Politikk

Til neste fylkesting, Trøndelag fylkeskommune, fremmer Ingvill Dalseg (H) og Stig Klomsten (Ap) en felles interpellasjon med forslag om realisering av Veteranhuset Midt-Norge. De to partiene er tradisjonelt hovedmotstanderne i politikken, men nå har de funnet sammen om veteranhus i Trøndelag. Både Arbeiderpartiet og Høyre har i lengre tid jobbet sammen med veteranene om å få etablert et felles veteranhus for alle veteraner i Trøndelag. Det er mange veteraner i Røros.

– Kanskje ikke så ofte at Arbeiderpartiet og Høyre fremmer en sak sammen til fylkestinget, men det viser bare hvor viktig saken er for oss. Vi ser hvor viktig det er for veteranene å få et samlingssted, det vil vi hjelpe dem med, sier fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H) til Rørosnytt. 

– De har og tar hver dag ansvar gjennom krevende oppdrag for oss, ved å sikre internasjonal fred, demokrati, sikkerhet og trygghet, da skulle det bare mangle om ikke vi bidrar til å realisere et veteranhus for dem, sier fylkespolitiker Stig Klomsten (Ap). 

Dalseg og Klomsten har vært i tett dialog med veteraner igjennom en lang periode.  

– Det har vært viktig å møte og høre veteranene, for å få kunnskap, innsikt og forståelse for hvordan det er å være veteran og hvordan vi som samfunn kan bistå veteranene. Veteranhuset er ett av de tiltakene som vi kan løfte. Jeg ønsker også å løfte veteraners rolle i det det sivile samfunnet, veteraner er en enorm ressurs vi bør benytte bedre, sier Dalseg.

Ikke bare fylkestinget skal løfte saken, Dalseg og Klomsten gleder seg over at Trondheim kommune har sendt inn en likelydende interpellasjon, ved Roar Aas (Ap) og Ingrid Skjøtskift (H). 

– Veteranene skal vite at vi er der for dem hver dag og ikke bare med festtaler, sier Klomsten. 

Veteraner er personer som har gjort tjeneste i internasjonale operasjoner på vegne av nasjonen Norge, for eksempel i FN- eller NATO-operasjoner. 8 000 trøndere har deltatt i militære operasjoner i krigsområder.

8 000 trøndere har den fellesnevner at de har tjenestegjort i krevende oppdrag, med livet som innsats, for å sikre demokrati, sikkerhet og trygghet, de har arbeidet for internasjonal fred i konfliktområder som Libanon, Afghanistan, Sør-Sudan, Balkan og Kirgisistan. 

Veteraner tjenestegjør og jobber ute, ofte under stort press, og mange er utsatt for sterke emosjonelle inntrykk. Ved hjemkomst til Norge, får de oppfølging fra Forsvaret i ett år og noe varierende oppfølging fra hjemkommunen. 

Opptil seks prosent av personellet som har deltatt i internasjonale operasjoner kan utvikle stressrelaterte lidelser i ganske lang tid etter. Et sted der veteraner kan møtes og tilby kameratstøtte vil kunne ha en forebyggende effekt, opplyser Forsvaret. Mange, om ikke de fleste veteraner er ikke ferdig med oppdraget, selv om oppdraget er ferdig. Det er kjent at veteraner snakker lite om sine opplevelser, da de kanskje ikke har noen å snakke med, praksis viser at det er lettere å snakke sammen med veterankolleger, som forstår og har felles referanser. Et veteranhus er sådan sett et viktig folkehelsetiltak. I veteranhuset kan man treffes i en uformell ramme, delta i arrangement eller bare ta en kaffe med noen som deler de samme erfaringer som du. Huset vil også kunne være et referansepunkt for mobilisering når samfunnet trenger det, slik vi har sett da Covid-19 utfordret St.Olavs Hospital, og 3000 dugnadstimer med vakthold be ivareta av veteranene.  

I Trøndelag er kvinner og menn organisert i NVIO (Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner), MILVET MC (Militære Veteraners Motorsykkelklubb), Norvet MC (Norske Veteraners Motorsykkelklubb), United Veterans MC Midland, VMV (Veteran møter Veteran), SIOPS (Skadde i Internasjonale Operasjoner), VHMN-V (Veteranhuset Midt-Norges Venner), Lottene, NROF (Norske Reserveoffiserers Forbund) og Ung HV (Ungdommens Heimevern). Det eksisterer ulike samlingslokaler og veteranhus rundt i Trondheim og Trøndelag, i dag. 

Veteranhuset Midt- Norge har som visjon å samle alle veteraner under samme tak. Et hus hvor alle veteraner, både sivile og militære, skal inkluderes, hjelpes og støttes, ikke kun et senter for fremtidens og nåværende veteraner, men også et senter hvor pårørende, barn, partnere og foreldre skal kunne oppsøke støtte, både mens utenlandsoppdrag pågår og etter endt tjeneste.

Veteranhuset Midt-Norge har nedsatt et interimstyre og en arbeidsgruppe som allerede har gjort mye arbeid. Det er dialog med Trondheim kommune, og kommunen har innvilget 400 000 kr til forprosjekt. Fylkeskommunen har støttet Trondheim kommune sin markering for friheten og veteraner årlig, vi har nå mulighet til å støtte veteranene med et permanent løft og tiltrengt løsning. Fylkeskommunen kan bistå veteranene i å ta neste skritt, som er å sikre tilstedeværelse hver dag og ikke bare 8. mai og ved andre høytidelige arrangementer. 

Interpellasjon til Kommunestyret 28. mai fra Røros SV:

Det bor i dag over 20 000 mennesker i flyktningleiren i Moria, dette er en leir som var bygget for 3000 flyktninger. Forholdene i leiren er ikke bare uakseptable, de er livsfarlige, inhumane og håpløse i ordets rette forstand.

Hjelpearbeidere beskriver forferdelige sanitærforhold, timelange matkøer og familier med nyfødte barn som lever i tynne sommertelt. De beskriver også spedbarn som dør av dehydrering og barn ned i toårsalderen som driver med selvskading. Om man får et utbrudd av corona smitten i Moria så vil det føre til store katastrofale følger.

Det å akseptere disse umenneskelige forholdene og lidelsene det fører med seg i dagens Europa hvor vi åpenbart har ressursene til å hindre dem, er et stort svik. Et svik mot barna i Moria og et svik mot de idealene og verdiene vi bygger vårt samfunn på. Oppropet har tilslutning fra over 20 frivillige organisasjoner, som representerer over en halv million mennesker. 46 350 mennesker har skrevet under på oppropet «Evakuer barnefamilier fra Moria nå»,som ble overlevert regjeringen 6. april. Dette viser et enormt folkelig engasjement og et tydelig krav til regjeringen om å handle.

Forslag til vedtak:

Kommunestyret i Røros støtter oppropet «Evakuer barna fra Moria». Norge må aktivt bidra til snarest å finne en løsning for barna og menneskene i Moria.

Marit Trollerud og Ida Marie Brandsfjell er foreslått til å få myndighet til å vie i Røros kommune. Trollerud har hatt denne retten også tidligere. Ida Marie Brandsfjell gjør at kommunen også kan tilby vigsling på sørsamisk. Bemyndigelsen gjelder i to år forutsatt at de to står i sine stillinger i Røros kommune. Vigselsmyndigheten inndras dersom vervet eller stillingen avsluttes.

Fra 1. januar 2018 ble vigselsmyndigheten delegert til kommunene. Ordfører og varaordfører er tildelt vigselsmyndighet direkte etter loven. For å sikre at kommunen til enhver tid har tilstrekkelig kapasitet og et godt nok vigselstilbud, anbefales det å delegere myndigheten til flere personer i kommunen.

Bemyndigelsen behandles i Formannskapet 20. mai og i kommunestyret 28. mai.

23 år etter at Røros Nei til EU ble nedlagt gjennoppstår nå bevegelsen. Hans Petter Haugen har tatt initiativet til dette på egenhånd, og vil ha med seg folk fra alle partier. Her trengs det et tverrpolitisk samarbeid.

Han kommer etter hvert til å invitere til et åpent stiftelsesmøte. Dette er satt litt på vent i påvente av at hotellene skal åpne etter koronastenging.

EØS-avtalen er en dårlig husmannsavtale. Jeg personlig er imot EØS-avtalen, men i organisasjonene Nei til EU er det plass til både motstandere og tilhengere av EØS-avtalen.

10.45 i dag la Regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Vanligvis er det en begivenhet med fokus på de små endringene, i år er det helt annerledes. Nå budsjetteres det med en nedgang i Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge. Styringsregelen for bruk av penger fra oljefondet settes til side. Regjerinsplattformen, som ble utarbeidet sammen med Frp på Granavolden, legges fortsatt til grunn.

– Det har vært nødvendig å øke pengebruken i den situasjonen vi nå står i. Både for å unngå en enda kraftigere nedtur, og for å hjelpe sunne bedrifter gjennom krisen slik at de kan skape arbeidsplasser og vekst den dagen vi tar hverdagen tilbake, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Det reviderte budsjettet inneholder flere påplussninger som har stor betydning for Røros. Røros kommune får kompensasjon for reduserte skatteinntekter, reduserte brukerbetalinger, og merutgifter som følge av pandemien. Mange av tiltakene har kommet i form av krisepakker, som allerede er vedtatt i Stortinget. Nye tiltak som foreslås i revidert nasjonalbudsjett innebærer økte bevilgninger til kommunesektoren på om lag 2,1 mrd. kroner. Dette inkluderer 1,5 mrd. kroner i kompensasjon til fylkeskommunene for bortfall av inntekter knyttet til kollektiv- trafikk, om lag 350 mill. kroner som en del av tiltaksplanen for sårbare barn og unge, 140 mill. kroner til digitalisering i skolen, 80 mill. kroner til praksiskompensasjon for fastleger og 50 mill. kroner til smitteverns- og oppfølgingsarbeid for særlig utsatte grupper.

Store arrangementer på Røros vil få kompensasjon etter avlysning i år, og vil dermed kunne komme sterkere tilbake neste år, og verden tillater store arrangementer da.

I tillegg kommer krisepakker til bedrifter samt lemping og utsettelser på skatter og avgifter. Dette vil hjelpe, men det gjenstår å se om det er nok til å redde bedriftene på Røros. I revidert nasjonalbudsjett er det kalkulert med lavere sysselsetting ut året. I motsetning til USAs president, som spår en rask økonomisk oppgang i sitt land, regner den norske Regjeringen med at det blir store ettervirkninger for landets økonomi.

I det reviderte nasjonalbudsjettet blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert. Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.

Pandemien har ført til en bråstopp for norsk økonomi. Store deler av norsk økonomi er rammet av virusutbruddet. Myndigheter verden over har stengt ned aktivitet for å redde liv. Et tilsvarende brått og dypt fall i den økonomiske aktiviteten i verden har vi ikke opplevd i moderne tid. Selv om smitteverntiltakene gradvis lempes, både i Norge og flere andre land, vil det ta tid å få aktiviteten i norsk økonomi tilbake igjen til tidligere nivåer.

For første gang etter at det ble innført smitteverntiltak er lokalpolitikere på Røros samlet til fysisk møte. Presis klokka 09.00 startet Fromannskapsmøtet, som i dag også er generalforsamling for Røros Parkering.

På sakslista står fire saker, Det er høringer der kommunen er invitert til å uttale seg, Etablering av innbyggerpanel,  Revisors beretninger vedrørende gavekonti for 2019 – Røros sykehjem, Gjøsvika sykehjem, hjemmetjenesten og TFF og Høringsutkastet Folkevalgtes plikter og rettigheter i Røros kommune, som behadles som egen sak.

Møtet startet med generalforsamling for Røros parkering.

Etter at all lokalpolitikk har vært henvist til Internett under koronakrisen, har innkallingen kommet til det første fysiske møtet etter koronakrisen. Fra torsdag 7. mai blir det mulig å holde møter med inntil 50 personer. Dermed er de politiske møtene i Røros kommune godt innenfor de nye helseinstruksene som gjelder fra 7.mai.

I morgen møtes dermed Formannskapsmøtet fysisk i møterom Christianus Sextus på Storstuggu. Råd om avstand og smittevern følges under møtet.

Til møtet står det fire saker på dagsorden. Først gjennomgås høringene der Røros kommune er invitert til å uttale seg, Så sak forslaget om å opprette et innbyggerpanel behandles. Revisors beretninger om gavekonti ved sykehjemmene skal opp, før møtet avsluttes med en gjennomgang av Folkevalgtes plikter og rettigheter.