Politikk

Prislappen er 7 millioner

av

Prisen Røros kommune skal betale for Reiselivets hus er 7 millioner kroner. Det går fram av sakspapirene til torsdagens Formannskapsmøte, der huskjøpet står på sakskartet. Kommunestyret vedtok i et lukket møte 26. september å gi rådmannen fullmakt til å gå i forhandling med Reiselivets Hus AS om kjøp av eiendommen. Nå skal politikerne vurdere forhandlingsresultatet.

Forhandlingsmøte mellom kommunalsjef, næringssjef og økonomileder fra Røros kommune og de tre eierne i Røros Invest AS; Aren Holding med Arve Engen som styreleder, LJH Holding AS med Leif Jørgen Hovdahl som styreleder og SVS Holding med Svein Solberg som styreleder, ble avholdt 16.oktober. Solberg er også styreleder i Røros Invest AS. Han har åtte roller i norsk næringsliv, blant annet styreleder i Fjell-Ljom. Forhandlingene munnet ut i enighet om en avtale om salg av eiendommen til kommunen i tillegg til overdragelse av Røros kommunes aksjer i Reiselivets Hus AS til Røros Invest AS for kr. 1.

En tap – tapsituasjon

Reiselivets Hus AS har to eiere. Der er Røros Invest AS, med 65% og Røros kommune med 35%. Samlet innskutt aksjekapital var 2,6 millioner kroner. Denne aksjekapitalen var tapt ved utgangen av 2018, på grunn av fler års drift med underskudd. Mye av underskuddet kommer av ordinære avskrivninger og nedskrivning av byggets verdi. I regnskapet for 2018 er bygningens verdi satt til 6 millioner kroner, som er en million lavere enn fremforhandlet pris.

På den andre siden, vil kjøpesummen trolig ikke overstige Reiselivets Hus AS sin gjeld. Dermed vil trolig Røros Invest AS til tross for salget til en pris som er høyere enn egen verdivurdering, sitte igjen med et betydelig økonomisk tap til slutt. Selskapet gikk inn i prosjektet med 1.690.000,- kroner. Det meste av disse pengene vil være tapt når handelen er gjennomført.

Kostbart for kommunen

For Røros kommune er situasjonen at kommune betaler 7 millioner kroner for å få tilbake huset de en gang gikk inn med som aksjekapital. I tillegg må kommunen ut med 175.000,- kroner i tinglysingsavgift og dokumentavgift. Riktignok er huset nå i langt bedre stand, og har åpenbart en høyere verdi enn før satsingen sammen med Røros Invest AS. Utsiktene til inntekter på huset er ikke bedre nå enn tidligere. Sannsynligvis gjør mange ledige lokaler i sentrum at det vil være vanskeligere å få inn leieinntekter nå enn det har vært tidligere.

I sakspapirene til Formannskapet vurderes prisen som riktig i forhold til markedsverdien:

– Kostnaden på 7 millioner kroner er høy, men reflekterer en realistisk verdi på bygget i den stand det har i dag. Bygget er betydelig oppgradert i årene det er eid av Reiselivets Hus as, og fremstår i dag som funksjonelt og relativt godt vedlikeholdt.

Når det gjelder vedlikehold er ikke Rørosnytt kjent med at det er utført omfattende vedlikehold etter at huset ble pusset opp. Det har heller ikke vært nødvendig, siden det er gjort godt håndverk og benyttet gode materialer. Vedlikehold kan komme til å bli en betydelig utgiftspost for kommunen som eier av huset. Kommunen har allerede et stort etterslep på vedlikehold av sine hus.

Klamp om beinet

Da Røros kommune kom på ROBEK-lista, hadde det betydelig sammenheng med store investeringer. Da Røros kommune kom seg av lista på rekordtid, skyltes det i stor grad høy skatteinngang, og at investeringene stoppet opp. Nå er utsiktene ikke bare lyse. Regnskapet for andre tertial viser et merforbruk på åtte millioner kroner. Samtidig er kommunen i gang med store prosjekter innen eldreomsorg og barnehage, som skal betales over kommunebudsjettet de nærmeste årene. Oppkjøp av eiendom nå synes nokså risikabelt.

Kjøpet av Reiselivets Hus har vært koblet til salg av kommunale boliger, men denne sammenkoblingen kan synes noe konstruert. Det vil ikke være noe i veien for at kommunen selger unna boliger, uten å kjøpe Reiselivets hus. Pengene trengs til andre store prosjekter som er vedtatt.

Todelt motivasjon

Det synes å være en todelt motivasjon for at Røros kommune kjøper Reislivets Hus. I saksutredningen løftes den ene delen, som går på kommunal råderett fram:

– Det er i utgangspunktet uheldig at Røros kommune må kjøpe tilbake et hus som kommunen opprinnelig gikk inn med i et hovedsakelig privat eid selskap som kommunens andel av aksjekapital. Da det forelå en reell risiko for at bygget kunne falle utenfor kommunens kontroll, måtte det gjøres nødvendige grep for å sikre eierskapet til bygget. Det var flere grunner til at kommunal råderett over bygget er viktig:

– Eiendommen er bygget sammen med Ungdommens hus.

–  Eiendommen ligger i inngangen til Røros sentrum, og er en god plassering for turistinformasjonen som ligger der i dag.

–  Eiendommen ligger sentralt i sentrumsområdet som inneholder park, kulturbygg, og plassering av et fremtidig bibliotek.

–  Området eiendommen ligger i, er sentral i nylig vedtatt områdeplan sentrum.

Reiselivets hus er bygd sammen med lokalene Ungdomsklubben ligger i. Slik vil det være uavhengig av hvem som eier eiendommen. Utviklingen av naboeiendommene vil gå som planlagt uavhengig av hvem som eier Reiselivets hus. Når det gjelder turistinformasjonen og Destinasjon Røros sin plass i bygget ligger det en usikkerhet. En eventuell privat eier kan ha andre planer for bygget, men må forholde seg til inngåtte avtaler.

Den nye eieren vil uansett måtte forholde seg til gjeldende reguleringsplan, med betydelige begrensninger som ligger i det. En privat 100% privat eier ville kanskje ikke sluppet unne med å skifte ut vinduene, slik det ble gjort i Reiselivets hus. Kommunen har kanskje heller ikke utmerket seg som mye flinkere enn de private eierne i sentrum når det gjelder vedlikehold. Når det gjelder se to hovedmålsetningene for husene i sentrumsgatene, butikker på gateplan og boliger i de øvre etasjene, er nok ikke kommunen best i klassen.

Motivasjonen som ikke omhandles i sakspapirene kan være den viktigste. Reiselivets Hus AS har kommet opp i en prekær situasjon. Uten et salg av huset, synes det vanskelig å unngå konkurs. Et åpent salg, med en lavere kjøpesum, ville heller ikke redde selskapet. Konkurs i et delvis kommunalt eid selskap knyttet til et så viktig hus i sentrum er det trolig ingen som ønsker.

Når denne saken skal opp til behandling, er det ikke knyttet særlig stor spenning til hva som blir utfallet. Etter det Rørosnytt kjenner til, er handelen så og si i boks. Spenningen er knyttet til hva som skjer videre, både med Reiselivets hus og kommuneøkonomien.

– Avgjørende med fortsatt samarbeid

av

Runa Finborud ordfører i Os sier det er avgjørende med fortsatt samarbeid mellom Røros, Holtålen og Os kommune inn i den nye fylkesstrukturen.

Finborud sier at utfordringene fremover blir å finne arenaene for samarbeid slik at den nye fylkesgrensa ikke legger hindringer i veien for å utvikle regionen.

– Vi ser antydninger til at med de nye fylkene Trøndelag og Innlandet kan den nye fylkesgrensa bygges større. Da blir spørsmålet, er vi som region tjent med det? Jeg mener definitivt nei, og det er sagt av kommuner på begge sider av fylkesgrensa at det er viktig vi finner de politiske arenaene for å drive felles interessepolitikk når ikke Røros og Holtålen er med i Regionrådet, sier hun.

Finborud ser på utmeldingen av Røros og Holtålen  som en naturlig konsekvens av de nye fylkene.

– Utmeldingen av Røros fra Regionrådet for Fjellregionen er en naturlig konsekvens av regionreformen. Det er klart med to nye store fylker som skal samarbeide og kommunisere med mange flere kommuner enn tidligere, tror jeg at de nye regionrådene blir et viktigere nav for samarbeid enn tidligere, og det at Røros og Holtålen må være i regionrådet for Trøndelag Sør er uproblematisk, sier hun.

Eksisterende samarbeid

De allerede eksisterende arenaene blir viktigere og Finborud sier at eksempelvis Verdensarvrådet og Destinasjon Røros er grunnleggende for samarbeidet videre.

– Vi bør forsterke de arenaene hvor vi allerede samarbeider. Da kan man blant annet trekke frem Verdensarvrådet, der fem kommuner er med på tvers av fylkesgrensen. Verdensarvområdet med Circumferensen er det eneste verdensarvområdet i Trøndelag og Innlandet. I tillegg er flere bedrifter og kommuner sør for grensa med i Destinasjon Røros, og det at vi finner sammen om forskjellig interessepolitikk og er hverandres allierte inn til begge fylkeskommunene og til fylkespolitikere, men også på nasjonalt nivå er superviktig, sier hun.

Samarbeidet fortsetter videre med satsingen på ungdom i Fjellregionen, og Finborud sier at man bør se på tilbudet til videregående utdanning i regionen som en helhet.

– Vi er veldig glad for at Røros kommune har sagt ja på å være med på den satsingen som dreier seg om ungdom som er i regi av Regionrådet. Et annet viktig punkt man bør stå sammen om er tilbudet som finnes til videregående opplæring og de tre videregående skolene i regionen, sier hun.

Hverandres allierte

Finborud trekker også frem infrastruktur som en viktig sak som berører begge sidene av fylkesgrensen. Både riksvei tre, fylkesvei 30, Rørosbanen og Røros lufthavn er saker det er naturlig å ha et samarbeid om.

–  Når man snakker om infrastruktur må heller ikke Innlandet glemme at Røros lufthavn er viktig for oss selv om den ligger utenfor fylkesgrensa, både for bedrifter, personer og kommuner sør for fylkesgrensa. Det samme gjelder veiene og jernbanen, sier hun.

Det er også viktig når de nye fylkeskommunene bygges, at man ikke bare må se på ting som ligger innenfor den nye fylkesgrensen, men at man er hverandres allierte inn i de nye regionrådene og fremmer standpunkt som gagner regionen sier Finborud.

– Røros er et fyrtårn for regionen på mange områder, blant annet når det gjelder verdensarv og lokalmat selv om Røros ligger utenfor fylkesgrensen. Det vil styrke Røros at vi står på for regionen i ulike fora i Innlandet, og disse sakene er samtidig viktig for oss i Nord-Østerdalen, sier hun.

Finborud sier at fremover er det viktig å se på hvilke fortrinn man kan ha som region i forhold til private, fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser.

– Kulturminnefondet er et godt eksempel på dette, det med natur – og kulturarv er et område hvor regionen har en solid posisjon som vi kan bygge videre på. Vi har kommet med dette innspillet tidligere men det er helt avgjørende at vi som region står sammen om det slik at Røros ikke må gjøre den jobben alene, sier hun.

ROBEK og tilbake

av

Dokumentar om Røros kommunes økonomiske drama. Vi møter flere av aktørene som sto nærmest da økonomibomba smalt. Jon Ola Kroken var rådmann da Røros havnet på ROBEK-lista. Bernt Tennstrand tok over som rådmann rett etter at snuoperasjonen var i gang.

Hans Vintervold var ordfører da Røros kom på ROBEK-lista, i omstillingsprosessen og etterpå. Han gikk av etter valget i høst (2019). Kjersti Forbord Jensås ledet ROBEK-arbeidet på vegne av Røros kommune. og var rådmann fra Jon Ola Kroken sluttet, til Bernt Tennstrand tok over. Hun tok senere over som Rådmann igjen etter Bernt Tennstrand.

Roger Mikkelsen kom inn som økonomisjef i omstillingsprosessen, og er fortsatt økonomisjef i kommunen. Frode Rabben er seniorrådgiver hos fylkesmannen. Ole Jørgen Kjellmark var og er leder av kontrollutvalget. Han tok også over som opposisjonsleder da Mona W. Slettum trakk seg. Mona W. Slettum var opposisjonsleder i begynnelsen av omstillingsprosessen.

Håvard Moe er KS-konulent, og Guri Heggem var formannskapsrepresentant da Røros kom på ROBEK-lista, i omstillingsprosessen og etterpå.

Denne dokumentarfilmen er produsert med støtte fra Medietilsynet.

Får etterlønn

av

Røros kommune har innvilget en søknad om etterlønn til Hans Vintervold i tre måneder etter at han sluttet som ordfører, fra 25.10.19 t.o.m. 24.01.20. Etter en revisjon av reglement for godtgjøring av folkevalgte er det gitt anledning til å søke om dette.

KS har anbefalt kommunene å ha retningslinjer som også omfatter mulighet for ordførere å søke om etterlønn. Dette er videre presisert i ny kommunelov der det i § 8-6 står følgende føring for etterlønn til politikere som har verv i et visst omfang:

«Folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, kan søke om ettergodtgjøring når de fratrer vervet. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv gi forskrift om lengden slik ettergodtgjøring kan ha, men ikke utover alminnelig oppsigelsestid for fast ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. Retten til ettergodtgjøring skal avkortes krone for krone mot annen inntekt. Det samme gjelder for ordinær inntekt som den folkevalgte frivillig avstår fra»

Kick-off i ungdomsrådet

av

Ungdomsrådet ved sekretær Haldor Bromstad inviterte ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen til kick-off med det nye ungdomsrådet på Røros i ettermiddag.

– Vi har som mål å finne oss en sak som angår ungdommen som vi skal kjempe for i løpet av det kommende året, enten via vår egen påvirkningskraft, eller å få en sak tatt opp i kommunestyret, sa Bromstad.

Haldor Bromstad er ansatt som sekretær i ungdomsrådet via sin stilling som medarbeider på ungdommens hus. Til daglig jobber Bromstad som lærer ved Røros videregående skole.

– Hittil har vi hatt et møte hvor vi valgte en ny leder, Martin, så skal vi videre jobbe med møtestruktur, møteledelse og prosessjobbing. Det er jo også spennende at det er forskjellige parti som er representert, det at de tar av seg partihatten før de møter i ungdomsrådet er viktig, og forhåpentligvis skaper det gode debatter fremover, sa han.

Både ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen var glade for invitasjonen og håper på et godt samarbeid fremover.

– Jeg har lyst til å takke for invitasjonen, det er veldig fint at dere gjør det på denne måten tenker jeg, at dere inviterer oss på et møte sammen med dere.  Vi trenger et ungdomsråd, det har ikke fungert slik det burde har gjort, og at dere tar grep om det nå tror jeg er helt riktig. Jeg skal hvertfall gjøre det jeg kan for å hjelpe dere med å få saker frem til kommunestyret, noe av det viktigste vi tilrettelegger for er at vi viser at nytter å engasjere seg. Ingenting er bedre enn at dere som representanter for ungdommen kommer å forteller politikerne i kommunestyret hvilke saker som er viktige og opptar dere, sa Busch.

Elgaaen fremhevet også viktigheten av tidspunktet ungdomsrådet blir revitalisert på.

– I tillegg til det Isak har sagt kan jeg tilføye at dette passer ekstra bra akkurat nå i høst fordi ungdomsråd nå blir lovpålagt, alle kommuner må ha et ungdomsråd. Mange har hatt det tidligere, men da har det vært mer valgfritt. Det gir jo ytterligere styrke til at dere har mulighet til å bli en reell påvirkningskraft.  Vi politikere skal være lydhøre slik at dere faktisk kan fremføre de budskapene som dere ønsker å få frem. Jeg ser veldig frem til at dere kan komme med saker som vi kan diskutere og finne løsninger på, sa Elgaaen.

Sekretær Haldor Bromstad, de fire medlemmene i ungdomsrådet, ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Den nyvalgte lederen for ungdomsrådet, Martin Hage Stjern håper at de kan få utrettet en god del i tiden fremover. I tilegg til å være leder for ungdomsrådet er Stjern nestleder i AUF på Røros.

– Jeg syns dette hørtes interessant ut, de trengte en ny leder og da meldte jeg meg. Det er er spennende hvordan dette blir og jeg håper at vi kan få til mye sammen, sa Hage Stjern.

Emilie Emilie Ryen Løkken har allerede vært med i ungdomsrådet i fem år og vært leder i tre av dem. Hun sitter også i fylkesutvalget for Trøndelag som er et ungdomsråd på fylkesnivå, i tillegg til å være leder for Senterungdommen på Røros.

– Personlig er jeg interessert i å skaffe et nytt møtested ute for ungdommen på Røros, sa Ryen Løkken på spørsmål om de har noen saker de vil få tatt opp kommende år.

De andre medlemmene i ungdomsrådet per i dag er Hallvor Joon-Ha Sirnes, Ella Kverneng og Sara Ramsfjell. I tillegg til disse fem håper Bromstad og få inn et par til slik at det totale antallet i rådet blir syv.

– Dere er et talerør for undommen inn til de voksne. Hvis dere hører om saker ute blant jevnaldrende på Røros kan vi ta de opp i rådet og ta de med videre til politikerne. Dere er grunnpillaren i dette systemet og har en viktig rolle, sa Bromstad.

Ny vending fra Salvesen

av

Bjørn Salvesen (SV) har ombestemt seg, og vil likevel stille på Fylkestinget. 17. oktober varslet han at han ville trekke seg fra politikken på grunn av uoverensstemmelser i fylkesstyret. Dette varslet han på Facebook, der han lot seg intervjue av katten sin.

Nå har katten sluppet til på nytt, og nå varsler Salvesen at han etter en grundig gjennomgang tar mandatet i Trøndelag Fylkesting allikevel. 
– Det har kommet så mange positive tilbakemeldinger fra partifeller som sier de ønsker at jeg skal heve meg over det interne spetakkelet, det gir styrke, sier Salvesen til en noe skeptisk Pus.
Dermed får Røros likevel to representanter i Fylkestinget. Guri Heggem (Sp) og Bjørn Salvesen (SV)

Markerte FN-dagen

av

FN-dagen 2019 ble markert lokalt i regi av Miljøpartiet De Grønne Røros. I går, 24. oktober hadde de stand ved Plattingen.

– Vi ser nemlig en direkte forbindelse mellom spesielt to FN-forankrede programmer, Klimapanelet IPCC og Naturpanelet IPBES, og dagens politiske miljøreddende innsats – hvor Miljøpartiet De Grønne må anses å befinne seg i fremste frontlinje, med et partiprogram som i manges øyne fremstår urealistisk radikalt, men som vel er det eneste innen norsk partipolitikk i nærheten av å være på høyde med hva den miljømessige krisesituasjon krever?, sier Arnt E. Bukkvoll i MDG Røros.

Han legger til at man møter fortsatt iblant den påstand at FN utretter lite eller ingenting – og derfor gjerne kunne vært nedlagt. Men fordyper man seg litt i hvordan utviklingen har vært innenfor alle områder hvor organisasjonen har engasjert seg, blir det meningsløst å påstå at verden hadde vært «et bedre sted» uten all denne innsats.

Arnt E. Bukkvoll har skrevet dette leserinnlegget i anledning FN-dagen:

FN-dagen

(eller «Det internasjonale samarbeids Nasjonaldag»)

Da andre verdenskrig brøt ut, hadde verdenssamfunnet opplevd mange år med dårlige erfaringer i internasjonalt samarbeid, særlig knyttet til Folkeforbundet. Dette var FNs forløper, og ble dannet etter første verdenskrig. Med en slik bakgrunn var det ingen selvfølge for verdens ledere at en ny organisasjon mot krig skulle lykkes bedre enn den forrige. Men 51 land mente likevel alternativet til ikke å gjøre et nytt forsøk var mer risikabelt, og undertegnet i San Francisco 26. juni 1945 FN-pakten, som trådte i kraft fra 

24. oktober samme år.

Man møter fortsatt iblant den påstand at FN utretter lite eller ingenting – og derfor gjerne kunne vært nedlagt. Et raskt blikk på listen over organisasjonens aktivitetsområder – UNHCR, UNICEF, OHCHR, ILO, UNDP,  pluss flere titalls andre – overbeviser kanskje ikke umiddelbart om FNs berettigelse. Men fordyper man seg litt i hvordan utviklingen har vært innenfor alle disse områdene, blir det meningsløst å påstå at verden hadde vært «et bedre sted» uten all denne innsats.

Nå mot slutten av dette tiåret er det spesiell grunn til å trekke fram to fra listen over aktivitetsområder/underorganisasjoner – WMO og UNEP  – da disse har dannet grunnlag for våre dagers definitivt mest avgjørende innsikt og utfordring:

1. FNs klimapanel (IPCC) – etablert i 1988 av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) – med formålet å sammenstille eksisterende kunnskap om endringer i jordens klima. 

2. Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Sevices, IPBES) – etablert i 2012 og med sterk forankring i FN, er i ferd med å etablere seg som et av verdens fremste organer for fremstilling og sammenstilling av forskningsresultater fra den globale vitenskapelige ekspertisen på miljøfeltet. Enda betraktelig mindre anerkjent enn sin tvilling FNs Klimapanel, er Naturpanelets arbeid av like stor betydning for verden og Norge.

Noen korte sitater som sammenfatter en høyst foruroligende, altomfattende situasjon:

«Havet stiger raskere enn man tidligere har trodd, og 2,5 ganger raskere enn i perioden 1900 til 1990, ifølge en havrapport spekket med dystre utsikter»

(Dagsavisen 25/9-19)

«Den som tar FNs klimapanel alvorlig, må ta FNs naturpanel alvorlig. Det er de samme institusjoner, samme forskning, samme kvalitetssikring. Naturpanelets nyeste rapporter gir oss samme slags beskjed som klimapanelet gir, bare enda mer krevende:  Menneskeheten må slutte å ødelegge natur» (Aftenposten 16/10-19)

«The fact that has shocked me the most is the Overshoot Day:  By July 29th, we used up all the regenerative resources of 2019. From July 30 we started to consume more resources than the planet can regenerate in a year. It’s very serious. It’s a global emergency» (Pave Francis 9/8-19)

«Det kan finnes så mye som én million utrydningstruede arter på kloden, ifølge rapporten. Mange av dem kan forsvinne allerede i løpet av kommende tiår. Spesielt pollinerende insekter dør i rasende fart, og en tredjedel av verdenshavenes fiskebestander er i tilbakegang» (Infinitum Movement, 3/5-19)

Tar vi i tillegg i betraktning foreløpig ikke forutsigbare, men sannsynlige «forsterkende tilbakekoplingsmekanismer» – herunder eksempelvis metan som kan komme til å frigjøres i økende omfang fra smeltende tundra og oppvarmet havbunn – så er vi nær ved å slutte oss til de meget pessimistiske antagelser publisert av professor Jem Bendell (Institute for Leadership and Sustainability, University of Cumbria, England) – som bl.a. skriver:

«Recent research suggests that human societies will experience disruptions to their basic functioning within less than ten years due to climate stress. Such disruptions include increased levels of malnutrition, starvation, disease, civil conflict and war – and will not avoid affluent nations.» (2017)

Og oversatt fra hans «kampskrift» fra samme år:

«Når jeg sier sult, ødeleggelser, migrasjon, sykdommer og krig, så mener jeg i ditt eget liv. Strømmen er nede, og du har snart ikke vann i krana di lenger. Du vil bli avhengig av naboene dine for å få mat og litt varme. Du vil bli underernært. Du vet ikke om du bør bli eller dra. Du vil frykte å bli utsatt for vold og drap før du sulter ihjel.»

Disse dystre (dessverre logisk sannsynliggjorte) fremtidsscenarier – hvor global oppvarming og miljøødeleggelser blir én og samme sak – omfatter altså også stadig økende fare for kriger. 

Virker alt dette fjernt?

La oss i så fall se for oss i fantasien en hypotetisk situasjon. I vårt eget lokalsamfunn! 

I verste fall la oss si 7? – i noe gunstigere fall 17? – år fram i tid.

  • Mangedobbel tilstrømning av (særlig klima-)flyktninger –> Norge tvinges etter hvert til å ta ansvar for høye antall av disse –> og alle lokalsamfunn til å ta sin del av denne byrden
  • Konflikter (f.eks tollbegrensninger) begrenser internasjonal handel og etablerte forsyningslinjer for handelsvarer –> manglende varer i butikker
  • Sviktende avlinger –> begrensninger av eksport, i tillegg til andre konflikter som rammer etablerte forsyningslinjer –> manglende matvarer i butikker
  • Destabilisering av energiforsyningssystemer
  • I tillegg: stadig risiko for militære konflikter som kan eskalere til omfattende krigshandlinger, med NATO og Norge direkte berørt

Og for dermed å vende tilbake til FN:

Statslederne som i lys av to verdenskriger for å redusere trusselen om nye militære konfrontasjoner – i verste fall av samme omfang – skapte en internasjonal organisasjon for fred, ville måtte medgi at vi igjen befinner oss i en ikke ulik situasjon. På listen over hva som truer (disruptions) finner vi nemlig også – KRIG. Det skal ikke mye fantasi til for å se for seg det som mulig følge av den totale situasjon.

Det spinkle håp vi kan ha er fremfor alt knyttet til nettopp to FN-forankrede programmer, IPCC og IPBES. Tilføyer for egen regning: forsterket med to selvstendige helt nylig oppståtte bevegelser som helt konkret aksjonerer for hva den FN-koordinerte forskning fremlegger som tvingende nødvendig – «Fridays For Future» og «Extinction Rebellion» – – og om man vurderer partipolitiske muligheter for bidrag til å redusere de refererte (sannsynliggjorte) trusler:  MDGs partiprogram, som i manges øyne fremstår urealistisk radikalt, er vel det eneste som er i nærheten av å være på høyde med hva situasjonen vil kreve?

En avsluttende strøtanke:  Burde FN-dagen bli vår nasjonaldag nr. 2? – eller helst nr. 1??

Møt det nye kommunestyret

av

I kveld var konstitueringen av det nye kommunestyret i Falkbergetsalen på Storstuggu. Alle representantene møtte og av de 27 representantene var det hele 15 nye ansikter.

– Det å være folkevalgt er på mange måter et privilegium, og dere får lov til å bli med å bestemme hvordan dette lokalsamfunnet skal bli, sa avtroppende ordfører Hans Vintervold i talen til de nye kommunestyrerepresentantene.

Arbeiderpartiet har den største gruppen med 11 representanter. Disse er Isak Busch, Hilde Fjorden, Jon Anders Kokkvoll, Liv Hanne Tønset, Oskar Tørres Lindstad, Henrik Grønn, Arne Drøyvollsmo, Stein Egil Selboe, Rune Tørresvold, Ivar Dahlen og Sadmira Buljubasic.

Senterpartiet har den nest største gruppen. Disse er Guri Heggem, Kristoffer Tamnes, Stein Petter Haugen, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll, Sigrid Meli Simensen og Einar Nørbech.

Sosialistisk Venstreparti har fire representanter i det nye kommunestyret. Det er Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Marie Gaepie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu.

Høyre er også fire representanter. Disse er Rob Veldhuis, Anette Trønnes, Ole Jørgen Kjellmark og Kjell Magnus Krog.

Venstre har en representant, og det er Per Arne Gjelsvik. Røroslista har også en representant og det er Reidun Roland.

Dette blir det nye formannskapet

av

Det nye formannskapet ble vedtatt i kveld i det første konstituerende kommunestyremøtet.

Alle partiene representert i kommunestyret fremmet et felles forslag på disse representantene som blir det nye formannskapet.

Isak Veierud Busch, Hilde Fjorden og Liv Hanne Tønset fra Arbeiderpartiet. Vararepresentanter fra Ap er Henrik Grønn, Oskar Tørres Lindstad, Stein Egil Selboe, Sadmira Buljubasic og Ivar Dahlen.

Guri Heggem og Kristoffer Tamnes fra Senterpartiet/Venstre. Vararepresentanter fra Sp/V er Stein Petter Haugen, Sigrid Meli Simensen, Per Arne Gjelsvik og Tove Iren Gløtheim Ryttervoll.

Christian Elgaaen fra Sosialistisk Venstreparti. Vararepresentanter fra Sv er Hanne Hauge, Hilde Marie Gaebpie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu.

Rob Veldhuis fra Høyre. Vararepresentanter fra H er Kjell Magnus Krog og Anette Trønnes.

Hva skal Røros hete

av

I forbindelse med at Røros kommune har blitt et samisk forvaltningsområde, skal alle de viktigste stedene, veien og bygningene få samiske navn. I kveld møttes Samisk stedsnavnutvalg – Saemien sijjienïmmhmoenehtse – for første gang, og dermed er arbeidet i gang. Det første som skal skje er at de skal vedtas samiske navn på Røros kommune, Røros, Glåmos og Brekken. Nå ber utvalget om at navneforslag sendes til Røros kommune.

Navngivingen vil trolig ha fokus på å hente fram historiske samiske navn. I noen tilfeller vil det også bli laget samiske navn basert på egenskaper og bruk av stedene. I mange tilfeller er samiske navn allerede i bruk. Det ligger åpninger for å komme med endringer også når det gjelder disse navnene.

Stedsnavnutvalget består av Unni Fjellheim, Jenny Fjellheim,  Aasta Joma Granefjell, Inge Even Danielsen og Lars Åge Brandsfjell. Virksomhetsleder for kultur og fritid, Morten Tøndel, er sekretær for utvalget. Kompetanse og faglig tilrådning ivaretas av Aajege v/Marit Fjellheim.

Utvalget skal tilrå benevning og skrivemåte av samiske navn i henhold til «Lov om stadnamn». Det skal finnes navn på terrengformasjoner som fjell og vatn, kulturformasjoner som gardsområde, gardsbruk, veger og bruer, administrative område som kommuner og sogn, reinbeitedistrikt, institusjoner og adresser. Navngivingen skal foregå i seks trinn.

  1. Samisk stedsnavnutvalg foreslår navn og skrivemåte
  2. Sendes ut på høring
  3. Samisk stedsnavnutvalg gjør på bakgrunn av høringene et endelig forslag som sendes sametinget.
  4. Sametinget tilrår skrivemåte
  5. Samisk stedsnavnutvalg innstiller på navn og skrivemåte på bakgrunn av sametingets tilrådning.
  6. Formannskapet vedtar endelig navn og skrivemåte

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.