Oppvekst

Klimakrav til Røros kommune

av

Hanne Feragen og MDG på Røros er lei av mye snakk og lite resultater fra de andre partiene som sitter med makten i kommunestyret.

Hanne Feragen og MDG på Røros har fått nok. De mener at valgkampens viktigste sak ikke er eiendomsskatt og disposisjonsfond, men miljø- og klimasaken. Nå aksjonerer de og samler underskrifter frem til valget, der de krever strakstiltak for klimakutt i kommunen.

– Vi er ikke alene. Vår aksjon er på linje med aksjonene som skjer overalt nå. Greta Thunberg startet «Skolstrejk för klimatet», hennes medelever streiker over hele verden, voksne tyr også til sivil ulydighet i den internasjonale grupperingen Extinction Rebellion (XR) og tusenvis protesterer under parolen Fridays For Future. Klimaforskerne er så desperate at de også går i protestmarsj for å bli hørt, og for å få media og folk til å forstå alvoret i situasjonen på planeten, sier Feragen.

Det er ikke bare partiene som sitter i posisjon i kommunestyret MDG og Feragen mener gjør for lite i forhold til klimaet. De mener også at Røros kommune ikke gjør nok.

– Hva gjør vår kommune? I prinsipp ingenting. Siden Energi- og klimaplanen ble vedtatt i 2010 er den knapt bladd i. Det hjelper ikke å dele ut en miljøpris for å inspirere andre til å gjøre mikroskopiske klimakutt. Norge – inklusive kommunene – skal halvere utslippene innen 11 år, sier Feragen.

https://vimeo.com/355730812
Hanne Feragen og MDG på Røros setter klimakrav til Røros kommune.

Miljøpartiet de grønne har på Stortinget foreslått at regjeringen skjerper det nasjonale klimamålet til 60 prosent kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

– Ettersom kommunene heller ikke har fulgt opp Norges klimaforpliktelser, vil vi at kommunene forpliktes til en rekke utslippskutt, sier Feragen.

MDG på Røros vil blant annet at Røros kommune skal fra 2020 ha et eget klimabudsjett med konkrete tiltak og ansvarsfordeling som styringsdokument på lik linje med budsjett og økonomiplan. At kommunale anbud skal ha klimakrav, og fjerne alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen 2025.

Klimastreik

22. mars streiket 40.000 norske elever for klimaet, i norgeshistoriens største ungdomsdemonstrasjon. Fredag 30. august er det klart for ny streik, og Feragen mener at Røros kommune bør gi barna i rørosskolene streikerett denne dagen.

– For elever uten stemmerett er fredelig streik en av få muligheter til å delta i demokratiet, og vi i MDG mener det er en selvfølge at unge skal ha rett til å streike. Derfor har vi foreslått i stortinget å gi streikerett til elever. Vi mener at Røros kommune kan gi barna streikerett 30. august og vise at vi støtter deres engasjement, sier hun.

Feragen og MDG på Røros oppfordrer alle voksne til å støtte klimastreikende gjennom Klimabrølet samme dag, og til å dele stemmen sin med barna i valget.

– Når regjeringen somler, trenger vi ekstra mange grønne og modige politikere i alle kommuner og fylker. Så langt er det planlagt streik 20 steder i Norge, i over 100 land i verden, og flere steder i Norge kommer til hele tiden. Kanskje er tomme klasserom 30. august det som trengs for å få oss voksne til å skjønne alvoret også på Røros, avslutter Feragen.

Svømmehall på Røros

av

Leserinnlegg av Anette Trønnes

På udir.no sine sider kan vi lese at det fra skoleåret 2017/2018 ble innført nye retningslinjer for svømmeopplæring I skolen.

«Ferdighetsprøven i svømming

Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn.

Ferdighetsprøven skal bidra til at

  • skolens svømmeopplæring er i tråd med læreplanen
  • elevene får god underveisvurdering som fremmer læring og mestring
  • lærerne kan kartlegge elevenes læringsutbytte, justere opplæringen underveis og sette inn nødvendige tiltak på et tidlig tidspunkt»

Dette er bare et lite utdrag av beskrivelsen av ferdighetsprøven som ble innført fra dette skoleåret, som Røros Høyre mener er meget viktig tiltak for hver enkelt sin sikkerhet.

På det tidspunktet dette kom hadde ikke Røros kommune et tilbud om svømming på skolen. Valgte ble da å kjøpe tjenesten ved å sende barn med buss til Os for å fylle kravet om svømmeundervisning, da bassenget på Røros ble stengt i 2015 da kvaliteten på bygget var for dårlig til å kunne holde det åpent. Likevel er det god nok kvalitet på bygget til at det senere er blitt til en fotballbinge, som fortsatt er i bruk.

Det ble gitt et tilbud om svømming for 4 og 7 trinn, men allerede i april 2017 kom en beskjed fra skolen at undervisningen for 7- trinn måtte vike for ekstra undervisning på 4-trinn for å nå kravene. Til tross for dette har vi fått tilbakemeldinger på at det er elever fra 5 trinn og oppover som fortsatt ikke er svømmedyktige. Dette synes vi er skummelt for vi har INGEN barn å miste.

Vi har 3 skoler med elever som har krav på svømmeundervisning i kommunen, men ingen svømmehall! (Med unntak av Brekken skole som har et lite svømmebasseng)

Røros Høyre står fast ved at lærere og elever fortjener bedre. Røros Høyre skal jobbe for at det etableres et nytt basseng i nærhet til skolene på Røros. 

En svømmehall i nærheten av skolene på Røros vil gjøre skolehverdagen lettere for både lærere og elever, og svømmeundervisningen vil være av en helt annen kvalitet. Løsningen vi har i dag tar tid fra annen undervisning og korter ned tiden til svømmeundervisning, da tid går med til å skysse elevene til og fra Os.

Ved å ha svømmeundervisning i nærhet til skolen sparer vi tid og ressurser brukt på buss. Ved å ha gangavstand til svømmehall sparer vi også miljøet.

Foreldre har også et ansvar for at barna lærer seg å svømme, men de må tilbys egnet basseng lett tilgjengelig og som foreldre og barn har råd til å besøke.

I en kommune med anstrengt økonomi er det ikke lett å gjøre de riktige prioriteringene, men når vi har investert nærmere 300 millioner i eldreomsorgen på Røros bør denne investeringen være så god at effekten av investeringen kan bidra til å få åpnet svømmebassenget igjen. Da prioriterer vi de viktigste innbyggerne i kommunen vår, de yngste og de eldre.

Røros Høyre skal jobbe for at det etableres av nytt basseng, om nødvendig sammen med annen aktør.

2.kandidat Røros Høyre


– Barna blir taperne i flere norske kommuner

av
Barna blir taperne i flere norske kommuner, mener UNICEF Norge.

Barn forskjellsbehandles avhengig av hvor de bor, både når det gjelder kommunens økonomi og politikk. Nye tall viser at kvaliteten i barns oppvekst og levekår i Norge fortsatt er svært ulik.

– All kommunepolitikk skal være i tråd med FNs barnekonvensjon. Slik sikrer vi barnevennlige kommuner hvor barna våre vokser opp og utvikler seg på best mulig måte. Ingen av oss skal godta at det er såpass store forskjeller i et land som Norge, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.

UNICEF Norge har siden 2015 utført en årlig analyse der vi ser på hvor mye penger hver enkelt kommune i Norge bruker per barn, og i hvilken grad de leverer de tjenestene barn har krav på. De fem områdene som måles er barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud.

– Dessverre avdekker UNICEFs kommuneanalyse år etter år at det er store forskjeller i barns oppvekstvilkår i Norge. Dette skyldes ikke bare økonomiske muskler, men også ulike politiske prioriteringer som påvirker kvaliteten på tjenestene, sier Viken.

Man kan tenke seg at kommuner med samme økonomiske rammevilkår i utgangspunktet burde gjøre det likt, men det er altså ikke nødvendigvis slik. Et eksempel er Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Den er best av fem på rangeringen, men hele 146 kommuner bruker mer penger enn dem.

Det er likevel klart at kommunenes budsjett spiller en stor rolle. Felles for de ti kommunene på topp, er at de bruker mer penger enn landsgjennomsnittet på barn og unge. De leverer spesielt bra innenfor helsetjenester og kulturtilbud. På topp over Sunndal ligger Hemnes, Karlsøy, Tinn, Nore og Uvdal.

Samtlige av de ti kommunene i bunnsjiktet bruker mindre penger på barn enn landsgjennomsnittet. De fem på bunn er Giske, Sokndal, Røyken, Skodje og Selje. Alle ti på bunn, bortsett fra Røyken, har hatt en vedvarende negativ utvikling siden 2015.

– De dette går aller mest utover er de barna som sliter fra før eller har behov for ekstra oppfølging. Disse barna trenger at kommunens tjenester er på plass og har god kvalitet, sier generalsekretæren.

– Det er avgjørende at kommunepolitikerne prioriterer både når det gjelder pengebevilgninger og kvalitetssikring av tjenestene, sier Viken.

Statistikken viser stor spredning og betydelige forskjeller innenfor alle de fem tjenesteområdene. For eksempel er det kun seks kommuner som i alle tilfeller har overholdt tremånedersfristen for undersøkelse av bekymringsmeldinger i barnevernet de siste tre årene. Disse er Grane, Fusa, Åseral, Kvalsund, Gulen og Balestrand.

Til sammenligning har syv av landets kommuner overholdt fristen i kun 50 prosent av sakene; Vardø, Porsanger, Alta, Hamarøy, Tysfjord, Etne og Vindafjord.

– Målet er ikke å henge ut enkeltkommuner, men å bidra til en debatt om hvorfor prioriteringen av barn er så ulik mellom kommuner. Vi er opptatt av at politikerne merker seg forskjellene, kartlegger årsakene og finner bedre løsninger sånn at alle barn i Norge får like muligheter uavhengig av hvor de bor, sier generalsekretæren.

Et annet område med stort gap, er antallet pedagoger som jobber i kommunen. I barnehagene i Åseral er det for eksempel seks ganger flere pedagoger enn i barnehagene i Evenes. Og når det gjelder de større byene har Oslo 15 prosent færre pedagoger i grunnskolen enn Trondheim og Bergen.

Bakgrunnen for UNICEFs kommuneanalyse er at FNs barnekomité i 2010 ropte varsku over geografisk forskjellsbehandling av barn i Norge. De gjentok den igjen i 2018 og anbefalte at norske myndigheter tildeler øremerkede midler til lokale myndigheter istedenfor å gi rammetilskudd. Dette skal sikre at barns rettigheter blir ivaretatt.

– UNICEF Norge deler barnekomiteens bekymring og krever at de nye kommunestyrene tar barns rettigheter på alvor. De kommende politiske beslutningene og prioriteringene som gjøres i kommune-Norge må få reelle konsekvenser for barna våre, sier Viken.

Fakta: UNICEF Norges kommuneanalyse

Om undersøkelsen

UNICEF Norges kommuneanalyse ser på kommunenes rapporteringer til Statistisk sentralbyrå (SSB) innen barnevern, skole, barnehage, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud. Kommunene rangeres i forhold til hverandre på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er best. Dataene for hver variabel er et resultat av gjennomsnittet for tall fra de siste tre årene.

De ti beste kommunene i 2018

Hemnes, Karlsøy, Tinn, Nore og Uvdal, Sunndal, Vinje, Lyngen, Namsskogan, Hemne og Ål.

De ti kommunene på bunn av rangeringen

Giske, Sokndal, Røyken, Skodje, Selje, Vaksdal, Os, Ullensaker, Halden og Spydeberg.

Kommunenes finansiering av tjenester og tilbud til barn

I 2018 brukte norske kommuner mellom 18 og 49 prosent av sitt totale budsjett på tjenester til barn og unge.

For å sjekke din egen kommune eller lese rapporten, gå inn her.

Snart i mål med «ny» skole

av

Bare finpussen er igjen før Røros videregående kan åpne for nye og gamle elever til høsten, med nytt bygg, og totalrenoverte gamle bygg. 

– Det blir en fin skole når det er ferdig, alt ser jo så godt som nytt ut, sier prosjektleder Rune Solli i RUTA AS. Siden starten på sommerferien 2017 har et nytt bygg reist seg, og de øvrige er rehabilitert. 

– Det vi kaller bygg C og D er totalrenovert, der rev vi alt innvendig og pusset opp. Etterhvert som ett og ett bygg er ferdigstilte, er de tatt i bruk, og 10. august skal alt være ferdig, sier Solli. 

I snitt femti mann har vært i aksjon for å få prosjektet i mål, og bare småfinish gjenstår. Blant annet er brannsikkerheten betydelig bedret. 

– Bygg D manglet en del branntiltak, som vi valgte å ikke gjøre noe med da vi rehabiliterte bygget. Det har vi fått på plass nå, med sprinkling av hele bygget. Bygg B startet vi med ved skoleslutt i fjor, da det ble revet og satt opp nytt. Det er klart det er noen utfordringer med å skulle rehabilitere en skole samtidig som den er i bruk, men det er et strengt HMS-regime siden det er elever som går rundt her, understreker Solli. 

Det såkalte C-bygget bød på de største utfordringene, da alle elevene daglig måtte passere gjennom byggeplassen, men Solli kan konstatere at det også gikk smertefritt. 

– Det er straks i mål, både ute og inne. Uteområdene er en stor jobb, med både asfaltering, steinlegging, beplantning, og i tillegg skal det 160 sykkelparkeringsplasser på plass, sier prosjektlederen. 

Mer penger med spreke rørosinger

av

Sofakampen er ett av tiltakene Sparebank1 SMN har satt i verk for å få flere ut i aktivitet. Samfunnsutbyttet deles ut til lag og foreninger, og gjennom appen Trimpoeng gir banken  i tillegg penger til samtlige skoler i Røros. 

Per i dag er 5798 turer til 74 ulike turmål registrert, fordelt på 633 deltakere. Fristen for å klare å samle nok poeng gjennom å røre på seg, var i utgangspunktet utløpet av september. 

– Det gikk jo mye raskere å nå målet enn vi hadde trodd, forteller Frode Bukkvoll i Røros kommune, og sier målet ble nådd allerede i forrige uke. Han kan samtidig juble over at Sparebank1 SMN ikke bare gir 10.000 kroner til hver av de tre skolene i aktivitetsmidler. Nå gir de også 5.000 kroner til hver av barnehagene i kommunen dersom rørosingene klarer å registrere 15.000 turer før utgangen av september. 

– Sofakampen har hatt en veldig god start, og egentlig gått over all forventning. Målet om penger til skolene har engasjert mange, og jeg tror det er realistisk å klare å registrere nok turer til at også barnehagene får sin skjerv, sier Bukkvoll. 

To ganger i året kan i tillegg organisasjoner, lag og foreninger søke om å få en del av bankens samfunnsutbytte til prosjekter som skal bidra til å få folk opp av sofaen. Hitterdal Feragen IL har tidligere mottatt støtte fra Statskog til å bygge bru over Feragselva, og det valgte også SMN å støtte. 

Brua over Feragselva er bygd blant annet med midler fra Sparebank1 SMN og Statskog. (Foto: Arne Jørgen Melien)

– Vi fikk 6000 kroner fra Sparebank1 SMN til brua, som ble satt opp på dugnad. Det er ikke voldsomt mye folk som ferdes i løypene sommerstid, men det er oppkjørt trimløype på vinteren, i tillegg til at den brukes i Kromgruverennet, sier leder i Hitterdal Feragen IL, Arne Jørgen Melien. 

I denne omgangen ble det delt ut sju millioner kroner til ulike prosjekter. Haltdalen pensjonistforening, Kunst i Bergstaden, Røros pistolklubb og Storwartz leirskole er blant de 11 som har mottatt støtte fra banken.  

– Vi håper iallefall at brua gjør det litt enklere for den vanlige trimmer å komme seg ut, sier Melien. 

Søkertallene klare

av

Førsteinntaket til Røros videregående skole er gjort og det er mange søkere til vg1 yrksesfag kommende skoleår.

Rektor Hilde Knutsen er glad for at så mange elever har søkt vg1 yrkesfag.

– Vi har ikke hatt så mange søkere på vg1 yrkesfag på mange år. At vi må kjøre to klasser på vg1 helse- og oppvekstfag og vg1 teknologi- og industriell produksjon er veldig positivt. Det er tydelig at satsingen vi har gjort på yrkesfag her ved Røros videregående skole gir resultater, sier hun.

Røros har tradisjonelt sett hatt en stor andel yrkesfagelever. På vg1 studiespesialisering er det nå 40 søkere, men 32 som har det som førsteønske. Derfor er det usikkert om det blir en klasse, eller to parallellklasser.

– Vi kommer til å vite mer etter andreinntaket. Med 32 elever er man akkurat i skjæringspunktet for om det blir en eller to klasser, forteller hun.

Vg2 frisørfag har bare fem søkere og akkurat det er Hilde Knutsen lei seg for.

– Skolen har jo en ny fin frisørsalong og da er det leit at det blir bare fem elever som starter. Årsaken til dette ligger nok i studieforløpet der vg1 design – og håndverk som er vg1-kurset som fører frem til vg2 frisør, ikke har så mange søkere og de har flere andre årskurs å velge mellom, sier hun.

På vg2 transportarbeiderfag er det bare to søkere som har dette som førstevalg, men Knutsen lover at den som har søkt får plass. Frem mot andreinntaket 17. juli så forventer hun en del endringer.

– Som regel blir det en del forflytninger og vi forventer og ha et mer endelig bilde i begynnelsen av august. Vi gleder oss til å ta i bruk nyskolen og ønsker alle nye og gamle elever velkommen til skolestart, avslutter hun.

Søkertallene

  • Vg1 bygg – og anleggsfag: 16 søkere
  • Vg1 design og håndverksfag: 15 søkere
  • Vg1 helse og oppvekstfag: 31 søkere, her blir det to klasser
  • Vg1 teknologi og industriell produksjon: 34 søkere, her blir det to klasser
  • Vg1 studiespesialisering: 40 søkere
  • Vg2 bygg – og anleggsfag: 21 søkere
  • Vg2 frisørfag: 5 søkere
  • Vg2 barne og ungdomsarbeiderfag: 5 søkere
  • Vg2 helsefagarbeiderfag: 12 søkere
  • Vg2 transportarbeiderfag: 13 søkere
  • Vg2 industriteknologi: 9 søkere
  • Vg3 påbygg: 28 søkere

Lærerbehovet kartlagt

av
(Foto: pexels.com)

Kommunene i Trøndelag har behov for minst 185 flere lærerårsverk fram mot 2030 sammenlignet med i dag. Det viser en kartlegging Fylkesmannen i Trøndelag har gjennomført. 

Fylkesmannen har bedt kommunene i Trøndelag om å stipulere lærerbehovet i årene fremover. Undersøkelsen er gjennomført med bakgrunn i at flere kommuner har utrykt bekymring for lærerrekrutteringen fremover.

39 av fylkets 48 kommuner har avgitt svar. I undersøkelsen ble de bedt om å oppgi hvor mange lærerårsverk kommunene har i dag, og hvor mange lærerårsverk de ser for seg som framtidig behov. Alt i alt svarer kommunene som har deltatt at de har et samlet behov på 185 flere lærerårsverk i 2030 sammenlignet med i dag.

Noen ned andre opp

19 av kommunene som svarte melder om mindre lærerbehov i framtiden, mens 14 kommuner melder om større behov. Trondheim kommune alene anslår at de har behov for 130 flere lærerårsverk i 2030. Seks kommuner oppgir at det ikke vil bli noen endringer i behovet for lærere.
 
–Generelt kan vi si at kommunene i og rundt Trondheim melder om økt lærerbehov i årene som kommer, mens mindre sentralt beliggende kommuner melder om det motsatte. Men dette er likevel ikke gjennomgående, presiserer seksjonssjef Knut Olav Dypvik hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Den kommunen som melder om størst nedgang i lærerbehovet er Verdal. Kommunen oppgir at de i dag har 178 lærerårsverk. Det framtidige behovet stipuleres til 150, noe som henger sammen med at kommunen planlegger å redusere antall skoler fra ti til sju.

Hvorfor endret behov?

Det er i hovedsak tre årsaker kommunene oppgir som forklaring på endret lærerbehov i framtiden. 71 prosent svarer endringer i elevtallet i skolen, elleve prosent oppgir alderen blant lærerne i kommunen og ni prosent oppgir de kommende kompetansekravene til lærere fra 2025. Flere av kommunene melder at det kan være en viss usikkerhet i tallmaterialet, blant annet som følge av kommende kommunesammenslåinger.

Rundt 60 prosent av kommunene som har gitt svar oppgir at de i noen eller i stor grad har problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere til yrket. Likevel er det få kommuner som tror blir problematisk å oppfylle kravene til den nye lærernormen i grunnskolen. Her skiller dog Trondheim kommune seg ut, og kommunen oppgir at det blir utfordrende å oppfylle kravene som er satt. Det økte behovet for nye lærerstillinger, sammen med de som skal erstattes på grunn av naturlig avgang, viser et betydelige rekrutteringsbehov i årene fremover.

Fakta:

Samtlige kommuner ble invitert til å delta i undersøkelsen
39 av fylkets 48 kommuner svarte innen fristen
Funnene bygger på det kommunene selv har svart
Dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse, mer en kartlegging

– Ikke tilfredsstillende resultater

av
Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet fra Kommunebarometeret 2019. Foto: Tore Østby

Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet for Røros kommune i Kommunebarometeret 2019, men mener en del av forklaringen er måten dataene hentes ut på.

Bruken av for få datapunkter fra et stort utvalg og feil i innrapporteringen, er blant momentene hun påpeker som feilkilder. 

– Jeg synes selvfølgelig ikke at det er tilfredsstillende å vise til resultater som er dårligere enn årene før. Med bakgrunn i det, så er det viktig å gå bak tallene og se på hva som kan være årsakene til dette, sier rådmann Kjersti Forbord Jensås på telefon fra Sverige.

To problemområder

Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av; pleie og omsorg og skole. Jensås mener at årsaken til den lave skåren i pleie- og omsorgssektoren kommer av utdatert organisering.

– Pleie og omsorg er et tjenesteområde som vi vet vi ikke scorer godt på fordi vi har en utdatert organisering, blant annet med sykehjemsplasser som ikke tilfredsstiller dagens krav til institusjonsplasser. Men dette er også den tjenesten som gjennomgår store endringer, både når det gjelder innhold og utforming, sier rådmannen, og trekker fram Øverhagaen-prosjektet og selve forvaltningen og organiseringen av tjenestene. 

– Her har jeg stor tro på at vi kommer mye bedre ut om noen få år når omleggingen er i full drift, sier Forbord Jensås.

Hun mener også at Kommunebarometeret har svakheter i metodikken og at den ikke sier noe om hvordan tjenestene organiseres og utøves.

– Vi kommer for eksempel dårlig ut på antall korttidsplasser da vi kun har definert to av de 38 plassene på Røros sykehjem som korttidsplasser. I realiteten tildeler vi sjelden langtidsplass med det samme, men ofte en korttidsplass først. I praksis har vi 7-8 korttidsplasser i bruk kontinuerlig. Det reelle antallet korttidsplasser kommer derfor ikke fram av Kommunebarometeret. Kommunebarometeret måler kun relativt få datapunkter fra et stort utvalg. Det tar altså ikke høyde for at kommuner kan velge forskjellige måter å løse utfordringer på, påpeker Jensås.

Utdanning

Det andre området som Røros kommune skårer dårlig på i år – og som er hovedårsaken til at kommunen har sunket såpass mange plasser på årets Kommunebarometer, er innenfor skole. Her mener Jensås at det har blitt innrapportert feil og at tallene må gjennomgås nøyere.

– Innenfor denne tjenesten kommer vi spesielt dårlig ut på kompetansemåling for våre lærere. Disse tallene må vi imidlertid gå mer inn i, fordi dette ikke ser ut til å harmonere med de dataene vi har sendt inn. Vi har rykket ned cirka 200 plasser, og skal ikke være praktisk mulig i løpet av bare et år. Realitetene har ikke endret seg spesielt mye fra 2018 til 2019. Her må vi inn og analysere hva som ligger til grunn. Barometeret er veldig følsomt for feil i inn-data, her er mange kommuner, oss inkludert, tydeligvis ikke dyktige nok på å følge opp.

Forbedringspotensiale

Rådmann Kjersti Forbord Jensås mener derfor at Røros kommune har forbedringspotensiale i bruk av data og statistikk i sitt arbeide med å øke kvaliteten på tjenestene sine. 

– Selv om vi har blitt mye flinkere på dette i de senere årene, har vi mye å gå på. På denne måten vil vi også bli bedre på å kunne gi svar på hva som ligger bak de forskjellige tallene fra år til år. Da kan vi også lettere sammenligne oss med andre kommuner, spesielt med de kommunene som vi vet det er relevant å sammenlikne oss med. Det gjør vi også innenfor andre rapporteringsverktøy som vi bruker, avslutter Jensås.

LO’s sommerpatrulje på besøk i Røros

av
Fra venstre: Ivar Østby, Ådne Lillebudal Sandnes, Terje Østby, Alida Domaas, Åse Kjerstine Kjølberg Moen og Michael Sjøberg. Foto: Iver Waldahl LIllegjære.

Mange unge kjenner ikke til rettighetene de har i arbeidslivet. LOs sommerpatrulje reiser rundt i Norge hele sommeren for å passe på. Denne uka har bedriftene på Røros hatt besøk.

I løpet av denne runden på Røros har sommerpatruljen møtt 57 ungdommer rundt om i forskjellige bedrifter på Røros. – Det har vært en veldig positiv mottakelse, de har blitt glad for å høre fra oss, og veldig ofte lærer de noe nytt, sier Ivar Østby fra LO’s sommerpatrulje. Totalt besøkte LO’s sommerpatrulje et sted mellom 20 og 30 bedrifter her på Røros.

– Det viktige med sommerpatruljen er at det er ungdom som er ute i sommerjobb som blir møtt av andre ungdommer, som er interessert i å ta vare på – og informere dem om deres rettigheter, og generelt ta vare på hverandre i arbeidslivet, fortsetter Østby.

– Ungdom trenger å vite rettighetene sine, det er mange rettigheter som man ikke hører om på skolen, og det er ikke sikkert arbeidsgiver er bestandig like flink til å informere heller.

– Det generelle inntrykket av arbeidsforholdene rundt om i bedrifter på Røros er veldig godt, jeg var redd det skulle være verre enn det vi faktisk så på runden vår. Det vi fant av kritikkverdige forhold var veldig lite, sier Østby som til daglig er engasjert i AUF som lokallagsleder på Røros.

Denne gruppen av LO’s sommerpatrulje har hittil vært i Selbu, Tydal og Røros og skal senere denne uken til Gauldalen og Oppdal før turen ender i Meldal og Rindal.

Tar gjerne en bekymringssamtale

av

Politikontakt for Røros og Holtålen, Stein Bjørnli anbefaler foreldre å ta kontakt med politiet om barn har hatt befatning med narkotika. En slik samtale vil ikke i seg selv føre til at det opprettes sak. Politiet har mye å komme med i form av rådgiving og forebygging.

https://vimeo.com/344566863

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.