+ Distriktspolitikk blir en het potet

På Røros Senterparti sitt årsmøte ble Gudbrand Rognes valgt til ny nestleder. Gudbrand synes det er hyggelig å bli spurt til oppgaven.

Rognes forventer at distriktspolitikken vil ta mye plass i debatten fram mot valget. Han tror at det blir en interessant og spennende valgkamp.

-Når man følger med i media så ser det ut som den har begynt litt allerede. Det er valgresultatet som teller, så ingen bør hvile før det er klart, sier Gudbrand.

+ Svar på interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik

Svar på interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik – kommunestyret 4. februar 2021. 

Røros kommune står midt i prosessen med omstilling av omsorgstjenestene etter oppfølging av kommunestyrevedtak i 2015 som innebar bl.a. bygging av Øverhagaen, og en omfattende omstilling av tjenestene, som ofte blir belyst med omsorgstrappa. Den definerer hjelpebehov på ulike nivå, og som har til hensikt å gi mest mulig målrettet tilpasset bistand ut fra behov hos hver enkelt. Byggetrinn 2 startet rett etter at innflyttingen i byggetrinn 1 var ferdig, i september. Framdriften går etter planen. Øverhagaen inneholder både HDO- og sykehjemsplasser, og rent byggeteknisk ser rommene helt like ut. Det er innholdet i tjenestene som avgjør om en boenhet er en HDO-plass eller en sykehjemsplass. På denne måten skal beboerne i størst mulig grad slippe å flytte inn og ut av rom, i stedet skal bistand komme dit beboeren er, altså ikke omvendt. Kommunestyrets vedtak i 2015 var en erkjennelse av at vi får stadig flere eldre med hjelpebehov i kommunen vår, og vi har en plikt til å påse at kommunen vi er valgt til å styre settes i stand til å yte de nødvendige tjenester og hjelp nå –  men også i fremtiden. 

Kriterier HDO – plass i sykehjem

Utgangspunktet er Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2a «kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.»

«Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom det etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester».

I samme paragraf (andre ledd), forpliktes kommunen til å lage egen forskrift med tildelingskriterier.

Vi har både den opprinnelige versjonen av forskriften, Kommunestyrevedtak 22.06.17, (også kunngjort i Norsk Lovtidend), og en kortversjon etter vedtak i samme kommunestyre..

Dette er tatt inn i Helse- og omsorgstjenesteloven med virkning fra 01.07.2016. Dette åpnet opp for en endring om å tilby heldøgns tjenester på to ulike måter. Den ene er tenkt å være mer bærekraftig i framtida med forventet endring i befolkningens alderssammensetning. Røros kommune arbeider intenst for å lykkes med dette, og mange kommuner har lyktes med dette. Kommunen vil vurdere kontinuerlig og arbeide slik at målene som er satt for omstillingen nås. Men det er krevende, og det forutsetter en god samhandling mellom ulike hjelpeinstanser internt i kommunen, og også mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

Tilsvarende bolig er et vesentlige ord i lovteksten. Her åpnes ikke for ulike kriterier.

Både plass i sykehjem og HDO er heldøgns tjeneste på samme nivå i omsorgstrappa, nemlig det øverste.

Innbyggerne våre kan være trygge for at de får nødvendig hjelp gjennom hele døgnet uavhengig av om de har vedtak på varig plass i sykehjem og betaler vederlag for det, eller om de har vedtak på tilsvarende bolig med tilhørende tjenester og betaler for det. Betalingsordningen er regulert i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Ut fra dette, er inntakskriteriene for heldøgns omsorgstjeneste tilnærmet helt lik.

Prinsipper kommunen mener kommer beboerne til gode

  • Pasienter som får vedtak om varig plass, skal ikke måtte flyttes flere ganger uten at det er helt nødvendig for å kunne motta forsvarlig hjelp. Det kan f.eks. være avansert behandling som av praktiske grunner kun kan gis i institusjon eller når det er nødvendig med vedtak om tvang, som bare er tillatt i institusjon.
  • Kommunen ønsker å bruke personalets kompetanse der den trengs på hele ØBHV, heller enn å flytte beboerne. 

Overgangen fra gammelt til nytt

19.08.20 flyttet 36 beboere over i det nye bygget med 22 sykehjemsplasser, hvorav 1 er i beredskap som smitterom, og 23 HDO-plasser hvorav 2 brukes midlertidig til andre formål fram til byggetrinn 2 står ferdig. Sykehjem og HDO er i utgangspunktet i hver sin etasje. Hver etasje har tre fløyer, og i sykehjemsavdelingen brukes en fløy som ren korttidsavdeling..

31 av pasientene som var med på flyttingen hadde opprinnelig vedtak om varig plass i sykehjem. Disse fikk beholde sine gamle vedtak og beholder dette til de går ut av tiden, selv om det i prinsippet kan ta noen år. De 5 siste hadde vedtak om korttidsopphold i påvente av varig plass i HDO (vedtak fattet i løpet av de siste 3 -4 månedene før innflytting), og fikk nye vedtak, med endret betaling gjeldene fra 01.10.20. 

Siden august har totalt 8 pasienter fått vedtak på HDO. Bare 7 av dem bor i dag på ØBHV.

Med andre ord. Per i dag er det 39 beboere på senteret, hvorav bare 7 med vedtak på HDO-plass og 25 med vedtak varig plass i sykehjem, (1 disponerer 2 boenheter), 2 HDO-enheter er ledige. På korttidsavdelingen er alle 7 boenhetene i bruk.

Det er viktig å holde på prinsippet i omstillingen om å fordele plassene mellom HDO og sykehjem. En glidende overgang til sykehjem er ikke mulig, og heller ikke ønskelig med tanke på mest mulig dedikerte hjelpetjenester ut fra behov hos hver enkelt. Det vil også sette oss mange år tilbake i framtidsrettet omstilling, også økonomisk, med å kunne tilby best mulig tjenester til denne brukergruppen vår.

Brukermedvirkning

Både pasienter og pårørende fikk god informasjon i individuelle samtaler i forkant av flyttingen. Det ble gjort en vurdering av de økonomiske konsekvensene med både sykehjemsplass og HDO-plass for hver enkelt.

Samtidig ble det kartlagt hvem som kjente hverandre og kunne ha utbytte av å være i samme fellesareal. Beboerne ev. med hjelp fra sine pårørende, fikk dermed muligheten til å påvirke hvilken fløy de skulle bo på.

Forvaltningskontorets rolle og ansvar

Tjenestetildeling er skilt fra tjenesteutøving. Forvaltningskontoret er innbyggernes garanti for at verken deres eller kommunens økonomi og tilgang på ressurser vektlegges når tjenester utmåles. Dette mener jeg er et svært viktig prinsipp. Folk skal være trygge på at de får de tjenestene de trenger, uavhengig av personlig og kommunal økonomi. Forvaltningskontorets ansvar er å utrede hjelpebehov og rett til kommunale tjenester

Forvaltningskontoret har derfor en avgjørende og viktig rolle nettopp med bakgrunn i å sikre rett til kommunale tjenester, uavhengig av kommunens økonomi. Like fullt er hele den omfattende omstillingen i omsorgstjenestene i Røros kommune grunnleggende viktig for at vi skal kunne forberede de forventede demografiendringene med økt antall eldre. Derfor er kommunestyret sitt vedtak fra 2015 så viktig.

Fastlege/tilsynslege – vurdering

En HDO-bolig er beboerens hjem. Derfor er også fastlegen legen deres, på samme måte som hos øvrige innbyggere. Når det gjelder sykehjemmene, så har pr i dag Røros kommune organisert tilsynslegetjeneste ved sykehjemmene. 

Pasienter på HDO bestemmer selv om den ønsker legetilsyn i god dialog med pleiepersonalet. Det er en pasientgruppe med nedsatt funksjon, som trenger ledsager for å komme seg på legesenter. Det er ikke alltid mulig at pårørende kan stille opp, og da betyr det at pleiepersonalet må følge pasienter. Man kan stille spørsmål ved om det er riktig ressursbruk. I tillegg må pasientene betale for drosjeutgifter. Derfor har det også vært dialog mellom tilsynslegene og HDO/Sykehjem om hvordan dette best kan ordnes. I tråd med erfaringer fra andre kommuner, viser dette at det i en overgangsfase i denne type omstillingsarbeid er viktig å bruke tilsynslege også ved HDO-plasser. Da det ble flyttet inn i ØBHVS fikk 5 pasienter en langtidsplass HDO, de øvrige pasienter flyttet inn med vedtak langtidsplass sykehjem som de hadde fra før. Det betyr at det siden innflytningen har vært en blanding av pasienter med langtidsplass sykehjem og langtidsplass HDO på den etasjen som er beregnet for HDO. Det er i en overgangsfase at det er slik, og som da kan bety at det er mest riktig å bruke tilsynslege ved HDO-plasser.

I dialog med tilsynslege våren 2020, ble det enighet om at HDO-pasienter også får tilbud om bruk av tilsynslegen. Dette har utgangspunkt i erfaringer fra andre kommuner og at det har vært mest praktisk. Kommunen har derimot ikke anledning til å nekte at en HDO-pasient vil bruke sin fastlege. 

Imidlertid er dette problemstillinger som kommunedirektøren skal følge opp videre for å se på om det er mulig å organisere legetjenesten på en bedre og mer dedikert måte for HDO og sykehjem. I forbindelse med prosjektet «Framtidas trygghet, helse og omsorg», der også ombygging av legesenteret inngår, vil dette være en del av de vurderingene som skal gjøres for å sikre en best mulig organisering av helsetjenestene, ikke minst også for HDO- og sykehjemsbeboere. Dette er et pågående arbeid, og som det settes ekstra trykk på nå i forbindelse med den nevnte prosessen med ombygging legesenteret og også som del av utvikling av byggetrinn 2. I byggetrinn 2 er det avsatt et eget kontor/behandlingsrom til lege for HDO pasienter.

I denne prosessen vil også kompetanseutvikling og bruk og organisering av legetjenesten være et viktig tema, der involvering av ulik fagkompetanse innen utøvelse og organisering av helsetjenestene for eldre og brukerrepresentanter skal skje.

Røros kommune har svært god kompetanse innenfor både omsorgs- og helsetjenestene. Et godt samarbeid er en forutsetning for å lykkes i det videre omstillingsarbeidet, der kommunen hele tiden lærer av egne erfaringer og beste praksis hos andre kommuner og justerer tjenesten undervegs. Dette er kommunedirektøren sitt oppdrag nedfelt i vedtak i kommunestyret, og som er prioritert høyt i ulike deler av organisasjonen.

Kommunedirektøren har gitt meg beskjed om at det vil komme en orientering til kommunestyret undervegs i den videre prosessen av omstillingsarbeidet.

Omorganiseringen av helse- og omsorgstjenestene har vært en lang og godt forankret politisk prosess. Omstillingen innenfor helse og omsorg har vært en dyd av nødvendighet, siden vi er helt nødt til å rigge oss for å kunne gi lovpålagte og nødvendige tjenester også inn i fremtiden. Ved å gå bort fra dette nå risikerer vi det motsatte. Kommunestyret i Røros har gjennom sine vedtak de siste årene fastlagt en kurs som har vært helt nødvendig i omstilling fra ROBEK-kommune, men viktigst av alt er det at dette er grep som gjøres for å kunne gi gode tjenester også i fremtiden. 

Røros Venstre har ved gjentatte anledninger de siste årene fremmet forslag og holdt innlegg der det har kommet frem uenighet og motstand mot de vedtatte omstillingene innenfor helse og omsorgstjenesten i Røros kommune. Jeg skjønner at engasjementet fra Venstre i denne sammenheng er i beste mening. Men å sette en av de største organisatoriske endringene i kommunen i moderne tid i spill gjennom vedtak fremført i en interpellasjon mener jeg er svært risikabelt. 

Arbeidsformen i kommunestyret når man jobber med store strategiske endringer i organisasjonen innebærer langsiktige og forpliktende vedtak. Jeg mener det er uheldig for arbeidsformen at det er stadige runder med det som kan oppfattes omkamp om store omstillingsprosesser som har vært gjenstand for omfattende politisk og administrativt arbeid gjennom flere år. 

Dersom kommunestyret ikke ser den fulle rekkevidden av et eventuelt vedtak, kan kommunestyret eller ordfører motsette seg at det skal voteres over forslag fremsatt gjennom interpellasjon.

Jeg vil ikke motsette meg at det voteres over forslagene som fremsettes her, for jeg synes det er viktig at det politiske engasjementet fra kommunestyrets medlemmer blir grunnlag for skikkelig behandling fra kommunestyret som kollegialt organ. Men jeg vil samtidig gjøre klart at jeg ikke kommer til å støtte disse forslagene, med utgangspunkt i det jeg har redegjort for i svaret mitt.   

Energi for framtida

Uttalelse fra Røros SVs årsmøte

Regjeringen la nylig fram sin klimamelding. Regjeringa ser ut til å mene at behovet for elektrisk energi vil bli ubegrenset fremover. I tillegg vil regjeringa at vi skal fortsette å lete og pumpe opp mer olje i nord. 

Bruk av fossil energi må fases ut

Vi må fase ut bruken av fossil energi i Norge. Vi må øke CO2–avgiften, satse på energieffektivisering og bruk av fornybar energi. 

Å spare energi er smartere enn å bruke mer og stadig bygge ut på bekostning av natur og miljø. Smarte bygg kan være sjølforsynt med energi ved hjelp av solceller, bergvarme og god varmegjenvinning. Vestsiden Ungdomsskole i Kongsberg er eksempel på et bygg som produserer mer energi enn det bruker i hele byggets levetid. 

Derfor vil vi

  • Fase ut bruken av fossil energi i Norge gjennom å satse på energieffektivisering og mer bruk av fornybar energi  
  • Storstilt satsing på solceller og annen desentralisert energiproduksjon for eksempel bergvarme (geotermisk energi).  
  • Utvikle nye former for fornybar energi, slik som 2. generasjons biodrivstoff og flytende havvind. 
  • Satse på flytende havvind og energilagring ved å produsere hydrogen for transportsektoren 
  • Utviklingen må skje på en måte som er forsvarlig for klima, natur og annen fornybar ressursutnyttelse. 

Vi redder ikke klima ved å ødelegge natur 

Ubegrenset økning i bruk av elektrisk energi vil gi et stort press for utbygging og mer energiproduksjon i Norge.  Man kaller det «fornybart» når energi skal komme fra vind og vann, men her må vi være på vakt. 

Befolkning og folkevalgte trodde vindkraft kunne redde verden fra klimaendringer. I stedet ble vi lurt av smarte selskap og forretningsfolk som gjør raske penger på å rasere natur og selge fellesskapets ressurser ut av landet.  

Samisk land er ikke fornybart. Når landet til samene er tatt fra dem, får de det aldri igjen. Da forsvinner kulturen, da forsvinner den tradisjonelle næringen, da forsvinner også urfolket. Landets arealer er heller ikke fornybare. Når anleggsveier og vindturbiner har tatt myrområdene på Stokkfjellet i Selbu, får vi ikke naturmangfoldet tilbake. Myr som karbonlager, må vernes fra vindkraftinvestorer og veiutbyggere. 

Derfor vil vi: 

  • Legge større vekt på hensynet til naturmangfold og miljøinteresser. 
  • Utbyggingen av landbasert vindkraft må settes på pause.  Gamle konsesjoner må trekkes tilbake der utbygginga ikke allerede er gjort. 
  • Si nei til utbygging i samiske områder. 
  • Vindkraft både til lands og til havs må eies av det offentlige på lik linje med vannkraft.  
  • Vi bør innføre naturressursskatt for vindkraft slik at inntektene i større grad kan komme fylker og kommuner til gode. 
  • Vannkraftverk må oppgraderes der det er mulig for å øke kapasiteten og sikre produksjonen. 
  • Gå imot flere eksportkabler før det er høstet erfaringer fra de to påbegynte kablene til Tyskland og Storbritannia. Samfunnsnytten må være tydelig dokumentert før det eventuelt kan bygges flere.  
  • Alle strømkabler til utlandet fra Norge skal være eid og kontrollert av Statnett.

+ Kamp for direktebuss

I fjor foreslo ATB å kjøre busser uten toalett mellom Røros og Trondheim. Etter stort press fra lokale politikere endte det forslaget med å bli trukket. Nå har ATB lagt fram forslag til nye rutetider som skal gjelde fra 1. august 2021, og i forslaget ligger det en mulig omkamp høyere på banen. Nå er forslaget å kjøre lokalbuss mellom Røros og Støren, som korresponderer med buss mellom Støren og Trondheim.

Går dette igjennom, blir det ventetid på Støren, og lengre reisetid for de som benytter bussen. Argumentene for toalett på bussen blir også svekket, gjennom at det da vil dreie seg om en kortere busstur. Ordfører Isak V. Busch varsler at han vil kjempe for å beholde direktebuss på ruten.

+ Ny nestleder i Røros Senterparti

Gudbrand Rognes er valgt som ny nestleder i Røros Senterparti, under partilagets årsmøte. Kristoffer Tamnes er valgt som kasserer og Stein Bjørnli er ny styremedlem. Stein Petter Haugen var ikke på valg, og fortsetter som leder.

Knut Brathagen fortsetter som studieleder og Sigrid Simensen som styremedlem. Gruppeleder Guri Heggem tiltrer styret  samt lokalleder i Senterungdommmen Emilie Løkken Ryen. 

Partiet har fått to nye vararepresentanter i Ellen-Ingrid Sødal og Oda Mari Skott.

Løfter ensomhet for fylkestinget

Pressemelding fra Fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H)

Neste fylkesting setter fylkespolitiker Ingvill Dalseg ensomhet på dagsorden og ønsker svar på hva Trøndelag fylkeskommune kan bidra med for å forebygge ensomhet. 

Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres i faglitteraturen, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket.  

Ensomhet kan imidlertid påvirke helsen vår over tid. Metaanalyser viser at ensomhet er farligere for helsen enn røyking. 

Ingvill Dalseg: – Jeg mener at vi skal ha åpenhet om temaet og at vi som beslutningstakere skal vite hvordan vi kan tilrettelegge for et samfunn med mindre ensomhet. Helseminister Bent Høie svarte «ensom jente på 13 år» på hennes innlegg i Si;D 13 januar, med at «Når du forteller hvordan du har det, føler kanskje noen andre seg litt mindre alene. Litt sånn er det, jeg vil bidra til åpenhet og jeg vil sette ensomhet på dagsorden slik at vi kan snakke om det. 

Noen grupper kan identifiseres som mer utsatte for å oppleve ensomhet, det er særlig unge og eldre som oppgir at de føler på ensomhet i Norge.

Fylkeskommunen har et spesielt ansvar overfor de unge i våre videregående skoler, kanskje spesielt de som bor på hybel, borte fra familien. Elevene sier selv at hybeltilværelsen kan være en stor overgang, hybelboere opplever både mestring og ensomhet. Forskning sier at skolepersonell og helsesykepleiere i skolen spiller i en viktig rolle for støtte og tilrettelegging.

Mange eldre har helseutfordringer, er mye alene og mangler kanskje noe meningsfullt å gjøre, samtidig er tap av livspartner og kontakt med familie og venner årsak til ensomheten mange føler på. HUNT skal nå forske på eldre og ensomhet under koronapandemien. I Hunt 4-undersøkelsen oppga 1 av 4 eldre over 70 at de følte seg ensomme, det er grunn til å tro at tallene er høyere nå.

Vi vet at 1 av 5 voksne bor alene i Norge, mens 1 av 3 eldre gjør det samme. Å være eller bo alene er ikke ensbetydende med å være ensom. For å kunne treffe andre og ha fellesskap, kreves det arenaer som egner seg for å møtes. Det å ha et arbeid eller en skoleplass å gå til er for mange en viktig arena, offentlige møteplasser er også avgjørende, som biblioteket. Trøndelag fylkeskommunen oppfordret nå i januar på sin nettside til følgende: «Er du hybelboer og kjenner på ensomhet – bruk biblioteket på skolen» 

Fylkeskommunen er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Folkehelsealliansen i Trøndelag og Trøndelag Røde Kors. 

Hodebra er helt enkelt å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. ABC står for «act, belong, commit» og er en forskningsbasert og nytenkende innsats for å styrke mental helse i hele befolkningen.

Dalseg: – Det tenkes at ABC er en god metode for å forebygge ensomhet. Helt enkelt gjelder det å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Hvordan kan fylkeskommunen løfte dette arbeidet ytterligere i egen organisasjon? 

Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for den ene i klassen, for bestemor og for fellesskapet, hvordan kan vi arbeide med forebygging av ensomhet i Trøndelag?

Dalseg har selv forslag til vedtak i saken: 

Fylkestinget ønsker å jobbe aktivt for å forebygge ensomhet og ber fylkesrådmannen om å legge frem en konkret plan for hvordan dette skal gjøres. 

Planen vil løfte ABC og Hodebra som verktøy for hvordan vi alle kan gjøre en forskjell, bidra til mindre ensomhet og styrke den mentale helsen.

Ber om at planen særskilt løfter ABC og Hodebra i den videregående skole og i folkehelsearbeidet og samarbeidet med kommunene i fylket. 

Fortsetter som leder i Røros AUF

Pressemelding fra Røros AUF

Onsdag 6. januar hadde Røros AUF et vellykket digitalt årsmøte, med underkant av 30 deltakere. Her fikk vi lagt frem et politisk program for 2021, som det ble en god debatt rundt.

Vi fikk også valgt et nytt styre, som framover vil bestå av leder Jakob Tidemann, nestleder og økonomiansvarlig Martin Hage Stjern, medlemsansvarlig m/ ansvar for Innebandy-tilbudet Petter Eide Hagen, sekretær Terje Østby, Sosiale media-ansvarlig Malin Østby, styremedlemmene Andreas Jensvold og Oliver Brean. Kvinnerepresentasjonen i Røros AUF er ikke tilstrekkelig, men valgkomiteen som var satt gjorde en grundig og god jobb. 

I 2021 vil Røros AUF jobbe aktivt i valgkampen til stortingsvalget, ha et godt fylkessamarbeid, og fortsette å drifte Innebandy-tilbudet vårt som er gratis for ungdom på Røros. Røros AUF har den siste tiden hatt enormt store delegasjoner på både fylkesårsmøte, representantskap og landsmøtet i AUF, og satser på å fortsette dette i 2021. En større kvinnelig representasjon i både styret, og lokallaget generelt vil være en øverst prioritet. Den sosiale møteplassen Røros AUF er vil bli utviklet, og som et inkluderende, rusfritt og spennende ungdomsparti, vil vi aktivt jobbe for å skape god politikk og fellesskap med grunnlag i våre medlemmer.

+ Langt fra normalt

På Røros er det fortsatt ikke registrert noen spredning av Covid 19, etter at flere besøkende har testet positivt ved hjemkomst de siste ukene. Samtidig som Røros er tilnærmet covid-fri legger Regjeringen til rette for å kunne innføre portforbud på kort varsel. Forslaget gir regjeringen fullmakt til å forby opphold på steder der allmennheten kan ferdes, men bare innenfor meget strenge rammer for å forebygge eller motvirke overføring av covid-19. Portforbud kan bare innføres dersom det er strengt nødvendig for å trygge folkehelsen og må oppfylle alle generelle krav i smittevernloven. Det skal svært mye til før et så strengt tiltak vil være nødvendig og forholdsmessig. 

Det ligger i kortene at portforbud kan bli innført enten i hele landet, eller i deler av landet. Dette handler både om å få stoppet smitten der den oppdages, og å hindre at smitte kommer til nye områder. Normalt er ikke portforbud med i verktøyskrinet til en norsk regjering, men situasjonen er langt fra normal. Det er ikke slik at det planlegges et portforbud. Det legges derimot planer, for å kunne innføre portforbud, og samtidig holde samfunnet i gang. Norge håper på det beste, men landet forberedes også for det verste.

Vaksineringen er i gang, og vi nærmer oss en situasjon, der pandemien er stoppet. Med lys i tunnellen, er det ekstra viktig å unngå å bli påkjørt av et møtende pandemitog. Terskelen for å innføre portforbud vil være høy. Et portforbud må holde seg innenfor Grunnlovens rammer og folkerettslige forpliktelser. Dette betyr blant annet at et portforbud ikke kan innføres i et større geografisk område enn nødvendig og det heller ikke kan gjelde i flere timer i døgnet enn nødvendig.     

– Fordi et portforbud er meget inngripende, vil det bare være aktuelt i en ekstrem situasjon hvor andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Vi er ikke der i dag.  Hvis det en gang skulle bli strengt nødvendig med et portforbud, er det enklest å se for seg i et mindre område av landet og bare deler av døgnet.  sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Et eventuelt portforbud kan etter forslaget vedtas for inntil 21 dager, med mulighet for forlengelse i inntil 14 dager. Det er presisert i forslaget at portforbud ikke skal stenge for et minimum av menneskelig kontakt, at kritiske og viktige samfunnsfunksjoner sikres, og at barn og andre sårbare grupper ivaretas. Hvilke vilkår og unntak som skal gjelde må fastsettes nærmere i forskriften.  

Forhold til Stortinget 

Dersom det fastsettes en forskrift om portforbud, skal Stortinget straks informeres. Stortinget skal da få en grundig begrunnelse som inkluderer det smittevernfaglige behovet for portforbudet og hvorfor et portforbud er strengt nødvendig og forholdsmessig. I dette ligger at det må forklares hvorfor ikke alternative og mindre inngripende tiltak er tilstrekkelige. Det må også gis en begrunnelse for omfanget portforbudet har fått, blant annet med tanke på geografisk omfang, varighet i antall dager, når på døgnet det gjelder og hvilke unntak som er oppstilt. Begrunnelsen skal være offentlig.  Stortinget kan innen sju dager oppheve forskriften helt eller delvis. 

– Hvis vi begrenser folks bevegelsesfrihet med et portforbud, må vi ha en bred demokratisk kontroll. Vi foreslår derfor at Stortinget skal informeres grundig, og at Stortinget innen sju dager skal kunne oppheve forskriften helt eller delvis, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.  

Forslaget ble i går sendt ut på en bred, offentlig høring. Etter at høringsinnspillene foreligger, vil de bli vurdert, før det tas stilling til om det vil bli fremmet et forslag for Stortinget.  

+ Avslag fra Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet har avslått søknaden om godkjenning av Prosjekt Røros Folkehøgskole for oppstart høsten 2021. Avslaget er en konsekvens av at det ikke ble funnet plass for Folkehøyskolen på Røros i statsbudsjettet for neste år. I avslaget vises det til at Folkehøyskoleloven ikke gir rett til godkjenning, selv om vilkårene i loven er oppfylt.

Flertallet i Fylkestinget i Trøndelag gikk inn for Røros Folkehøyskole. Mindretallet ville prioritere Øyrekka Folkehøyskole på Trøndelagskysten. Mindretallet besto av de partiene som la premissene for statsbudsjettet, og som sitter med flertall i Stortinget. Røros folkehøyskole kom bak i køen i 2020 da Stortinget bevilget 750 000 kroner i oppstartstilskudd for Øyrekka folkehøgskole, og ingenting til Røros.

Om avslaget i år gjør det vanskeligere å vinne igjennom for ei folkehøgskole til i Trøndelag er usikkert. Det er mange initiativ til nye folkehøyskoler nå, og Trøndelag har fått et ja, gjennom støtte til Øyrekka folkehøyskole. Siden 2013 blitt startet opp fire nye folkehøgskoler. I statsbudsjettet for 2021 blir det lagt til rette for at ytterlegare to folkehøgskoler kan starte opp fra høsten 2021. Det er ikke gitt at det kommer grønt lys til flere de første årene. Det avhenger blant annet av søkningen til de eksisterende Folkehøyskolene.

Bevilgningene til Folkehøgskoler økte til oppunder en milliard kroner i statsbudsjettet for neste år.

Vi sikrer en flyvedyktig luftfart i hele landet

leserinnlegg av Knut Arild Hareide:

Regjeringen har stilt opp for luftfarten i Norge, og vi skal fortsatt stille opp. Men vi må bruke fellesskapets midler på en ansvarlig måte. 

Luftfarten opplever dramatiske tider, både nasjonalt og globalt. Og fly er en helt sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge. Derfor må vi sørge for at vi fortsatt har en sterk norsk luftfartsbransje. Regjeringen og Stortinget har derfor siden nedstengingen av samfunnet i mars jobbet dag og natt for å få på plass en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen og sikre livsviktig infrastruktur.

Vi har blant annet:

  • innført fritak for en rekke avgifter,
  • sørget for statlige kjøp for å sikre et minimumstilbud,
  • gitt merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter (FOT-ordningen),
  • støttet Avinor
  • støttet ikke-statlige flyplasser
  • og gitt inntil 6 milliarder kroner i statlige lånegarantier.

Gjennom dette har vi sørget for å opprettholde trafikken på alle våre om lag 50 flyplasser så å si gjennom hele denne perioden, til tross for svært lite trafikk. Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 så mye som 14-15 milliarder kroner. Og vi har allerede signalisert at vi etter budsjettforhandlingene med Stortinget ønsker å bruke inntil 2 milliarder kroner til kjøp av innenlands flyruter i 2021. Av disse er omkring 700 millioner kroner satt av til de ordinære kjøpsrutene, de såkalte FOT-rutene. Det resterende beløpet skal dekke covid-19 relaterte utgifter knyttet til merkompensasjon til FOT-operatørene og kjøp av et minstetilbud på tidligere kommersielle flyruter. Regjeringen vurderer også behov for ytterligere støtte til Avinor. Tilbakemeldingene fra bransjen, ved NHO Luftfart og de store flyselskapene i Norge, har vært at de er fornøyd med de tiltakene regjeringen raskt iverksatte.

Vi vet at fly er spesielt viktig i Nord-Norge, og derfor har det underveis blitt gjort flere justeringer av minimumstilbudet i nord. Her har innspill om behov fra Helse Nord vært viktig for å ha et godt nok tilbud for pasientreiser. Avtalene med flyselskapene er forlenget ut året, for å sikre et tilstrekkelig tilbud og forutsigbarhet for folk som er avhengig av å bruke fly. Disse avtalene er i etterkant reforhandlet med bakgrunn i innstramningen av smitteverntiltakene tidlig i november.

Vi skal opprettholde et tilfredsstillende flytilbud over hele landet både på kort og lang sikt. Derfor er vi opptatt av å ha en god konkurransesituasjon i luftfarten. Og vi er godt fornøyd med de tre selskapene vi har i Norge. De har skapt god konkurranse og et godt flytilbud for de reisende, og vi ønsker å likebehandle de tre selskapene. Nettopp derfor har vi i denne vanskelige situasjonen satset på generelle støtteordninger som aktørene i norsk luftfart kan trekke på, også fremover. Støtte til enkeltselskaper vil kunne være konkurransevridende, og negativt for flytilbudet og prisene på lengre sikt.

Regjeringen har fått henvendelser fra enkeltselskaper med ønske om å få tilgang til statlig kapital. I september lanserte regjeringen derfor lånegarantiordningen for luftfarten på inntil seks milliarder kroner. Tre av disse var rettet mot Norwegian. Men da november kom måtte vi si nei til Norwegian sitt ønske om ytterligere flere milliarder kroner i statlig støtte. Risikoen ved å gå inn med flere milliarder i et selskap som allerede var gjeldstynget lenge før mars i år var rett og slett for stor. Det er ikke forsvarlig at skattebetalernes penger risikerer å havne hos amerikanske banker og kinesiske leasingselskap.

Regjeringen har valgt å likebehandle de tre selskapene som har flydd i Norge før pandemien, og vi ønsker ikke å gi tilskudd til eller kjøpe oss inn i enkeltselskaper. At Norwegian nå har fått konkursbeskyttelse i Irland er et uttrykk for hvor krevende situasjonen er for selskapet. Norwegian betyr mye for de reisende, for turismen i Norge, for konkurransen i norske luftfart og ikke minst for de mange ansatte. Jeg håper at de lykkes med den omstruktureringen de nå er i gang med. Det norske luftfartsmarkedet er blant de mest lønnsomme i verden, og forholdene ligger til rette for en god konkurransesituasjonen i norsk luftfart. For å sikre dette også i fremtiden, har regjeringen nå bedt Konkurransetilsynet i tiden fremover følge årvåkent med på situasjonen.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf)