Oppvekst

Barnehagesaken: – Medieoppslag langt over min tålegrense

av

I formannskapet i dag kom barnehagesaken opp til debatt og kommunedirektør Kjersti Jensås reagerte sterkt på utspillene i media fra enkelte politikere i saken.

Akkurat nå er det foreldre som har søkt barnehageplass for totalt 14 barn som fortsatt må vente på plass. Av disse er 14 er det to barn som er under ett år.

Kommunedirektør Jensås startet sitt innlegg i saken med å si at Røros kommune har full barnehagedekning og at administrasjonen har fulgt de retningslinjer som kommunestyret har vedtatt.

– Røros kommune har full barnehagedekning per definisjon, og oppfyller kommunestyret sine vedtekter fra desember 2018. Vi ligger akkurat på grensen i forhold til bemanningsnormene i barnehagene og skolene, sa Jensås.

Hun reagerte også sterkt på utspillene i media som har kommet fra enkelte politikere i forhold til saken og gav uttrykk for at hun syns det var over streken.

– Budsjettet for 2020 ble vedtatt for litt over en måned siden og vi hadde folkevalgteopplæring i forrige uke. At oppslag i media som det som var i Arbeidets Rett kommer nå er langt over min tålegrense og setter flinke medarbeidere i knipe. Det insinueres at vi ikke har fulgt opp politiske vedtak og det er ganske alvorlig, vi har per definisjon full barnehagedekning i forhold til vedtektene, sa Jensås.

Jensås mente at politikerne burde ha avventet dagens orientering i formannskapet før de uttalte seg og pekte på de potensielle økonomiske konsekvensene av utspillene som politkerne hadde kommet med.

– Hvis dere går ut så hardt når vi har fulgt rammene og premissene som kommunestyret har vært med på å sette, hva skjer den dagen vi ikke gjør det? Skal vi løse dette må vi ta tre millioner kroner fra oppvekstbudsjettet og vi ligger allerede fem millioner i bakleksa totalt sett budsjettmessig, sa hun.

Økonomisjef i Røros kommune Roger Mikkelsen kommenterte det økonomiske aspektet av saken slik.

– For å få til at alle som søker barnehageplass skal få det når ønsker det vil det koste seks millioner kroner, og det er galemattias. Da vil vi komme tilbake til ROBEK før den neste barnehagen er ferdigbygd, sa han.

Kommunalsjef Marit Trollerud hadde en presentasjon hvor kostnader og mulige løsninger var skissert, men understreket vanskeligheten av pedagog- og arealnormene i forhold til å til en enkel løsning på saken. Røros kommune sliter med å rekruttere pedagoger for å oppfylle normkravene, og Trollerud nevnte situasjonen i Svaale som et eksempel på rekrutteringsproblematikken.

– Det er kjempeproblemer med å få tak i samisk personell til Svaale på Ysterhagaen. Vi har hatt krisemøte, og vi blir nødt til å dra til Sametinget for å snakke med dem om situasjonen. Vi vet ikke om vi klarer å opprettholde tilbudet fremover, sa hun.

Det kom ingen løsningsforslag i formannskapet i dag. Saken kommer opp på nytt i kommunestyret i neste uke, og det blir sannsynligvis debatt i partigruppene frem mot møtet neste torsdag for å komme frem til en løsning i saken.

Politikere i formannskapet som Rørosnytt snakket med etter møtet reagerte sterkt på kommunedirektør Jensås sine uttalelser i formannskapet i et åpent møte med media tilstede.

Barnehagesaken: Ordfører Isak Busch sitt svar til Rob Veldhuis

av

Høyres Rob Veldhuis stilte tidligere i uken spørsmål til ordfører Isak Busch angående manglende barnehagedekning. I dagens formannskap svarte Busch på spørsmålene. Svaret fra Busch er gjengitt under i sin helhet.

Stemmer det at 14 barnefamilier har fått avslag de siste ukene på sin søknad om barnehageplass på Røros?

Det er dessverre riktig at 14 søkere har fått avslag på sin søknad om barnehageplass. Avslag ble sendt ut 8. januar, siden Røros kommune ikke har kapasitet til å gi plass pr. d.d., til dem som har fått avslag. Dette handler både om hvor mange plasser avdelingene er planlagt for praktisk og arealmessig, og bemanningsmessig.  

Når hadde de som søkte og har fått avslag på barnehageplass tenkt å ha oppstart?

Det er litt variasjon i når søkerne har søkt om opptak, og hvilken størrelse på plassen de har søkt på.

De som nå har fått avslag har lovfestet rett til barnehageplass fra og med august 2020.

Søker plass fra januar                  5
Søker plass fra februar                1
Søker plass fra mars                    5
Søker plass fra april                     1
Søker plass fra mai                      2

Det virker som at mangel på barnehageplasser ikke ble fanget opp av administrasjonen i en tidlig fase, hvilke rutiner har Røros Kommune for kapasitetsplanlegging?

Virksomheten får informasjon fra helsestasjonen på hvor mange barn som er født og ventes født, slik at det kan lages en oversikt måned for måned. Nå vet vi f.eks hvor mange barn som ble født i fjor, og hvor mange som ventes født fram til juni i år. Det er vanskelig å ha oversikt over tilflyttere og flyktninger på forhånd, samt hvor mange av fødte barn som faktisk søker barnehageplass. Derfor kan det bli noe avvik fra det vi vet. I planleggingen forholder virksomhetsledere seg til gitte økonomiske rammer, vedtekter og sentralt gitte normer (bemanning, pedagogtetthet og areal).

Kommunens økonomiske situasjon og de økonomiske rammene kommunestyret har satt for barnehagene tillater ikke å planlegge og bemanne med overkapasitet, slik at barnehagene til enhver tid har litt å gå på. Slik det ser ut i dag finnes det noen muligheter for kapasitetsøkning, men dette vil ha en kostnad utover det som er budsjettert for 2020. Formannskapet vil få et utkast på dette den 16/1 – 2020

Jeg ønsker gjerne å vite hvordan Røros Kommune har tenkt å sikre barnefamiliene barnehageplass når de trenger det. Altså «full barnehagedekning» i praksis og ikke bare etter loven. Fra ulik hold nevnes med jevn mellomrom at dette en forutsetning for å lykkes med tilflytting og befolkningsvekst på Røros.  Noe som også Røros Høyre er helt enig i. Jeg etterlyser en tydelig plan og konkrete tiltak som sikrer de barnefamiliene som har søkt barnehageplass og har fått avslag den plassen de trenger og når de trenger den.

Ordføreren er helt enig i at løpende opptak i barnehagene er viktig for potensiell befolkningsvekst. Røros kommune har vedtatt å bygge to nye sentrumsbarnehager. En realisering av disse vil være en permanent løsning på arealproblemene i den situasjonen vi nå står ovenfor.

Det ligger også en del prinsipielle spørsmål og vurderinger i dette, både politiske og faglige. Hvor små barn skal tas inn i barnehage? Det hender at Røros kommune har søknad om plass til barn helt ned i 8-måneders alder. Så små barn har langt større omsorgsbehov enn barn som er ett år. Da er det vanskelig å forutse det reelle bemanningsbehovet. Denne søkergruppen er imidlertid ikke så stor.

Vi har de arealene vi har per i dag, og den muligheten vi har akkurat nå, er å utnytte det vi har av fysisk plass, men det må også bemannes opp. Det vil ha en betydelig kostnad å bemanne slik at vi til enhver tid har overkapasitet i barnehagene.

Ordføreren synes det er trasig at lovverket er utformet slik at man må være født til «riktig tid» på året for å ha lovfestet rett til barnehageplass. Arbeiderpartiet mener alle barn skal ha rett på barnehageplass fra og med den måneden de fyller ett år, og har også i stortinget foreslått å utvide nåværende rettigheter, uten å ha fått gjennomslag for dette. En slik endring i loven vil bety at denne problemstillingen blir ryddet av veien en gang for alle, men vil medføre store kostnadsøkninger for kommune-Norge og man er avhengig av en økning i rammeoverføringene fra staten for å få innført dette nasjonalt.

Unikt lærlingeløp starter i høst

av

Røros hotell- gruppen og Rørosmuseet med verdensarvsenteret starter et nytt lærlingeløp fra høsten 2020 innen reiseliv som kalles Vertskap i Verdensarven.

Lærlingeløpet vil være en bred faglig utdannelse innenfor reiselivsnæringa på Røros der både alle arbeidsoppgavene på hotellet og i formidlingsdelen til Rørosmuseet vil være aktuelle læringsarenaer.

Marit Klev fra opplæringskontoret for hotell- og restuarantfag i Trøndelag er imponert over det lærlingeløpet man har klart å opprette på Røros.

– Røros har vært forut for sin tid i forhold til mange andre i bransjen med å opprette denne stillingen. Det er veldig stor etterspørsel etter denne type tilbud og jeg har allerede vært på Thora Storm og Ole Vig og de har signalisert at det er slike læreplasser som er fremtiden. Bransjen trenger gode fagfolk og da må man ha gode læreplasser og dette er et eksempel på det, sier Klev.

Hotellsjef Terje Lysholm sier at det å jobbe i reiselivsbransjen er mer enn å bare kunne ta i mot folk i resepsjonen.

– Det handler litt om vertskapsrollen, man skal kunne litt om alt, og når man kommer til Røros er det ofte hotellet man møter først. De gode folkene hos oss er de som kan by på mer enn seng og mat. Hvis resepsjonisten kan litt om byen, museene og tingene som skjer der, så skaper det nye aktiviteter. Etter to år i resepsjonen så har man lært faget, men det å være en god resepsjonist handler om så mye mer enn det å bare sjekke folk inn og ut av hotellet, sier Lysholm.

Ragnhild Dåsnes som jobber som personalsjef på Røros hotell og er initiativtaker til lærlingeløpet, sier at man fra hotellet sin side har flere målsettinger med utdanningen.

– Langsiktig har vi to målsettinger. Det ene at vi får flinke fagfolk, vi ønsker jo at flest mulig skal ha fagbrev. Det andre er at når vi sender disse fagfolkene ut i verden for å jobbe i reiselivet så har de med seg en skikkelig god Rørosballast slik at blir gode ambassadører for Røros og kanskje sender flere turister hit. Vi skal markedsføre reiselivsnæringa for lokalbefolkninga og ungdommene som lurer på hva de skal bli når de blir stor, og så skal vi markedsføre Røros og verdensarven i reiselivsnæringa, sier Dåsnes.

Til høsten starter linjen salg, service og reiseliv på Røros videregående skole og det nye lærlingeløpet vil kunne skape blest lokalt om dette utdanningsløpet. Dåsnes sier at det er mange arbeidsplasser i regionen for unge med fagbrev.

– Vi heier på ungdom som vi ta seg fagutdanning. Det er kjempeviktig at de tar seg en yrkesfaglig utdanning, det er sannsynligvis flere arbeidsplasser i regionen for unge med fagbrev enn det er for dem som tar seg master på universitetet, sier Dåsnes.

Formidling og historiefortelling

Odd Sletten direktør for Rørosmuseet er glad for at de kunne være med i dette prosjektet.

– Dette er en veldig vinn-vinn situasjon, vi har prøvd å få ut den brede kunnskapen om Røros til så mange som mulig og vi var ikke vanskelig å be når Ragnhild kom til oss med denne ideen. Det handler først og fremst om at vi får kvalitet i alle ledd. Sett fra gjesten sin side sitter vi alle sammen med hver våre elementer som vi håndterer, og tilsammen blir det den totale opplevelsen for den besøkende. Den som får lærlingplassen her og får se dette fra flere sider vil få et helt unikt utgangspunkt for å forstå gjestens opplevelse på en bedre måte, sier Sletten.

Avdelingsleder for formidling og verdensarvsenteret på Rørosmuseet Per Øyvind Riise sier at dette vil kunne løfte Røros som destinasjon på sikt.

– Det at vi sammen kan være med på å forme Røros som destinasjon mellom oss og hotellet tror jeg er kjempeviktig for begge parter. Vi vet nok om Røros som destinasjon at hovedårsaken til at folk kommer hit er en nysgjerrighet på omgivelsene, gamle trehus og kultur, det som Røros har med seg av historie. Da er det klart at uansett hvem du møter som besøkende i reiselivet på Røros, og at de kan historien om Røros og hva destinasjonen kan tilby og har evnen til å formidle det, viktig både for reiselivet og oss på museet, sier Riise.

Riise sier også at dette lærlingeløpet viser viktigheten av museumsvertens rolle i arbeidet med å gi de besøkende en god opplevelse.

– Vi tenker også at dette lærlingeløpet er med på og løfter museumsverten som en viktig stilling. Museumsverten er en av dem man bruker mest tid sammen med når man reiser til et fremmed sted eller en by, og vedkommende bærer hele vertsstedet sin fortelling i dialogen med turistene, sier Riise.

Demonstrerer mot regjeringens politikk

av

Neste tirsdag arrangerer Røros AUF og elevrådet på Røros videregående skole en demonstrasjon mot innføringen av konkurransebasert opptak for de videregående skolene i Trøndelag.

Regjeringen har bestemt at alle fylker skal innføre konkurransebasert opptak og selv om fylkestinget i Trøndelag sa nei til fritt skolevalg, ser det ut til å bli gjennomført i Trøndelag også.

– Vi mener at Rørosingene skal få muligheten til å gå på en videregående skole uten at man blir nødt til å mestre egen økonomi som 16 åring på hybel. Dette vil være realiteten hvis man fjerner nærskoleprinsippet til fordel for konkurransebasert opptak, sier Ivar Østby leder for Røros AUF.

Leder for elevrådet på Røros videregående skole, Sigve Morken Lange sier at Røros videregående er ekstra utsatt for konsekvensene av konkurransebasert opptak.

– For Røros videregående skole er dette ikke bra. Det kan føre til færre søkere og at linjer på skolen blir lagt ned. For en så liten skole som Røros videregående så er det ikke så store endringer som skal til før det får dramatiske konsekvenser, sier Morken Lange.

Selv om de ikke nødvendigvis får snudd regjeringens syn på saken sier de at motstanden mot innføringen av konkurransebasert opptak blir lagt merke til av politikere på Stortinget.

– Røros AUF, uansett hvor kule vi er, ligger ikke an til å få snudd regjeringen på at konkurransebasert opptak er en god ide, men det som er helt sikkert er at jeg har snakket med et par stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet og det snakkes om denne demonstrasjonen på Stortinget. Fordi de som sitter i Høyres gruppe syns ikke det er spesielt hyggelig at det er såpass mye motstand mot å innføre fritt skolevalg, og det tar jeg som en seier. Jeg mener at de skal syns det er litt ubehagelig når de potensielt legger ned den videregående skolen vår, sier Østby.

Morken Lange sier at ledelsen på Røros videregående skole støtter dem og er enige i markeringen.

– Ledelsen på Røros videregående skole støtter oss, jeg var nettopp på møte med dem og de er positive til det vi gjør. Selv om vi ikke får endret på innføringen av konkurransebasert opptak med denne demonstrasjonen kan det hende at det får konsekvenser ved neste valg, og forhåpentligvis blir det da regjeringsskifte, sier Morken Lange.

Glede, rytme, utvikling og vekst

av

I 2012 tok fysioterapeut Anne Grete Sandbakken initiativ til et prosjekt som skulle bli et utviklingsprosjekt gjennom Norges musikkhøgskole. Det tverrfaglige samarbeidet mellom Røros kommune og Norges musikkhøgskole endte opp i en veileder for barns bevegelse til innspilt musikk. Prosjektet fikk navnet GRUV – Glede, Rytme, Utvikling og Vekst. Veilederen ble lansert i Oslo i november. CREMAH, senter for forskning innen musikk og helse, publiserte GRUV – veilederen. 

Barndommen

Anne Grete fikk en 20% stilling som folkehelsekoordinator i Røros kommune i 2011. Gjennom et langt yrkesliv har hun jobbet mye med barn, og har sett at barndommen har vært i endring. 

-Ofte er det slik at mennesker med mye ressurser har aktive, friske barn og så er det noen som faller utenfor, og som blir passiv fra tidlig alder. I stedet for at man legger ungen på gulvet så blir barnet satt fremfor ett eller annet som stimulerer synsmessig. Veldig fort passiviseres barn med  «duppeditter», sier Anne Grete Sandbakken som er GRUV – prosjektets mor.

Det var slike observasjoner som lå i bakhodet til Anne Grete. Nå skjer det noe med barndommen, som gjør at mange barn blir passive fra veldig, veldig tidlig alder. Men vi vet at alle mennesker, og spesielt  barn, trenger å bevege seg. Bevegelse er grunnleggende viktig for utviklingen vår. Det skal være artig å bevege seg. Man ser mye bevegelsesglede de første leveårene. Derfor hadde Anne Grete lyst til å gå inn med noe til de minste barna i barnehagene.

Bevegelse

Hun hadde vært på et kurs i Kristiansand i Barnefysioterapiforeningen hvor et eksempel som ble vist frem blant annet dreide seg rundt bruk av musikk for å stimulere til bevegelse. Anne Grete ble inspirert, og ønsket å sette i gang noe tilsvarende for Rørosbarnehagene. Barna fikk bevege seg fritt til musikken på en tykk gymnastikkmadrass. Anne Grete ønsket å bruke annen musikk enn den musikken barn som oftest blir eksponert for gjennom for eksempel radio. Hun ønsket å ha noe som barna kjente selv at de fikk tak i rytmen, får tak i det som «ligger inni dem».

Anne Grete tok kontakt med Kulturkonsulent, Ane Linn Haagaas, som synes at dette høres ut som et spennende prosjekt. Da begynte ballen å rulle. Ane Linn kontaktet Norges Musikkhøgskole, der prosjektet ble godt mottatt. Musikkterapeut Rita Strand Frisk har vært med som prosjektleder helt fra musikkhøyskolen ble involvert. Veilederen ble lansert i Oslo 8. november.

-Musikkhøgskolen har vært helt avgjørende i denne prosessen, sier Ane Linn Haagaas.

Datainnsamling

Til prosjektet er det gjort  mye datainnsamling. Blant annet er over 50 videoer blitt tatt opp i barnehagene i Røros. Videoene er blitt gått igjennom og analysert, og diskutert hva som skjer, hvilken faser barna er i. Noen slår seg løs tvert og er bare full av liv og glede, mens andre er forsiktige. Her var Rita veldig obs på å ikke mase, da barna var i lyttefasen. 

-Musikken er på et vis drivkraften i hele tankegangen, de skal klare å finne glede i å bevege seg fritt etter musikk, sier Anne Grete, som roser barnehagene i Røros for innsatsen de har gjort i prosjektet. Underveis har det vært mange samtaler med personalet i barnehagene. Seks barnehager på Røros deltok i prosjektet, som har vært veldig inkluderende. Barn med store fysiske handikap brukte sine hjelpemidler og deltok med like stor lyst som de funksjonsfriske barna.

-Barn som har en kronisk sykdom kan bli lei av å bli plukket ut, og ha individuelt opplegg med voksne folk. Det er viktig at også disse barna kan føle tilhørighet i en gruppe, sier Anne Grete.

-Det er erfaringene som kom ut av det, som har gjort at vi kunne lage en form for metodikk og det heftet som vi har laget. Plutselig var det en helt annen måte å tenke på i forhold til barn og bevegelse, som var veldig fremmed for mange, sier Ane Linn.

Målet

Målet med prosjektet er at barnet skal finne veien til bevegelsen selv. Alle mennesker kan å bevege seg, man trenger ikke alltid å instrueres for å gjøre det.

GRUV – veilederen er enkel og lett å forstå. På lanseringen i Oslo var det seminar for barnehageansatte, musikkpedagoger som jobber med barn, musikkterapeuter og kulturskolelærere. 30 – 40 personer deltok på seminaret.

-Vi fikk god respons underveis, og det var mange som stilte spørsmål. Det var tydelig at vi klarte å engasjere dem, sier Anne Grete. Noe tilsvarende skal gjøres på Røros etterhvert. Ane Linn og Anne Grete ønsker at veilederen blir brukt i de lokale barnehagene også, men det er mulig for barnehager over hele landet å bruke den.

Rita, Ane Linn og Anne Grete skal nå planlegge veien videre. Mye av jobben nå er informasjon. De ønsker å gi noe tilbake til barnehagene i Røros, som var med på prosjektet, og jobber med å få på plass noe for de lokale barnehagene.

-Vi ønsker å markere at vi setter pris på at de ville bli med oss på den reisen, sier Anne Grete.

Nei til fritt skolevalg, ja til nærskoleprinsippet

av

Formannskapet sa i dag klart nei til begge alternativene i en høringsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet i forhold til endringer i forskrift til opplæringsloven om innføring av fritt skolevalg.

Varaordfører Christian Elgaaen (Sv) fremmet et endringsforslag der man avviser begge forslagene fra utdanningsdirektoratet og lar fylkeskommunene bestemme selv i samarbeid med kommunene, næringsliv og andre.

– Jeg mener vi er best tjent med å fortsette med den ordningen vi har i Trøndelag i dag, der et såkalt nærskoleprinsipp er det som er gjeldende. Det vil si at hvis det tilbudet eleven ønsker finnes på den nærmeste videregående skolen, tilbys eleven skoleplass der. Det har fungert godt og er med på å sikre de mindre videregående skolene i distriktet, sa Elgaaen.

Christian Elgaaen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Elgaaen pekte spesielt på formuleringen i forslaget som sier at fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg.

– I begge alternativene fra UDIR så sier de at fylkeskommunene må innføre fritt skolevalg. Det mener jeg er en inngripen i det lokale selvstyret som fylkeskommunene har, sa han.

Saksopplysninger

Utdanningsdirektoratet har sendt på høringforslag om endringer i forskrift til opplæringsloven (forskriften) kapittel 6 om innføring av fritt skolevalg.

Høringen gjelder følgende forslag ved inntak til Vg1:

Alternativ 1:
Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder i fylket.

Alternativ 2:

Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i fylket, og kan bare fastsette inntaksområder dersom det kan begrunnes i store avstander eller trafikale forhold.

Endringsforlaget til Christian Elgaaen ble vedtatt mot en stemme.

Forfulgt av nye skolebygg

av

I år er det 60 år siden Glåmos skole ble åpnet. Da Aslaug Kulset begynte i første klasse i 1960, var hun imponert over den flotte nyskolen. Senere var oppveksten hennes preget av møter med nye skolebygg.

Da hun begynte på ungdomsskolen på Røros, var det i en nybygd fløy, og da var også gymbygget nybygd, med flunkende ny svømmehall. Aslaug husker sin første skoledag på Glåmos skole.

Kick-off i ungdomsrådet

av

Ungdomsrådet ved sekretær Haldor Bromstad inviterte ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen til kick-off med det nye ungdomsrådet på Røros i ettermiddag.

– Vi har som mål å finne oss en sak som angår ungdommen som vi skal kjempe for i løpet av det kommende året, enten via vår egen påvirkningskraft, eller å få en sak tatt opp i kommunestyret, sa Bromstad.

Haldor Bromstad er ansatt som sekretær i ungdomsrådet via sin stilling som medarbeider på ungdommens hus. Til daglig jobber Bromstad som lærer ved Røros videregående skole.

– Hittil har vi hatt et møte hvor vi valgte en ny leder, Martin, så skal vi videre jobbe med møtestruktur, møteledelse og prosessjobbing. Det er jo også spennende at det er forskjellige parti som er representert, det at de tar av seg partihatten før de møter i ungdomsrådet er viktig, og forhåpentligvis skaper det gode debatter fremover, sa han.

Både ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen var glade for invitasjonen og håper på et godt samarbeid fremover.

– Jeg har lyst til å takke for invitasjonen, det er veldig fint at dere gjør det på denne måten tenker jeg, at dere inviterer oss på et møte sammen med dere.  Vi trenger et ungdomsråd, det har ikke fungert slik det burde har gjort, og at dere tar grep om det nå tror jeg er helt riktig. Jeg skal hvertfall gjøre det jeg kan for å hjelpe dere med å få saker frem til kommunestyret, noe av det viktigste vi tilrettelegger for er at vi viser at nytter å engasjere seg. Ingenting er bedre enn at dere som representanter for ungdommen kommer å forteller politikerne i kommunestyret hvilke saker som er viktige og opptar dere, sa Busch.

Elgaaen fremhevet også viktigheten av tidspunktet ungdomsrådet blir revitalisert på.

– I tillegg til det Isak har sagt kan jeg tilføye at dette passer ekstra bra akkurat nå i høst fordi ungdomsråd nå blir lovpålagt, alle kommuner må ha et ungdomsråd. Mange har hatt det tidligere, men da har det vært mer valgfritt. Det gir jo ytterligere styrke til at dere har mulighet til å bli en reell påvirkningskraft.  Vi politikere skal være lydhøre slik at dere faktisk kan fremføre de budskapene som dere ønsker å få frem. Jeg ser veldig frem til at dere kan komme med saker som vi kan diskutere og finne løsninger på, sa Elgaaen.

Sekretær Haldor Bromstad, de fire medlemmene i ungdomsrådet, ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Den nyvalgte lederen for ungdomsrådet, Martin Hage Stjern håper at de kan få utrettet en god del i tiden fremover. I tilegg til å være leder for ungdomsrådet er Stjern nestleder i AUF på Røros.

– Jeg syns dette hørtes interessant ut, de trengte en ny leder og da meldte jeg meg. Det er er spennende hvordan dette blir og jeg håper at vi kan få til mye sammen, sa Hage Stjern.

Emilie Emilie Ryen Løkken har allerede vært med i ungdomsrådet i fem år og vært leder i tre av dem. Hun sitter også i fylkesutvalget for Trøndelag som er et ungdomsråd på fylkesnivå, i tillegg til å være leder for Senterungdommen på Røros.

– Personlig er jeg interessert i å skaffe et nytt møtested ute for ungdommen på Røros, sa Ryen Løkken på spørsmål om de har noen saker de vil få tatt opp kommende år.

De andre medlemmene i ungdomsrådet per i dag er Hallvor Joon-Ha Sirnes, Ella Kverneng og Sara Ramsfjell. I tillegg til disse fem håper Bromstad og få inn et par til slik at det totale antallet i rådet blir syv.

– Dere er et talerør for undommen inn til de voksne. Hvis dere hører om saker ute blant jevnaldrende på Røros kan vi ta de opp i rådet og ta de med videre til politikerne. Dere er grunnpillaren i dette systemet og har en viktig rolle, sa Bromstad.

Kommet for å bli

av

Monica Nilsen flyttet til Røros i sommer, etter at hun fikk jobben som virksomhetsleder for skolene i Glåmos og Brekken. Med de to skolene som arbeidsplass, har hun bosatt seg midt imellom på Røros. Der har hun tre barn i Røros skole og Røros videregående skole.

Etter to måneder har hun funnet seg godt til rette i nykjøpt hus, og varsler at hun har kommet for å bli.

Monica Nilsen intervjuet av Tore Østby

Vedtok høringsuttalelse

av

Formannskapet vedtok i dag en høringsuttalelse som går på innfasing av ny yrkesfaglig struktur i den videregående skolen.

Trøndelag fylkeskommune Utdanning – seksjon Tilbud og kompetanse har sendt ut en høring angående «Det videregående opplæringstilbudet for 2020 – 2021 og innfasing av ny yrkesfaglig struktur». Formannskapet i Røros kommune har vedtatt at det skal leveres et høringssvar til fylkeskommunen.

I sin sakvurdering skriver Rådmannen bl.a. at som en så stor turistdestinasjon bør Røros ha utdanningstilbud som det er behov for i nærmiljøet. Det er tilbud som salg, service og samferdsel, og småskala yrkesfagopplæring.

Rådmannen innstiller på at Røros kommune skal sende følgende svar til fylkeskommunen:

Forslag til ny tilbudsstruktur er basert på følgende forhold i Trøndelag: Elevtallsutviklinga, Ressurstildelingsmodellen, Læreplassbehov, Prinsipper for tilbudsstruktur i Trøndelag, Ny, sentral tilbudsstruktur, Kontinuitet i tilbudsstrukturen og Elevenes rettigheter/ søkemønster

Det nye utdanningsprogrammet informasjonsteknologi og medieproduksjon er lokalisert til tre skoler i det vedlagte forslaget. Vurderinga tar utgangspunkt i dagens tilgang på læreplasser. Dersom tilgangen på læreplasser øker, vil det være aktuelt å utvide tilbudet ved de foreslåtte skolene og/eller legge tilbudet til flere skoler. Det nye utdanningsprogrammet design og tradisjonshåndverk ikke blir et foreslått tilbudt i Trøndelag. Årsaken er svært få lærekontrakter i lærefagene i utdanningsprogrammet. Alle programområdene på Vg2 – nivå, unntatt ett, kan dessuten nås via kryssløp fra andre utdanningsprogrammer.

Røros kommune har mange bedrifter, og vil kunne tilby læreplass i mange utdanningsretninger. Dette kan skje ved et tett samarbeid med det lokale næringslivet.

a) Nettskolen Forslag til tilbud for nettskolen i Trøndelag (www.trondelagnettskole.no) er lagt ved høringsnotatet. Fylkesrådmannen ønsker innspill på hvilke fag som bør inngå.

Det er viktig at språk inngår i nettskolen.

  1. b)  Yrkesfagligopphenting Fylkesrådmannen ønsker å starte opp med 3–4 tilbud innenfor yrkesfaglig opphenting. Yrkesfaglig opphenting innebærer at søkere med Vg1 studiespesialisering kan starte på et Vg2 på yrkesfag, men må ta opp yrkesfaglig teori fra Vg1. Dette er nedfelt i forskrift. Vi utfordrer skolene og arbeidslivet til å komme med forslag på hvilke programområder på Vg2 – nivå dette kan være aktuelt. Til nå er det registrert interesse knyttet til Vg2 frisør Vg2 innenfor restaurant – og matfagene og innenfor barne- og ungdomsarbeiderfag.Røros kommune ønsker dette spesielt innenfor restaurant- og matfag.
  2. c)  Tilbud for søker med fullført men ikke godkjent utdanning fra land utenfor Norden. Fylkesrådmannen foreslår å opprette tilbud for søkere som ønsker å få studiekompetanse med en varighet på inntil 2 år. Søkerne har ulik faglig bakgrunn og trenger ulikt faglig påfyll for å få studiekompetanse. Vi har foreslått å lyse ut tilbudet ved fire skoler.Røros kommune har god erfaring med voksenopplæring, og dette tilbudet vil kunne gå inn som en naturlig del av det vi allerede driver med.
  3. d)  E-sport:Oppfølging av interpellasjon i fylkestinget. Tiller videregående skole har satt E-sport på kartet i Trøndelag og skal videreutvikle sitt tilbud inn i prosjektet «Nye Tiller vgs». Det er aktuelt å utvide E-sport ved flere skoler i fylket, primært i norddelen av fylket. Fylkesrådmannen ønsker innspill fra skoler som ønsker å starte opp med E-sport.Det stilles spørsmål til hvorfor dette må foregå kun i den nordlige delen av fylket.
  4. e)  Småskalayrkesfagopplæring Det er aktuelt å starte opp småskalaopplæring innenfor matfagene ved Grong vgs, Oppdal vgs. og Røros vgs. Det er allerede i gang et forsøk med Steinfag ved Oppdal vgs. Fylkesrådmannen ønsker forslag til andre yrkesfag som kan være aktuelle å utvikle i regionene. Med småskala mener vi 1 til 3 ungdommer per år, som søker seg inn på et tilpasset tilbud som foregår i tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv med utgangspunkt i lokalt kompetansebehov.Røros kommune stiller seg positivt til dette.
  5. f)  Framtidas skole – skolebruksplan Trøndelag Framtidas skole – skolebruksplan Trøndelag er en utviklingsplan for våre videregående skoler. Planen skal sikre en likeverdig utvikling av våre 31 videregående skoler. Arbeidet med ny tilbudsstruktur koordineres inn mot skolebruksplanarbeidet. https://www.trondelagfylke.no/

Generelle kommentarer:
Røros ble i 1980 oppført på Unescos liste over verdens kulturarv. I tillegg til å være et verdenskulturminne, er det flere butikker, kunsthåndverk, gallerier og verksteder i Bergstaden. Røros er en populær destinasjon hele året, og har flere store arrangementer, som Rørosmartnan og Vinterfestspel, i tillegg til turistattraksjoner som Slegghaugan, Olavsgruva og Rørosmuseet.

Som en så stor turistdestinasjon bør Røros ha utdanningstilbud som det er behov for i nærmiljøet. Rådmannen vil trekke frem:

1. Salg, service og samferdsel
Røros bør ha et tilbud på denne linja. Pr nå må våre elever dra helt til Trondheim for å få dette tilbudet, og det er ikke tilfredsstillende. På Røros finnes det mange bedrifter som kan tilby praksis og lærlingeplass til elever som går på en slik linje, så det er klart at Røros bør ha et tilbud innen salg, service og reiseliv. Det finnes også jobber innenfor bransjen når utdanningsløpet er ferdig.

2. Småskala yrkesfagopplæring
Det er aktuelt å starte opp småskala opplæring innenfor matfagene ved Grong vgs, Oppdal vgs. og Røros vgs. Det betyr at 1 til 3 ungdommer per år søker seg inn på et tilpasset tilbud som foregår i tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv med utgangspunkt i lokalt kompetansebehov. Rådmannen støtter et slikt forslag, og har allerede vært med på innledende møter med næringsliv, Røros videregående skole og fylkeskommunen.

Røros skole melder om etterspørsel etter begge disse tilbudene fra våre 10.klassinger, og rådmannen vil understreke at det er viktig at disse linjene opprettes.

Det ble også foreslått at betong og mur og design og tradisjonshåndverk skal inn i høringssvaret fra Røros kommune.

Innstilligen ble vedtatt.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.