Politikk

Skolestruktur og økonomi

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Noen betraktninger rundt skolestruktur. Jeg har lest veldig mange meninger og fornuftige tanker rundt skolestrukturen og fagrapporten i det siste. Debatten må først og fremst handler om barnas beste, og hvem vet best? Det er foreldrene! Håper virkelig at innbyggere og ikke minste foreldrene bruker høringen godt og sender inn høringssvar og ikke bare ytre seg i avisene og på sosiale media.

Det er slik at alle oppgaver kommunen har, og tjenester kommunen tilbyr har en økonomisk side, skolestrukturdebatten er ingen unntak dessverre. Jeg har ikke de forutsetningene å vurdere tallene, beløpene og selve regnstykket som kommer frem i fagrapporten, men slik jeg vurderer det er det slik at:

  • Røros Kommune bruker mer penger på skole enn snittet for kommuner vi kan sammenligne oss med. Dette er ikke forbud eller feil men en ren faktaopplysning. Administrasjonen peker på at skolestruktur kan være årsaken. Det er opp til oss politikere om vi mener det bør gjøres noe med det og hva i så fall, eller om vi kan leve med det.
  • Det handler egentlig om at Røros Skole må få tilført mer ressurser for å kunne oppfylle ulike krav til enhver tid. Ostehøvelen har gjort at det balanseres på knivegga hele tiden noe som jeg kan tenke meg er en ressurskrevende øvelse i seg selv for skoleledelsen ved Røros Skole. Anbefalingen i fagrapporten fører til mer ressurser til Røros Skole. Det er ikke innsparingen som er argumentet slik jeg ser det. Med andre ord, om politikere bestemmer seg for å opprettholde skolene i Glåmos og Brekken må det finnes noen millioner til Røros Skole.

Som vi vet fra før, vokser penger ikke på treer. Knallharde prioriteringer må til, uten tvil. Vi vet ikke ennå om skolene i Glåmos og Brekken legges ned og hvordan kommuneøkonomien utvikler seg. Det er så pass mye usikkerhet knyttet til neste års budsjett og kommunens økonomi som vi også fikk bekreftet av økonomisjefen sin gjennomgang av årsrapporten 2019. Derfor mener vi i Røros Høyre at kommunen må være veldig restriktiv i å ta på seg nye langløpende forpliktelser. Derfor valgte vi å fremme et forslag å utsette kontraktinngåelse med COOP Midt-Norge om biblioteket til etter 2. tertial rapporten og budsjettet 2021 foreligger. Vi ble dessverre nedstemt av resten av kommunestyret.

Rob Veldhuis

Gruppeleder Røros Høyre.

Ja til biologisk mangfold

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

^Fjellet låg i tider lange, tyst og øde natt og dag. Slik starter den første strofen av Rørossangen vi alle er så veldig glad i. Faktisk ble den kåret til Norges fineste bysanger for ikke veldig mange år siden. La oss håpe at fjellet kan ligge der tyst i mange generasjoner til.

I Fjell-ljom fredag 5 juni kan man lese et leserinnlegg fra Røros SV der de er bekymret over nedbyggingen av Norsk natur og tap av biologisk mangfold. Det er en bekymring jeg og Røros Senterparti deler med Røros SV. Naturen er vår felles arv og den må vi ta godt vare på. Det blir noe paradoksalt for meg at vi markerer miljødager med fokus på biologisk mangfold samtidig som store skogsmaskiner og sprengningsarbeider i samme sekund raserer naturen og det biologisk mangfoldet.

Det Røros SV ikke skriver noe om og som bekymrer meg, er hvor mye av skogen og naturen som bygges ned for å gjøre plass til store vindmøller. Mange hevder vindmøller er grønn og fornybar energi og at dette er noe vi trenger i fremtiden. Jeg vil heller si vindkraft er en skitten energi som har blitt mer og mer skitten. Vi trenger grønn og ren energi, men å bygge ned naturen og sprenge fjell løser ikke klimautfordringen.
Vindkraft er også svært omstridt for at overskuddet ikke havner i Norge, men på utenlandske her der vi ikke har kontroll på pengene og ikke kommer den berørte kommunen til gode bortsett fra noen skarve tusenlapper i eiendomsskatt.

De aller fleste som bygger ut vindkraft i Norge er ikke norske firmaer, men store utenlandske firmaer med et mål for øye. Og tjene penger. Og tro at de internasjonale konsernene har et varmt hjerte for klima og miljø er en utopi. I 2019 var 16 av 18 vindkraftverk i Norge eid av utenlandske firmaer. At folk lokalt reagerer på at utenlandske eiere av vindkraftverk ødelegger deres nærområder har jeg full forståelse for.

Et annet aspekt ved vindkraftanlegg er at de ødelegger mye av dyrelivet og beitegrunnlaget for tamrein, villrein, sau og andre drøvtyggere. Skal vi fortsatt ha et lokalt og godt landbruk må vi verne om våre ressurser i form av utmarksbeite. Tall viser at det bygges ca 800 meter anleggsvei per vindturbin og foran hver turbin bygges det en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Da kan man selv regne ut hvor mye plass en turbin egentlig tar.

I tillegg så er en moderne vindturbin ca 250 m høy noe som fører til en stor risiko for fugler og insekter. Insekter er utrolig viktig for livet på jorda og en viktig del av det biologiske mangfoldet.

Noe annet som er problematisk er konsesjonene som blir gitt på disse parkene. Der utbygger søker og ikke starter med byggingen før mange år etterpå. Gjerne 10-15 år etter at konvensjonen er gitt. I mellomtiden har disse turbinene og parkene endret seg mye og kommunene har dessverre ikke mulighet til å stoppe disse. Det er nå på høy tid at vi får lokal vetorett mot vindkraft. Det er kommunen selv som kjenner sine forhold best.

I klimakampen bør vi heller satse mye mer på vannkraft, aktiv bruk av skogen. Høge og plante skog er faktisk et veldig godt klima og miljøtiltak. Og skog er det noe vi har mye av på Røros. Jeg har også en drøm om at det skal bli mye enklere for bedrifter når de bygger nye bygg at solceller kan benyttes til energilagring og at det blir lettere å installere solcellepanel i private hjem.

På Røros har vi heldigvis ikke en søknad om konsesjon på vindkraft enda, men om den kommer så kan jeg love at vi i Senterpartiet vil si nei til den. Det håper jeg også Røros SV vil gjøre. Da kan vi i fremtiden nyte fjellet tyst natt og dag.

Stein Petter Haugen, Leder Røros SenterpartI

+ Helsetjenestene tilbake hit

av

Etter å tatt i bruk mellomtrinnet ved Røros skole som helsestasjon, samles nå helsestasjonen og legesenteret i sin vanlige lokaler. Kravet om en egen stasjon for folk med luftveissymptomer legger press på arealene.

Isak V. Busch og Per Arne Hjelsvik enige om at samlig av helsetjenestene i helsesenteret er best.
Foto: Tore Østby

Lite smitte i landet og 0 påvist smitte i kommunen gjør at det nå er mulig å avsette et mindre område.

Dermed lar dette seg løse slik at folk får helsetjenestene i vante omgivelser.

+ Evakuer barnefamilier fra Moria nå

av

Hilde M.G Danielsen i Røros SV inviterte i kveld kommunestyret til å stille seg i en interpellasjon bak kravet om å hente barna fra flyktningeleiren Moria. Her er interpellasjonen i sin helhet.

Det bor i dag over 20 000 mennesker i flyktningleiren i Moria, dette er en leir som var bygget for 3000 flyktninger. Forholdene i leiren er ikke bare uakseptable, de er livsfarlige, inhumane og håpløse i ordets rette forstand. Hjelpearbeidere beskriver forferdelige sanitærforhold, timelange matkøer og familier med nyfødte barn som lever i tynne sommertelt. De beskriver også spedbarn som dør av dehydrering og barn ned i toårsalderen som driver med selvskading.

Om man får et utbrudd av corona smitten i Moria så vil det føre til store katastrofale følger. Det å akseptere disse umenneskelige forholdene og lidelsene det fører med seg i dagens Europa hvor vi åpenbart har ressursene til å hindre dem, er et stort svik. Et svik mot barna i Moria og et svik mot de idealene og verdiene vi bygger vårt samfunn på.

Oppropet har tilslutning fra over 20 frivillige organisasjoner, som representerer over en halv million mennesker. 46 350 mennesker har skrevet under på oppropet «Evakuer barnefamilier fra Moria nå»,som ble overlevert regjeringen 6. april. Dette viser et enormt folkelig engasjement og et tydelig krav til regjeringen om å handle. Forslag til vedtak: Kommunestyret i Røros støtter oppropet «Evakuer barna fra Moria». Norge må aktivt bidra til snarest å finne en løsning for barna og menneskene i Moria.

Her er svaret fra ordføreren.

Interpellasjonen omhandler en kritisk situasjon i flyktningeleiren Moria, der situasjonen forverres fra dag til dag.  

De siste månedene har situasjonen i Moria kommet i skyggen av den pågående pandemien som tar det meste av medieoppmerksomhet i vår del av verden, men det betyr ikke at situasjonen er avklart og i bedring. 

Dette er også situasjonen i en rekke andre flyktningeleirer rundt om i verden, og utenfor Europa er kanskje forholdene enda verre, men de hører vi enda mindre om. Jeg mener Norge bør bestrebe seg på å hjelpe der behovene til enhver tid er størst. Norge skal være aktivt solidarisk og stille opp for dem som trenger vår hjelp. Vi skal bidra der vi kan, for å hjelpe 70 millioner mennesker på flukt i verden. Det sitter folk i utsatte leirer over hele verden. Vår linje bør ikke være å velge folk fra enkeltleirer, men å bygge på kunnskapen fra FN, som i slike sammenhenger vet best. 

Likevel deler ordføreren Røros SVs bekymring for barna som vokser opp under forhold som i Morialeiren, og er enig i at Norge snarest bør ta en aktiv rolle i å finne en løsning for menneskene, og særlig barna, som nå sitter fast i en leir med forferdelige humanitære forhold. Rørossamfunnet har tidligere vist at vi kan ta imot flyktninger på skikkelig vis og flyktninger som har kommet til Røros har vist seg å være ressurspersoner i samfunnet vårt. 

Jeg ønsker å støtte SV’s forslag til vedtak i denne interpellasjonen, og åpner med dette for debattering om saken. 

Guri Heggem (SP) ville ikke støtte interpellantens forslag. Hun mener slike saker er et nasjonalt anliggende, og ikke kommunestyrets sak.

Kommunestyret vedtok Danielsens forslag mot 8 stemmer.

+ Retningslinjer for tildeling av helse- og omsorgstjenester vedtatt

av

Saken var opp første gang i mars. Da ble saken utsatt etter at Venstre ved Per Arne Gjelsvik ba forvaltningkontoret komme med forbedring på enkelt områder. Gjelsvik var ikke fornøyd med forbedringene som er gjort fram til ny behandling i dag.

Gjelsvik foreslo at gjennomgående pasienter som er kartlagt av hjemmesykepleien, og som kvalifiserer for det, skal tildeles sykehjemsplass innen 24 timer. Bakgrunnen for forslaget er blant annet sårbare tilfeller, der personer som selv har omsorgsbehov, yter omsorg for andre pleietrengende som står dem nær.

Ordfører Isak Busch (Ap) mente dette er ivaretatt i retningslinjene slik de ligger. Kommunedirektøren ble utfordret til å redegjøre om hans forståelse var riktig. Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås sa da at hun ikke så noe behov for tilleggsforslaget, siden dette allerede er ivaretatt. Hilde Fjorden (Ap) uttrykte forståelse for begge sider av saken. Hun var enig i at retningslinjene slik de foreligger kan ivareta dette, men at forslaget fra Gjelsvik, vil kunne gjøre dette klarere. Noe av kjernen i denne diskusjonen er om øyeblikkelig hjelpetilbud skal gis på sykehus eller i sykehjem. Slik det er nå, blir en del akuttinnleggelser gjort ved sykehuset. Gjelsvik mener dette vill være bedre ivaretatt på sykehjemmet.

Kommunestyret vedtok i kveld retningslinjer for tildeling av helse- og omsorgstjenester 2020 – 2022 med de endringer som er gjort. Neste revidering skal gjennomføres i første halvdel av 2022. Kommunedirektøren kan gjøre nødvendige ikke-prinsipielle justeringer underveis.

Gjelsviks tilleggsforslag falt mot Gjelsviks ene stemme.

Her kan du se de vedtatte retningslinjene

+ Krevende økonomi før korona

av

I kveld godkjente kommunestyret regnskapet for 2019. Etter flere år med til store avsetninger til disposisjonsfond, er regnskapet for 2019 et tilbakeslag for Røros kommune. Det endte med et merforbruk i forhold til budsjett på kroner 4 238 857. Dermed ble avsetningen til disposisjonsfond på kroner kr 1 761 143,-, men det var budsjettert med 6 millioner til disposisjonsfondet. Kommunen hadde høyere skatteinngang enn ventet, og reddes til dels av det.

Ved årets start var disposisjonsfondet oppe i kroner 28 756 322,-. Det fryktes at pandemiåret 2020 vil spise en stor del av disposisjonsfondet. Fondet er lite sammenlignet med tilsvarende kommuner. En planlagt økning i lånegjeld med tilhørende finansrisiko forsterker behovet for at kommunen har et solid disposisjonsfond for å redusere risiko for betydelige reduksjoner i driftsnivå ved raske endringer i kostnads- eller inntektsnivå.

Bygningsadministrasjon har avvik knyttet til kostnader på Kvitsanda barnehage og høye energikostnader som viktige faktorer. Helseområdet har spesielt avvik knyttet til personalkostnader ved Gjøsvika sykehjem, økte lønns- og sosiale kostnader til legetjenesten og vikarkostnader i hjemmebaserte tjenester. Innen oppvekstområdet har Røros skole og Røros barnehage til dels betydelig avvik mot ramme. Disse avvikene knytter seg i stor grad til vikarkostnader i forbindelse med sykefravær og annet fravær.

Tekniske områder har i året et stort avvik mot rammer. Spesielt gjelder dette innen oppmåling, feiing, brann og maskindrift. Store utgifter til brannvesenet skyldes mange slukkeoppdrag i 2019.

Regnskapet viser store utgifter på flere sektorer. Overskridelsene er størst på oppvekst og brannområdet. Det har blant annet vært flere store utrykninger til Os, der brannvesenet på Røros er bundet i en slukkeavtale. 

Resultatet i år gir grunnlag for noen bekymringer. Dette er knyttet til at det ikke finnes noen garantier for like høy skatteinngang i årene som kommer. Det vil også komme nye store utgifter knyttet til renter og avdrag på lån til nybygg.

+ Utstrakt kommunestyre

av

Kveldens kommuestyremøte foregår med politikerne samlet i Falkbergetsalen. Med smittesikker avstand sitter politikerne rundt den store salen. Dette er første gang kommunestyret møtes fysisk etter at landet ble rammet av en pandemi. I tillegg til god avstand mellom politikerne, er antibac obligatorisk ved talerstolen.

Møtet gir politikerne litt ekstra trim på vei fram til talerstolen. Avviklingen av møtet tar også litt lengre tid, med mer innlagt gangtid. Kveldens møte starter med orienteringer og referatsaker, før årsregnskapet for 2019 ble gjennomgått. Regnskapet behandles først, etter at Høyre forslo en endring av saklista.

Før politikerne får sette tennene i saklista, kom tradisjonen tro et innslag fra en av kulturskolens elever. Lars viste fram hva han har lært på kornett i en tid med digital kulturskoleundervisning.

Fjellet og skogen er vår felles kulturarv

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Og ferdes i naturen har en stor verdi. Enten det er på fisketur, jakttur, telttur eller rett og slett bare det å gå en tur i skogen er sunt både fysisk og psykisk.  Uansett  hvor du ferdes i landet er sjansen for at du går i en statsskog eid eiendom stor. Dessverre er dette satt på spill  de siste årene og siste regjeringer.

På statsskog sine hjemmesider kan vi lese følgende « Statskog forvalter og utvikler statlige skog- og fjelleiendommer. Totalt forvalter Statskog 59 millioner dekar eiendom på vegne av fellesskapet. Dette utgjør en femtedel av Fastlands-Norge. Eiendommene skal drives bærekraftig med hensyn til naturvern, friluftsliv og tilfredsstillende økonomisk resultat» 

Detter betyr i praksis at alle som bor i dette landet har like muligheter til tilgang på jakt, fiske og hytteleie uansett hvor du bor i dette landet. Hva kan da konsekvensen bli om man selger eiendommene til private? Jo det betyr i klartekst at store eiendommer blir samlet på privates hender og forringer muligheten for at alle kan få tilgang til jakt, fiske og hytter. I verste fall kan dette bety at jakt , fiske og hytteleie blir så dyrt at folk rett og slett ikke har råd til å dyrke sin hobby og lidenskap.

Min store lidenskap er elgjakt noe jeg ikke er alene om å ha. Og ha en garantist for at man kan få jakte elg med gode venner og hundene er noe som betyr livskvalitet for meg personlig. Når Statsskog selger unna flere og flere eiendommer betyr det at flere og flere jegere konkurrer om de samme jaktmarkedene. Markeder som allerede er hardt presset og som gjør at færre jegere får jaktet. 

Ekstra ille er det at Statsskog nekter å offentliggjøre hvem de har solgt disse eiendommene til. Det er etter mitt skjønn noe de burde gjøre for at offentligheten skal få rede på hvem som har kjøpt disse eiendommene som egentlig tilhører oss alle. Dette begrunner de med at de ikke vil bidra til å tilfredsstille folks nysgjerrighet og at folk selv får finne denne informasjonen ved å kontakte kartverket. Kartverket derimot avviser dette. Så hvor skal man da henvende seg Statsskog?
Det kan virke som at Statsskog har glemt at i Norge har vi lov som forplikter statlige selskap er og være åpne om informasjon og dokumenter. Statsskog er en offentlig virksomhet som etter mitt syn faller innfor lov om offentlig innsyn.

Det er et utrykk som heter at alt kan ikke måles i penger. Verdien av friluftsliv, jakt, fiske, ro og rekreasjon i skogen og på fjellet er noe som absolutt ikke kan måles i penger. Dessverre virker det som om regjeringen mener det motsatte å ser raske penger og profitt i vår allés kulturarv. Min apell til regjeringen og Statsskog er. Stopp salget av skogen og fjellet å la nåværende og fremtidige generasjoner få ta ta del i skogens og fjellets gleder og muligheter.

Stein Petter Haugen, leder Røros Senterparti

+ Høyre og Arbeiderpartiet sammen for veteranhus

av

Til neste fylkesting, Trøndelag fylkeskommune, fremmer Ingvill Dalseg (H) og Stig Klomsten (Ap) en felles interpellasjon med forslag om realisering av Veteranhuset Midt-Norge. De to partiene er tradisjonelt hovedmotstanderne i politikken, men nå har de funnet sammen om veteranhus i Trøndelag. Både Arbeiderpartiet og Høyre har i lengre tid jobbet sammen med veteranene om å få etablert et felles veteranhus for alle veteraner i Trøndelag. Det er mange veteraner i Røros.

– Kanskje ikke så ofte at Arbeiderpartiet og Høyre fremmer en sak sammen til fylkestinget, men det viser bare hvor viktig saken er for oss. Vi ser hvor viktig det er for veteranene å få et samlingssted, det vil vi hjelpe dem med, sier fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H) til Rørosnytt. 

– De har og tar hver dag ansvar gjennom krevende oppdrag for oss, ved å sikre internasjonal fred, demokrati, sikkerhet og trygghet, da skulle det bare mangle om ikke vi bidrar til å realisere et veteranhus for dem, sier fylkespolitiker Stig Klomsten (Ap). 

Dalseg og Klomsten har vært i tett dialog med veteraner igjennom en lang periode.  

– Det har vært viktig å møte og høre veteranene, for å få kunnskap, innsikt og forståelse for hvordan det er å være veteran og hvordan vi som samfunn kan bistå veteranene. Veteranhuset er ett av de tiltakene som vi kan løfte. Jeg ønsker også å løfte veteraners rolle i det det sivile samfunnet, veteraner er en enorm ressurs vi bør benytte bedre, sier Dalseg.

Ikke bare fylkestinget skal løfte saken, Dalseg og Klomsten gleder seg over at Trondheim kommune har sendt inn en likelydende interpellasjon, ved Roar Aas (Ap) og Ingrid Skjøtskift (H). 

– Veteranene skal vite at vi er der for dem hver dag og ikke bare med festtaler, sier Klomsten. 

Veteraner er personer som har gjort tjeneste i internasjonale operasjoner på vegne av nasjonen Norge, for eksempel i FN- eller NATO-operasjoner. 8 000 trøndere har deltatt i militære operasjoner i krigsområder.

8 000 trøndere har den fellesnevner at de har tjenestegjort i krevende oppdrag, med livet som innsats, for å sikre demokrati, sikkerhet og trygghet, de har arbeidet for internasjonal fred i konfliktområder som Libanon, Afghanistan, Sør-Sudan, Balkan og Kirgisistan. 

Veteraner tjenestegjør og jobber ute, ofte under stort press, og mange er utsatt for sterke emosjonelle inntrykk. Ved hjemkomst til Norge, får de oppfølging fra Forsvaret i ett år og noe varierende oppfølging fra hjemkommunen. 

Opptil seks prosent av personellet som har deltatt i internasjonale operasjoner kan utvikle stressrelaterte lidelser i ganske lang tid etter. Et sted der veteraner kan møtes og tilby kameratstøtte vil kunne ha en forebyggende effekt, opplyser Forsvaret. Mange, om ikke de fleste veteraner er ikke ferdig med oppdraget, selv om oppdraget er ferdig. Det er kjent at veteraner snakker lite om sine opplevelser, da de kanskje ikke har noen å snakke med, praksis viser at det er lettere å snakke sammen med veterankolleger, som forstår og har felles referanser. Et veteranhus er sådan sett et viktig folkehelsetiltak. I veteranhuset kan man treffes i en uformell ramme, delta i arrangement eller bare ta en kaffe med noen som deler de samme erfaringer som du. Huset vil også kunne være et referansepunkt for mobilisering når samfunnet trenger det, slik vi har sett da Covid-19 utfordret St.Olavs Hospital, og 3000 dugnadstimer med vakthold be ivareta av veteranene.  

I Trøndelag er kvinner og menn organisert i NVIO (Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner), MILVET MC (Militære Veteraners Motorsykkelklubb), Norvet MC (Norske Veteraners Motorsykkelklubb), United Veterans MC Midland, VMV (Veteran møter Veteran), SIOPS (Skadde i Internasjonale Operasjoner), VHMN-V (Veteranhuset Midt-Norges Venner), Lottene, NROF (Norske Reserveoffiserers Forbund) og Ung HV (Ungdommens Heimevern). Det eksisterer ulike samlingslokaler og veteranhus rundt i Trondheim og Trøndelag, i dag. 

Veteranhuset Midt- Norge har som visjon å samle alle veteraner under samme tak. Et hus hvor alle veteraner, både sivile og militære, skal inkluderes, hjelpes og støttes, ikke kun et senter for fremtidens og nåværende veteraner, men også et senter hvor pårørende, barn, partnere og foreldre skal kunne oppsøke støtte, både mens utenlandsoppdrag pågår og etter endt tjeneste.

Veteranhuset Midt-Norge har nedsatt et interimstyre og en arbeidsgruppe som allerede har gjort mye arbeid. Det er dialog med Trondheim kommune, og kommunen har innvilget 400 000 kr til forprosjekt. Fylkeskommunen har støttet Trondheim kommune sin markering for friheten og veteraner årlig, vi har nå mulighet til å støtte veteranene med et permanent løft og tiltrengt løsning. Fylkeskommunen kan bistå veteranene i å ta neste skritt, som er å sikre tilstedeværelse hver dag og ikke bare 8. mai og ved andre høytidelige arrangementer. 

Vend i tide

av

Kommentar til høringsuttalelse angående skolenedleggelser i Glåmos og Brekken

Glåmos Idrettslag ser med forferdelse at skola i bygda er anbefalt lagt ned. Den kommende generasjon er foreslått flytta til videre skolegang på Røros omtrent helt uten videre. Selve livsnerven i et lite og sårbart grendesamfunn skal forflyttes vekk fra sitt kjente og trygge nærmiljø, og dette kan ikke vi som idrettslag sitte rolig og se på.

Det er en kjent sak at befolkning og foreningsliv er tett knyttet sammen med hverandre. Tar vi bort det ene blir det heller ikke mye igjen av det andre. Hele familier er involvert, hele lokalsamfunnet forøvrig, ikke bare for å knyte fotballsko, smøre ski eller frakte de håpefulle hit og dit. Skiløyper til serierenn skal prepareres, ungene må ha trenere innen de ulike grenene, fotballbanen må klippes og holdes ved like, og vi våger samtidig påstanden om at vi har distriktets fineste naturgressbane, bare så det er sagt. Saft skal blandes, vafler stekes og kaker bakes, alpinbakken skal prepareres, premier skal bestilles og alt av papirer og regler og dialoger med de ulike forbund skal etterfølges og være i orden. Vi kunne fortsatt i det uendelige. Å vise til antall dugnadstimer som legges ned ila et år er omtrent umulig og heller ikke det som er viktigst. Et sterkt ønske om å få til noe for bygdas beste teller aller mest! Å kunne tilby et variert og godt tilbud til bygdas barn og unge kommer hakk i hæl. Til en rimelig pris, slik at ikke økonomi skal være et hinder for å føle mestring og samhold i sitt nærmiljø. Det finnes forøvrig nok eksempler på det motsatte.

Glåmos Idrettslag fyller 75 år i oktober og er et aktivt lag med sine 251 medlemmer og mange grupper. Vi tillater oss å nevne alle som en for opplysningens skyld:

  • Fotball
  • Håndball
  • Ski/serierenn
  • Trim og «Stifinnar»- vår egen postløype i skog og fjell
  • El- innebandy for barn og unge med nedsatt funksjonsevne
  • Glåmos Alpina i Kuråsen
  • Aktivitetsklubb for skolebarna

Det er ikke til å stikke under en stol at barna på Glåmos og grendene rundt er den største brukergruppen av disse tilbudene. Og slik vil vi at det fortsatt skal være! En skolenedleggelse vil i ytterste konsekvens være kroken på døra for mange av våre tilbud, og i verste fall en sterk forringelse av hele vår aktivitet og eksistens og en sakte død for mye av det dugnadsbaserte foreningslivet i hele bygda. Vi viser mer enn gjerne til et eksempel på det, basert på klare fakta, da fotballgruppa hadde aldersbestemte lag i ungdomsskolealder før ungdomstrinnet ble flytta til Røros år 2000. Da hadde vi fulle lag og flere reserver. Ungdommen var fortvilet og lei seg over å forlate Glåmos og med det ikke kunne stille lag i Glåmostrøya, men de ønsket naturlig nok å fortsette i idretten sammen med vennene sine. Noe vi forstår fullt og helt, og det er slett ikke ungdommens feil! Dette viser svært godt hva slike sentraliseringstiltak fører til, og det er vi sterkt imot! 

Vi mener anbefalingen fra kommunedirektør og kommunalsjef er gjort uten å se hele bildet, og at de har trådt veldig feil. En skolenedleggelse vil aldri være en berikelse for noen på noe slags vis. Å mene det motsatte er selvfølgelig lov, men det er da basert på feil antagelser og grunnlag og det får den enkelte selv stå for.

Vår bønn til Røros Kommune er derfor Fjellvettregel nr 8:

«VEND I TIDE- DET ER INGEN SKAM Å SNU!»

Med hilsen 

Styret i Glåmos Idrettslag

Hilde Silderen

Gunhild Kverneng

Anne Grete Viken