Christian er leder av Røros SV på tredje året, og han har et solid regionalt nettverk etter flere år i tidligere Sør-Trøndelag Fylkesstyre. I tillegg kommer nasjonal erfaring som delegat på SVs landsmøte i år, og deltager på utallige nasjonale samlinger gjennom flere år. Han er kunnskapsrik, energisk, og tar alltid sine politiske verv på det dypeste alvor.
Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Christian er opptatt av at lokalpolitikken skal settes inn i rammen av vår tids to største utfordringer; den økende økonomiske ulikheten i Norge og den globale klima- og miljøkrisen. Med de to sakene som politisk kompass, vil Røros med ham ved roret utvikle en lokal politikk for de mange, ikke for de få. Koblet sammen med økonomisk realisme.
Røros trenger en ordfører med ungdommelig energi og nye visjonære tanker som svar på vår tids utfordringer.
En av hovedoppgavene for kommunestyrepolitikerne som velges inn 9. september er å sikre nok arbeidplasser. I kveldens debatt kommer det fram at partiene har svært forskjellig oppskrift på hvordan det skal gjøres.
I helga skrev en lokalpolitiker at eiendomsskatten er urimelig.
Nå, om du klarte å gjette hvilket parti denne politikeren kom fra, burde du nesten fått premie; er det en politisk holdning det nesten er total enighet i det politiske nærmiljøet, så er det at eiendomsskatten er urettferdig, urimelig, og ikke minst: Grusomt usosial.
Likevel så er det nå slik at det ikke er for moro skyld at man håndhever en skatt som er så kontroversiell. Når den utgjør åtte prosent av det kommunale budsjettet, eller anslåtte trettiseks millioner kroner, så er det klart at man har gjort seg avhengige av den.
Tatt det i betraktning, så må målsetningen være at man skal gjøre seg mindre avhengig av eiendomsskatten. Målsetningen kan ikke være at man skal fjerne eiendomsskatten også etterpå bare håpe at man kan finne penger til å balansere budsjettet.
Det blir noe tilnærmet naïvt, føler jeg, å gjøre det til sin største sak at man skal, uten noe som minner om en plan, fjerne det som kan nærme seg å bli en tiendedel av budsjettet. I debattene presterer faktisk Høyres ordførerkandidat å mene at man skal effektivisere så heftig at man skal kunne erstatte pengene eiendomsskatten gir.
Det er et veldig typisk Høyresvar, for den saks skyld; i valgkampen 2017 ble det samme svaret gitt. Man skulle “effektivisere” så hardt at man ikke trengte skattekronene som ble gitt i enorme gavepakker til de aller rikeste.
Man kan jo kanskje si at de hadde rett.
For, effektiviseringen har bestått i et så dårlig jernbanetilbud at det totalt statlig eide Svenske Jernbaner nå skal drifte i stedet for det som en gang var Norges StatsBaner. Andre eksempler inkluderer effektivisering av skolen, hvor Høyre på fylkesnivå foreslår å være så spektakulært effektive at de årlig vil kutte 1,1 millioner kroner fra Røros VGS.
Kanskje ønsker Høyre også å effektivisere litt på lokal skolefront? Det er ikke utenkelig å måtte avslutte drift av skole i Brekken hvis eiendomsskatten skal bort på åtte år.
Det siste året har det vært sagt og skrevet mye om eiendomsskatt, og det preger også årets valgkamp i vesentlig grad. Den gjennomgående tonen fra de fleste, om ikke alle partier, er at eiendomsskatten er usosial. Dette er jeg helt enig i, blant annet av følgende grunner:
-Eiendomsskatt rammer uavhengig av inntekt. Den er beregnet ut fra et forsiktig anslag av hva eiendommen er verdt. Det betyr at folk med liten inntekt i et stort hus som de kanskje har arvet, eller blitt alene i, kommer svært dårlig ut og blir mer eller mindre tvunget til å flytte. Og tvang liker jeg dårlig i utgangspunktet.
-Eiendomsskatt gjør det vanskeligere for unge innbyggere å etablerere seg i boligmarkedet, som om det ikke er tøft nok fra før. Og er det noe Røros kommune virkelig har behov for, så er det at unge mennesker bosetter seg her og stifter familie, får barn, arbeider og betaler skatt av inntekt.
-Næringslivet blir ekstrabeskattet, noe som reduserer handlingsrommet deres til å utvikle sine bedrifter videre og skape nye arbeidsplasser. Det er også en risiko for at vi kan gå glipp av nyetableringer, noe vi ikke har råd til. Vi kan fastslå at det er bred politisk enighet om at vi trenger nye arbeidsplasser, og at vi tar vare på de eksisterende.
I prinsippet mener jeg at det å ha en bolig er nødvendig for de aller fleste, og jeg regner det for å være et av våre grunnleggende behov. Mange sparer over tid eller tar opp store lån med pant i foreldres bolig for å ha råd til å kjøpe sitt første hus. At bolig skal være et skatteobjekt mener jeg derfor er urimelig, og bare det er grunn nok til å fjerne denne skattleggingen.
Nå skal mange politikere på Røros ha ros for å komme med forslag som gjør at eiendomsskatten reduseres. SV lanserer til enhver tid «bunnfradrag» som et viktig tiltak. I utgangspunktet er ikke dette så verst tenkt. Det vil si at det trekkes et fradrag fra taksten som eiendomsskatten beregnes ut fra. Utfordringen er at heller ikke dette tar hensyn til den enkeltes økonomi, og man er dermed like langt. Man risikerer å tvinge mange mennesker til å gå fra sin egen eiendom eller i beste fall gi de med dårligst økonomi en ytterligere forverring i livssituasjonen. Derfor er mitt klare råd å ikke la seg lokke av begrepet bunnfradrag før man vet konsekvensene av tiltaket.
I debattene i disse dager blir det innimellom nevnt at eiendomsskatten er noe «vi har blitt avhengige av». Da er det greit å gjøre som med de fleste avhengigheter; bli kvitt dem!
Røros Høyre vil arbeide for å bli kvitt eiendomsskatten i Røros kommune innen 8 år!
Hanne Feragen og MDG på Røros er lei av mye snakk og lite resultater fra de andre partiene som sitter med makten i kommunestyret.
Hanne Feragen og MDG på Røros har fått nok. De mener at valgkampens viktigste sak ikke er eiendomsskatt og disposisjonsfond, men miljø- og klimasaken. Nå aksjonerer de og samler underskrifter frem til valget, der de krever strakstiltak for klimakutt i kommunen.
– Vi er ikke alene. Vår aksjon er på linje med aksjonene som skjer overalt nå. Greta Thunberg startet «Skolstrejk för klimatet», hennes medelever streiker over hele verden, voksne tyr også til sivil ulydighet i den internasjonale grupperingen Extinction Rebellion (XR) og tusenvis protesterer under parolen Fridays For Future. Klimaforskerne er så desperate at de også går i protestmarsj for å bli hørt, og for å få media og folk til å forstå alvoret i situasjonen på planeten, sier Feragen.
Det er ikke bare partiene som sitter i posisjon i kommunestyret MDG og Feragen mener gjør for lite i forhold til klimaet. De mener også at Røros kommune ikke gjør nok.
– Hva gjør vår kommune? I prinsipp ingenting. Siden Energi- og klimaplanen ble vedtatt i 2010 er den knapt bladd i. Det hjelper ikke å dele ut en miljøpris for å inspirere andre til å gjøre mikroskopiske klimakutt. Norge – inklusive kommunene – skal halvere utslippene innen 11 år, sier Feragen.
https://vimeo.com/355730812
Hanne Feragen og MDG på Røros setter klimakrav til Røros kommune.
Miljøpartiet de grønne har på Stortinget foreslått at regjeringen skjerper det nasjonale klimamålet til 60 prosent kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.
– Ettersom kommunene heller ikke har fulgt opp Norges klimaforpliktelser, vil vi at kommunene forpliktes til en rekke utslippskutt, sier Feragen.
MDG på Røros vil blant annet at Røros kommune skal fra 2020 ha et eget klimabudsjett med konkrete tiltak og ansvarsfordeling som styringsdokument på lik linje med budsjett og økonomiplan. At kommunale anbud skal ha klimakrav, og fjerne alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen 2025.
Klimastreik
22. mars streiket 40.000 norske elever for klimaet, i norgeshistoriens største ungdomsdemonstrasjon. Fredag 30. august er det klart for ny streik, og Feragen mener at Røros kommune bør gi barna i rørosskolene streikerett denne dagen.
– For elever uten stemmerett er fredelig streik en av få muligheter til å delta i demokratiet, og vi i MDG mener det er en selvfølge at unge skal ha rett til å streike. Derfor har vi foreslått i stortinget å gi streikerett til elever. Vi mener at Røros kommune kan gi barna streikerett 30. august og vise at vi støtter deres engasjement, sier hun.
Feragen og MDG på Røros oppfordrer alle voksne til å støtte klimastreikende gjennom Klimabrølet samme dag, og til å dele stemmen sin med barna i valget.
– Når regjeringen somler, trenger vi ekstra mange grønne og modige politikere i alle kommuner og fylker. Så langt er det planlagt streik 20 steder i Norge, i over 100 land i verden, og flere steder i Norge kommer til hele tiden. Kanskje er tomme klasserom 30. august det som trengs for å få oss voksne til å skjønne alvoret også på Røros, avslutter Feragen.
Det er med forundring jeg leser Ingulf Galåen sitt leserinnlegg vedrørende hvem som bør bli kommunens nye ordfører. Her hevder han at kommunen trenger en godt voksen og dreven politiker og ikke bare en ung kjekk mann og som attpåtil er småbarnsfar!
Røros kommune går for tiden meget bra på stort sett alle områder, men vi strever med befolkningsutviklingen og for å gjøre kommunen enda mer attraktiv for nyetablerere. Dagsrevyen hadde for et par kvelder siden en flott reportasje om hvor fint det var for pensjonister å nyte sitt otium på mindre plasser og hvor Røros ble spesielt trukket frem! Det er bra og god reklame for byen og kommunen vår, men løser ikke utfordringene med å få yngre til å flytte hit.
Senterpartiets Guri Heggem vil sikkert kunne bli en bra ordfører, men jeg tror Ingulf Galåen må ha glemt en del adjektiver når han beskriver Arbeiderpartiets sin kandidat. Jeg er helt enig i at Isak Veierud Busch er både ung og kjekk, men i tillegg så er han både engasjert, klok og nytenkende.
Hvem er bedre til å kunne løse utfordringen med å få yngre hit enn en som vet hva yngre etablerere er opptatt av og hva de prioriterer ved valg av bosted. Isak Veierud Busch er en av de viktigste årsakene til at jeg nå finner det både klokt og riktig å tre til side. Slipp ungdommen til!
I kveldens debatt får du høre og se hva lokalpolitikerne tenker om bygdene rundt Røros. De gamle kommunene Brekken, Glåmos og Røros landsogn har hatt en helt annen utvikling enn Bergstaden Røros, der kommunesentrum ligger.
Her får du svar på om politikerne kan tenke seg å flytte noe av kommuneadministrasjonen ut av sentrum, slik det krever at Staten gjør med statlige arbeidsplasser.
Svarene spenner fra husbygging til utmarksbeite og skogplanting. God fornøyelse!
På torsdag klokken 13.30 var åtte partier samlet for skoledebatt i Verket. Det var totalt tre store temaer som dominerte under skoledebatten; skolepolitikk, miljø- og klimapolitikk og innstramming av abortloven. De representerende partiene som stilte til debatt var Rødt, SV, AP, SP, MDG, Venstre, KRF og Liberalistene. Høyre og FRP møtte ikke opp til skoledebatt og dette ble tatt dårlig imot av publikum. På tribunen satt det engasjerte ungdommer som var spente på hvordan debatten skulle utspille seg.
Skolepolitikk
Når det kommer til skolepolitikken er partieneuenige i hva som er den beste skolepolitikken. Arbeiderpartiet ønsker at det skal bli ansatt flere lærere, gratis skolemat på alle videregående skoler, et bedre helsesykepleiertilbud, samt at det ikke skal bli nedlagt én eneste skole. SV er enige med Venstre og AP i at det er der viktig at skoleelever får gå på nærskolen sin og SV presiserer også at de stemte mot fraværsgrensa. Noe av det mest sentrale i skolepolitikken til SV er også at de ønsker å fjerne eksamen, på grunn av at en fem timers prøve på slutten av skoleåret ikke skal bety like mye som en årsvurdering av fagene.
Angående fraværsgrensa ønsker Senterpartiet å øke fraværsgrensa fra 10% til 15% for at flere elever skal gjennomføre videregående, mens Venstre derimot mener at ved å gi skolene, elevene og lærerne mer frihet i skolehverdagen vil føre til mindre fravær. Senterpartiet er også enige med Venstre i at det trengs mer frihet i skolehverdagen, mens Venstre legger vekt på at det er mer praktisk arbeid som er løsningen for en bedre skolepolitikk.
Miljø og klima
Når det kommer til miljø og klima så mener alle disse åtte partiene at klimakrisa er et alvorlig problem og at det er en viktig politisk sak. Rødt startet med å forklare at klimapolitikken ikke handler om individuelle valg, men at det må tas større inngrep for å redusere klimagassutslippene. Dette på grunn av at det er over 100 selskaper som produserer ca. 70% av verdens klimagassutslipp, og at det derfor er de store aktørenes ansvar å kutte ned på utslippene. SV mener derimot at klimakrisen er et politisk ansvar. De er enige med Rødt om at oljen må vekk og at det skal satses på grønn energi, men at vindmøller på land ikke er løsningen på grunn av at det ødelegger sårbar natur og artsmangfoldet. Senterpartiet er enige med SV om at vindmøller ikke er gunstig, men at det heller bør satses på havvind og at skogen er en sterk ressurs som må prioriteres. MDG ønsker også å slutte med oljeindustrien, men at løsningen er å fase ut oljen i en 15-årsplan ved å bruke kompetansen i oljeindustrien på bruksområder som er grønne.
Abortloven
Abortloven var ikke en planlagt del av skoledebatten, men etter et spørsmål fra en i publikum så ble også dette temaet tatt opp. Spørsmålet var rettet til Senterpartiet om hvorfor de valgte å stemme for en innstramming av Abortloven. Senterpartiet svarte at de ønsker fri abort innen uke 12, men stemte for en innstramming av abortloven på grunn av at det kan skade mor å ta abort etter uke 12. Arbeiderpartiet refset denne uttalelsen fra Senterpartiet og uttalte at de synes det er skammelig at KRF, FRP, Venstre, Høyre og Senterpartiet er med på en innstramming av abortloven. På bakgrunn av dette ønsket også Arbeiderpartiet at disse partiene bør reise seg og si beklager til alle unge kvinner her i salen. Publikum responderte med stor applaus etter Arbeiderpartiet sitt motsvar.
Et videre spørsmål fra salen var rettet mot KRF om hvordan de innledningsvis i skoledebatten snakket om viktigheten av frihet, men samtidig ønsker å innskrenke abortloven. Dette spørsmålet fikk stor applaus fra publikum som var spente på hva KRF skulle svare. I KRF sitt svar la de vekt på at endringen av abortloven ikke er stor, men det er en endring hvor mor må snakke med en lege på grunn av at abort er et komplisert inngrep hvor risikoen er stor for kvinnen som skal ta abort.
Dagens skoledebatt var en interessant debatt som la vekt på tre hovedtemaer som er veldig aktuelle for det lokale valget. Alt i alt var dette en god debatt hvor publikum var engasjerte, stilte spørsmål og utfordret panelet til å underbygge argumentene sine.
Innstillingen fra rådmann Kjersti Jensås om å forlate regionrådet for Fjellregionen ble i dag vedtatt i formannskapet.
Endringer på fylkeskommunalt plan med opprettelsen av et samlet Trøndelag og sammenslåingen av Hedmark og Oppland til Innlandet, gjorde at det ble naturlig å søke andre formelle samarbeidskonstellasjoner.
– Det er gode kommunikasjonsformer over fylkesgrensa, jeg har bestandig jobbet på begge sider i mine 16 år i regionen, men det er tid for å finne andre former å samarbeide på. Regionrådet har ikke vært bortkastede penger, sier Guri Heggem fra Senterpartiet.
Den fremtidige samarbeidsformen blir det opp til de nye kommunestyrene å finne ut av. Ordfører Hans Vintervold mener at det er viktig å være tydelig på at man fortsatt er åpen for samarbeid.
https://vimeo.com/355351139
Ordfører Hans Vintervold.
– Vi har stått sammen i mange samferdselssaker og fått til ordningen med Fjelltrainee og SUM messa. Nye fylker gjør imidlertid saken vanskelig og tar mye ressurser. Det er et fornuftig tidspunkt for å vurdere deltakelsen i regionrådet videre. Fortsatt mye vi må jobbe sammen om, men vi må finne ut hvilke fora man skal jobbe sammen i. Regelmessige møter har stor verdi og vi er åpen for gode samarbeidsløsninger sørover, men det er opp til de nye kommunestyrene å finne ut av, sier Vintervold.
Dermed vil Røros kommune være ute av regionrådet for Fjellregionen fra neste valgperiode, i praksis fra 1. januar 2020.
