Politikk

Tomtemangel på Røros

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

1) Man bør ha politisk mot til å se på golfbanen  som et fremtidig tomteområde. Dette er et stort, sentrumsnært og solrikt areal som vil dekke tomtebehovet i mange mange år framover med sykkelavstand for både barn og voksne til de fleste tilbud. En av de to nye barnehagene kan også bli bygd på toppen av dette området. Jeg har stor respekt for golfentusiastene som har skapt et unikt tilbud her oppe på fjellet, men samfunnsinteresser må noen ganger settes opp mot en gruppes egeninteresser. Når arealet ble regulert til golfbane i sin tid, så man nok ikke dagens prekære tomtebehov komme.

2) Det er pr. idag mer enn 140 boenheter i det historiske sentrum som er fritidsboliger, og tallet stiger raskt. Noen er ulovlige ut i fra boplikten, men de fleste er faktisk lovlige pga unntak fra boplikten ved arv. Dette unntaket kan kommunestyret fjerne ut i fra samme tankegang som nevnt over; samfunsnytte ved å opprettholde er levende sentrum kontra noen få menneskers egennytte ved å ha et feriehus i sentrum. Regelverket må også ha en systematisk lovlighetskontroll fra kommunens side, noe som ikke er tilfelle i dag. Et vedtak vil forøvrig ikke ha tilbakevirkende kraft. Presset på tomter vil lette hvis flere hus i sentrum ble tilgjengelige som helårsboliger.

3) Det er fremdeles et ubenyttet potensial for tomter ved fortetting i eksisterende sentrumsnære boligområder. Ubebygde svært sentrumsnære arealer må ikke frigis til fritidsboliger, eksempelvis arealet mellom Røros Hotell og Fjellheimen. Hva som defineres som sentrumsnært i den forbindelse må også utvides, eksempelvis til nedre Pinsti og Hånesåsen.

4) Det er tomter tilgjengelige i både Glåmos (spesielt) og Brekken, men interessen er dessverre liten. Etter den nylige skoledebatten bør disse mulighetene promoteres bedre. Det er jevn interesse for å bygge i Galåen som ikke har skole, private planforslag her bør imøtekommes så langt det er mulig.

Den pågående arealplanen for Røros sentrum, som ikke må forveksles med Sentrumsplanen, bør offensivt ta opp i seg alle potensielle tomtearealer for å tilfredsstille fremtidig tilflytting som vi sårt trenger. Trenden de siste tiår er et relativt stabilt folketall i kommunen, men med innflytting fra bygdene til randsonen rundt Bergstaden, og utflytting fra det historiske sentrum til den samme randsonen. Begge disse trendene må snus.

Bjørn Salvesen 

+ Røros rammes av regjeringsskandale

av

Christian Elgaaen (SV) reagerer kraftig på at Røros kommune taper penger på manglende flyktninger. Røros kommune ligger an til et merforbruk på 500.000 kroner i flyktningetjenesten, fordi det ikke kommer integreringstilskudd fra Staten. Årsaken til at tilskuddet ikke kommer, er at Røros kommune ikke får de flyktningene de har sagt ja til å ta imot.

Kommunen har rigget seg til å ta imot flyktningene på bakgrunn av henstilling fra Staten i utgangspunktet. Elgaaen karakteriserer dette som en skandale, spesielt fordi mange mennesker sitter fast i flyktningeleire nå, og trenger et sted å bo.

https://vimeo.com/473766563

+ Fikk i oppdrag å kjøpe Optimus

av

Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppdrag om å gå i dialog med Norservice AS om å kjøpe de resterende 150 aksjene i Optimus AS. Dermed blir selskapet heleid av Røros kommune. Kommunedirektørens mandat omfatter å kunne erverve hele Norservice sin andel i Optimus AS for inntil samlet verdi av aksjenes pålydende, det vil si maksimalt
kr 150.000,-

De kan kanskje bli krevende etter dette vedtaket å forhandle fram en lavere pris. Vedtaket i kveld satte et punktum, for en årelang kamp om eierskap av Optimus AS. Norservice kom ganske nær å ta over selskapet for noen år siden. Både Røros kommune og Holtålen kommune var opprinnelig eierne av selskapet. Holtålen kommune valgte da å selge sine aksjer til Norservice AS.

Kjøpet av aksjer skal finansieres fra kommunes disposisjonsfond. Tallene som kom fram i tertialregnskapet kan tyde på at det ikke bør ventes for lenge med å gjennomføre handelen. Kommunestyret sluttet enstemmig opp om oppkjøp av Norservice sine aksjer.

+ Skolesaken behandles sist

av

Kommunestyretmøtet er i gang i Storstuggu, og Isak V. Busch åpnet møtet med å informere om at skolesaken vil bli behandlet sist. På sakslista står følgende:

TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2020

INNKJØPSREGLEMENT FOR RØROS KOMMUNE

OPTIMUS AS: MANDAT FOR Å GÅ I DIALOG OM ERVERV AV AKSJER

MØTEPLAN KOMMUNESTYRE/FORMANNSKAP 2021

RULLERING AV PLAN FOR IDRETT, AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

FAGRAPPORT OPPVEKST – STRUKTUR, KOMPETANSE OG RESSURSER

Møtet åpner med at kommunedirektøren legger fram en kort koronastatus. Det er mange lokale utbrudd rundt i Norge, og mange av de kommer overraskende. Det er ingen nye smittede i Røros siden to personer ble smittet etter at en turbuss med smittede passasjerer var innom bergstaden.

+ Fakkelborg rundt Storstuggu

av

Lokalpolitikerne som blir møtt av motstandere av skolenedleggelse med fakler, når de kommer til Storstuggu i kveld. Dermed får de med seg et veldig klart signal, før de skal inn i kommunestyresalen og ta sin beslutning om skolenedleggelse eller ikke.

— Det som skremmer meg mest er at da utredningen til denne saken ble laget, snakket ingen med bygdefolket i Brekken og Glåmos. Det er skremmende at det har vært så lite involvering av de dette angår, sier Odd Magne Sandkjernan til Rørosnytt.

— Hvis nedleggelse blir vedtaket i kveld, vil mange i Brekken og Glåmos måtte ta stilling til om de kan fortsette å bo der uten et skoletilbud. Hvis det blir vedtatt å gi bygdene en sjanse til må vi i bygdene gjøre en kjempeinnsats for å få til en ny giv. Det er ikke godt nok å vise seg her i kveld, hvis vi ikke gjør jobben med å få bygdene til å blomstre etterpå, sier Oda Marie Skott Svendsen til Rørosnytt.

Skolesaken står øverst på sakskartet i kommunestyremøtet som starter klokken 18.00. Saken heter FAGRAPPORT OPPVEKST – STRUKTUR, KOMPETANSE OG RESSURSER. i saken skal politikerne ta stilling til ti punkter:

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

  1. Brekken skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  2. Barnehagetilbudet i Brekken opprettholdes. Alternative driftsformer utredes
  3. Glåmos skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  4. Glåmos barnehage opprettholdes og organiseres som avdeling under virksomhetRøros barnehage
  5. Det etableres et samlet tilbud ved en av sentrumsbarnehagene for barn medspesielle behov. Denne prosessen tas inn i det pågående prosjektet Den godeRørosbarnehagen
  6. Kommunedirektøren gjennomfører en prosess med etablering av felles samlet tilbudved Røros skole for barn med spesielle behov.
  7. Kommunedirektøren vurderer fremtidige bibliotektjenester i Brekken innen 01.06.21
  8. Kommunedirektøren jobber videre med alternative transportmuligheter og/ellersenere oppstart ved Røros skole. Mulige løsninger presenteres formannskapet innen 01.06.21
  9. I samarbeid med lokalsamfunnene i Brekken og Glåmos startes et arbeid medhvordan skolelokalene kan brukes i fremtiden, til beste for nærmiljøet. Organiseringav dette arbeidet besluttes av formannskapet
  10. Punktene over legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Kjellmark foreslår hjelp til bygdene

av

Pressemelding fra Ole Jørgen Kjellmark, Røros Høyre

I kommunestyret torsdag fremmer jeg følgende forslag:

For familier som ønsker å bosette seg og bygge nye boliger utenfor Røros sentrum, er byggekostnader like stor eller større enn i Bergstaden. De aller fleste nyetablerere er avhengig av banklån for å få realisere sin husdrøm. Salgsverdi for boliger utenfor sentrum kan være ned mot halvparten av byggekostnad. Bankene som långiver er pålagt å sikre sine lån mot pant eller annen sikkerhet, som oftest i den nybygde boligen. Ved en halvert salgsverdi på boligen etter innflytting, kan dermed ikke bankene oppnå tilstrekkelig sikkerhet for sine engasjement, med resultat at lånesøknader avslås.

Med en kausjonsordning der kommunen, gjerne i samarbeid med andre næringslivs- eller private aktører påtar seg 50% av garantiansvaret for nye boliger oppad begrenset til 2.0 millioner kroner, vil dette gi nyetablere i grendene våre mulighet for å bosette seg der de helst vil. Erfaring viser at deres betalingsevne og vilje er mist like stor som øvrige innbyggere i Røros, slik at sannsynligheten for mislikehold av lån er svært liten.

Kommunestyret ber derfor kommunedirektøren utrede opprettelse av et garantifond eller en ordning som påtar seg kausjonsansvar for familier eller enkeltpersoner som ønsker å bygge nye bolighus som ligger innenfor skolekretsene til Brekken og Glåmos skoler.

Brekken. Flyfoto: Ole Jørgen Kjellmark

+ Skjebneuke for bygdene og kommuneøkonomien

av

På torsdag skal kommunestyret ta stilling til om skolene i Glåmos og Brekken skal legges ned, eller om de skal drives videre. Dramaet kan være avgjort før møtet, i partimøtene som foregår tidligere i uka. Forslaget om nedleggels kom etter en faglig rapport fra kommuneledelsen, men det er ventet at kommuneøkonomi blir en viktig faktor når beslutningen skal tas.

Etter det Rørosnytt kjenner til, er flere av partiene delt, og det kan bli avgjørende om partiene stemmer samlet, eller om representantene stemmer fritt etter egen overbevisning. Skjebnemøtet blir åpent som vanlige kommunestyremøter, men med et begrenset antall plasser.

På grunn av smittevern er det begrenset med plass på Storstuggu. Det blir ca. 40 publikumsplasser inne i salen hvor kommunestyret sitter, i tillegg vil møtet bli strømmet til et annet rom hvor det er plass til 50 publikummere. Navn og telefonnummer vil bli registrert ved oppmøte for eventuell smittesporing.

Produsert med støtte fra Fritt ord

+ Isaks ordførertips om nedleggelse

av

I alle de politiske partiene på Røros pågår en intens politisk prosess. Det er en prosess som har pågått like lenge som pandemien. Det er en spenning på flere plan, med mer enn to mulige utfall. I Glåmos og Brekken frykter folk for å miste skolene sine. Bak lurer en presset kommuneøkonomi, der budsjett i balanse er et vanskelig krav å oppfylle.

Arbeiderpartiet har flest representanter i kommunestyret, og får dermed mest å si. Ett spenningsmoment er om partiet kommer til å stemme samlet, eller slå sprekker. Det samme kan skje også i andre partier. Ordfører Isak V. Busch fikk veldig klare signaler under kommunestyrets busstur i kveld. Rørosnytt skal ikke spekulere i utfallet, men vi tillot oss å forsøke på å hente et stalltips fram mannen som skal lede skolenes skjebnemøte.

https://vimeo.com/470732095
Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Kommunestyret skolerett i Brekken

av

I kveld deltok store deler av kommunestyret på en busstur i regi av bygdefolk som kjemper for skolene sine. Halvveis var det lagt inn et lengre stopp, ved Brekken skole. I gymsalen satt kommunestyrerepresentantene skolerett på stoler i smittesikker avstand, mens flere Brekkinger fortalt dem hvorfor det vil være helt feil å legge ned Brekken oppvekst- og lokalsenter.

Skolen i Brekken er en fådelt barneskole med elever fra 1.- 7.trinn og skolefritidsordning. Brekken barnehage er en enavdelings barnehage for barn i alderen 0-6 år. I forkant av behandlingen i Formannskap og kommunestyre, har kommunedirektøren innstilt på å legge ned begge deler.

I kveld fikk politikerne apeller fra ildsjeler i Brekkenbygda, ansatte ved skolen og unge etablerere med tro på Brekkens framtid. De aller fleste i Brekken skjelver foran det som blir sett på som bygdas mest dramatiske øyeblikk, årets busjettbehandling i kommunestyret.

Bussen med kommunestyrerepresentantene kjørte på nordsiden av Aursundet til Brekken. Jorid Skott Svendsen var med som guide. Etter møtet i Brekken var hun svært motivert og klar for å guide på turen tilbake til Røros.

https://vimeo.com/470720597
Jorid Skott Svendsen intervjuet av Tore Østby

Peportasjen er laget med støtte fra Fritt ord

+ Ingen skal vente på barnehageplass

av

Rob Veldhuis (H) har engasjert seg for å få Høyre til å programfeste at alle barn skal ha rett til barnehageplass den dagen de fyller ett år. I dag hadde han møter med stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth på Røros om saken. Hun sitter i Høyres programkomite foran valget høsten 2021.

Alle kommuner reklamerer med at de har full barnehagedekning, men i flere kommuner gjelder det bare en dag i året. Full barnehageplass er definert som at alle barn som har fylt ett år, og ønsker det har plass den dagen skolen starter. Det betyr ofte at alle barn som er født i slutten av august, må vente et ekstra år på barnehageplass. Det betyr også at mange av de som fyller ett år etter skolestart, ikke har rett til barnehageplass før neste skolestart. Det vil Rob Veldhuis ha en slutt på, og han får støtte for forslaget fra Mari Holm Lønseth.

https://vimeo.com/469042210