Oppvekst

Nei til fritt skolevalg, ja til nærskoleprinsippet

av

Formannskapet sa i dag klart nei til begge alternativene i en høringsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet i forhold til endringer i forskrift til opplæringsloven om innføring av fritt skolevalg.

Varaordfører Christian Elgaaen (Sv) fremmet et endringsforslag der man avviser begge forslagene fra utdanningsdirektoratet og lar fylkeskommunene bestemme selv i samarbeid med kommunene, næringsliv og andre.

– Jeg mener vi er best tjent med å fortsette med den ordningen vi har i Trøndelag i dag, der et såkalt nærskoleprinsipp er det som er gjeldende. Det vil si at hvis det tilbudet eleven ønsker finnes på den nærmeste videregående skolen, tilbys eleven skoleplass der. Det har fungert godt og er med på å sikre de mindre videregående skolene i distriktet, sa Elgaaen.

Christian Elgaaen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Elgaaen pekte spesielt på formuleringen i forslaget som sier at fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg.

– I begge alternativene fra UDIR så sier de at fylkeskommunene må innføre fritt skolevalg. Det mener jeg er en inngripen i det lokale selvstyret som fylkeskommunene har, sa han.

Saksopplysninger

Utdanningsdirektoratet har sendt på høringforslag om endringer i forskrift til opplæringsloven (forskriften) kapittel 6 om innføring av fritt skolevalg.

Høringen gjelder følgende forslag ved inntak til Vg1:

Alternativ 1:
Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder i fylket.

Alternativ 2:

Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i fylket, og kan bare fastsette inntaksområder dersom det kan begrunnes i store avstander eller trafikale forhold.

Endringsforlaget til Christian Elgaaen ble vedtatt mot en stemme.

Forfulgt av nye skolebygg

av

I år er det 60 år siden Glåmos skole ble åpnet. Da Aslaug Kulset begynte i første klasse i 1960, var hun imponert over den flotte nyskolen. Senere var oppveksten hennes preget av møter med nye skolebygg.

Da hun begynte på ungdomsskolen på Røros, var det i en nybygd fløy, og da var også gymbygget nybygd, med flunkende ny svømmehall. Aslaug husker sin første skoledag på Glåmos skole.

Kick-off i ungdomsrådet

av

Ungdomsrådet ved sekretær Haldor Bromstad inviterte ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen til kick-off med det nye ungdomsrådet på Røros i ettermiddag.

– Vi har som mål å finne oss en sak som angår ungdommen som vi skal kjempe for i løpet av det kommende året, enten via vår egen påvirkningskraft, eller å få en sak tatt opp i kommunestyret, sa Bromstad.

Haldor Bromstad er ansatt som sekretær i ungdomsrådet via sin stilling som medarbeider på ungdommens hus. Til daglig jobber Bromstad som lærer ved Røros videregående skole.

– Hittil har vi hatt et møte hvor vi valgte en ny leder, Martin, så skal vi videre jobbe med møtestruktur, møteledelse og prosessjobbing. Det er jo også spennende at det er forskjellige parti som er representert, det at de tar av seg partihatten før de møter i ungdomsrådet er viktig, og forhåpentligvis skaper det gode debatter fremover, sa han.

Både ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen var glade for invitasjonen og håper på et godt samarbeid fremover.

– Jeg har lyst til å takke for invitasjonen, det er veldig fint at dere gjør det på denne måten tenker jeg, at dere inviterer oss på et møte sammen med dere.  Vi trenger et ungdomsråd, det har ikke fungert slik det burde har gjort, og at dere tar grep om det nå tror jeg er helt riktig. Jeg skal hvertfall gjøre det jeg kan for å hjelpe dere med å få saker frem til kommunestyret, noe av det viktigste vi tilrettelegger for er at vi viser at nytter å engasjere seg. Ingenting er bedre enn at dere som representanter for ungdommen kommer å forteller politikerne i kommunestyret hvilke saker som er viktige og opptar dere, sa Busch.

Elgaaen fremhevet også viktigheten av tidspunktet ungdomsrådet blir revitalisert på.

– I tillegg til det Isak har sagt kan jeg tilføye at dette passer ekstra bra akkurat nå i høst fordi ungdomsråd nå blir lovpålagt, alle kommuner må ha et ungdomsråd. Mange har hatt det tidligere, men da har det vært mer valgfritt. Det gir jo ytterligere styrke til at dere har mulighet til å bli en reell påvirkningskraft.  Vi politikere skal være lydhøre slik at dere faktisk kan fremføre de budskapene som dere ønsker å få frem. Jeg ser veldig frem til at dere kan komme med saker som vi kan diskutere og finne løsninger på, sa Elgaaen.

Sekretær Haldor Bromstad, de fire medlemmene i ungdomsrådet, ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Den nyvalgte lederen for ungdomsrådet, Martin Hage Stjern håper at de kan få utrettet en god del i tiden fremover. I tilegg til å være leder for ungdomsrådet er Stjern nestleder i AUF på Røros.

– Jeg syns dette hørtes interessant ut, de trengte en ny leder og da meldte jeg meg. Det er er spennende hvordan dette blir og jeg håper at vi kan få til mye sammen, sa Hage Stjern.

Emilie Emilie Ryen Løkken har allerede vært med i ungdomsrådet i fem år og vært leder i tre av dem. Hun sitter også i fylkesutvalget for Trøndelag som er et ungdomsråd på fylkesnivå, i tillegg til å være leder for Senterungdommen på Røros.

– Personlig er jeg interessert i å skaffe et nytt møtested ute for ungdommen på Røros, sa Ryen Løkken på spørsmål om de har noen saker de vil få tatt opp kommende år.

De andre medlemmene i ungdomsrådet per i dag er Hallvor Joon-Ha Sirnes, Ella Kverneng og Sara Ramsfjell. I tillegg til disse fem håper Bromstad og få inn et par til slik at det totale antallet i rådet blir syv.

– Dere er et talerør for undommen inn til de voksne. Hvis dere hører om saker ute blant jevnaldrende på Røros kan vi ta de opp i rådet og ta de med videre til politikerne. Dere er grunnpillaren i dette systemet og har en viktig rolle, sa Bromstad.

Kommet for å bli

av

Monica Nilsen flyttet til Røros i sommer, etter at hun fikk jobben som virksomhetsleder for skolene i Glåmos og Brekken. Med de to skolene som arbeidsplass, har hun bosatt seg midt imellom på Røros. Der har hun tre barn i Røros skole og Røros videregående skole.

Etter to måneder har hun funnet seg godt til rette i nykjøpt hus, og varsler at hun har kommet for å bli.

Monica Nilsen intervjuet av Tore Østby

Vedtok høringsuttalelse

av

Formannskapet vedtok i dag en høringsuttalelse som går på innfasing av ny yrkesfaglig struktur i den videregående skolen.

Trøndelag fylkeskommune Utdanning – seksjon Tilbud og kompetanse har sendt ut en høring angående «Det videregående opplæringstilbudet for 2020 – 2021 og innfasing av ny yrkesfaglig struktur». Formannskapet i Røros kommune har vedtatt at det skal leveres et høringssvar til fylkeskommunen.

I sin sakvurdering skriver Rådmannen bl.a. at som en så stor turistdestinasjon bør Røros ha utdanningstilbud som det er behov for i nærmiljøet. Det er tilbud som salg, service og samferdsel, og småskala yrkesfagopplæring.

Rådmannen innstiller på at Røros kommune skal sende følgende svar til fylkeskommunen:

Forslag til ny tilbudsstruktur er basert på følgende forhold i Trøndelag: Elevtallsutviklinga, Ressurstildelingsmodellen, Læreplassbehov, Prinsipper for tilbudsstruktur i Trøndelag, Ny, sentral tilbudsstruktur, Kontinuitet i tilbudsstrukturen og Elevenes rettigheter/ søkemønster

Det nye utdanningsprogrammet informasjonsteknologi og medieproduksjon er lokalisert til tre skoler i det vedlagte forslaget. Vurderinga tar utgangspunkt i dagens tilgang på læreplasser. Dersom tilgangen på læreplasser øker, vil det være aktuelt å utvide tilbudet ved de foreslåtte skolene og/eller legge tilbudet til flere skoler. Det nye utdanningsprogrammet design og tradisjonshåndverk ikke blir et foreslått tilbudt i Trøndelag. Årsaken er svært få lærekontrakter i lærefagene i utdanningsprogrammet. Alle programområdene på Vg2 – nivå, unntatt ett, kan dessuten nås via kryssløp fra andre utdanningsprogrammer.

Røros kommune har mange bedrifter, og vil kunne tilby læreplass i mange utdanningsretninger. Dette kan skje ved et tett samarbeid med det lokale næringslivet.

a) Nettskolen Forslag til tilbud for nettskolen i Trøndelag (www.trondelagnettskole.no) er lagt ved høringsnotatet. Fylkesrådmannen ønsker innspill på hvilke fag som bør inngå.

Det er viktig at språk inngår i nettskolen.

  1. b)  Yrkesfagligopphenting Fylkesrådmannen ønsker å starte opp med 3–4 tilbud innenfor yrkesfaglig opphenting. Yrkesfaglig opphenting innebærer at søkere med Vg1 studiespesialisering kan starte på et Vg2 på yrkesfag, men må ta opp yrkesfaglig teori fra Vg1. Dette er nedfelt i forskrift. Vi utfordrer skolene og arbeidslivet til å komme med forslag på hvilke programområder på Vg2 – nivå dette kan være aktuelt. Til nå er det registrert interesse knyttet til Vg2 frisør Vg2 innenfor restaurant – og matfagene og innenfor barne- og ungdomsarbeiderfag.Røros kommune ønsker dette spesielt innenfor restaurant- og matfag.
  2. c)  Tilbud for søker med fullført men ikke godkjent utdanning fra land utenfor Norden. Fylkesrådmannen foreslår å opprette tilbud for søkere som ønsker å få studiekompetanse med en varighet på inntil 2 år. Søkerne har ulik faglig bakgrunn og trenger ulikt faglig påfyll for å få studiekompetanse. Vi har foreslått å lyse ut tilbudet ved fire skoler.Røros kommune har god erfaring med voksenopplæring, og dette tilbudet vil kunne gå inn som en naturlig del av det vi allerede driver med.
  3. d)  E-sport:Oppfølging av interpellasjon i fylkestinget. Tiller videregående skole har satt E-sport på kartet i Trøndelag og skal videreutvikle sitt tilbud inn i prosjektet «Nye Tiller vgs». Det er aktuelt å utvide E-sport ved flere skoler i fylket, primært i norddelen av fylket. Fylkesrådmannen ønsker innspill fra skoler som ønsker å starte opp med E-sport.Det stilles spørsmål til hvorfor dette må foregå kun i den nordlige delen av fylket.
  4. e)  Småskalayrkesfagopplæring Det er aktuelt å starte opp småskalaopplæring innenfor matfagene ved Grong vgs, Oppdal vgs. og Røros vgs. Det er allerede i gang et forsøk med Steinfag ved Oppdal vgs. Fylkesrådmannen ønsker forslag til andre yrkesfag som kan være aktuelle å utvikle i regionene. Med småskala mener vi 1 til 3 ungdommer per år, som søker seg inn på et tilpasset tilbud som foregår i tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv med utgangspunkt i lokalt kompetansebehov.Røros kommune stiller seg positivt til dette.
  5. f)  Framtidas skole – skolebruksplan Trøndelag Framtidas skole – skolebruksplan Trøndelag er en utviklingsplan for våre videregående skoler. Planen skal sikre en likeverdig utvikling av våre 31 videregående skoler. Arbeidet med ny tilbudsstruktur koordineres inn mot skolebruksplanarbeidet. https://www.trondelagfylke.no/

Generelle kommentarer:
Røros ble i 1980 oppført på Unescos liste over verdens kulturarv. I tillegg til å være et verdenskulturminne, er det flere butikker, kunsthåndverk, gallerier og verksteder i Bergstaden. Røros er en populær destinasjon hele året, og har flere store arrangementer, som Rørosmartnan og Vinterfestspel, i tillegg til turistattraksjoner som Slegghaugan, Olavsgruva og Rørosmuseet.

Som en så stor turistdestinasjon bør Røros ha utdanningstilbud som det er behov for i nærmiljøet. Rådmannen vil trekke frem:

1. Salg, service og samferdsel
Røros bør ha et tilbud på denne linja. Pr nå må våre elever dra helt til Trondheim for å få dette tilbudet, og det er ikke tilfredsstillende. På Røros finnes det mange bedrifter som kan tilby praksis og lærlingeplass til elever som går på en slik linje, så det er klart at Røros bør ha et tilbud innen salg, service og reiseliv. Det finnes også jobber innenfor bransjen når utdanningsløpet er ferdig.

2. Småskala yrkesfagopplæring
Det er aktuelt å starte opp småskala opplæring innenfor matfagene ved Grong vgs, Oppdal vgs. og Røros vgs. Det betyr at 1 til 3 ungdommer per år søker seg inn på et tilpasset tilbud som foregår i tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv med utgangspunkt i lokalt kompetansebehov. Rådmannen støtter et slikt forslag, og har allerede vært med på innledende møter med næringsliv, Røros videregående skole og fylkeskommunen.

Røros skole melder om etterspørsel etter begge disse tilbudene fra våre 10.klassinger, og rådmannen vil understreke at det er viktig at disse linjene opprettes.

Det ble også foreslått at betong og mur og design og tradisjonshåndverk skal inn i høringssvaret fra Røros kommune.

Innstilligen ble vedtatt.

Inviterer på innebandy

av

Røros AUF skal arrangere innebandy ut skoleåret. De viderefører tradisjonen med inkluderende lavterskelstilbud som Arbeidernes Idrettsforbund en gang hadde.

– Vi prøver å videreføre arven etter AIF, Arbeidernes Idrettsforbund. Ideen bak dette var å ha et idrettstilbud som alle kunne være med på som ikke er konkurranseorientert. Målet er å få til et mest mulig inkluderende innebandytilbud, sier Ivar Østby leder for Røros AUF.

Østby sier at man ikke må være flink for å bli med, han har selv ikke spilt innebandy før. Tilbudet er for alle under 35 år siden det er som AUF organiserer og betaler for aktiviteten.

– Jeg har ikke spilt innebandy før selv, men Petter Eide Hagen er med og organiserer kveldene og han har vært med å driftet innebandykvelder tidligere. Vi leier en hall i Verket og håper på støtte fra Røros kommune for å få det til, hvis ikke setter vi av frifondsmidler til å betale for det sier Østby.

Ønsker en forpliktende plan for Rørosskolen

av

Arbeiderpartiet ønsker en forpliktende plan for å bedre læringsmiljøet i Rørosskolen på bakgrunn av tilstandsrapporten som ble presentert kommunestyret.

Kommunalsjef Marit Trollerud orienterte kommunestyret om tilstandsrapporten for Røros skole og de tiltakene som er satt inn for å bedre læringsmiljøet og resultatene på de nasjonale prøvene.

I rapporten lå det en formulering fra rådmannen om at tilstandsrapporten tas til orientering av kommunestyret.

Isak Busch og Arbeiderpartiet fremmet et endringsforslag der kommunen som skoleeier skal være tettere på arbeidet som gjøres i Rørosskolen.

– Vi ønsker at en forpliktende plan for å bedre læringsmiljøet skal presenteres formannskapet i løpet av høsten, sa Busch.

Sosialistisk Venstreparti med Christian Elgaaen ønsket ikke å pålegge skolen mer planarbeid.

– Sv ønsker ikke å pålegge skolen en ny plan. Vi lanserer et tilleggsforslag som sier at utfordringene det pekes på i årets rapport påpekes særskilt i rapporten for 2020, sa Elgaaen.

Tilleggsforslaget fra Røros Arbeiderparti ble vedtatt mot Sv sine fire stemmer.

Mange endringsforslag rundt vedtak av barnehagestruktur

av

Kommunestyret vedtok i kveld ny barnehagestruktur for Røros kommune. Det ble fremmet endringsforslag fra fire partier til innstillingen fra komite oppvekst.

Mange endringsforslag og flere gruppemøter måtte til før kommunestyret landet på en innstilling alle kunne enes om.

Den nye strukturen blir en 5-avdelingsbarnehage og en 7-avdelingsbarnehage. Barnehagen med 5 avdelinger blir ved Ysterhagaen. Hvor den siste 7-avdelingsbarnehagen skal ligge er ennå ikke bestemt.

Kommunestyrets flertall ønsket å få tidsfestet ferdigstilling av begge barnehagene før det var realistisk, ut fra administrasjonens vurdering. Det lå en bekymring for langvarige midlertidige løsninger bak endringsforslagene fra partiene i kommunestyret.

Et av endringsforlagene ble fremmet av Venstre. Essensen av forslaget var byggestart for 7-avdelingsbarnehagen senest i 2021, og at begge barnehagene skal være ferdige i 2022.

– Vi skal bygge begge! Ikke bare en, sa representanten Gard Erik Sandbakken(V) som begrunnelse for endringsforslaget.

Arbeiderpartiet, Sv og Senterpartiet fremmet også ulike endringsforslag.

Ut fra administrasjonen sine opplysninger i forhold til arbeidet med kommunedelplan sentrum er det realistisk at starten på byggingen av 7-avdelingsbarnehagen skjer først i 2023.

Dette var ikke ønskelig sett fra politisk hold.

– Økonomisk sett ville det vært gunstigt å bygge erstatningen for Kvitsanda barnehage først, sa økonomisjef Roger Mikkelsen. Han advarte også mot store utfordringer i forhold til kostnader for område oppvekst ved å fastsette ferdigstillelse så tidlig.

Komite oppvekst sin innstilling:

  1. Kommunestyret vedtar ny barnehagestruktur med en 5-avdelingsbarnehage og en
    7-avdelingsbarnehage
  2. Kommunestyret vedtar å bygge barnehage med 5 avdelinger ved Ysterhagaen.
  3. Plassering for 7-avdelings barnehage sees i sammenheng med kommunedelplan
    sentrum. Av tomtealternativer som er vurdert i prosessen er Kvitsanden og
    Bersvendsvollen de som gjenstår som aktuelle.
  4. Det er ønske om geografisk spredning av barnehagene i sentrum.
  5. Det etableres en arbeidsgruppe bestående av representanter fra
    sentrumsbarnehagene og tillitsvalgte for å utforme den nye barnehagen.
    Barnehagen skal stå ferdig i 2021.

Tronshart fremmet et kompromissforslag fra kommunstyret etter gruppemøter der ferdigstillingen av 7-avdelingsbarnehagen ble satt til 2023 og 5-avdelingsbarnehagen ble satt til 2021.

Bjørn Salvesen (Sv) var uenig med kompromissforslaget og fremmet forslag om nytt gruppemøte ut fra ønsket om å ferdigstille 7-avdelingsbarnehagen på Bersvendåsen først for å slippe midlertidige løsninger.

Etter dette gruppemøtet ble det fremmet et endelig endringsforslag som det ble votert over.

Dette forslaget innebærer at begge barnehagene blir ferdigstilt senest i 2023.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt med det endelige endringsforslaget.

Forurenset jord i Øya barnehage

av

I Øya barnehage var åtte av ti jordprøver over terskelverdiene for det som er tillatt til å ha i barnehager. Tidligere har man også funnet for høye verdier i Ysterhagaen barnehage.

Prøvene dreier seg om først og fremst tungmetaller som kobber, bly og zink.

– En av prøvene var på nivå fire som krever strakstiltak. Det var et begrenset område som vi har gjort tiltak på, der bygde vi opp terrenget. Den høye verdien ligger dypere ned i jorda enn 20 centimeter. Men vi har gjort et tiltak der vi har tilført tilkjørt masse over det aktuelle området, slik at forurensingen ligger minst 30 centimeter ned i jorda, sier Dag Øyen virksomhetsleder for tekniske områder i Røros kommune.

De forskjellige kategoriene av jordkvalitet. Illustrasjon fra rapporten i Øya barnehage.

Tilstandsklasse to eller bedre er normen for å kunne ha barnehagedrift, klasse tre er definert som moderat forurensing, men er ikke bra nok for barnehagedrift. 12 av de 20 prøvene på de ti prøvestedene hadde verdier i klasse tre.

– Det kreves det at vi planlegger noen tiltak på sikt, men det kreves ikke strakstiltak. Det utgjør ikke noen umiddelbar helsefare. Så vi kommer til å planlegge noen aktiviteter neste år på det som er mest utsatt. Det meste av det ligger fra 20 centimeter og ned i grunnen, sier Øyen.

Området med grus der det har blitt tilkjørt masse. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Øyen, virksomhetsleder Inge Aas for barnehagene og kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad vurderte hvilke tiltak som måtte settes i verk.

– Vi hadde møte med kommuneoverlegen og virksomhetsleder for barnehagene, hvor vi drøftet tiltak og verdiene på prøvene. Det er kommuneoverlegen som gjør vurderingene i forhold til hva som er helsefaglig forsvarlig, sier Øyen.

Miljøkartleggingen av barnehagene kom i gang ved en tilfeldighet når arbeidet med det nye helsesenteret på Øverhagaen startet opp.

– Det kan godt hende at vi burde gjennomført en slik miljøkartlegging tidligere, vi må bare være åpen på at vi ikke har tenkt så mye på det. Vi måtte jo gjøre det når vi skulle bygge Øverhagaen Bo- Helse- og Velferdssenter, der fant vi noen verdier som gjorde at vi måtte deponere masse, og da ble det selvfølgelig også spørsmål om Ysterhagaen barnehage. Det var en foresatt som etterspurte det, sier Øyen.

Røros kommune har også fått resultatene fra prøvene som er tatt i Kvitsanden barnehage men Øyen venter på uttalelse fra kommuneoverlegen før han går ut med resultatene.

– Det jeg kan si er at det er veldig gode prøver derfra sammenlignet med Øya barnehage. Det var to eller tre plasser som var opp i verdi tre. Vi vurderer om vi skal stenge av det aktuelle området siden det var helt i utkanten. Jeg regner med å ha uttalelsen fra kommuneoverlegen i løpet av et par dager, sier Øyen.

Øyen sier at de også vil kartlegge barnehagene i Glåmos og Brekken.

– Vi ønsker å kartlegge alle barnehagene og kartlegger også derfor Glåmos og Brekken, for sikkerhets skyld. Det er ingen grunn til å tro at det er forurensede masser der, men det er greit å ha dokumentert at det ikke er det, sier han.

950 000 fra Fylkesmannen til skolematprosjekt

av

Røros kommune har fått 950 000 kroner fra Fylkesmannen i Trøndelag for å se på muligheten til å få til et gratis bærekraftig skolemåltid for alle elevene på Røros.

Unicare Røros er innleid for å gjennomføre prosjektet som har anslått varighet frem til januar neste år. Christina Hilmarsen prosjektleder engasjert av Unicare Røros på vegne av Røros kommune informerte i går formannskapet om skolematprosjektet.

– Vi ser at det med tilstrekkelig næring er viktig for læringsmiljøet. Det påvirker roen konsentrasjonen og det å være sammen, sier Hilmarsen.

Prioriteringen i prosjektet er å få frem aktuelle modeller for hvordan man kan servere et gratis skolemåltid til alle elevene i grunnskolen i Røros kommune. Modellene skal beskrive hvordan dette kan gjennomføres i praksis i forhold til gjennomføring, samarbeid, økonomi og miljø. I tillegg skal man se på hvordan læringsmålene i faget mat og helse kan brukes inn i skolematordningen.

– Skolemåltidet skal bidra til bedre læringsmiljø, sosial utjevning og satsing på forebyggende folkehelsearbeid, sier Margareth Halle, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Fem grovskisserte modeller

Prosjektet har satt opp fem grovskisserte modeller for hvordan dette kan gjennomføres. Disse modellene er som følger.

  • Medbrakt matpakke + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet)
  • Selvsmurt brødmåltid + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet)
  • Ferdigsmurt brødmåltid levert skolen + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)
  • Varm mat leveres til skolen + vann + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)
  • Varm mat tilberedes på skolen + vann + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)

Disse fem alternativene varierer i pris og en del av det prosjektet skal finne ut av er hvordan man gir elevene det beste måltidet hver dag sett opp mot kostnaden for kommunen. Indre Fosen, Nærøy, Verdal, Hitra og Frøya er andre kommuner som også med i prosjektet.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.