Politikk

Bekymret for framtida til Doktortjønna

av

Røros SVs leder og ordførerkandidat Chritian Elgaaen reagerer på planene om at Doktortjønna skal miste sin status som nasjonalparksenter. Allerede i mai varslet Klima- og miljøminister Ola Elvestuen Miljødirektoratet om at det ikke skal være mer enn ett besøkssenter for Nasjonalparkene. Elvestuen vil da at Elgå skal få Nasjonalpartsenter alene.

Nytt skilt kommer på plass på steinhuset ved Doktortjønna. Foto: Tore Østby

– Jeg er sterkt bekymret for framtida til Doktortjønna. Det har pågått en prosess over tid med reautorisasjon av nasjonalparksenteret. Premisset har hele tiden vært at det skulle være to besøkssteder, Elgå og Røros, slik som i dag. Helt i slutten av prosessen kom Miljødirektoratet med en beskjed om at hovedsenteret burde ligge i sør (Elgå), med et ubemannet informasjonspunkt på Røros. Dette fører til at vi risikerer at denne sommeren er den siste med driften vi kjenner på Doktortjønna, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Elgaaen reagerer spesielt på begrunnelsen som er oppgitt fra departementet.

– Jeg mener det er oppsiktsvekkende og uheldig at Regjeringen gjennom direktoratet kommer med denne beskjeden, med begrunnelse at Røros ikke kan ha både verdensarvsenter og nasjonalparksenter. Hvis det er slik, burde vi ha fått vite dette i forbindelse med opprettelse av verdensarvsenteret, eller i hvert fall tidlig i prosessen med reautorisasjon. Aktiviteten på Doktortjønna er viktig for oss, både med tanke på formidling og informasjon om nasjonalparken og som aktivitetsområde for fastboende og tilreisende, sier Elgaaen.

Elgaaen varsler motstand mot Miljødirektoratets planer, og vil samarbeidet bredt for å sikre videre drift ved Doktortjønna:

– SV vil jobbe for at nasjonalparksenteret på Doktortjønna videreføres, og at området fortsatt skal være et naturområde for alle. Dette må skje i tett dialog med alle berørte parter.

Vi må løse klimakrisa sammen

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

En av de største utfordringene verden står overfor er klimakrisa. Skal vi unngå farlige konsekvenser av klimaendringene som tørke, ekstremvær og flom, må vi kutte utslipp. Kommunen har i denne sammenheng en viktig rolle.

Røros SV går til valg på et miljø- og klimavennlig lokalsamfunn, vi har lansert begrepet miljøbergstaden. Klimakrisa er stor, men vi kan og må løse den bit for bit. Sammen skal vi ivareta naturen og miljøet.

SV vil ta ansvar for kommende generasjoner ved å ta kampen for klima og miljø i alle saker. Vi vil ha gode bomiljø, legge til rette for mer bruk av sykkel og kollektiv i by og bygd og vi må gjøre det enklere å lade el-bil.

Bruken av plast må kuttes og vi ønsker å tilrettelegge for økt bruk av solcelleteknologi. Kommunen kan også stimulere til og markedsføre ulike miljøtiltak som privatpersoner og næringslivet kan gjøre.

Vi må verne og bruke dyrka jord og kulturlandskap, ta hensyn til artsmangfold ved arealplanlegging, og SV sier klart nei til skuterløyper i Røros.

Kommunen er en stor innkjøper av varer og tjenester. SV vil stille strenge miljøkrav til nye innkjøp. Da kutter vi utslipp og får utvikla nye løsninger. Det er for eksempel spennende å se på muligheten for fossilfrie anleggsplasser, og dermed få fart på utviklinga av utslippsfrie anleggsmaskiner.

Skal vi klare å kutte utslipp, må vi ha en konkret plan. SV vil at kommunen skal ha et klimabudsjett med mål for hvor mye utslipp som skal kuttes, og hvilke tiltak som må til for å nå målet. Dette er en viktig oppfølgning av klima- og miljøplanen som ble vedtatt i fjor.

Valget i høst blir et miljøvalg. I år har vi sett et opprør blant barn og unge gjennom klimastreikene. Vi må lytte til dem, ta dem på alvor og gjennomføre en framtidsretta politikk. 

Leder og ordførerkandidat Røros SV, Christian Elgaaen.

Mamma og pappas lommebok

av

Leserinnlegg av Isak V Busch, Oskar T Lindstad og Rune Tørresvold

Størrelsen på mamma og pappas lommebok skal ikke være avgjørende for om du kan være med på noe på kveldstid!

Aktivitet er bra for oss! Det er bra for kroppen, og det er bra for psyken – uansett alder. Mange barn og unge har stor glede og stort utbytte av å delta på aktiviteter utenfor skoletid. Mange er med på ulike idretter, kulturskole og andre fritidstilbud. I tillegg er det masse uorganisert aktivitet som foregår. Vi er heldige som har så mange tilbud på Røros! Takk og hurra for dere som legger ned utallige dugnadstimer for at andre kan oppleve meningsfylt aktivitet og mestringsglede. 

Så er det ofte slik at organisert aktivitet koster penger for deltakeren. Det koster å drifte aktivitetstilbud, og det er ikke noe galt i at man må betale en rettferdig egenandel. Uorganisert aktivitet koster også ofte penger, dersom det kreves en bestemt type utstyr for å delta. Forskjellene i landet vårt er økende, og vi vet at mange må snu på krona både tre og fire ganger for å få ting til å gå rundt i hverdagen. Da er det ofte fritidsforlystelser og aktivitet det som først kuttes i familiebudsjettet. Alle må selvsagt selv prioritere hva de vil bruke penger på, for all del, men Arbeiderpartiet mener at alle barn og unge skal få mulighet til å delta på en fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi. Vi vil gjennom kommende kommunestyreperiode få på plass en ordning som sikrer nettopp dette. Alle barn og unge bosatt i Røros kommune skal kunne glede seg til noe etter skolen!

Arbeiderpartiet ønsker også å få på plass en ordning for utstyrsutlån til ulike formål. Mange kunne nok tenkt seg å delta på ulike aktiviteter og prøvd ut noe nytt, men kvier seg fordi man ikke har det riktige utstyret, eller det er for dyrt i innkjøp. Dette gjelder både barn og voksne. Se for deg at sønnen din blir invitert med på fisketur med noen kompiser. Du vet han har veldig lyst, men kvier seg siden han verken har fiskestang eller redningsvest. Du har ikke råd til å kjøpe dette nå, og vet heller ikke om du vil siden du ikke vet om han kommer til å bruke det i fremtida. Hva gjør du da? 

Ja, de aller fleste har kanskje både sykkel, telt og fiskestang hjemme. Men det er mange som ikke har det også. Stadig flere av aktivitetene vi bedriver krever mer eller mindre kostbart «spesialutstyr». Og det er ikke bare til rekreasjonsformål det kan være lurt å få lånt utstyr. Hva hvis du trenger en batteridrill noen timer, men naboens som du pleier å låne har gått i stykker? Hvorfor ikke låne en i en felles utstyrsbank? 

Lignende har vært gjort i mange kommuner før oss. Politikere i arbeiderpartistyrte kommuner som har lykkes med lignende ordninger deler gjerne av sine erfaringer. Hva er det viktigste suksesskriteriet for å lykkes man med dette? Man må sørge for at utstyr til utlån er i skikkelig stand og såpass godt at folk faktisk vil bruke det – fra Jørgen hattemaker til kong Salomo. 

En kan se for seg hvordan en felles utstyrsbank for eksempel kan legges i samme lokaler som det nye biblioteket. Det vil da være en glimrende anledning til økt aktivitet i det nye biblioteket allerede fra første stund. Driften kan kanskje frivilligsentral eller vår lokale vekstbedrift stå for? Her er mulighetene mange. 

Dette er bra for folkehelsa, bra for lommeboka di, bra for miljøet og bra for felleskapet! 

Isak V Busch, Ordførerkandidat Røros Arbeiderparti 

Oskar T Lindstad, listekandidat Røros Arbeiderparti

Rune Tørresvold, listekandidat Røros Arbeiderparti

Landsdekkende linje til Røros

av

Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis vil ha landsdekkende realfagslinje til Røros. Regjeringen ønsker landslinjer i realfag, slik det er forankret i Granavolden-plattformen. Landslinjer kan søkes av elever fra hele landet og finansieres direkte av staten. Rob Veldhuis mener en av disse linjene bør legges til Røros Videregående skole.

– Nå er ikke spørsmålet om vi skal ha landslinjer i realfag, men hvor de skal etableres.Fylkeskommunen som skoleeier må i utgangspunkt søke, og Kunnskapsdepartementet som tar avgjørelsen om hvor slike tilbud skal etableres. Nå gjelder det å komme på banen, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.

Trøndelag Høyre har også engasjert seg i dette, og etter forslag fra Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre, har Fylkestinget i Trøndelag vedtatt å gå inn for at noen av de 5 planlagte realfag landslinjer blir lagt til Midt-Norge og Trondheim

I møte 13. juni sa Trondheim bystyre nei til en satsing på en landslinje i realfag i Trondheim. Dermed har det åpnet det seg muligheter for de øvrige kommuner i Trøndelag. 

– Som ordførerkandidat for Røros Høyre har jeg fulgt opp denne mulighet ovenfor Kunnskapsdepartementet og har meldt inn interessen for en etablering på Røros.  Røros skal være en «JA», kommune, derfor sier Røros Høyre JA! til en ny realfag landslinje på Røros VGS. Som kjent er Røros VGS total renovert og andre, siste utbyggingsfasen ferdigstilles i disse dager slik at skolen står ferdig til skolestart om høsten 2019. Skolen har da Norges mest moderne realfaglaboratorier samt at realfag kompetanse blant ansatte er høy. Røros Høyre skal følge opp dette ytterlige utover høsten når endelig lokaliseringsprosess settes i gang men er avhengig av en samlet Røros for å få gjennomslag. For Røros VGS vil det være en gyllen mulighet å få en realfag landslinje. Dette vil være kjempe positiv for den faglig utviklingen av skolen, det lokale næringslivet og dette vil hjelpe å sette Røros på kartet som industriby, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.

120 nye boligenheter skal bygges

av

Kommunestyret vedtok i kveld en boligpolitisk handlingsplan for Røros kommune. Det skal bygges 120 nye boliger for å dekke behovet. Etter det Rørosnytt kjenner til, brukes nærmere 150 boliger i sentrum som fritidsboliger og står tomme store deler av året. Her kan du lese hele Røros kommunes boligplan 2019 – 2029.

Komiteen hadde første møte i saken i juni i 2018. Kommiteens innstilling ble lagt fram for kommunestyret i kveld av saksordfører Hanne Hauge (SV).

Her er kommunestyrets vedtak:

1. Vedlagte forslag til boligplan for Røros kommune 2019 – 2029 vedtas
2. Boligplanens handlingsdel skal revideres hvert 4. år
3. Boligplanen med måloppnåelse og tiltak kommenteres i kommunens årsberetning.
4. Økonomiske konsekvenser som følge av tiltak i planen, må vurderes i forbindelse med budsjett og økonomiplanprosessen.

Det femte punktet kom ikke med i innstillingen, men ble tatt med i vedtaket: Det skal bygges 120 boenheter innen 2023.

Oppretter innbyggerpanel

av

Kommunestyret har i kveld vedtatt en strategi for utvikling av nærdemokrati og medborgerdialog. Strategien er utredet av Komite for kultur og samfunnsutvikling. strategien komiteen har utviklet ble i kveld lagt fram for kommunestyret av saksordfører Ivar Dalen (Ap). En av konklusjonene er at det opprettes et innbyggerpanel, som skal uttale seg om politiske saker og komme med forslag.

Kommunestyret ble også involvert i arbeidet i et temamøte 26. januar 2019 under prosessledelse av dialogkonsult Edward Andersson fra Sverige. Hans hovedbudskap til Rørospolitikerne var at innbyggerdialog må være ekte. Han har arbeidet med innbyggerinvolvering i mange år, både i Sverige og i andre land. Planen ble enstemmig vedtatt i kommunestyret.

Her kan du lese hele planen

Valget tatt for nytt bibliotek

av

En av de lengstlevende sakene i Røros er i ferd med å komme inn i sluttfasen. Det er nå 30 år siden biblioteket flyttet inn i Brødrene Krogs Uldvarefabrik som en midlertidig løsning. I kveld vedtok kommunestyret enstemmig å satse på et bibliotek på Nilsenhjørnet i et planlagt nybygg. Nybygget skal også gi plass til frivilligsentralen.

Denne løsningen innebærer at det er Coop Midt-Norge som tar investeringskostnadene, og at kommunen skal betale husleie for bibliotek og frivilligsentral.

1. Nilsenhjørnet (Coop-bygget) velges som lokasjon for bibliotek og frivilligsentral. Rådmannen får fullmakt til å starte drøftinger med Coop Midt-Norge for å iverksette dette.

2. Investeringskostnader og økte driftsutgifter innarbeides i økonomiplanen.

Barnehagesaken utsatt

av

Kommunestyret kom aldri til votering om bygging av nye barnehager i sentrum i kveld. Til tross for en enstemmig innstilling fra komite for oppvekst, ble det fullt sprik i debatten. Nesten alle som tok ordet i saken i kveld uttrykte alt annet enn støtte til innspillingen. Nå går saken tilbake til komite for oppvekst, som pålegges å komme med ny innstilling til septembermøtet. Det endte med at saken ble enstemmig utsatt.

Saksordfører Hilde Fjorden la fram en grundig forberedt sak for kommunestyret. Prosessen i komiteen har møtt på mange utfordringer underveis, særlig når det gjelder lokalisering. Hele 15 mulige tomter har vært vurdert. Det har også vært diskusjon om det skal bygges en stor, to middels store, eller mange små barnehager.

Flere av alternativene ble lagt på is, på grunn av hensynet til vernebestemmelser. En ombygging av Sundveien skole og samtidig bygge et nytt skolebygg for trinn 1-4 kom også opp som forslag. Dette ble vurdert å ligge utenfor komiteen mandat, og er ikke utredet videre.

Komiteens første innstilling var å slå sammen Kvitsanden, Ysterhagaen og Øya til en barnehage som skulle bygges i Øya. Dette alternativet vil ville gi en barnehage med plass til 200 barn fordelt på 12 avdelinger. Da det ble lagt ut på høring, kom det 14 høringsuttalelser, som alle frarådet denne løsningen.

I kveld la komite for oppvekst fram en innstilling på bygg av to mellomstore barnehager på Bersvendvollen og på Ysterhagaen. Løsningen vil innebære at det vil ligge en barnehage ved hver av innkjørslene til Røros. Den private barnehagen Stenbråttet ligger ved innkjøringa sørfra i Gjøsvika. Komiteen stiller seg enstemmig bak denne løsningen. Byggekostnadene på de nye barnehagene er anslått til mellom 80 og 90 millioner kroner.

Her er Komite oppvekst sin innstilling:

1. Kommunestyret vedtar bygging av en ny 5 avdelingsbarnehage og en ny 7 avdelingsbarnehage.
2. Kommunestyret ønsker å bygge 5 avdelingsbarnehage på Ysterhagaen
3. Kommunestyret ønsker å bygge 7 avdelingsbarnehage på Bersvendsvollen
4. Kommunestyret gir mandatet videre til en administrativ faggruppe som jobber videre
5. Om det innen kort tid kommer fram alternativer til tomt som til nå ikke har vært belyst, og som viser seg å kunne være betydelig bedre, kan man åpne for å revurdere tomtevalget.

Anne Grethe Beck Andersen er skuffet over at område i Gjøsvika ikke har blitt vurdert i forhold til tomt for ny Barnehage. Området bygges ut av Røros Tomteselskap, der Anne Grethe Beck Andersen er styreleder. Røros Tomteselskap er 60% eid av Røros kommune, og 40% av Rørosbanken. Rune Krogh (Sp) støttet Beck Andersen i dette i Kommunestryret. Rune Krogh er nestleder i styret for Røros Tomteselskap.

SV kom i møtet med et forslag til utsettelse av saken, selv om SV var med i komiteen og dermed stilt seg bak innstillinga. Marianne Breiguttu (SV) beskrev prosessen i komiteen som «mye fram og tilbake».

– Det er en vanskelig sak, og jeg er ganske sikker på at om vi tar en pustepause over sommeren, vil resultatet bli bedre, sa Marianne Breigutu i møtet.

Høyre ville helst at noen vurderinger litt lengre ut også skulle vært vurdert. Kjellmark var opptatt av at også barnehagebyggingen skal være med å legge grunnlag for vekst og utvikling.

– Denne debatten viser hvor trangt det har blitt på Røros. Det ser ut til at Røros har fått seg en bymur, sa Kjellmark i kommunestyret.

Etter dette gikk partiene i 15 minutters gruppemøte. I gruppemøte kom alle partiene til at en utsettelse ville være det beste. Saken kommer opp for Kommunestyret i september.

Enstemmig ja til kausjon for 40 millioner

av

Kommunsetyret sa i kveld enstemmig ja til at Røros kommune stiller som kausjonist for lån på kr 40 millioner kroner, som Verket Røros AS tar opp til refinansiering av selskapets gjeld. Den kommunale garantien gjør at Verket AS sparer 750.000,- kroner i året i renteutgifter, og at gjelda kan betales ned raskere. Verket Røros har levert overskudd de siste årene.

Her er vetaket kommunestyret gjorde i kveld.

  1. Røros kommune garanterer med selvskyldnerkausjon for lån kr 40 000 000 (førti millioner kroner) som Verket Røros AS tar opp til refinansiering av selskapets gjeld.
  2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. kr 40 000 000 (førti millioner) med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr 44 000 000 (førtifire millioner kroner).
  3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av 2 år, jfr. garantiforskriftenes § 3.
  4. Røros kommune vil ikke garantere for ytterligere belåning i Verket AS uten at eventuell opplåning er et resultat av oppdrag gitt til selskapet fra kommunen.

Denne saken skal behandles av Kommunestyret, og størrelsen på garantien gjør at også Fylkesmannen må godkjenne dette.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.