbeltseier

av

Tore O. Sandvik ble historisk i da han ble den første ordføreren for et samlet Trøndelag Fylke. Nå kjemper han for å bli den første ordførern valgt av hele Trøndelag. I går var han på Røros, for å fremme sitt eget kandidatur, og for å gi Isak V. Busch drahjelp i kampen for å bli ordfører i Røros.

Arbeiderpartien har hatt ordføreren både i Trøndelag fylke og i Røros kommune den siste perioden. Nå går Sandvik for dobbeltseier; både på fylket og i hans nye hyttekommune Røros.

https://vimeo.com/352588880

Tror på Guri

av

Ola Borten Moe har tro på at Senterpartiet og Guri Heggem kan gjøre et godt kommunevalg på Røros. Han har også sterk tro på Senterpartiets fylkesordførerkandidat Tomas Iver Hallem.

I dag var Borten Moen på Røros, for å gi begge drahjelp i starten av valgkampen. Senterpartiets fanesak i år er aktivitet over hele landet, med grendeskolegaranti i bunn.

https://vimeo.com/352554085

Trøndelag har alt

av

Nymotivert og nygift og med ny campingvogn deltok Trond Giske på stand for Røros Arbeiderparti på Røros i dag. Han har etter en turbulent tid kastet seg inn i valgkampen for fullt, og farter nå Trøndelag rundt. Hovedfokus i Arbeiderpartiets valgkamp i år er skole, og gratis skolemat til alle elever.

Besøket på Røros i dag viser at Giske har mange tilhengere på Røros, og han var hele tiden omringet av folk som ville slå av en prat. Giske la ikke skjul på at trivselsfaktoren var stor på stand i Kjerkgata i dag.

https://vimeo.com/352516174

Velferdsstat er frihet

av

Leserinnlegg av Marianne Breigutu

Velferdsstat er – sammen med rettsikkerhet – to av de fineste orda jeg vet om.   

I boka Frihetens mødre (2018) svarer Magnus Marsdal på tre misforståelser om velferdsstaten: 1) at skatt betyr mindre frihet, 2) at velferdsstaten er et uttrykk for en elitistisk, paternalistisk frykt for at folk skal få velge selv og 3) at mottakerne av ytelser fra staten er avhengige av staten, nesten som barn er avhengig av foreldrene, og at det påvirker deres evne til å tenke selv og ta seg av seg selv. Marsdals konklusjon når han går imot disse påstandene, er at vi kjøper oss frihet med skattepengene våre. Frihet til å være trygge på at vi og våre barn blir ivaretatt. Boka heter Frihetens mødre fordi våre formødres kamp for velferdstiltak har gitt oss frihet i vuggegave.

Hvordan kan skatt og velferdsstat stå for frihet? Hva får vi egentlig tilbake?

Jo. 

Fra du blir født, blir du ivaretatt av et helseapparat. Det koster ikke penger å ligge på sykehus i forbindelse med fødsel. Også undersøkelsene av ufødte barn er gratis. Når du drar hjem fra sykehuset, har foreldrene dine lang, betalt foreldrepermisjon. Når denne er over, har du rett på barnehageplass. Av og til tar det lengre tid enn foreldrene dine skulle ønske, men til slutt kan de dra tilbake på jobb i vissheten om at du blir tatt vare på av tilstrekkelig antall voksne gjennom normer som sikrer barnas trygghet. 

Du har rett på 10 år med grunnskole. Lenge nok til at du kanskje rekker å bli skoletrøtt. Hvis du vil, kan du fortsette med videregående skole, på studiespesialiserende eller yrkesfaglig linje. Velger du videre studier, kan du ta offentlig høyere utdanning uten å betale skolepenger. Staten hjelper deg med stipend og lån. 

I voksen alder finnes det hjelpetiltak hvis du faller utenfor arbeidslivet. Skjer det deg noe, er det ikke størrelsen på lommeboka som skaffer deg hjelp. Sykehuset sender ikke regning for operasjon og medisiner. 

Når du blir gammel kan du havne på sykehjem. Her betales etter evne, men på et sykehjem får du stell, medisiner og mat, uavhengig av hva slags yrke du har hatt eller hvor mye du har på bankkontoen.    

I verdenssamfunnet i dag, med økonomiske unioner som trumfer nasjonale lovverk og beskyttende vedtak, må vi aldri tro at de rettighetene vi har ikke kan bli borte hvis vi tar dem for gitt. Alle valg, både kommunale og stortingsvalg, innebærer et forsvar av velferdsstaten og like rettigheter også i våre dager. Individet og fellesskapet styrker hverandre. Som individ opplever jeg frihet fordi felleskapet tar seg av det som ellers kunne gjort meg bekymret, både oppvekst, utdanning og helse. Fortida mi som barnehagebarn, grunnskoleelev og student, samtida mi som småbarnsmor og arbeidstaker, og framtida mi som pensjonist og pleietrengende – alt blir ivaretatt av fellesskapet. 

Fellesskapet tar vare på oss. Sosialistisk venstreparti står for et sterkt fellesskap. Derfor stiller jeg som kandidat for SV i årets kommunestyrevalg.

Marianne Breigutu, 4. kandidat for Røros SV.