Politikk

+ Vil ha åpen debatt om snøscooter

av

Isak V Busch inviterer til åpen debatt om snøscooterløyper på årsmøtet tirsdag. Interessegruppe arbeider for å etablere snøscooterløyper i Røros kommune. Det er også sterkt engasjement mot snøscooterløyper i kommune, og Busch mener tiden er inne for å starte debatten om dette nå.

Han har fremmet følgende forslag til vedtak for årsmøtet:
Årsmøtet ber om at styret i Røros Arbeiderparti forbereder prinsippdiskusjon om
snøskuterløyper dette som en sak til behandling på førstkommende medlemsmøte
etter årsmøtet.

Før debatten starter, er det et åpent spørsmål hvor partiet vil lande i denne saken. Før kommunevalget høsten 2019, gikk trioen Oskar Tørres Lindstad, Jens Ivar Tronshart og Henrik Grønn ut og gjorde det klart at de ville jobbe mot etablering av ei snøscooterløype.

Skal det etableres snøscooterløyper, må det gjøres et planar bein rundt dette. Konkrete områder må reguleres til formålet. Et planarbeid knyttet til skuterløyper vil trolig være omfattende, og med et slikt arbeid følger det kostnader. Ønsket er å etablere snøscooterløyper kanskje allerede til neste vinter. Derfor ønsker Isak V. Busch en prinsippdiskusjon i både formannskap og kommunestyre i løpet av denne våren.

– Jeg mener det blir feil om vi skal måtte diskutere hvert eneste enkeltinitiativ til skuterløyper som kommer før vi har hatt en overordnet diskusjon i partiet om dette, og jeg ønsker en overordnet diskusjon om hva vi i Røros Arbeiderparti mener om skuterløyper. Dersom vi skal diskutere med utgangspunkt i en enkeltsak blir diskusjonen lett farget av dette, og blir ikke løftet på et overordnet nivå – slik jeg mener det bør, gitt konfliktnivået knyttet til slike saker, skriver Isak V Busch i saksfremlegget til årsmøtet.

Respons- og beredskapssenter

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

I budsjettet for 2021 som er vedtatt av kommunestyret i november 2020 er det satt av investeringsmidler til realisering av et Respons- og beredskapssenter. Dette er noe som er veldig viktig i mange sammenhenger. Innholdet i bygget og ikke minst de som jobber der, trygger oss i lokalsamfunnet. I tillegg er det tenkt etablert en del funksjoner og tjenester som skal heve kvaliteten på driften av Øverhagaen Bo- og velferdssenter og hjemmetjenesten, og samtidig gjør den mer effektiv. 

I mange år har det blitt snakket om realisering av respons- og beredskapssenteret. Av ulike årsaker ble det forsinkelse på forsinkelse på tross av at kommunen over lang tid har vært kjent med påleggene fra Arbeidstilsynet på eksisterende bygg når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Det kommer da vel ikke som en overraskelse at etter flere utsettelser og dispensasjoner Arbeidstilsynet nå har varslet mulig tvangsmulkt.

Da nytt respons- og beredskapssenteret ble debattert i budsjettsammenheng, fikk vi vite at entreprenøren med vinnende anbudet var valgt og at samhandlingsfasen for å finne gode tekniske løsninger skulle settes i gang umiddelbart etter budsjettvedtaket i november 2020. Formannskapet skulle få en orientering om utseende og innholdet av bygget i månedsskiftet januar-februar. Dessverre har dette ikke skjedd, noe som har ført til at vi lokalpolitikere verken har sett eller hørt hva bygget faktisk skal fylles med. 

Er det kun funksjoner og tjenester som er lovpålagt som får plass der, eller er det funksjoner og tjenester som Røros kommunen strengt tatt ikke trenger lenger? Jeg tenker da for eksempel på kommunen sitt eget bilverksted, skal det reetableres i nybygget? Og til hvilken pris i så fall? Behovet for et slikt verksted er kanskje ikke lenger tilstede siden flere og flere biler leases i kommunen. 

Det jeg er redd for er at vi lokalpolitikere vil bli satt ut av spill i denne saken.  Orienteringen har latt vente på seg og samtidig nærmere det seg Arbeidstilsynets frist. Sannsynligvis vil det føre til at vårt politiske handlingsrom blir betydelig innskrenket. Noe som virkelig bekymrer meg! Særlig når jeg vet at vår politiske møtekalender bydde på mange muligheter for både orientering og debatt. Men dessverre ble det heller valgt å avlyse et arbeidsmøtet i planutvalget/formannskap 4. februar på grunn av at behovet ikke fantes for et slikt møte. 

Er det bare jeg som ikke forstår dette?

Uakseptabelt å ta bort direktebussene mellom Røros og Trondheim

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Spørsmål til fylkesordfører som stilles på Fylkestinget i Trøndelag 3.-4.mars:

Ikke før var den underlige kampen om fortsatt wc på bussene mellom Røros og Trondheim vunnet, før en ny og dessverre dårlig ide fra AtB dukker opp: Flere ruter mellom Røros og Trondheim foreslås nå ikke lenger gå direkte, men medføre bytte av buss på Støren.

«Frostaerklæringen», som er de rød-grønnes politiske styringsdokument, utrykker store ambisjoner om å utvikle kollektivtilbudet, både som et middel til det grønne skiftet, og for å styrke bo- og arbeidslysten i distriktet i Trøndelag.

Bjørn Salvesen (Uavhengig). Foto: Iver Waldahl Lillegjære

På første side i innledningen står det blant annet:

– Trøndelags styrker og fortrinn skal utvikles videre gjennom en satsing på «transport og kommunikasjoner i hele fylket».

Under kapittelet «Transport i Trøndelag» er et av punktene:

– Vi vil jobbe for et godt gjennomgående kollektivtilbud der tog, buss og båt korresponderer med hverandre for å unngå lang reisetid ved kollektivreiser.

AtB sine egne undersøkelser viser at Trondheim er hovedreisemålet for kollektivreisende i både Røros og Holtålen kommuner, blant annet for viktige sykehusbesøk. Og buss er brukt av barn og unge som naturlig nok kun har kollektivtilbud som eneste alternativ når reisen ikke skal foretas sammen med foresatte. Et bussbytte på Støren vil utvilsomt oppleves som en forringelse av busstilbudet, som igjen vil ha som konsekvens økt bilbruk eller at reisen ikke vil bli foretatt. Mindre bruk av busstilbudet vil ved neste korsvei øke presset på at tilbudet kuttes helt.

Spørsmål: Mener fylkesordfører at oppstykking av bussreiser mellom Røros og Trondheim med bussbytte på Støren er forenelig med de nevnte ambisjonene i Frostaerklæringen?

Bjørn Salvesen (uavhengig)

Fylkestingsrepresentant Trøndelag

Trøndelag SV kampklare etter årsmøte i valgkampåret

av

Pressemelding fra Trøndelag SV

Trøndelag SV skal redusere forskjeller og kutte klimautslipp med nye arbeidsplasser som virkemiddel.

Trøndelag SV løfter fram ny og framtidsrettet utvikling i industrien som et viktig mål for at man skal komme seg ut av miljø- og klimakrisa. Partiet som hadde årsmøte lørdag går inn for en kraftfull satsing på og videreutvikling av kompetansen som allerede er i Trøndelag, blant annet med batteriproduksjon og offshore strømproduksjon.

Det er også et samlet og kampklart Trøndelag SV som forbereder seg på en tøff valgkamp. Årsmøtet gjenvalgte hele det sittende styret, et styre som allerede er godt i gang med forberedelsene til årets valgkamp i valgkretsene Nord- og Sør-Trøndelag.

Ottar Michelsen, Trondheim, ble gjenvalgt som leder.

«Vi skulle gjerne hatt muligheten til å samle hele fylkeslaget fysisk, men for oss var det viktigste å sikre partidemokratiet og at vi går godt forberedt inn i valgåret. Det var derfor aldri noe alternativ å utsette årsmøtet, men jeg håper det er første og siste gang vi har fylkesårsmøtet digitalt,» forteller Michelsen.

Framgang i en utfordrende tid

«Det blir en viktig jobb framover å mobilisere medlemmer og velgere. Selv om 2020 har vært et krevende år, så har vi i SV greid å styrke aktiviteten og bygge nettverk. Det er stadig flere som ser at vi trenger både en offensiv miljøpolitikk og en aktiv fordelingspolitikk og ikke minst – at disse henger sammen,» sier Ottar Michelsen, som forteller at partiet går til valg for «å redusere forskjellene og kutte klimautslipp».

Programmet for neste stortingsperiode blir vedtatt på landsmøtet i april, men fylkesårsmøtet vedtok flere uttalelser med tanke på årets valgkamp.

Viktig å styrke kommuneøkonomien

I tillegg til at fylkespartiet mener det er svært viktig å satse på norsk industri og arbeidsplasser, går Trøndelag SV til valg på å kreve en styrking av kommuneøkonomien.

«Det er kommunene som står i første linje for å sikre velferden i Norge og særlig nå, under den pågående pandemien, ser vi hvor viktig dette er,» påpeker SV-leder Ottar Michelsen.

«Kommunen må gis muligheten til å hjelpe til de som trenger ekstra bistand, til å støtte og stimulere idrett og kultur, til å sikre all nødvendig infrastruktur og for å sikre god og kompetent bemanning i alle tjenestene. Med dagens regjering ser vi at flere kommuner blir tvunget til å kutte i sine tjenester.»

Kultur viktig i korona-kampen

Trøndelag SVs førstekandidat i Nord-Trøndelag krets Siv Furnes la vekt på at Trøndelag SV skal være med å sikre et levende og variert kulturliv i fylket.

«Helseundersøkelser som HUNT4 har påvist at kulturdeltakelse og kulturopplevelser forlenger livet til folk og gir bedre livskvalitet. Vi må derfor sikre at kulturlivet overlever dagens strenge smitteverntiltak. Det betyr at vi trenger gode og forutsigbare kompensasjonsordninger.»

Miljøteknologi skal redde framtida

SV er og blir miljøpartiet og 1. kandidat for valgkrets Sør-Trøndelag Lars Haltbrekken var særdeles tydelig om viktigheten av en «grønn ny deal» for landet. «Trøndelag kan miste arbeidsplasser om vi ikke sørger for å starte omstillingen nå. Trøndelag bør og kan bli sentrum for en grønn framtid med utvikling av miljøteknologi, som ikke bare kutter utslippene i Norge, men som også kan gi oss arbeidsplasser og eksportinntekter,» mener Haltbrekken.

Sammen med Ottar Michelsen, ble Ellen Samuelsen, Steinkjer gjenvalgt som nestleder. De øvrige styremedlemmer som ble gjenvalgt er Tore Aasheim, Oppdal, Astrid Kjelsnes, Trondheim, Victoria Skjønhaug, Levanger, Øyvind Næss, Ørland, Gudrun Lidal, Stjørdal og Kåre Aalberg, Namsos.


Fylkesårsmøtet ble avholdt digitalt med 110 delegater.

Folk skal slippe å fryse og tenke på strømregningen.

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Nå som kuldegradene har festet sitt grep om landet vårt og Røros. Når gradestokken viser 30 minus og vell så det er det ikke bare kulda som svir. Det kan fort strømregningen din og min også gjøre når den ankommer i posten. 

I 2018 vedtok et flertall i stortinget og gå inn i ACER og EU sin tredje energipakke. Resultatet av det begynner vi nå og se konturene av. På mandag denne uken var bla strømprisen i Oslo på over 2 kr kWh time. Nå skal ikke jeg påstå at ACER er hele grunnen til høy strømpris. Det skyldes nok også lave temperaturer kombinert med lavere kraftproduksjon pga lite nedbør. Noe som fører til at da må vi importere mere strøm fra Europa.

Men hva er ACER og hva betyr det tenker du kanskje?

ACER er EUs eget energiunion og de har til formål og skape lik strømpris over hele Europa. Dette gjøres ved at lager et felles europeisk nett for både gass og strøm der nasjonale hensyn ikke skal vektlegges og hensyntas. Dermed vil Norge få Europeiske strømpriser.

 ACER har vi fått som et resultat av at vi er med i EØS. En avtale som jeg gjerne skulle sett hadde vært erstatte med en annen og mindre forpliktende avtale. En avtale der vi er forpliktet uten og ha noe påvirkningskraft er etter mitt skjønn en dårlig avtale.

Det som skiller Norge fra resten av Europa er at vi har hatt en lav strømpris sammenlignet med resten av Europa. Hvis vi sammenligner Norge med et land som Italia hadde Norge i 2020 en strømpris på 34,2 øre per kWh, mens Italia hadde 61,7 kWh øre. Det er en prisforskjell på 80%. Man trenger ikke å være synsk for å skjønne at det har en påvirkning på folks økonomi og strømregning.

Det som har vært en styrke ved Norge er at vi har bygget landet vårt og vår industri på Norsk kraftproduksjon og hatt kontroll over vår egen strømpris. Dette har gjort at vi kunne hatt en velfungerende og god industri og hatt mulighet til å ha vår egen pris på strøm. Ved å si ja til ACER og og EUs tredje energipakke har vi gitt avgitt suverenitet over energipolitikken vår til EU. Dessverre er ikke målet til EU at resten av Europa skal ned på norsk nivå når det gjelder strømpriser.

Så hva er så konsekvensen av skyhøye priser. Konsekvensen er at folk ikke har råd til og holde sin bolig varm i kulda og blir sittende og fryse. Ikke alle er like privilegerte at de har vedovn og kan holde boligen varm. Industrien blir lidende da det er mye kraftkrevende industri i Norge. Hjørnesteinsbedrifter i mange små lokalsamfunn som er prisgitt lave strømpriser for å kunne holde hjulene i gang.  Folk som sliter med å betale strømregningen sin. 

Senterpartiet var mot ACER og EUs tredje energipakke da det ble stemt igjennom i stortinget og vil fortsatt i fremtiden være skeptisk og i mot EU. Vi mener vi må bruke vår kraftproduksjon og styringen over vår egen energipolitikk til å beholde lave og forutsigbare strømpriser. Folk og industrien er helt avhengig av lave og forutsigbare strømpriser. Dette siste folk trenger nå etter permitteringer og bedrifter som har opplevd svikt i inntekter som følger av covid-19 er skyhøye strømpriser. Senterpartiet ønsker å kutte el-avgiften slik at vi fortsatt er sikret at vi har lav strømpris også når kulda er som på det verste. Vi vil også ha slutt på at det etableres flere utenlandskabler  som NorthConnect som har til formål og eksportere strøm ut av Norge. Strøm som vi kunne brukt til husholdninger og industri i Norge for å holdt strømprisene nede

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

+ Distriktspolitikk blir en het potet

av

På Røros Senterparti sitt årsmøte ble Gudbrand Rognes valgt til ny nestleder. Gudbrand synes det er hyggelig å bli spurt til oppgaven.

Rognes forventer at distriktspolitikken vil ta mye plass i debatten fram mot valget. Han tror at det blir en interessant og spennende valgkamp.

-Når man følger med i media så ser det ut som den har begynt litt allerede. Det er valgresultatet som teller, så ingen bør hvile før det er klart, sier Gudbrand.

+ Svar på interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik

av

Svar på interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik – kommunestyret 4. februar 2021. 

Røros kommune står midt i prosessen med omstilling av omsorgstjenestene etter oppfølging av kommunestyrevedtak i 2015 som innebar bl.a. bygging av Øverhagaen, og en omfattende omstilling av tjenestene, som ofte blir belyst med omsorgstrappa. Den definerer hjelpebehov på ulike nivå, og som har til hensikt å gi mest mulig målrettet tilpasset bistand ut fra behov hos hver enkelt. Byggetrinn 2 startet rett etter at innflyttingen i byggetrinn 1 var ferdig, i september. Framdriften går etter planen. Øverhagaen inneholder både HDO- og sykehjemsplasser, og rent byggeteknisk ser rommene helt like ut. Det er innholdet i tjenestene som avgjør om en boenhet er en HDO-plass eller en sykehjemsplass. På denne måten skal beboerne i størst mulig grad slippe å flytte inn og ut av rom, i stedet skal bistand komme dit beboeren er, altså ikke omvendt. Kommunestyrets vedtak i 2015 var en erkjennelse av at vi får stadig flere eldre med hjelpebehov i kommunen vår, og vi har en plikt til å påse at kommunen vi er valgt til å styre settes i stand til å yte de nødvendige tjenester og hjelp nå –  men også i fremtiden. 

Kriterier HDO – plass i sykehjem

Utgangspunktet er Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2a «kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.»

«Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom det etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester».

I samme paragraf (andre ledd), forpliktes kommunen til å lage egen forskrift med tildelingskriterier.

Vi har både den opprinnelige versjonen av forskriften, Kommunestyrevedtak 22.06.17, (også kunngjort i Norsk Lovtidend), og en kortversjon etter vedtak i samme kommunestyre..

Dette er tatt inn i Helse- og omsorgstjenesteloven med virkning fra 01.07.2016. Dette åpnet opp for en endring om å tilby heldøgns tjenester på to ulike måter. Den ene er tenkt å være mer bærekraftig i framtida med forventet endring i befolkningens alderssammensetning. Røros kommune arbeider intenst for å lykkes med dette, og mange kommuner har lyktes med dette. Kommunen vil vurdere kontinuerlig og arbeide slik at målene som er satt for omstillingen nås. Men det er krevende, og det forutsetter en god samhandling mellom ulike hjelpeinstanser internt i kommunen, og også mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

Tilsvarende bolig er et vesentlige ord i lovteksten. Her åpnes ikke for ulike kriterier.

Både plass i sykehjem og HDO er heldøgns tjeneste på samme nivå i omsorgstrappa, nemlig det øverste.

Innbyggerne våre kan være trygge for at de får nødvendig hjelp gjennom hele døgnet uavhengig av om de har vedtak på varig plass i sykehjem og betaler vederlag for det, eller om de har vedtak på tilsvarende bolig med tilhørende tjenester og betaler for det. Betalingsordningen er regulert i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Ut fra dette, er inntakskriteriene for heldøgns omsorgstjeneste tilnærmet helt lik.

Prinsipper kommunen mener kommer beboerne til gode

  • Pasienter som får vedtak om varig plass, skal ikke måtte flyttes flere ganger uten at det er helt nødvendig for å kunne motta forsvarlig hjelp. Det kan f.eks. være avansert behandling som av praktiske grunner kun kan gis i institusjon eller når det er nødvendig med vedtak om tvang, som bare er tillatt i institusjon.
  • Kommunen ønsker å bruke personalets kompetanse der den trengs på hele ØBHV, heller enn å flytte beboerne. 

Overgangen fra gammelt til nytt

19.08.20 flyttet 36 beboere over i det nye bygget med 22 sykehjemsplasser, hvorav 1 er i beredskap som smitterom, og 23 HDO-plasser hvorav 2 brukes midlertidig til andre formål fram til byggetrinn 2 står ferdig. Sykehjem og HDO er i utgangspunktet i hver sin etasje. Hver etasje har tre fløyer, og i sykehjemsavdelingen brukes en fløy som ren korttidsavdeling..

31 av pasientene som var med på flyttingen hadde opprinnelig vedtak om varig plass i sykehjem. Disse fikk beholde sine gamle vedtak og beholder dette til de går ut av tiden, selv om det i prinsippet kan ta noen år. De 5 siste hadde vedtak om korttidsopphold i påvente av varig plass i HDO (vedtak fattet i løpet av de siste 3 -4 månedene før innflytting), og fikk nye vedtak, med endret betaling gjeldene fra 01.10.20. 

Siden august har totalt 8 pasienter fått vedtak på HDO. Bare 7 av dem bor i dag på ØBHV.

Med andre ord. Per i dag er det 39 beboere på senteret, hvorav bare 7 med vedtak på HDO-plass og 25 med vedtak varig plass i sykehjem, (1 disponerer 2 boenheter), 2 HDO-enheter er ledige. På korttidsavdelingen er alle 7 boenhetene i bruk.

Det er viktig å holde på prinsippet i omstillingen om å fordele plassene mellom HDO og sykehjem. En glidende overgang til sykehjem er ikke mulig, og heller ikke ønskelig med tanke på mest mulig dedikerte hjelpetjenester ut fra behov hos hver enkelt. Det vil også sette oss mange år tilbake i framtidsrettet omstilling, også økonomisk, med å kunne tilby best mulig tjenester til denne brukergruppen vår.

Brukermedvirkning

Både pasienter og pårørende fikk god informasjon i individuelle samtaler i forkant av flyttingen. Det ble gjort en vurdering av de økonomiske konsekvensene med både sykehjemsplass og HDO-plass for hver enkelt.

Samtidig ble det kartlagt hvem som kjente hverandre og kunne ha utbytte av å være i samme fellesareal. Beboerne ev. med hjelp fra sine pårørende, fikk dermed muligheten til å påvirke hvilken fløy de skulle bo på.

Forvaltningskontorets rolle og ansvar

Tjenestetildeling er skilt fra tjenesteutøving. Forvaltningskontoret er innbyggernes garanti for at verken deres eller kommunens økonomi og tilgang på ressurser vektlegges når tjenester utmåles. Dette mener jeg er et svært viktig prinsipp. Folk skal være trygge på at de får de tjenestene de trenger, uavhengig av personlig og kommunal økonomi. Forvaltningskontorets ansvar er å utrede hjelpebehov og rett til kommunale tjenester

Forvaltningskontoret har derfor en avgjørende og viktig rolle nettopp med bakgrunn i å sikre rett til kommunale tjenester, uavhengig av kommunens økonomi. Like fullt er hele den omfattende omstillingen i omsorgstjenestene i Røros kommune grunnleggende viktig for at vi skal kunne forberede de forventede demografiendringene med økt antall eldre. Derfor er kommunestyret sitt vedtak fra 2015 så viktig.

Fastlege/tilsynslege – vurdering

En HDO-bolig er beboerens hjem. Derfor er også fastlegen legen deres, på samme måte som hos øvrige innbyggere. Når det gjelder sykehjemmene, så har pr i dag Røros kommune organisert tilsynslegetjeneste ved sykehjemmene. 

Pasienter på HDO bestemmer selv om den ønsker legetilsyn i god dialog med pleiepersonalet. Det er en pasientgruppe med nedsatt funksjon, som trenger ledsager for å komme seg på legesenter. Det er ikke alltid mulig at pårørende kan stille opp, og da betyr det at pleiepersonalet må følge pasienter. Man kan stille spørsmål ved om det er riktig ressursbruk. I tillegg må pasientene betale for drosjeutgifter. Derfor har det også vært dialog mellom tilsynslegene og HDO/Sykehjem om hvordan dette best kan ordnes. I tråd med erfaringer fra andre kommuner, viser dette at det i en overgangsfase i denne type omstillingsarbeid er viktig å bruke tilsynslege også ved HDO-plasser. Da det ble flyttet inn i ØBHVS fikk 5 pasienter en langtidsplass HDO, de øvrige pasienter flyttet inn med vedtak langtidsplass sykehjem som de hadde fra før. Det betyr at det siden innflytningen har vært en blanding av pasienter med langtidsplass sykehjem og langtidsplass HDO på den etasjen som er beregnet for HDO. Det er i en overgangsfase at det er slik, og som da kan bety at det er mest riktig å bruke tilsynslege ved HDO-plasser.

I dialog med tilsynslege våren 2020, ble det enighet om at HDO-pasienter også får tilbud om bruk av tilsynslegen. Dette har utgangspunkt i erfaringer fra andre kommuner og at det har vært mest praktisk. Kommunen har derimot ikke anledning til å nekte at en HDO-pasient vil bruke sin fastlege. 

Imidlertid er dette problemstillinger som kommunedirektøren skal følge opp videre for å se på om det er mulig å organisere legetjenesten på en bedre og mer dedikert måte for HDO og sykehjem. I forbindelse med prosjektet «Framtidas trygghet, helse og omsorg», der også ombygging av legesenteret inngår, vil dette være en del av de vurderingene som skal gjøres for å sikre en best mulig organisering av helsetjenestene, ikke minst også for HDO- og sykehjemsbeboere. Dette er et pågående arbeid, og som det settes ekstra trykk på nå i forbindelse med den nevnte prosessen med ombygging legesenteret og også som del av utvikling av byggetrinn 2. I byggetrinn 2 er det avsatt et eget kontor/behandlingsrom til lege for HDO pasienter.

I denne prosessen vil også kompetanseutvikling og bruk og organisering av legetjenesten være et viktig tema, der involvering av ulik fagkompetanse innen utøvelse og organisering av helsetjenestene for eldre og brukerrepresentanter skal skje.

Røros kommune har svært god kompetanse innenfor både omsorgs- og helsetjenestene. Et godt samarbeid er en forutsetning for å lykkes i det videre omstillingsarbeidet, der kommunen hele tiden lærer av egne erfaringer og beste praksis hos andre kommuner og justerer tjenesten undervegs. Dette er kommunedirektøren sitt oppdrag nedfelt i vedtak i kommunestyret, og som er prioritert høyt i ulike deler av organisasjonen.

Kommunedirektøren har gitt meg beskjed om at det vil komme en orientering til kommunestyret undervegs i den videre prosessen av omstillingsarbeidet.

Omorganiseringen av helse- og omsorgstjenestene har vært en lang og godt forankret politisk prosess. Omstillingen innenfor helse og omsorg har vært en dyd av nødvendighet, siden vi er helt nødt til å rigge oss for å kunne gi lovpålagte og nødvendige tjenester også inn i fremtiden. Ved å gå bort fra dette nå risikerer vi det motsatte. Kommunestyret i Røros har gjennom sine vedtak de siste årene fastlagt en kurs som har vært helt nødvendig i omstilling fra ROBEK-kommune, men viktigst av alt er det at dette er grep som gjøres for å kunne gi gode tjenester også i fremtiden. 

Røros Venstre har ved gjentatte anledninger de siste årene fremmet forslag og holdt innlegg der det har kommet frem uenighet og motstand mot de vedtatte omstillingene innenfor helse og omsorgstjenesten i Røros kommune. Jeg skjønner at engasjementet fra Venstre i denne sammenheng er i beste mening. Men å sette en av de største organisatoriske endringene i kommunen i moderne tid i spill gjennom vedtak fremført i en interpellasjon mener jeg er svært risikabelt. 

Arbeidsformen i kommunestyret når man jobber med store strategiske endringer i organisasjonen innebærer langsiktige og forpliktende vedtak. Jeg mener det er uheldig for arbeidsformen at det er stadige runder med det som kan oppfattes omkamp om store omstillingsprosesser som har vært gjenstand for omfattende politisk og administrativt arbeid gjennom flere år. 

Dersom kommunestyret ikke ser den fulle rekkevidden av et eventuelt vedtak, kan kommunestyret eller ordfører motsette seg at det skal voteres over forslag fremsatt gjennom interpellasjon.

Jeg vil ikke motsette meg at det voteres over forslagene som fremsettes her, for jeg synes det er viktig at det politiske engasjementet fra kommunestyrets medlemmer blir grunnlag for skikkelig behandling fra kommunestyret som kollegialt organ. Men jeg vil samtidig gjøre klart at jeg ikke kommer til å støtte disse forslagene, med utgangspunkt i det jeg har redegjort for i svaret mitt.   

+ Valgte Dahlens erstattere

av

I kveldens kommunestyremøte ble det innvalgt nye representanter for Ivar Dahlen til to komiteer, vara til formannskapet og et nytt styremedlem til Røros Vekst AS.

Kveldens kommunestyremøte skjedde elektronisk via teams på grunn av råd rundt smittevern.

Saksopplysninger:
Representant Ivar Dahlen ble innvilget varig fritak for sine politiske verv i Røros kommune, i
sak 105/20 den 10. desember 2020. Representanten satt også som representant i
byggekomiteen for Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter, ny representant må derfor
også oppnevnes i komiteen.

Kommunestyret må vedta nye representanter til følgende verv:

  • 5. varamedlem til formannskapet
  • Fast medlem i utvalg for kultur og samfunnsutvikling
  • Representant i byggekomite for Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter

Vedtak/innstilling:

  1. Som nytt varamedlem til formannskapet ut perioden velges:
    Jon Anders Kokkvoll
  2. Som nytt fast medlem til utvalg for kultur og samfunnsutvikling ut perioden velges:
    Nytt medlem til utvalg for kultur og samfunn: Arne Drøyvollsmo
    Nytt medlem til utvalg for helse og omsorg: Erling Sven Busch
  3. Som ny representant i byggekomiteen for Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter
    velges: Rune Tørresvold

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Røros Vekst

Dahlen har også av den grunn fratrådt styrevervet i Røros Vekst AS. Røros kommune skal derfor innstille til et nytt fast styremedlem i Røros Vekst AS som kan velges på en ekstraordinær generalforsamling i selskapet.

Kjell Bakke ble i kveld enstemmig innstilt til nytt styremedlem i Røros Vekst AS.

Bakke sitter som styreleder i Verket Røros AS og er også involvert i prosjektet med å etablere en folkehøgskole på Røros.

Energi for framtida

av

Uttalelse fra Røros SVs årsmøte

Regjeringen la nylig fram sin klimamelding. Regjeringa ser ut til å mene at behovet for elektrisk energi vil bli ubegrenset fremover. I tillegg vil regjeringa at vi skal fortsette å lete og pumpe opp mer olje i nord. 

Bruk av fossil energi må fases ut

Vi må fase ut bruken av fossil energi i Norge. Vi må øke CO2–avgiften, satse på energieffektivisering og bruk av fornybar energi. 

Å spare energi er smartere enn å bruke mer og stadig bygge ut på bekostning av natur og miljø. Smarte bygg kan være sjølforsynt med energi ved hjelp av solceller, bergvarme og god varmegjenvinning. Vestsiden Ungdomsskole i Kongsberg er eksempel på et bygg som produserer mer energi enn det bruker i hele byggets levetid. 

Derfor vil vi: 

  • Fase ut bruken av fossil energi i Norge gjennom å satse på energieffektivisering og mer bruk av fornybar energi  
  • Storstilt satsing på solceller og annen desentralisert energiproduksjon for eksempel bergvarme (geotermisk energi).  
  • Utvikle nye former for fornybar energi, slik som 2. generasjons biodrivstoff og flytende havvind. 
  • Satse på flytende havvind og energilagring ved å produsere hydrogen for transportsektoren 
  • Utviklingen må skje på en måte som er forsvarlig for klima, natur og annen fornybar ressursutnyttelse. 

Vi redder ikke klima ved å ødelegge natur 

Ubegrenset økning i bruk av elektrisk energi vil gi et stort press for utbygging og mer energiproduksjon i Norge.  Man kaller det «fornybart» når energi skal komme fra vind og vann, men her må vi være på vakt. 

Befolkning og folkevalgte trodde vindkraft kunne redde verden fra klimaendringer. I stedet ble vi lurt av smarte selskap og forretningsfolk som gjør raske penger på å rasere natur og selge fellesskapets ressurser ut av landet.  

Samisk land er ikke fornybart. Når landet til samene er tatt fra dem, får de det aldri igjen. Da forsvinner kulturen, da forsvinner den tradisjonelle næringen, da forsvinner også urfolket. Landets arealer er heller ikke fornybare. Når anleggsveier og vindturbiner har tatt myrområdene på Stokkfjellet i Selbu, får vi ikke naturmangfoldet tilbake. Myr som karbonlager, må vernes fra vindkraftinvestorer og veiutbyggere. 

Derfor vil vi: 

  • Legge større vekt på hensynet til naturmangfold og miljøinteresser. 
  • Utbyggingen av landbasert vindkraft må settes på pause.  Gamle konsesjoner må trekkes tilbake der utbygginga ikke allerede er gjort. 
  • Si nei til utbygging i samiske områder. 
  • Vindkraft både til lands og til havs må eies av det offentlige på lik linje med vannkraft.  
  • Vi bør innføre naturressursskatt for vindkraft slik at inntektene i større grad kan komme fylker og kommuner til gode. 
  • Vannkraftverk må oppgraderes der det er mulig for å øke kapasiteten og sikre produksjonen. 
  • Gå imot flere eksportkabler før det er høstet erfaringer fra de to påbegynte kablene til Tyskland og Storbritannia. Samfunnsnytten må være tydelig dokumentert før det eventuelt kan bygges flere.  
  • Alle strømkabler til utlandet fra Norge skal være eid og kontrollert av Statnett.

+ Kamp for direktebuss

av

I fjor foreslo ATB å kjøre busser uten toalett mellom Røros og Trondheim. Etter stort press fra lokale politikere endte det forslaget med å bli trukket. Nå har ATB lagt fram forslag til nye rutetider som skal gjelde fra 1. august 2021, og i forslaget ligger det en mulig omkamp høyere på banen. Nå er forslaget å kjøre lokalbuss mellom Røros og Støren, som korresponderer med buss mellom Støren og Trondheim.

Går dette igjennom, blir det ventetid på Støren, og lengre reisetid for de som benytter bussen. Argumentene for toalett på bussen blir også svekket, gjennom at det da vil dreie seg om en kortere busstur. Ordfører Isak V. Busch varsler at han vil kjempe for å beholde direktebuss på ruten.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.